Lønnsoppgjøret 2023- hvilken gruppe mener du bør få høyere lønn?

[AnonymBruker]

jaeols skrev (2 timer siden):

Dagens pensjonister bygde Norge, tenk på det!

Forskjell på "pensjonister" og minstepensjonister. En del minstepensjonister jobbet de også, men de blir belønnet likevel for dårlig. Spesielt med tanke på deltidsjobbing eller sjonglere med deltidsjobb på 50% og oppdra barn og stelle hjemme. Er en del kvinner som er minstepensjonister.  

"Andre pensjonister" som runker hardt nede i Spania og har ca 8 til 10 millioner i formue, driter jeg ellers hardt i. De har ikke jobbet hardt noe jævla plass.

Dessuten er det vår petroleumsvirksomhet som virkelig begynte å gi oss inntekter, og gjett hvilken person - som er pensjonist i dag - som bygde opp denne virksomheten?

Joda, en muslim fra Irak.

https://no.wikipedia.org/wiki/Farouk_Al-Kasim

Når du ellers får utmerkelsen:  Ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden, så kan vi snakkes da. 

 

 

Anonymkode: 3b3fd...f56

[Topsi]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fastleger og lærere.

Anonymkode: f0b2c...0f0

Fastleger har vel hovedsakelig mer behov for mer fritid enn bedre lønn? Når de jobber så mye må det selvsagt kompenseres lønnsmessig,  men det er ikke høyere lønn de ber om

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (6 timer siden):

Men dette er vel et ønske fra arbeidstagersiden der en gjerne ikke får i pose og sekk. Om en større del lønnsøkningen brukes på faste forutbestemte lønnsøkninger for å ‘gjøre minimum’ vil det gjerne incentivere nettop det og sørge for at alle får en slak men begrenset lønnsøkning. Alternativet kan være mer rom for å jobbe seg oppover, men da på bekostning av lønnsøkningen for å ‘være der’.

Men det er ikke det det er snakk om her. Prestasjonsbasert kriterier for lærerlønninger har vært diskutert, men er vanskelig i praksis, og er vel ikke noe fagforeningene ønsker?
Mao er alle lønnstillegg allerede i potten i lærernes tilfelle. At stigen slutter på 16 år, når man vet at mange lærere ikke starter med 0 i ansiennitet når de er ferdig utdannet engang, er jo bare rart.

Problemet for lærerne med lengst ansiennitet er nok at det stadig har blitt prioritert å øke startlønna, for å bedre rekrutteringen og heve dem som ligger lavest. Mens lærere med lengst ansiennitet, spesielt lektorer/lektorer med tillegg, er (relativt sett) høytlønnet i kommunen. Stadig får vi oppgjør som prioriterer lavtlønte. Og det er jo grunner til å gjøre det, for all del. Problemet er at vi med lang utdanning da ender opp med å oppleve at det ikke lønner seg å ta utdanning (jeg er ikke lærer selv, men har også lang utdanning og er relativt sett dårlig betalt). Flate kronetillegg gavner for eksempel lavtlønte. Det er derfor Akademikerne opererer med lønnstillegg i prosent. 

Anonymkode: faa10...5bc

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Men det er ikke det det er snakk om her. Prestasjonsbasert kriterier for lærerlønninger har vært diskutert, men er vanskelig i praksis, og er vel ikke noe fagforeningene ønsker?
Mao er alle lønnstillegg allerede i potten i lærernes tilfelle. At stigen slutter på 16 år, når man vet at mange lærere ikke starter med 0 i ansiennitet når de er ferdig utdannet engang, er jo bare rart.

Problemet for lærerne med lengst ansiennitet er nok at det stadig har blitt prioritert å øke startlønna, for å bedre rekrutteringen og heve dem som ligger lavest. Mens lærere med lengst ansiennitet, spesielt lektorer/lektorer med tillegg, er (relativt sett) høytlønnet i kommunen. Stadig får vi oppgjør som prioriterer lavtlønte. Og det er jo grunner til å gjøre det, for all del. Problemet er at vi med lang utdanning da ender opp med å oppleve at det ikke lønner seg å ta utdanning (jeg er ikke lærer selv, men har også lang utdanning og er relativt sett dårlig betalt). Flate kronetillegg gavner for eksempel lavtlønte. Det er derfor Akademikerne opererer med lønnstillegg i prosent. 

