Mannen vil ikke samsove med baby og jeg vet ikke mine arme råd

[AnonymBruker]

Jeg samsover med baby, noe vi har gjort siden vi kom hjem fra sykehuset, baby er 6,5 mnd. Jeg hadde en dårlig fødsel og barseltid med infeksjon og jeg holdt på å dø. Jeg har i ettertid når vi kom hjem samsovet med baby fordi både jeg og baby har hatt behov for dette. Baby våkner flere ganger om natten, men sover med en gang igjen fordi jeg er ved siden av. Jeg trenger å sove, det at vi samsover gjør at jeg kan det. Jeg trenger også å lukte, og å kjenne pusten og nærheten til baby. Baby klamrer seg også til meg. Jeg har snakket med mannen om alle disse tingene, men han ser dem ikke fra min side. 

Han er lei av å ha baby i sengen da han får liten plass, baby rører seg mye iløpet av natten og tar halve sengen til slutt. Jeg ser den at dette er kjedelig for mannen min, men det er verst sånn sett for meg som ligger i midten. 

Nå krever han at baby skal ligge i egen seng, og det føles så ille for meg at jeg faktisk vurderer å gå fra han. Jeg sa at da la jeg meg på gulvet på en madrass med baby, mannen sa det var greit med en sur tone. Men er det egentlig greit? Jeg kunne ønske han så at dette bare var for en periode og unnet oss å samsove sammen. 

Jeg tror han også tror vi skal få det kjærlighetslivet med masse sex igjen uten baby i sengen, men det gjør vi ikke da det vil være så stressende for meg. Jeg blir også mer sliten i døgnet uten den gode nattesøvnen, i tillegg vil jeg ikke være intim med en mann som setter sine behov før sitt eget barn. 

Anonymkode: 1783f...932

[Lykkedykker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror han også tror vi skal få det kjærlighetslivet med masse sex igjen uten baby i sengen, men det gjør vi ikke da det vil være så stressende for meg. Jeg blir også mer sliten i døgnet uten den gode nattesøvnen, i tillegg vil jeg ikke være intim med en mann som setter sine behov før sitt eget barn. 

Tror nok det ender i brudd om det går slik lenge. Slik jeg har forstått det trenger vanlige menn regelmessig sex. 

[AnonymBruker]

Så han skal sove dårlig helt til du kommer over traumene? 

Anonymkode: 5b415...639

[Gipetto]

Er han i jobb og sover dårlig sammen med baby så skjønner jeg han - det er tungt å skulle fungere på jobb med lite søvn. Her sov samboeren på gjesterommet hele min permisjon med begge barna slik at han skulle klare å fungere på jobb og de timene etter jobb hvor ungene var våkne. 

Når det kommer til sexlivet så må du også bidra litt her, ellers blir det nok enden på forholdet. 

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kunne ønske han så at dette bare var for en periode

Jeg ser ikke at dette bare er for en periode. Når tror du at du ikke lenger trenger å kjenne pusten, nærheten og lukte baby?

[AnonymBruker]

Det vanlige i min omgangskrets at at mor sover med babyen og far i et annet rom. Alle tre sammen funker gjerne dårlig.

Babyen skal selvsagt ikke måtte sove alene fordi far er en kåt og/eller egoistisk dritt

Anonymkode: fc4c2...a61

[AnonymBruker]

Da får han legge seg i egen seng. samsoving første året er såpass normalt at han må godta det

Anonymkode: 346e1...3eb

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (2 minutter siden):

Jeg ser ikke at dette bare er for en periode. Når tror du at du ikke lenger trenger å kjenne pusten, nærheten og lukte baby?

Vel, mitt barn er nå 9 og jeg er definitivt over å trenge å lukte på babyen min hver natt. Det ER bare for en periode.

Anonymkode: fc4c2...a61

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg og jeg forstår han. Det har nødvendigvis ikke noe med sex å gjøre heller. Noen sover best uten barnet i senga, noen med. Jeg er mor til tre, og har aldri samsovet. Barnesenga sto på rommet vårt, men jeg fikk ikke sove med barnet ved siden av meg. Satt på senga og ammet, og la barnet tilbake i egen seng etterpå. Det er vel ikke noe problem for noen av dere om du ligger på en madrass en periode? Likevel synes jeg det høres ut som om dette er ganske uvanlig, hvis dere "klamrer dere til hverandre" og du vurderer å forlate mannen pga dette? Har du fått hjelp til å bearbeide fødselen? Man må jo på et tidspunkt begynne å slippe litt? 

Anonymkode: b9175...862

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (9 minutter siden):

Tror nok det ender i brudd om det går slik lenge. Slik jeg har forstått det trenger vanlige menn regelmessig sex. 

Ja, hun holdt på å dø under fødsel for bare et halvt år siden, men det er ikke så farlig bare mannen får pult. Er det mange slike bavianermenn rundt omkring?

Anonymkode: 5219f...76a

[AnonymBruker]

Gipetto skrev (8 minutter siden):

Er han i jobb og sover dårlig sammen med baby så skjønner jeg han - det er tungt å skulle fungere på jobb med lite søvn. Her sov samboeren på gjesterommet hele min permisjon med begge barna slik at han skulle klare å fungere på jobb og de timene etter jobb hvor ungene var våkne. 

Når det kommer til sexlivet så må du også bidra litt her, ellers blir det nok enden på forholdet. 

