Mannen vil ikke samsove med baby og jeg vet ikke mine arme råd

[Drizzt]

ItchyBitchySpider skrev (1 time siden):

Så mannen skal igjen bestemme alt?

Hæ?

Igjen?

Alt?

Hva snakker du om?

 

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Å herregud. Det er ikke stakkars mann.

Det er ikke så uvanlig at menn ikke ønsker sex når damen er gravid

Men i følge Ts er det skrevet hva hun tror mannen ønsker.

Så det er ikke sikkert mannen ønsker sex nå heller, det er det ingen som vet. 

 

 

Anonymkode: cf508...0ab

Og det er heller ikke uvanlig at damer ikke ønsker sex noen måneder etter fødselen, særlig når fødselen har vært traumatisk. 

[ItchyBitchySpider]

Drizzt skrev (4 minutter siden):

Hæ?

Igjen?

Alt?

Hva snakker du om?

 

Han bestemte at de ikke skulle ha intimitet i svangerskapet. Han bestemmer på hvilken måte de skal ha sex. Nå skal han bestemme at de skal ha nærhet, og babyen skal sove på eget rom? TS må ta hensyn til ham, men han skal ikke ta hensyn til henne?

[ItchyBitchySpider]

Furstina skrev (8 minutter siden):

Jag har personligen aldrig förstått samsoving, så jag går emot alla som säger att mannen ska flytta ut ur sängen.

För min del var det trångt, stelt och jag var rädd att vända mig på babyn. Inte hellre fick jag till amningen liggande, det bara droppade och sölade. Men det var jag.

Är det inte läge för mor att försöka få balans i närheten? Babyn är 6 månader och borde kunna sova nära, men inte samma säng? Det är inte onaturligt för barn att vakna till, röra på sig och sen somna om. Det är en period att lära sig för både mor och barn att det faktiskt går bra att vakna utan att känna den andres hud.
Försök att bearbeta traumat även med att INTE ha barnet så fysiskt nära, se att det går att leva.

Livet med partnern kan också bli bätre, det behöver inte vara sex men intimitet med närhet och kramar av den man älskar mår man bra av, det mår förhållandet bra av.

Og det siste du skriver burde mannen ha tenkt på da han nektet TS intimitet i svangerskapet. Eller er det kun mannens behov som skal ivaretas i et forhold? 

[Hjelpestikker]

Jeg forstår mannen din 100%.

Dette handler ikke bare om sex (som også er et legitimt behov), men behovet for å få sin soveplass tilbake. 

Du anerkjenner at dette handler like mye om deg som om baby, og du lider av en separasjonsangst. Du trenger ikke plassere baby på eget rom (selv om mange også begynner med dette etter 6 mnd), men det er naturlig å forsøke å legge baby i en bedside crib.

Kontakt helsestasjonen din og få tatt en prat om fødselen hvis du ikke har gjort det allerede. Dette skulle vel sykehuset hatt et program for, for å unngå situasjoner for dette. DU har også et ansvar for å bearbeide dine traumer. 

[AnonymBruker]

ItchyBitchySpider skrev (14 minutter siden):

Og det er heller ikke uvanlig at damer ikke ønsker sex noen måneder etter fødselen, særlig når fødselen har vært traumatisk. 

Men her er det ikke snakk om at mannen ønsker sex nå. Ts har bare skrevet hva hun tror mannen ønsker. Vi vet faktisk ikke hva mannen mener.

Mannen har vært igjennom noe traumatisk han også, han holdt på å miste kona si. 

Anonymkode: cf508...0ab

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men her er det ikke snakk om at mannen ønsker sex nå. Ts har bare skrevet hva hun tror mannen ønsker. Vi vet faktisk ikke hva mannen mener.

Mannen har vært igjennom noe traumatisk han også, han holdt på å miste kona si. 

Anonymkode: cf508...0ab

Og da bør han oppsøkte profesjonell hjelp. 

[AnonymBruker]

Men ursakta mig!! 

Er det mulig?! 

Hva skjer med mannfolk som tror at alt skal bli som før igjen etter fødsel og nærmest kaster baby ut av senga? Han er en voksen mann og bør klare å sove alene?! Baby er seks måneder 😢 

Uansett, det er bare søvn. 

Vi gjorde det slik at jeg og baby tok senga, så kunne mannen enten sove på en seng ved siden av, madrass på gulvet eller i et annet rom. Når det kom til sex, fikk han det og. Det er ikke verre enn at dere bruker et annet sted for samleie når baby sover, og ja, man kan ligge og kose og få nærhet på det andre rommet.. 

