Samboer vil ikke at mitt særkullsbarn skal flytte til oss

[AnonymBruker]

Må si folk er fjerne altså. Tror dere virkelig det er bare å levere fra seg en 10-åring til myndighetene med beskjed om at han er farlig? Så ordner de resten?

Eventuelt tror dere det er bare for en mor å gi beskjed om at faren ikke skal ha samvær med sitt barn fordi han har et særkullsbarn på 10 år som stemor mener er farlig? Altså! Tilogmed voldelige fedre får jo samvær. Dessverre.

Anonymkode: 09318...6f2

[AnonymBruker]

Ingen her som ser den 10 år gamle gutten som trenger stabilitet og trygge rammer? Et lite barn. 
 

Du bør ta en skikkelig prat med dama en gang til. Dette er din sønn og ditt ansvar. 
vil hun flytte så ok, men da krever du 50/50 på 2 åringen, det kan du bare informere henne om. 

 

Anonymkode: ed3df...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ingen her som ser den 10 år gamle gutten som trenger stabilitet og trygge rammer? Et lite barn. 
 

Du bør ta en skikkelig prat med dama en gang til. Dette er din sønn og ditt ansvar. 
vil hun flytte så ok, men da krever du 50/50 på 2 åringen, det kan du bare informere henne om. 

 

Anonymkode: ed3df...521

TS bør fokusere helt og fullt på tiåringen, uten å måtte balansere oppmerksomheten mellom ham og lillebroren. Det gagner ingen.

Anonymkode: 78a06...6ea

[AnonymBruker]

IDGAF skrev (På 3.2.2023 den 23.14):

Tror kanskje det beste er om du og sønnen flytter ut en stund, og at du og damen din er særboere for en periode. Du er far for 10-åringen og må selvsagt ta vare på den, men du er også far til 2-åringen som SELVFØLGELIG skal slippe å leve i det kaoset du beskriver. 

Dette er det beste rådet, dessverre. Det hjelper ikke sønnen å flytte til et hjem der han ikke er ønsket av stemor, det kan gjøre det verre for han. Et slikt valg KAN koste deg forholdet ditt, men jeg vil tro det er lettere å leve med, enn at det går skikkelig ille med sønnen din uten at du har prøvd å hjelpe han. Føler med deg i denne situasjonen og synes du virker som en bra mann som ønsker å ta ansvar.

Anonymkode: 0c961...bc2

[AnonymBruker]

Ingen som har lagt merke til, at når det gikk opp for folk hvor alvorlig situasjonen egentlig er - og begynte å snakke om at far må ta hovedansvar for oppfølging, oppdragelse og hjelpe gutten, endatil foreslå at det klokeste ville vært at far tok permisjon en tid og flyttet et sted med guttungen for å gi ham full fokus en periode.

Ja, da forsvant TS fra tråden?

Jeg tror dessverre ikke far hadde sett for seg å måtte ta hovedjobben med gutten, eller gjøre noen oppofrelser for ham.

Tror heller ikke, basert på TS sine egne forklaring om historikken og hvordan han forholder seg til sønnen at han har erfaring eller kunnskap til å håndtere sin egen sønn og hans problematikk.

Da det gikk opp for TS at dette er hans ansvar, en jobb han må ta, og ikke noe han kan forvente samboeren fikser for ham, så forduftet TS.

Håper jo jeg tar feil selvfølgelig, men ser dessverre ut som om hverken guttens mor eller far ønsker å hjelpe gutten. Ikke sånn egentlig - når det betyr oppofrelse og jobb. 😕 

 

Anonymkode: 3d4da...171

[flusa]

Uff,dette er veldig vanskelig..

Har en stesønn selv,som har hatt/og fortsatt har utfordringer som ligner veldig på dette.

Han ønsket å flytte til pappa på fulltid(min mann), og etter det ble ting myyye bedre.

Han roet seg veldig(har ekstrem adhd, bl.a.),ble en godere/snillere gutt,fikk mindre angst.

Jeg forstår frustrasjonen til din kone, for dette ER vanskelig ! For alle parter, spesielt for barnet .

Jrg syns du og mor til barnet gjør rett i dersom dere lar han flytte til deg. Det vil nok hjelpe gutten i hverdagen. Det er ikke lett for barn generelt å flytte mellom to foreldre, og for barn med ekstra behov, er det ofte ekstra vanskelig.

Din kone må ta seg sammen, dette gjelder barnet ditt. Hun må tenke at dette er barnet hennes også, bonusbarnet hennes.

Jeg tror ting vil bli lettere for dere når han har bodd hos dere en stund.

Ting vil roe seg, han vil kunne slappe  mere av når han kun har et hjem å forholde seg til.

