Samboer vil ikke at mitt særkullsbarn skal flytte til oss

[powerpuffen]

Har man valgt å være med noen som har barn fra før, så skal dette barnet være en like stor del av familien som felles barn. Direkte trist at din samboer ikke evner dette, selv om jeg selvsagt skjønner at hun synes det er slitsomt med noen som er utagerende. 

Jeg hadde aldri tolerert at samboeren ikke godtok dette. Noe av det vondeste et barn kan oppleve er å ikke føle seg velkommen i eget hjem. 

Endret 9. februar 2023 av Lacuna

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Lacuna said:

Har man valgt å være med noen som har barn fra før, så skal dette barnet være en like stor del av familien som felles barn. Direkte trist at din samboer ikke evner dette, selv om jeg selvsagt skjønner at hun synes det er slitsomt med noen som er utagerende. 

Jeg hadde aldri tolerert at samboeren ikke godtok dette. Noe av det vondeste et barn kan oppleve er å ikke føle seg velkommen i eget hjem. 

Det er ikke spesielt heldig å vokse opp med voldelige søsken som utagerer heller. En toåring som blir utsatt for vold hjemme kan bli ødelagt for livet, fysisk og psykisk. 

Her har stemor gjort det eneste fornuftige: foreslått at hun og toåringen flytter ut. 

Selvsagt skal hun skjerme et så lite barn fra en tiåring som TS sier er voldelig mot søsken. 

Synes du ikke det yngste barnet også fortjener å få sin sikkerhet og trygge oppvekst ivaretatt? 

(jeg tror heller ikke at man forstår hvor slitsomt det er å bo med vold og utagering før man har opplevd det. Det håper jeg du ikke har!) 

Anonymkode: 0b21c...45f

[AnonymBruker]

Lacuna skrev (14 minutter siden):

Har man valgt å være med noen som har barn fra før, så skal dette barnet være en like stor del av familien som felles barn. Direkte trist at din samboer ikke evner dette, selv om jeg selvsagt skjønner at hun synes det er slitsomt med noen som er utagerende. 

Jeg hadde aldri tolerert at samboeren ikke godtok dette. Noe av det vondeste et barn kan oppleve er å ikke føle seg velkommen i eget hjem. 

Men i dette tilfellet er det altså far som ikke evner å passe på barnet sitt. Det er samboeren som tar ansvaret og sliter seg ut med å passe bonussønnen. Samværshelgene der hun må passe på HELE tiden for å holde 2-åringen trygg oppleves nok såpass heftig at tanken på å ha det sånn hver dag, hele tiden, ikke er til å holde ut. Skjønner henne godt.

Anonymkode: 18a9a...24d

[Daria]

Lacuna skrev (1 time siden):

Har man valgt å være med noen som har barn fra før, så skal dette barnet være en like stor del av familien som felles barn. Direkte trist at din samboer ikke evner dette, selv om jeg selvsagt skjønner at hun synes det er slitsomt med noen som er utagerende. 

Jeg hadde aldri tolerert at samboeren ikke godtok dette. Noe av det vondeste et barn kan oppleve er å ikke føle seg velkommen i eget hjem. 

Du hadde ikke tolerert at et annet voksent menneske tok selvstendige valg for sitt eget liv? Hva mener du er alternativet - skal han låse henne inne?

Å få barn selv er et valg for livet. Å flytte sammen med noen, selv om denne andre har barn, er et valg man alltid kan gjøre om. Man har ikke mindre lov til å bryte et samliv fordi partnerens barn er (en del av) problemet.

[powerpuffen]

Daria skrev (27 minutter siden):

Du hadde ikke tolerert at et annet voksent menneske tok selvstendige valg for sitt eget liv? Hva mener du er alternativet - skal han låse henne inne?

Å få barn selv er et valg for livet. Å flytte sammen med noen, selv om denne andre har barn, er et valg man alltid kan gjøre om. Man har ikke mindre lov til å bryte et samliv fordi partnerens barn er (en del av) problemet.

På ingen måte! Misforstå meg riktig. Jeg mener absolutt at det beste er at de ikke lever sammen, ved at den ene eller andre parten går. Det er mye bedre for barna at foreldrene ikke lever sammen, enn at sønnen skal føle seg som en pest og en plage i eget hjem. Det gjelder forsåvidt 2-åringen også. Barnas beste bør vel veie tyngst. 

Det jeg mener med at jeg aldri hadde tolerert at et voksent menneske ikke godtok at felles barn flytter inn, betyr at jeg hadde åpnet døren for vedkommende og bært snippeska ut. 

Endret 9. februar 2023 av Lacuna

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

(jeg tror heller ikke at man forstår hvor slitsomt det er å bo med vold og utagering før man har opplevd det. Det håper jeg du ikke har!) 