Åbli pappa innebærer at man ikke kan leve som en tenåring lengre. 

Anonymkode: 3e39f...36b

[Drizzt]

ItchyBitchySpider skrev (18 minutter siden):

Han bestemte at de ikke skulle ha intimitet i svangerskapet. Han bestemmer på hvilken måte de skal ha sex. Nå skal han bestemme at de skal ha nærhet, og babyen skal sove på eget rom? TS må ta hensyn til ham, men han skal ikke ta hensyn til henne?

For en merkelig tolkning av situasjonen.

Selvfølgelig må TS ta hensyn til ham og søke et kompromiss. Hvis hans nattesøvn er forstyrret, er det ingen som er tjent med det. Derfor foreslo jeg denne babysengen som settes tett inntil sengen og blir en slags forlengelse av sengen. Da kan mor og barn sove sammen og far får nok plass å sove selv.

På hvilken måte er det en dårlig løsning?

P.S. Jeg finner ikke noe sted hvor TS har skrevet at mannen vil at baby skal sove på eget rom. Det er snakk om å ikke sove i samme seng. Og det er et helt legitimt og normalt ønske! Jeg kunne aldri sovet hvis babyen er i samme seng som meg. Hva om jeg ruller over babyen mens jeg sover? Det er en stor sammenheng mellom krybbedød og samsoving i samme seng. Seriøst. Babyseng ved siden av sengekanten er løsningen.

Endret 21. mars 2023 av Drizzt

[AnonymBruker]

Hjelpestikker skrev (9 minutter siden):

Jeg forstår mannen din 100%.

Dette handler ikke bare om sex (som også er et legitimt behov), men behovet for å få sin soveplass tilbake. 

Du anerkjenner at dette handler like mye om deg som om baby, og du lider av en separasjonsangst. Du trenger ikke plassere baby på eget rom (selv om mange også begynner med dette etter 6 mnd), men det er naturlig å forsøke å legge baby i en bedside crib.

Kontakt helsestasjonen din og få tatt en prat om fødselen hvis du ikke har gjort det allerede. Dette skulle vel sykehuset hatt et program for, for å unngå situasjoner for dette. DU har også et ansvar for å bearbeide dine traumer. 

Han kan få sin soveplass tilbake, alene! Ts har foreslått forskjellige rom. Mannen kan ikke kreve å få samsove med mor uten baby. Han er voksen og ansvarlig for egen selvregulering. Helt tullete at mannens behov skal gå forenn mor og barn.

Anonymkode: 1cba6...0dd

[ItchyBitchySpider]

Drizzt skrev (7 minutter siden):

For en merkelig tolkning av situasjonen.

Selvfølgelig må TS ta hensyn til ham og søke et kompromiss. Hvis hans nattesøvn er forstyrret, er det ingen som er tjent med det. Derfor foreslo jeg denne babysengen som settes tett inntil sengen og blir en slags forlengelse av sengen. Da kan mor og barn sove sammen og far får nok plass å sove selv.

På hvilken måte er det en dårlig løsning?

P.S. Jeg finner ikke noe sted hvor TS har skrevet at mannen vil at baby skal sove på eget rom. Det er snakk om å ikke sove i samme seng. Og det er et helt legitimt og normalt ønske! Jeg kunne aldri sovet hvis babyen er i samme seng som meg. Hva om jeg ruller over babyen mens jeg sover? Det er en stor sammenheng mellom krybbedød og samsoving i samme seng. Seriøst. Babyseng ved siden av sengekanten er løsningen.

TS foreslår forskjellige rom i den perioden babyen sover sammen med henne. Mannen er ikke fornøyd med dette. Mange par praktiserer denne løsningen de første månedene etter fødselen. Men han vil bestemme at TS ikke skal få sove med baby?

[Hjelpestikker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han kan få sin soveplass tilbake, alene! Ts har foreslått forskjellige rom. Mannen kan ikke kreve å få samsove med mor uten baby. Han er voksen og ansvarlig for egen selvregulering. Helt tullete at mannens behov skal gå forenn mor og barn.

Anonymkode: 1cba6...0dd

Det er nå greit, men alle disse svarene jeg leser her vitner om at folk synes det er greit å sette hardt mot hardt, at egne behov og prinsipper er viktigere enn forholdet og at om det hele ender i brudd er det også helt ok. Det viktigste er at man ikke har inngått noe kompromiss.