Ønsker dere lykke til videre,❤️

håper at din kone vil snu tankegangen sin og støtte deg i dette valget

[AnonymBruker]

flusa skrev (43 minutter siden):

Uff,dette er veldig vanskelig..

Har en stesønn selv,som har hatt/og fortsatt har utfordringer som ligner veldig på dette.

Han ønsket å flytte til pappa på fulltid(min mann), og etter det ble ting myyye bedre.

Han roet seg veldig(har ekstrem adhd, bl.a.),ble en godere/snillere gutt,fikk mindre angst.

Jeg forstår frustrasjonen til din kone, for dette ER vanskelig ! For alle parter, spesielt for barnet .

Jrg syns du og mor til barnet gjør rett i dersom dere lar han flytte til deg. Det vil nok hjelpe gutten i hverdagen. Det er ikke lett for barn generelt å flytte mellom to foreldre, og for barn med ekstra behov, er det ofte ekstra vanskelig.

Din kone må ta seg sammen, dette gjelder barnet ditt. Hun må tenke at dette er barnet hennes også, bonusbarnet hennes.

Jeg tror ting vil bli lettere for dere når han har bodd hos dere en stund.

Ting vil roe seg, han vil kunne slappe  mere av når han kun har et hjem å forholde seg til.

Ønsker dere lykke til videre,❤️

håper at din kone vil snu tankegangen sin og støtte deg i dette valget

Nå virker det som du tenker at dette vil gå bra fordi det gikk bra for dere. Var det sånn hos dere at du tok hovedansvaret mens mannen din "prøvde så godt han kunne", og du var den som fikk jobben med å holde toåringen trygg? Var stesønnen din voldelig mot lillebror i det skjulte, hvis han ikke ble passet kontinuerlig?

Hadde stesønnen din så store utfordringer at han hadde eget opplegg utenfor klassen sin hele tiden? Fordi han brukte vold mot medelever og dermed ikke kunne være i klasserommet? 

Ut fra det ts har skrevet synes jeg du konkluderer friskt når du sier at det beste vil være at barnet flytter til ts og samboeren. Det er ingenting ts har skrevet som tilsier at han er godt egnet til å ivareta og hjelpe verken toåringen eller tiåringen.

Denne saken fremstår så alvorlig at her bør fagfolk som kjenner saken godt på banen for å veilede. 

Anonymkode: 18a9a...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ingen her som ser den 10 år gamle gutten som trenger stabilitet og trygge rammer? Et lite barn. 
 

Du bør ta en skikkelig prat med dama en gang til. Dette er din sønn og ditt ansvar. 
vil hun flytte så ok, men da krever du 50/50 på 2 åringen, det kan du bare informere henne om. 

 

Anonymkode: ed3df...521

50-50 er ikke anbefalt for 2-åringer så det hadde TS neppe fått.

Anonymkode: 8aaa6...f88

[flusa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå virker det som du tenker at dette vil gå bra fordi det gikk bra for dere. Var det sånn hos dere at du tok hovedansvaret mens mannen din "prøvde så godt han kunne", og du var den som fikk jobben med å holde toåringen trygg? Var stesønnen din voldelig mot lillebror i det skjulte, hvis han ikke ble passet kontinuerlig?

Hadde stesønnen din så store utfordringer at han hadde eget opplegg utenfor klassen sin hele tiden? Fordi han brukte vold mot medelever og dermed ikke kunne være i klasserommet? 

Ut fra det ts har skrevet synes jeg du konkluderer friskt når du sier at det beste vil være at barnet flytter til ts og samboeren. Det er ingenting ts har skrevet som tilsier at han er godt egnet til å ivareta og hjelpe verken toåringen eller tiåringen.

Denne saken fremstår så alvorlig at her bør fagfolk som kjenner saken godt på banen for å veilede. 

Anonymkode: 18a9a...24d

Jeg er den som har hatt hovedansvaret for barna her, Ja.

Det har ikke vært vold i den forstand som beskrevet her,men ja,stesønnen her har hatt sinneproblemer og ødelagt,knust,kastet ting og slått oss.

Ja, han har hatt hjelp i skolen, pga aggresjon og lærevansker. Har gått ut av klasserommet, tatt ut av klasserommet.

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i innlegget til trådstarter.

Endret 11. februar 2023 av flusa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, flusa said:

Jeg er den som har hatt hovedansvaret for barna her, Ja.

Det har ikke vært vold i den forstand som beskrevet her,men ja,stesønnen her har hatt sinneproblemer og ødelagt,knust,kastet ting og slått oss.

Men har han utøvd vold mot yngre barn? 

Isåfall er ikke din og ts' samboers situasjon sammenlignbar 

Anonymkode: 0b21c...45f

[flusa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men har han utøvd vold mot yngre barn? 