Anonymkode: faa10...5bc

Jeg er usikker på hva du mener med ‘men det er ikke det det er snakk om her’ all den tid jeg leser deg sitheb at du er enig i min gjengivelse av situasjon og årsakssammenheng? Som vi virker enige om virker ikke arbeidstagersiden å ønske prestasjonsbasert lønnsutvikling og du peker på at en er mer opptatt av å heve nedre del av sjiktet enn øvre. Mitt poeng er at dette er et valg arbeidstagersiden selv gjør og som nødvendigvis bidrar til å løfte de som presterer et minimum, men også holde de som presterer sterkere nede. 

[Isambard]

Førskolelærere.

Uten tvil.

[AnonymBruker]

Alle som har fullført høyere utdanning med lang ansiennitet, og ligger under gjennomsnittslønna i Norge.

Enten få pensjonspoeng for den høyere utdanningen, eller få uttelling lønnsmessig!

Her ved universitetet hvor jeg er rådgiver har vi omtrent alle mastergrad og lang ansiennitet (over 15 år). Har 550 000 i lønn. Takk og lov for at jeg har en mann som er lærer, som tjener 100 000 mer enn meg, og spytter inn noen tusenlapper ekstra på felleskontoen hver måned. Det at lærere har så veldig dårlig betalt er noe utdanningsforbundet har klart å overbevise det norske folk om. De har ikke den høyeste lønna, men det er jammen mange som har mindre, som også gjør en viktig jobb. Vi andre er bare mindre synlige. Jeg håper på en streik i staten nå, så det kanskje blir tydelig at andre grupper enn lærerne også gjør viktige jobber.

Anonymkode: 4ccdc...87f

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (4 timer siden):

Jeg er usikker på hva du mener med ‘men det er ikke det det er snakk om her’ all den tid jeg leser deg sitheb at du er enig i min gjengivelse av situasjon og årsakssammenheng? Som vi virker enige om virker ikke arbeidstagersiden å ønske prestasjonsbasert lønnsutvikling og du peker på at en er mer opptatt av å heve nedre del av sjiktet enn øvre. Mitt poeng er at dette er et valg arbeidstagersiden selv gjør og som nødvendigvis bidrar til å løfte de som presterer et minimum, men også holde de som presterer sterkere nede. 

Jeg innser at innlegget mitt var rotete formulert. Poenget mitt er at det ikke er prestasjonsbasert å ha for eksempel et automatisk opprykk også ved for eksempel 25 år. Det står neppe arbeidstakersiden bak. Men arbeidstakersiden ønsker ikke prestasjonsbasert avlønning nei, såvidt jeg forstår. 
Litt av problemet lærerne har hatt er jo at de har vært i samme avtale som LO/YS, og da taper de i kampen om lønnsmidlene, siden de er relativt sett høytlønte i kommunen, og det har vært brukt kronetillegg (som de dermed kommer dårlig ut av). LO/YS er store og mektige og organiserer mange lavtlønte.
Jeg er organisert i Akademikene selv, og der har mange lenge vært forundret over at ikke lærerorganisasjonene har gått over til Akademikernes avtale for lenge siden. 
 

Anonymkode: faa10...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Alle som har fullført høyere utdanning med lang ansiennitet, og ligger under gjennomsnittslønna i Norge.

Enten få pensjonspoeng for den høyere utdanningen, eller få uttelling lønnsmessig!

Her ved universitetet hvor jeg er rådgiver har vi omtrent alle mastergrad og lang ansiennitet (over 15 år). Har 550 000 i lønn. Takk og lov for at jeg har en mann som er lærer, som tjener 100 000 mer enn meg, og spytter inn noen tusenlapper ekstra på felleskontoen hver måned. Det at lærere har så veldig dårlig betalt er noe utdanningsforbundet har klart å overbevise det norske folk om. De har ikke den høyeste lønna, men det er jammen mange som har mindre, som også gjør en viktig jobb. Vi andre er bare mindre synlige. Jeg håper på en streik i staten nå, så det kanskje blir tydelig at andre grupper enn lærerne også gjør viktige jobber.