Anonymkode: 0b21c...45f

Uten å brette ut for mye om eget liv, så vet jeg hvordan det er å være uønsket av steforelder. Jeg synes det er trist at samboer ser på sin stesønn med slike øyne, men jeg har heller ikke sagt at valget som samboer her kommer med ikke er legitimt. Det er jo forståelig. TS får vurdere om han vil gå selv, eller holde døra åpen for henne. 10-åringen har like mye rett til en verdig oppvekst som 2 åringen, og det å ikke bo under samme tak gir jo det beste utgangspunktet for alle. 

[AnonymBruker]

Just now, Lacuna said:

Uten å brette ut for mye om eget liv, så vet jeg hvordan det er å være uønsket av steforelder. Jeg synes det er trist at samboer ser på sin stesønn med slike øyne, men jeg har heller ikke sagt at valget som samboer her kommer med ikke er legitimt. Det er jo forståelig. TS får vurdere om han vil gå selv, eller holde døra åpen for henne. 10-åringen har like mye rett til en verdig oppvekst som 2 åringen, og det å ikke bo under samme tak gir jo det beste utgangspunktet for alle. 

Jeg er selv stebarn. Og lever i et hjem hvor det ene barnet utagerer mot det andre. 

At stemor velger å flytte ut, kan ikke sammenlignes med alternativet: å utsette det yngste barnet for vold. 

Anonymkode: 0b21c...45f

[AnonymBruker]

Lacuna skrev (2 minutter siden):

Uten å brette ut for mye om eget liv, så vet jeg hvordan det er å være uønsket av steforelder. Jeg synes det er trist at samboer ser på sin stesønn med slike øyne, men jeg har heller ikke sagt at valget som samboer her kommer med ikke er legitimt. Det er jo forståelig. TS får vurdere om han vil gå selv, eller holde døra åpen for henne. 10-åringen har like mye rett til en verdig oppvekst som 2 åringen, og det å ikke bo under samme tak gir jo det beste utgangspunktet for alle. 

Du synes det er trist at stemor ser sånn på barnet? Hva med biologisk mor, som vil bli kvitt ham? 

Anonymkode: 16f54...5c7

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du synes det er trist at stemor ser sånn på barnet? Hva med biologisk mor, som vil bli kvitt ham? 

Anonymkode: 16f54...5c7

Virker som om ingen vil ha han. Synes synd på 10-åringen, jeg. 

[Ishavsrøya]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2023 den 23.13):

Når hun valgte deg, valgte hun pakkeløsningen som fulgte med. Ditt særkullsbarn er 10 år og har alle muligheter til å endre adferd med trygge voksne rundt seg. Den jobben ønsker ikke hun å bidra til. Min mann stilte samme betingelser. Men man velger ikke bort barna sine. Jeg ba han tenke seg om en gang til, for det var ikke sikkert han kom til å like resultatet av det valget han satte meg i. Heldigvis, så tenkte han seg om en gang til. Alternativet hadde jo vært 50% omsorg med våre felles barn. Stormen vi sto i, har gått over. Livet har kommet i balanse igjen og våre felles barn har foreldre som fremdeles holder sammen. 

 

Anonymkode: 7fd9f...63c

Dette 🙏barna kommer alltid først

[AnonymBruker]

Lacuna skrev (5 minutter siden):

Virker som om ingen vil ha han. Synes synd på 10-åringen, jeg. 

jeg også, men jeg hadde heller ikke villet ha ham.

Høres dog ut som om ts faktisk vil ha ham da...

Anonymkode: 16f54...5c7

[Juniper]

Jeg ser ikke at det løser mange problemer at TS skal overta barnet på fulltid. Han er etter egne beskrivelser elendig på grensesetting og regler, og evner ikke å skape trygge rammer for barnet. Det er jo samboeren som har dratt lasset her, og hun har begynt å få nok.

Om tre-fire år kan dette barnet ha blitt storvokst og er i stand til å banke mor eller stemor! Han er en løs kannon. Jo lengre man venter, jo mindre er sjansen for at man skal kunne snu situasjonen. 

Jeg tror TS og biologisk mor må få hjelp av BV og BUP. Det løser ingen ting å bytte skole. Selvsagt trives han ikke på skolen, fordi ingen trives med han sånn han oppfører seg. Så lenge man ikke får endra oppførsel har skolebytte null positiv effekt, men stort negativ. 

[Handful]

Noe nytt TS?

[AnonymBruker]

Så TS vil ha sønnen mer hos seg og fordi moren er utslitt er det argument? Men når hans egen samboer sier hun blir sliten av mer  samvær så blir han skuffet? 
Hvem er det TS tar mest hensyn til her??