Ja, for en mann kan ikke gå noen måneder uten sex, han må da skilles fra kona som nettopp har født barn og holdt på å dø under fødselen. Da stikker ikke kjærligheten så dypt likevel, gitt. Hva med henne, da? Hvis mannen hennes blir kreftsyk og ikke kan ha sex på et halvt år, så er det bare for henne å dumpe ham, ikke sant? Kvinner trenger også regelmessig sex.

Anonymkode: 5219f...76a

[AnonymBruker]

Jeg har samsovet med alle våre 3. Da har min mann sovet på gjesterommet/barnerom. MEN det krever noe fra begge tror jeg. Sex og nærhet må man være ekstra besvisst på. Det er viktig! 

Anonymkode: 12e4c...4e6

[Lykkedykker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, hun holdt på å dø under fødsel for bare et halvt år siden, men det er ikke så farlig bare mannen får pult. Er det mange slike bavianermenn rundt omkring?

Anonymkode: 5219f...76a

Ja, det virker slik. De 3 første leveårene til et barn anser jeg som unntakstilstand. Klarer man ikke å takle stress, lite søvn, lite sex, osvosv i disse 3 årene så sliter forholdet. 

[AnonymBruker]

Jeg samsov med begge barna mine i 1,5-2 år. Det var rett og slett den eneste måten vi kunne få noe som minnet om søvn på. Mannen sov på eget rom. Fungerte fint for alle. 

Anonymkode: 21cbb...8e7

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (10 minutter siden):

Jeg ser ikke at dette bare er for en periode. Når tror du at du ikke lenger trenger å kjenne pusten, nærheten og lukte baby?

Åja, det er jo veldig mange konfirmanter, eller 30åringer, som sover med mamma, så det er jo absolutt ingen periode. Always and forever. 

Anonymkode: 5972e...9f3

[Carrot]

Hva med å sette sprinkelsengen inntil din egen seng, på den måten ligger baby i egen seng men nær nok til at både du og baby er fornøyd og mannen får mer plass i egen seng? 
Jeg tenker forøvrig at du burde få hjelp for å bearbeide fødselen og traumene dine. 

Endret 20. mars 2023 av Carrot

[Gipetto]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, for en mann kan ikke gå noen måneder uten sex, han må da skilles fra kona som nettopp har født barn og holdt på å dø under fødselen. Da stikker ikke kjærligheten så dypt likevel, gitt. Hva med henne, da? Hvis mannen hennes blir kreftsyk og ikke kan ha sex på et halvt år, så er det bare for henne å dumpe ham, ikke sant? Kvinner trenger også regelmessig sex.

Anonymkode: 5219f...76a

Det trenger da virkelig ikke være penetrering av penis i vagina heller da. Og - sykdom ser jeg på som noe helt annet enn at hun ikke vil ha sex med han fordi han ikke sover sammen med dem. 

[AnonymBruker]

 

Dette er innlegget mitt om min hendelse ved fødsel/barsel. Der ser dere hva som har gitt traumene. Jeg får hjelp til å behandle traumene nå, men det tar tid og jeg har et sterkt behov å være nær baby om natten. Kan godt si at det er en slags terapi som holder meg litt oppe. Baby er også veldig nær meg, selvom baby såklart også er trygg på pappa. Men baby vil sove ved siden av meg. Jeg har prøvd en natt å legge baby i egen seng. Baby nektet da å sove, jeg sto alene med det og jeg følte det ble helt feil, så jeg tok baby tilbake i sengen. 

Jeg skjønner samboer ønsker sex, vi har hatt det noen få ganger, men akkurat nå så trenger jeg samle meg på andre måter før jeg klarer å prestere intimt. Når han da tvinger frem at vi skal slutte å samsove så har jeg det ikke bra, og det hjelper ikke på noe.  

Ts

Anonymkode: 1783f...932

[AnonymBruker]

Som andre har nevnt, hva om dere sover i hver deres rom i en periode? Så kan han få god søvn og du får samsove med baby.

Ellers tror jeg også det er lurt å forsøke å ta vare på forholdet også. Det kan være han føler at han og hans behov er fullstendig tilsidesatt i den boblen du har laget med din baby pga det som skjedde. Jeg forsvarer ikke hans utsagn eller hans meninger, men at det kan være viktig å se ham også. Ikke bare at han skal se deg.

Anonymkode: 47ac7...7bd

[Tradegy]

Høres ut som dere bør komme til et kompromiss kjapt!  Det finnes gode babysenger som kan settes inntil deres. Typ kan "foldes ut" som gjør at dobbeltsenga blir deres, men at du lett kan legge til baby. 

Det virker som du driver med litt ulike former av unngåelsesstrategier.

Du vil ikke la baby sove i egen seng, samtidig som du ilegger mannen intensjoner om sex. Fordi han vil ha tilbake soveplassen sin.

Jeg synes du er litt urimelig og kanskje burde lytte til han. Han savner trolig litt mer samspill. 

(Om du så grunnet dette skulle gått fra han, må du jobbe enda hardere for å få snust halvparten av tiden på baby).

Det er selvfølgelig unntakstilstand med nyfødt og spebarnstid, men man må finne vilje til å se løsninger.

Mannen har like stor kjærlighet for barnet sitt, selv om han trenger søvn.

Ville definitivt møtt han på halvveien og jo før du bearbeider fødselsopplevelsen,

(uten å unngå ubehag), dess bedre blir samlivet i etterkant ❤️❤️❤️

Endret 20. mars 2023 av Tradegy