Anonymkode: 4ccdc...87f

DETTE er jeg helt enig i. Jeg jobber på et universitet. Mange av mine kolleger ville tjent betydelig bedre om de fikk seg jobb som lærer. Det tok meg 15 år å ta igjen min jevnaldrende venninne som er lektor med opprykk i lønn. På tross av at jeg har PhD + ytterligere tilleggsutdanning. 
Sykepleierforbundet har jo klart det samme, de har overbevist alle om at de tjener dårlig. Når det beviselig er mange med tilsvarende lang utdanning i det offentlige som tjener mindre. 
I begge yrkesgrupper er det nok arbeidsbelastning, ledelse og organisering som er hovedproblemet, ikke lønna. 

Anonymkode: faa10...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

DETTE er jeg helt enig i. Jeg jobber på et universitet. Mange av mine kolleger ville tjent betydelig bedre om de fikk seg jobb som lærer. Det tok meg 15 år å ta igjen min jevnaldrende venninne som er lektor med opprykk i lønn. På tross av at jeg har PhD + ytterligere tilleggsutdanning. 
Sykepleierforbundet har jo klart det samme, de har overbevist alle om at de tjener dårlig. Når det beviselig er mange med tilsvarende lang utdanning i det offentlige som tjener mindre. 
I begge yrkesgrupper er det nok arbeidsbelastning, ledelse og organisering som er hovedproblemet, ikke lønna. 

Anonymkode: faa10...5bc

Dere i universitetssektoren tjener sykt dårlig ja.
Jeg jobber i annen statlig etat med samfunnsvitenskapelig master og tjener 600.000 med 2 års ansiennitet. I min etat tjener vi i snitt vesentlig mer enn lektorene, men samme utdanningslengde.

Så ikke riktig at lærerne tjener best i stat/offentlig. Hvorfor har UH-sektoren sakket så til de grader akterut?

Anonymkode: b4a42...cdf

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg innser at innlegget mitt var rotete formulert. Poenget mitt er at det ikke er prestasjonsbasert å ha for eksempel et automatisk opprykk også ved for eksempel 25 år. Det står neppe arbeidstakersiden bak. Men arbeidstakersiden ønsker ikke prestasjonsbasert avlønning nei, såvidt jeg forstår. 
Litt av problemet lærerne har hatt er jo at de har vært i samme avtale som LO/YS, og da taper de i kampen om lønnsmidlene, siden de er relativt sett høytlønte i kommunen, og det har vært brukt kronetillegg (som de dermed kommer dårlig ut av). LO/YS er store og mektige og organiserer mange lavtlønte.
Jeg er organisert i Akademikene selv, og der har mange lenge vært forundret over at ikke lærerorganisasjonene har gått over til Akademikernes avtale for lenge siden. 
 

Anonymkode: faa10...5bc

Tror vi er enige om hva som er og ikke er prestasjonsbasert  

Det gir mening at det kan være mer å hente på å organisere seg sammen med andre høyt utdannede og likere avlønnede, men jeg tror i alle tilfeller en ikke kommer unna at større vekst for de flinkeste forutsetter en mer prestasjonsbasert tilnærming og at en kanskje går bort fra automatiske opprykk i forbindelse med ansiennitet. Det har jeg inntrykk av at er vanlig blant akademikere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

DETTE er jeg helt enig i. Jeg jobber på et universitet. Mange av mine kolleger ville tjent betydelig bedre om de fikk seg jobb som lærer. Det tok meg 15 år å ta igjen min jevnaldrende venninne som er lektor med opprykk i lønn. På tross av at jeg har PhD + ytterligere tilleggsutdanning. 
Sykepleierforbundet har jo klart det samme, de har overbevist alle om at de tjener dårlig. Når det beviselig er mange med tilsvarende lang utdanning i det offentlige som tjener mindre. 
I begge yrkesgrupper er det nok arbeidsbelastning, ledelse og organisering som er hovedproblemet, ikke lønna. 

Anonymkode: faa10...5bc

UH-sektoren er en vits. Helt utrolig at ansatte aksepterer et lønnsnivå langt under gjennomsnitt. 

Anonymkode: e51bb...0ef

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Alle som har fullført høyere utdanning med lang ansiennitet, og ligger under gjennomsnittslønna i Norge.

Enten få pensjonspoeng for den høyere utdanningen, eller få uttelling lønnsmessig!

