Mannen vil ikke samsove med baby og jeg vet ikke mine arme råd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er ikke hysterisk, jeg er syk av traumene mine. Se mitt innlegg med link til et annet innlegg jeg har her, der ser du hva som skjedde og at jeg har blitt psykisk syk. Jeg går nå i terapi, men ting tar tid og det hjelper ikke å "ta fra" meg min trygghet mens jeg bearbeider det andre. 

Ts 

Anonymkode: 1783f...932

Får du OCD-behandling? Samtaleterapi funker bra mot traumene og du har mye vanskelig å prosessere og bearbeide emosjonelt. Men tvangstankene og kontrollatferden må man ha ERP for å få bukt med. Samtaleterapi alene mot tvangen gjør ofte problemet større. ❤️ 

Anonymkode: 7f960...8a2

[AnonymBruker]

Han klarer å sove i en enkeltseng/madrass etc til kriseperioden er over eller?!

Anonymkode: d25b1...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Her var det mange snåle svar.

Det er TS og babyen sine behov som er viktige i denne fasen, ikke fars behov for enkel tilgang på sex og kos. Dersom far syntes han får for lite plass i senga får far legge seg et annet sted. Det er opplagt, og helt vanlig i småbarnsfasen. 

Det er for øvrig også helt naturlig å slite med å sove med mindre man kan kjenne/høre at babyen puster etter å ha opplevd at babyen (og mor)

Det var ikke baby som holdt på å dø. Det var mor. Skriver ts. 

Anonymkode: 4644b...648

[tussi84]

Ikke rart mange forhold går til helvete i småbarnsfasen, da mange glemmer å pleie forholdet sitt. Å kaste ut mannen fra soverommet er ikke akkurat å pleie forholdet. Det ødelegger noe av nærheten å ikke kunne ligge tett inntil hverandre av og til. Enn må ikke ha sex, men det å bare ha kos og nærhet til partner litt i senga kan være veldig viktig.

Ja da baby sine behov skal dekkes først, men kan de av og til feks dekkes på en annen måte slik at begge voksne blir fornøyde?

For meg så ser det ut til at Ts har glemt at hun har et forhold som også skal vannes litt i babytiden/småbarnsfasen. Mannen vil vanne det, men hun er ikke mottagelig. En baby trenges absolutt ikke til enhver tid å ligge i foreldre sengen. 

På den måten vokser dere fra hverandre slik mange andre par også gjør. 

 

[AnonymBruker]

Baby 😂 Jeg ler av folk som kaller barna sine det. Er det latskap fordi man ikke orker å skrive babyen/barnet/datteren/sønnen eller bare dårlig språk?

Bruker dere denne måten å snakke om andre i familien også? «Jeg lager egg til frokost men mann liker det ikke, hva kan jeg gi for å gjøre mann glad?» «Vi gikk en tur og dame ble sliten, så jeg måtte bære dame hjem».

Anonymkode: 4acf8...e1e

[sicario]

tussi84 skrev (16 minutter siden):

Ikke rart mange forhold går til helvete i småbarnsfasen, da mange glemmer å pleie forholdet sitt. Å kaste ut mannen fra soverommet er ikke akkurat å pleie forholdet.

 

Far kunne ha sagt:

«jeg tar gjestesengen som mitt soverom på ubestemt tid. Da får du mer ro og mindre stress på natten. Dere sover bedre og jeg sover bedre. Da har jeg mer energi og overskudd til å være en bra far og en partner som kan bidra med det jeg kan bidra med»

 

Det ville vært en langt bedre investering i å «pleie forholdet» en å sutre fordi det er trangt i dobbeltsenga og at han ikke får pult.

[Ulven]

20 minutter siden, tussi84 said:

 

For meg så ser det ut til at Ts har glemt at hun har et forhold som også skal vannes litt i babytiden/småbarnsfasen. Mannen vil vanne det, men hun er ikke mottagelig.