I et forhold kan man egentlig ikke "kreve" noen ting. Du eller din partner kan jo alltid velge å si nei, eller ytterste konsekvens gå. Og TS har kanskje ikke noe behov for en mann i det hele tatt, nå som baby er her og han bare er i veien. Men det kan hende hun tenker annerledes om et par år.

(Jeg har selv forøvrig en liten baby og mannen og jeg har snakket mye om hvordan vi skal gjøre ting. Han respekterer naturligvis mine behov men har også kommunisert at han savner kjæresten sin og det å ligge inntil meg alene (ikke bare sex). Han er ikke noe primitivt udyr av den grunn, og vi er begge innstilt på å få kjærestetiden sammen gradvis tilbake. Baby ligger i nedside crib, jeg hører ham surkle og puste hele natten mellom ammingene.)

[Drizzt]

ItchyBitchySpider skrev (4 minutter siden):

TS foreslår forskjellige rom i den perioden babyen sover sammen med henne. Mannen er ikke fornøyd med dette. Mange par praktiserer denne løsningen de første månedene etter fødselen. Men han vil bestemme at TS ikke skal få sove med baby?

OK.

Det er en stor forskjell mellom:

1) Egne rom

2) Egen seng ved siden av sengekanten til den store sengen

3) Sove i samme seng som mor og far

Du snakker om 1 mens jeg snakker om 2 og problemet egentlig er at 3 er ikke et alternativ for far. Hvorfor skal mannen være fornøyd med å ikke ha nærhet til sin kone? For noen funker det, for andre - ikke. Hvis far ønsker baby ut av den store sengen og mor vil ha baby tett på seg, er løsningen nettopp alternativ 2 jeg skrev over.

TS sin mann ønsker ikke at hun ikke skal sove med baby. Han ønsker ikke baby i deres seng. Og det er ikke noe galt i å ikke ønske en baby i sengen man selv sover i.

 

[AnonymBruker]

ItchyBitchySpider skrev (15 minutter siden):

Og da bør han oppsøkte profesjonell hjelp. 

Ja kanskje han må det, hvis han ikke allerede har gjort det. Dette vet vi ikke noe om.

Men det samsoving behovet Ts snakker om høres ikke sunt ut. Å klamre seg til en 6 mnd gammel baby.

Kanskje mannen ser dette, prøvd å hjelpe uten å nå inn.

Anonymkode: cf508...0ab

[ItchyBitchySpider]

Drizzt skrev (2 minutter siden):

OK.

Det er en stor forskjell mellom:

1) Egne rom

2) Egen seng ved siden av sengekanten til den store sengen

3) Sove i samme seng som mor og far

Du snakker om 1 mens jeg snakker om 2 og problemet egentlig er at 3 er ikke et alternativ for far. Hvorfor skal mannen være fornøyd med å ikke ha nærhet til sin kone? For noen funker det, for andre - ikke. Hvis far ønsker baby ut av den store sengen og mor vil ha baby tett på seg, er løsningen nettopp alternativ 2 jeg skrev over.

TS sin mann ønsker ikke at hun ikke skal sove med baby. Han ønsker ikke baby i deres seng. Og det er ikke noe galt i å ikke ønske en baby i sengen man selv sover i.

 

Hvorfor skulle TS være fornøyd å gå uten intimitet hele svangerskapet? Hun ville jo ha nærhet, men fikk det ikke. Nå vil han ha nærhet, og da må hun stille opp og bare "bli bra" fra traumen sin, slik at han får nærhet. Hvis mannen ikke ønsker å ha baby i sengen han sover i, kan han sove i egen seng, og TS kan sove i en annen seng sammen med babyen. Du kan ikke få alt du vil, absolutt hele tiden. Ta frem kjerringa når DU vil ha nærhet, og dytte henne bort når DU ikke vil ha nærhet. Damer er ikke dukker du kan leke med akkurat når det passer deg.

[AnonymBruker]

synspunkter fra en mann....: 1) Jeg er og har alltid vært kåt. 2) Jeg har alltid hatet samsoving med baby og mine har i svært liten grad gjort det. 3) Jeg er utrolig glad i mine barn alievel og ingen av de 2 punktene gjør meg til en dårlig far.

Samsoving med barn kan være ufattelig krevende for en som ikke har så tungt sovehjerte. Det blir vanskelig å fungere godt i hverdagen, på jobb osv... og det går definitivt utover humøret på de aller fleste.