Her ved universitetet hvor jeg er rådgiver har vi omtrent alle mastergrad og lang ansiennitet (over 15 år). Har 550 000 i lønn. Takk og lov for at jeg har en mann som er lærer, som tjener 100 000 mer enn meg, og spytter inn noen tusenlapper ekstra på felleskontoen hver måned. Det at lærere har så veldig dårlig betalt er noe utdanningsforbundet har klart å overbevise det norske folk om. De har ikke den høyeste lønna, men det er jammen mange som har mindre, som også gjør en viktig jobb. Vi andre er bare mindre synlige. Jeg håper på en streik i staten nå, så det kanskje blir tydelig at andre grupper enn lærerne også gjør viktige jobber.

Anonymkode: 4ccdc...87f

Jeg er lærer og støtter definitivt deres kamp for høyere lønn. 

Anonymkode: f0c6d...17c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2023 den 21.01):

Aldri hørt om en barnehagelærer som tjener 600.000, men.

Anonymkode: 9823c...aa9

Sykepleiere tjener heller ikke 600.000, med mindre man jobber kveld, natt, helg, helligdag. Det er grunnlønn man må se på, ikke ubekvemstillegget. Blir på ekte provosert når folk med 8-16 jobb som tjener 600.000 sier at sykepleiere tjener godt fordi de tjener det samme, men sykepleiere har HELT andre arbeidstider, og skal selvfølgelig få betalt ekstra for det. Grunnlønnen er elendig. 

Anonymkode: 12fcb...052

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dere i universitetssektoren tjener sykt dårlig ja.
Jeg jobber i annen statlig etat med samfunnsvitenskapelig master og tjener 600.000 med 2 års ansiennitet. I min etat tjener vi i snitt vesentlig mer enn lektorene, men samme utdanningslengde.

Så ikke riktig at lærerne tjener best i stat/offentlig. Hvorfor har UH-sektoren sakket så til de grader akterut?

Anonymkode: b4a42...cdf

I *kommunene* tjener lærere godt i forhold til mange (selvsagt ikke alle) andre. Innen staten er det også store lønnsforskjeller. 
Jeg aner ikke hvorfor UH-sektoren ligger så langt under. Det er kanskje fordi jobbene i alle fall tidligere var ettertraktede og innebar en viss status (gjør det fremdeles på høyere nivå, i alle fall). Det samles fagnerder som er villige til å ofre lønn for muligheten til å forske på det man er interessert i. Og så har produksjonskravene og kravene til å skaffe ekstern finansiering økt voldsomt, samtidig som også kravene til kvaliteten på undervisningen har økt. Uten at lønna har hengt med. Jeg mistenker at UH-sektoren er for fragmentert til at Forskerforbundet klarer å få satt lønna i sektoren på dagsorden i mediene. Og for andre fagforeninger utgjør akademia en ganske liten andel av deres arbeidstakere, så de blir ikke prioritert når de skal få ut saker i mediene. 

Anonymkode: faa10...5bc

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (2 timer siden):

Tror vi er enige om hva som er og ikke er prestasjonsbasert  

Det gir mening at det kan være mer å hente på å organisere seg sammen med andre høyt utdannede og likere avlønnede, men jeg tror i alle tilfeller en ikke kommer unna at større vekst for de flinkeste forutsetter en mer prestasjonsbasert tilnærming og at en kanskje går bort fra automatiske opprykk i forbindelse med ansiennitet. Det har jeg inntrykk av at er vanlig blant akademikere.

Ja, jeg har også inntrykk av at det er mest vanlig med prestasjonsbasert avlønning blant akademikere (men ikke alle grupper). Innen Akademikerne skal potten fordeles lokalt, men det er gjerne en blanding av generelle og individuelle tillegg - og det varierer veldig hvor stor andel som går til generelle tillegg. Lærere (fagforeningene) har jeg inntrykk av ikke ønsker et prestasjonsbasert lønnssystem med individuelle tillegg, og jeg kan til en viss grad forstå hvorfor. Det blir veldig vanskelig å finne objektive kriterier for hvordan det skal vurderes hvem som skal prioriteres i lønnsforhandlingene. Men å ha et system med automatiske opprykk er ikke i veien for at man kan føye til minst en kategori på toppen, for eksempel et opprykk på 25 år. 

Anonymkode: faa10...5bc

[AnonymBruker]

On 2/22/2023 at 9:08 PM, Andro said:

Både industriarbeidere og yrker med kvinneovervekt i kommunal sektor ble liggende etter i fjor, så de bør få mest i år.
Lærerne fikk ikke så lite som de påstår. De framlegger prosenttall uten å ta med at de hadde et seinere virkningstidspunkt for lønnsforhøyelse enn de andre yrkesgruppene.