 

Så når mannen ikke ville vanne forholdet i 9 måneder, var det greit, mens når Ts ikke ønsker sex pga traumer etter fødsel, samt vil samsove med babyen, er det ikke greit? 

[AnonymBruker]

Traumer eller ei - en baby aner ikke hvorfor den blir etterlatt til seg selv. Babyer/små barn er fra naturen sin side ikke laget for å sove alene. Det er ikke sånn de overlevde før i tiden, av å sove isolert og ikke inntil mor.  Her samsover jeg, barnet på 17 måneder og far i en stor dobbelseng. Hun har et nærhetesbehov og som mange andre voksne mennesker så vil hun ikke sove alene. Hun skal få sove sammen med oss så lenge behovet er der. 

Jeg og samboer har jevnlig sex og nærhet, det er ikke sånn at man KUN har sex i senga og på kveldstid. Samsoving kommer ikke i veien for et godt forhold.  Du trenger ikke å tenke at du må ha en grunn for samsovingen TS, selv om du så klart har det. Det holder i massevis at du vil ha barnet ditt nær deg, og at det føles riktig. ❤️ 

Anonymkode: 6510a...60f

[MrMannmansen]

Skal du gå i fra faren til babyen din fordi han vil at ungen skal sove i egen seg? Og du snakker om å sette seg selv over babyen? 
Det er sånt som dette som gjør at jeg mister håp om drømmen om familie når kvinner snakker om å slå opp over den minste ting. 

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men han "mannen" (mersom barnet) din kan ta seg en jævla bolle.

Nærhet og intimitet er mye mer enn bare sex. For en dust som kun har fokus på det. 

Å samsove med baby er HELT NORMALT. Hvis han ikke vil være en del av samsovinga så får HAN finne seg en annen plass å sove. 

Baby sine behov, og mor sine behov skal komme først. Her er det du som har vært gjennom noe tøft og traumatisk, mens han sikkert bare har seila gjennom både svangerskap og fødsel og barsel uten en eneste bekymring, og uten å tenke over hva DU trenger. Makan. 

Anonymkode: 4646a...fd2

[MildeMarie]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg samsover med baby, noe vi har gjort siden vi kom hjem fra sykehuset, baby er 6,5 mnd. Jeg hadde en dårlig fødsel og barseltid med infeksjon og jeg holdt på å dø. Jeg har i ettertid når vi kom hjem samsovet med baby fordi både jeg og baby har hatt behov for dette. Baby våkner flere ganger om natten, men sover med en gang igjen fordi jeg er ved siden av. Jeg trenger å sove, det at vi samsover gjør at jeg kan det. Jeg trenger også å lukte, og å kjenne pusten og nærheten til baby. Baby klamrer seg også til meg. Jeg har snakket med mannen om alle disse tingene, men han ser dem ikke fra min side. 

Han er lei av å ha baby i sengen da han får liten plass, baby rører seg mye iløpet av natten og tar halve sengen til slutt. Jeg ser den at dette er kjedelig for mannen min, men det er verst sånn sett for meg som ligger i midten. 

Nå krever han at baby skal ligge i egen seng, og det føles så ille for meg at jeg faktisk vurderer å gå fra han. Jeg sa at da la jeg meg på gulvet på en madrass med baby, mannen sa det var greit med en sur tone. Men er det egentlig greit? Jeg kunne ønske han så at dette bare var for en periode og unnet oss å samsove sammen. 

Jeg tror han også tror vi skal få det kjærlighetslivet med masse sex igjen uten baby i sengen, men det gjør vi ikke da det vil være så stressende for meg. Jeg blir også mer sliten i døgnet uten den gode nattesøvnen, i tillegg vil jeg ikke være intim med en mann som setter sine behov før sitt eget barn. 

Anonymkode: 1783f...932

Hei TS. Uten å synse noe om hvordan du skal eller ikke skal gjøre dette, her er bare et tips som kanskje kan funke: 

Kjøp en sprinkelseng med ulike høyder eller bedside crib (finnes på finn.no), med nedfellbar side. Monter i høyde m senga.  Da har du full kontakt med barnet om du vil. Om baby kryper over til deg og du vil ha muligheten til å flytte hen tilbake i criben, legg baby på et glatt putevar som kan trekkes over i criben. 
 