Det å bli småbarnsforeldre endrer sexlivet noe. For begge partere. Men jeg tror det er viktig å ha et bevisst forhold til at man prøver å bevare det i stor grad. Ellers vil det bli krevende i lengden. Og sex kan være mer en penetrering. For penetrering etter fødsel kan være vanskelig.... for begge parter.

At TS holdt på å dø under fødselen er selvsagt veldig tøft. Men jeg syns alikevel det bli litt rart å trekke dette til at mannen er kjip fordi han bare vil pule og dama holdt faktisk på å dø. Det å ha sexlyst er og blir et sunnhetstegn i et forhold. Det å skru helt av sexkranen når noe er tøft og vanskelig er definitivt ikke en god måte å hanskes med problemene på i alle fall. Har aldri hørt om noen som løste vansker i et forhold med å slutte å ha sex. Dersom man derimot ønsker å avvikle et forhold, så er vel sexnekt en bra katalysator.

Anonymkode: 4c21e...57b

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

synspunkter fra en mann....: 1) Jeg er og har alltid vært kåt. 2) Jeg har alltid hatet samsoving med baby og mine har i svært liten grad gjort det. 3) Jeg er utrolig glad i mine barn alievel og ingen av de 2 punktene gjør meg til en dårlig far.

Samsoving med barn kan være ufattelig krevende for en som ikke har så tungt sovehjerte. Det blir vanskelig å fungere godt i hverdagen, på jobb osv... og det går definitivt utover humøret på de aller fleste.

Det å bli småbarnsforeldre endrer sexlivet noe. For begge partere. Men jeg tror det er viktig å ha et bevisst forhold til at man prøver å bevare det i stor grad. Ellers vil det bli krevende i lengden. Og sex kan være mer en penetrering. For penetrering etter fødsel kan være vanskelig.... for begge parter.

At TS holdt på å dø under fødselen er selvsagt veldig tøft. Men jeg syns alikevel det bli litt rart å trekke dette til at mannen er kjip fordi han bare vil pule og dama holdt faktisk på å dø. Det å ha sexlyst er og blir et sunnhetstegn i et forhold. Det å skru helt av sexkranen når noe er tøft og vanskelig er definitivt ikke en god måte å hanskes med problemene på i alle fall. Har aldri hørt om noen som løste vansker i et forhold med å slutte å ha sex. Dersom man derimot ønsker å avvikle et forhold, så er vel sexnekt en bra katalysator.

Anonymkode: 4c21e...57b

Men han ville jo ikke pule i hele 9 måneder mens hun gikk gravid? Er det greit at hun blir avvist hele tiden, mens hun må stille opp med en gang han vil? Nei, man løser ingenting med å slutte å ha sex. Så hvorfor sluttet TS sin mann å ha sex og intimitet med henne mens hun gikk gravid? Da har han ikke noe særlig lyst, gitt. Ifølge deg ønsket han egentlig å avvikle et forhold, siden han bedrev sexnekt, ikke sant?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

ja, barnet har det tryggest med mor. 

Anonymkode: 4b67b...8cb

Vet du hva? Det er faktisk ikke alltid tilfellet. 

Anonymkode: e042b...e5c

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet du hva? Det er faktisk ikke alltid tilfellet. 

Anonymkode: e042b...e5c

En liten baby som ammes har det nok SOM REGEL tryggest med mor. Det er slik biologien er. Men selvfølgelig, det finnes udugelige og grusomme mødre som babyer overhodet ikke er trygge hos. De er imidlertid i mindretall.

[AnonymBruker]

ItchyBitchySpider skrev (7 minutter siden):

En liten baby som ammes har det nok SOM REGEL tryggest med mor. Det er slik biologien er. Men selvfølgelig, det finnes udugelige og grusomme mødre som babyer overhodet ikke er trygge hos. De er imidlertid i mindretall.

Som regel ja. Man må ikke være grusom eller fæl for at barnet ikke alltid har det best hos mor hele tiden. Jeg sier ikke ts er en dårlig mor eller det er utrygt hos mor, men dette er potensiale til mange problemer og utfordringer for barnet senere. At mor roer sine egne traumer og angst ved å tviholde på barnet og samsove pga traumene. Så jeg tenker mor må klare å sette sine behov til siden også. Ellers klarer hun ikke se barnets behov på sikt. Jeg ser mange har hengt seg opp i sex eller ikke, men det er et mye større problem her. Ts tror det er fordi mannen vil ha sex, men jeg tipper samboeren prøver å få babyen ut av grepet for han ser det er usunt for begge, særlig mor her og nå. 

Anonymkode: e042b...e5c