Bedriftseiere og toppledere tok ut rekordoverskudd i fjor, og de kan holde igjen grådigheten. De som skaper verdiøkningen er arbeiderne, og de bør få en større andel av kaka. Pengene er der, og blir brukt. Å påstå at det er mer inflasjonsdrivende at en barnehageansatt eller trelastarbeider få lønnvekst enn at en direktør får det er rett og slett tull fra høyresida.

Det dummeste jeg leser er påstanden om at det er kun arbeiderne som skaper verdiøkningen. Uten en bedriftseier og ledelse som ofte jobber ekstremt mye mer enn de vanlige ansatte hadde ikke arbeiderne hatt noe å gjøre. Jeg har vært eier og i ledelsen, og jeg er nå en vanlig ansatt og selvom det er mye krav på meg nå som vanlig ansatt så er det veldig mye enklere å være en vanlig ansatt enn å vøre bedriftseier og leder.

Anonymkode: baa70...900

[Lykkedykker]

Bussjåfører. 
 

Da Bussbransjeavtalen ble etablert i 2008 var lønnsmålet at bussjåfører skulle ligge på samme nivå med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det holdte seg likt i et par år. Men nå er industriarbeiderlønn milevis unna det som ble lovet i 2008. 

[Bombasi]

Synes vi må løfte lavtlønte betraktelig i år. 

Det være seg helsefagarbeidere, renholdere, barnehagearbeidere, butikkmedarbeidere, transportører, fagarbeidere osv. 

Og så må G'en mye opp slik at uføretrygdede og pensjonister får mer. 

Gjøres dette så minsker forskjellene som Høyre i 8 år og samfunnøkonomien anno 21/22 har skapt.

Slapp av. Det er ikke synd på de andre. For de ligger allerede såpass høyt i lønn, og prosenten deres vil uansett komme etter. Selv om prosenten blir lavere for disse yrkene så vil det likevel utgjøre mer i kroner og ører hos disse enn hos de lavtlønte. 

Det er ikke tiden for å fokusere på å heve de som ligger over medianlønn i år.

Endret 14. mars 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (På 22.2.2023 den 3.02):

Hver enkelt fagforening forhandler for seg, og kun for seg, og alle prøver å få mest mulig. Å sette yrker opp mot hverandre gir absolutt ingen mening, det blir som å sammenligne epler og bananer.

Det er nok ikke riktig. F.eks. KS rangerer hvilke yrkesgrupper som skal prioriteres, og så fordeler de pengene etter det når de forhandler med de ulike fagforeningene. Fikk du ikke med deg dette under lærerstreiken? Hele poenget var at lærere stod langt ned på prioriteringslista til KS for nte år på rad, og fikk mindre enn de andre unde KS for nte år på rad. 

Anonymkode: 92af3...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

I *kommunene* tjener lærere godt i forhold til mange (selvsagt ikke alle) andre. Innen staten er det også store lønnsforskjeller. 
Jeg aner ikke hvorfor UH-sektoren ligger så langt under. Det er kanskje fordi jobbene i alle fall tidligere var ettertraktede og innebar en viss status (gjør det fremdeles på høyere nivå, i alle fall). Det samles fagnerder som er villige til å ofre lønn for muligheten til å forske på det man er interessert i. Og så har produksjonskravene og kravene til å skaffe ekstern finansiering økt voldsomt, samtidig som også kravene til kvaliteten på undervisningen har økt. Uten at lønna har hengt med. Jeg mistenker at UH-sektoren er for fragmentert til at Forskerforbundet klarer å få satt lønna i sektoren på dagsorden i mediene. Og for andre fagforeninger utgjør akademia en ganske liten andel av deres arbeidstakere, så de blir ikke prioritert når de skal få ut saker i mediene. 

Anonymkode: faa10...5bc

Det er vel ikke forskerne (eller såkalte vitenskapelig ansatte) som ligger så dårlig, men alle støttefunksjonene rundt som også krever bachelor/master. Kan ikke forstå at disse støttefunksjonene skal ha høyere status enn en hvilken som helst annen jobb innenfor for eksempel HR. Med andre ord, skjønner ikke at de ansatte i UH-sektoren finner seg i det. Hvorfor ikke bare bytte til en bedre betalt jobb?

Anonymkode: b4a42...cdf