Kanskje det kan gi bedre plass i senga og gjøre samsoving mer akseptabelt for mannen, og på sikt være en mellomstasjon til egen sprinkelseng? 

Lykke til uansett hvordan du går fram i dette dilemmaet❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei. For svært mange så er ikke bare sånn.

Millioner av mennesker er i forhold der sex ikke er primært og ikke dreper forholdet. Og det er i en normaltilstand.

Når du i tillegg legger graviditet, fødsel og småbarn inn i likningen, så er faktisk ikke de fleste opptatt av sex. Og alle normale voksne vil fungere utmerket i et forhold over en lengre periode med lite til ingen sex.

Gjør man ikke det, så har man faktisk et problem, og var i utgangspunktet ikke velfungerende nok til å ha barn.

 

Anonymkode: 90fa4...dbc

Nettopp.

 

En helt syk tråd med tanke på hvor mange som kritiserer TS for noe av det mest naturlige i verden, at mor / barn har behov for å være nær hverandre når barnet er under 1-2 år. (Eller lengre)

Her her vi hatt sykdom hos baby, alvorlig sykdom hos mannen min, og barn nr to med uendelig med helseplager som barnehagebarn. Alt har gjort at i perioder har vi sovet fra hverandre. Ikke noe krise i det hele tatt, vi har et godt langt forhold og et kjempebra sexliv. 

Hadde han kjørt sutreleppe i de vanskelige situasjonene med barna, hadde vi ikke vært der vi er nå, om sammen i det hele tatt.

Mange babyer sover dessuten ikke i det hele tatt uten kroppskontakt, og de er født sånn. Det er ikke de, som bare kan legge babyen for seg selv, som er bedre og "flinkere" enn andre - selv om noen liker å innbille seg det. 

Anonymkode: 26322...0d2

[Gjest Chroma]

Man behøver ikke å ha opplevd noe traumatisk for å føle behov for nærhet til sitt eget barn, det er faktisk helt naturlig! Morsinstinktet er sterkt og det skal man ikke prøve å rote med. 
 

Ts, det er veldig leit at du har opplevd en traumatisk ting, og godt at du får hjelp for det, men at du vil være nær barnet ditt og beskytte det er fullstendig normalt! Ikke la noen sykeliggjøre det, det er morsinstinktet ditt! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg samsover med baby, noe vi har gjort siden vi kom hjem fra sykehuset, baby er 6,5 mnd. Jeg hadde en dårlig fødsel og barseltid med infeksjon og jeg holdt på å dø. Jeg har i ettertid når vi kom hjem samsovet med baby fordi både jeg og baby har hatt behov for dette. Baby våkner flere ganger om natten, men sover med en gang igjen fordi jeg er ved siden av. Jeg trenger å sove, det at vi samsover gjør at jeg kan det. Jeg trenger også å lukte, og å kjenne pusten og nærheten til baby. Baby klamrer seg også til meg. Jeg har snakket med mannen om alle disse tingene, men han ser dem ikke fra min side. 

Han er lei av å ha baby i sengen da han får liten plass, baby rører seg mye iløpet av natten og tar halve sengen til slutt. Jeg ser den at dette er kjedelig for mannen min, men det er verst sånn sett for meg som ligger i midten. 

Nå krever han at baby skal ligge i egen seng, og det føles så ille for meg at jeg faktisk vurderer å gå fra han. Jeg sa at da la jeg meg på gulvet på en madrass med baby, mannen sa det var greit med en sur tone. Men er det egentlig greit? Jeg kunne ønske han så at dette bare var for en periode og unnet oss å samsove sammen. 