Anonymkode: d8653...3d6

[AnonymBruker]

Juniper skrev (11 minutter siden):

Jeg ser ikke at det løser mange problemer at TS skal overta barnet på fulltid. Han er etter egne beskrivelser elendig på grensesetting og regler, og evner ikke å skape trygge rammer for barnet. Det er jo samboeren som har dratt lasset her, og hun har begynt å få nok.

Om tre-fire år kan dette barnet ha blitt storvokst og er i stand til å banke mor eller stemor! Han er en løs kannon. Jo lengre man venter, jo mindre er sjansen for at man skal kunne snu situasjonen. 

Jeg tror TS og biologisk mor må få hjelp av BV og BUP. Det løser ingen ting å bytte skole. Selvsagt trives han ikke på skolen, fordi ingen trives med han sånn han oppfører seg. Så lenge man ikke får endra oppførsel har skolebytte null positiv effekt, men stort negativ. 

Det løser problemet med hvor ungen skal bo, siden ingen andre enn ts orker ham. Det løser neppe adferdsproblemene.

Anonymkode: 16f54...5c7

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Og risikere at 2-åringen blir utsatt for vold fra storebror? Jeg hadde valgt 2-åringen fremfor en voldelig bror.

Anonymkode: c65a8...69e

Er han så voldelig bør hun flytte ut på dagen og aldri se seg tilbake 

[AnonymBruker]

Ishavsrøya skrev (2 timer siden):

Dette 🙏barna kommer alltid først

Si det til moren til gutten også, hun som har født ham sender ham vekk.

Anonymkode: 12d25...bbf

[Motelvibes]

Sønnen din trenger deg. Snakk om å gjøre det komplisert for seg med mine, dine og våre barn-løsning er det så fort at noen blir skjøvet til side, og det skal ikke en tiåring måtte oppleve! 

[AnonymBruker]

8 hours ago, Lacuna said:

Uten å brette ut for mye om eget liv, så vet jeg hvordan det er å være uønsket av steforelder. Jeg synes det er trist at samboer ser på sin stesønn med slike øyne, men jeg har heller ikke sagt at valget som samboer her kommer med ikke er legitimt. Det er jo forståelig. TS får vurdere om han vil gå selv, eller holde døra åpen for henne. 10-åringen har like mye rett til en verdig oppvekst som 2 åringen, og det å ikke bo under samme tak gir jo det beste utgangspunktet for alle. 

Jeg har også vokst opp med en stemor som ikke ville ha meg der. Det var vondt. Men jeg kan ikke legge min historie og erfaring til grunn for å vurdere alle andre lignende situasjoner. Jeg kjenner mennesker som har vokst opp med voldelige søsken, og de kom ikke bedre ut av det enn meg. Her er det to barn som skal ivaretas. Ts forteller at stemor her har gjort all jobben med grensesetting og oppdragelse, mens han har "hjulpet til" og "ikke sagt henne imot". Hvordan tenker du at situasjonen blir bedre ved at tiåringen flytter inn? Med en så negativ sosial atferd (vold mot en toåring blant annet) så kan det være like så skadelig at han bor der fordi det vil føre til at han blir møtt på en negativ måte. Samme hvor mye jeg hadde ønsket å møte ham på en positiv måte så hadde mine følelser og tanker om ham blitt påvirket av at han skadet min toåring, og det ville påvirket hvordan jeg hadde vært mot ham. Det er basic psykologi. Før de vurderer mer samvær må far ta seg sammen og gå på kurs og lære seg å sette grenser og lære seg om atferdsvansker og barns utvikling osv. Så kan de vurdere det. Hvis far fortsetter å ikke ta ansvar så er det dømt til å gå til h...

Anonymkode: bba95...899

[AnonymBruker]

Du har ikke bare ett barn, du har to. Ett barn på 10 år som utagerer på en fysisk voldelig måte, og en to åring som faktisk er kjempe liten enda. Du har en oppgave å beskytte begge to. Det å flytte 10 åringen 100% til dere i starten uten å vite om det kommer til å fungere er en veldig dårlig ide. Han er stor nok til å forstå at han ikke skal ta ut noe frustrasjon på ett så lite barn. Men samtidig for ung til å kanskje innse hvordan hans egne følelser påvirker handlingene hans. 

Høres ut som han burde gå til psykolog og at du og hans biologiske mor burde også det, ikke bare via bup og ppt. Kan jo hende han har store følelser rundt dette å ha yngre søsken og at foreldrene hans har etablert seg nye familier, og kanskje han føler seg etterlatt. 

Anonymkode: da4e3...fe4