Jeg tror han også tror vi skal få det kjærlighetslivet med masse sex igjen uten baby i sengen, men det gjør vi ikke da det vil være så stressende for meg. Jeg blir også mer sliten i døgnet uten den gode nattesøvnen, i tillegg vil jeg ikke være intim med en mann som setter sine behov før sitt eget barn. 

Anonymkode: 1783f...932

Denne fyren hadde jeg droppa på dagen. En skikkelig egoistisk drittsekk som slett ikke er voksen nok til å være far🤮🤮🤮

Anonymkode: 61d9a...05b

[ItchyBitchySpider]

tussi84 skrev (2 timer siden):

Ikke rart mange forhold går til helvete i småbarnsfasen, da mange glemmer å pleie forholdet sitt. Å kaste ut mannen fra soverommet er ikke akkurat å pleie forholdet. Det ødelegger noe av nærheten å ikke kunne ligge tett inntil hverandre av og til. Enn må ikke ha sex, men det å bare ha kos og nærhet til partner litt i senga kan være veldig viktig.

Ja da baby sine behov skal dekkes først, men kan de av og til feks dekkes på en annen måte slik at begge voksne blir fornøyde?

For meg så ser det ut til at Ts har glemt at hun har et forhold som også skal vannes litt i babytiden/småbarnsfasen. Mannen vil vanne det, men hun er ikke mottagelig. En baby trenges absolutt ikke til enhver tid å ligge i foreldre sengen. 

På den måten vokser dere fra hverandre slik mange andre par også gjør. 

 

Men han var overhodet ikke interessert i å vannet det i svangerskapet, da han nektet henne all intimitet? Interessant...

[ItchyBitchySpider]

MrMannmansen skrev (1 time siden):

Skal du gå i fra faren til babyen din fordi han vil at ungen skal sove i egen seg? Og du snakker om å sette seg selv over babyen? 
Det er sånt som dette som gjør at jeg mister håp om drømmen om familie når kvinner snakker om å slå opp over den minste ting. 

Nei, hun burde egentlig ha gått fra ham da han nektet henne intimitet i hele svangerskapet. 

[AnonymBruker]

Ulven skrev (1 time siden):

Så når mannen ikke ville vanne forholdet i 9 måneder, var det greit, mens når Ts ikke ønsker sex pga traumer etter fødsel, samt vil samsove med babyen, er det ikke greit? 

Men Ts skriver jo bare hva hun tror mannen ønsker.

Jeg tror han også tror vi skal få det kjærlighetslivet med masse sex igjen uten baby i sengen, men det gjør vi ikke da det vil være så stressende for meg. Jeg blir også mer sliten i døgnet uten den gode nattesøvnen.

 

Anonymkode: cf508...0ab

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men Ts skriver jo bare hva hun tror mannen ønsker.

Jeg tror han også tror vi skal få det kjærlighetslivet med masse sex igjen uten baby i sengen, men det gjør vi ikke da det vil være så stressende for meg. Jeg blir også mer sliten i døgnet uten den gode nattesøvnen.

 

Anonymkode: cf508...0ab

Igjen. Mannen nektet henne intimitet i flere måneder. Hvorfor er det greit? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ts, kan ikke bare du og mannen sove på forskjellig rom da hvis han synes det er trangt i sengen? Jeg forstår ikke problemet

Anonymkode: 1cba6...0dd

Problemet er at da kan hun bli frisk. Og han må også "lide". 

Anonymkode: cf0cb...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Får du OCD-behandling? Samtaleterapi funker bra mot traumene og du har mye vanskelig å prosessere og bearbeide emosjonelt. Men tvangstankene og kontrollatferden må man ha ERP for å få bukt med. Samtaleterapi alene mot tvangen gjør ofte problemet større. ❤️ 

Anonymkode: 7f960...8a2

ERP er som regel en dårlig behandlingsmåte mot tvang som har opphav i traumer. Det gir stor fare for retraumatisering og forverring. Traumebehandling i tillegg til trygghet er sannsynligvis det TS trenger, så vil tvangen forsvinne etterhvert som traumene bearbeides. 

Anonymkode: 9f270...1a1