Isåfall er ikke din og ts' samboers situasjon sammenlignbar 

Anonymkode: 0b21c...45f

Det er ikke relevant om det er sammenlignbart eller ei.

Jeg har ytret min mening om dette,om hva jeg synes.

Dette er noe de må få hjelp til, jeg ville bare kommentere hvordan vi har opplevd dette. Selvsagt er det veldig individuelt, alle barn er forskjellige.

Ha en fin dag du også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2023 den 16.59):

Må man ikke ha store problemer for å få en assistent og/eller pedagog på seg hele dagen, hver dag??

Skolen har for lite ressurser, og å sette av en hel stilling til ett barn er ikke vanlig. Det gjøres kun i svært spesielle tilfeller. Så jo, det skal mye til å få "full dekning" på et barn. 

Anonymkode: 18a9a...24d

Nei det må man ikke 

Anonymkode: 45cd6...a68

[AnonymBruker]

flusa skrev (5 minutter siden):

Jeg er den som har hatt hovedansvaret for barna her, Ja.

Det har ikke vært vold i den forstand som beskrevet her,men ja,stesønnen her har hatt sinneproblemer og ødelagt,knust,kastet ting og slått oss.

Ja, han har hatt hjelp i skolen, pga aggresjon og lærevansker. Har gått ut av klasserommet, tatt ut av klasserommet.

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i innlegget til trådstarter.

Jeg skjønner at du kjenner deg igjen, og det er veldig fint at det gikk så bra hos dere. Det mener jeg virkelig - stesønnen din er en heldig gutt ❤️ 

Men jeg er ikke sikker på at ts har det som skal til, pluss at i denne saken er det et veldig lite barn som står i fare for å bli voldsutsatt og som tydeligvis allerede har blitt det, og da skjønner jeg samboeren til ts veldig godt. 

Ha en fin helg 😊

Anonymkode: 18a9a...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei det må man ikke 

Anonymkode: 45cd6...a68

Jo, man må faktisk det. I norske skoler er ressursene knappe og mange får ikke det de skal ha av spesialundervisning. Barn med store utfordringer får kanskje en time pr dag. Noen får mer. Noen få får "full dekning", og da er det skikkelig alvorlig med fare for andre elevers trygghet. 

Anonymkode: 18a9a...24d

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvem har sagt han er uønsket av far og stemor?

Anonymkode: 0b21c...45f

Har ikke sagt at far og stemor ikke ønsker han, påpeker at barnet generelt er uønsket, og det kommer tydelig fram i HI. 

"mor ønsker at jeg (TS) skal ha 10-åringen mest mulig" 
"min samboer flytter ut dersom 10-åringen flytter inn"

Det er jo kun far som ønsker å ha sønnen, men selv ikke han evner å ta ansvar virker det som. Ergo så blir barnet en kasteball. 

Det barnet trenger er stabile foreldre som sikrer at han får det trygt. Jeg synes det @flusa forteller er en fin historie om at ting kan ende godt likevel. 

[AnonymBruker]

Lacuna skrev (7 minutter siden):

Har ikke sagt at far og stemor ikke ønsker han, påpeker at barnet generelt er uønsket, og det kommer tydelig fram i HI. 

"mor ønsker at jeg (TS) skal ha 10-åringen mest mulig" 
"min samboer flytter ut dersom 10-åringen flytter inn"

Det er jo kun far som ønsker å ha sønnen, men selv ikke han evner å ta ansvar virker det som. Ergo så blir barnet en kasteball. 

Det barnet trenger er stabile foreldre som sikrer at han får det trygt. Jeg synes det @flusa forteller er en fin historie om at ting kan ende godt likevel. 

Historien om en stemor som tok ansvaret med å oppdra gutten fordi hun følte hun hadde kapasitet.   TS sin samboer frykter hun ikke har kapasitet og er redd for 2 åringens liv og helse.   Ja, alt funker når stemor tar oppdragerrollen, men skal hun måtte ofre seg selv og 2-åringen for det må hun for at ts tror han hjelper og «oppdrar» barna. Stemor har et valg og ts, ikke et enkelt valg, men de voldelige tendensene var nok avgjørende. 

Anonymkode: bc01d...f95

[flusa]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Historien om en stemor som tok ansvaret med å oppdra gutten fordi hun følte hun hadde kapasitet.   TS sin samboer frykter hun ikke har kapasitet og er redd for 2 åringens liv og helse.   Ja, alt funker når stemor tar oppdragerrollen, men skal hun måtte ofre seg selv og 2-åringen for det må hun for at ts tror han hjelper og «oppdrar» barna. Stemor har et valg og ts, ikke et enkelt valg, men de voldelige tendensene var nok avgjørende. 

Anonymkode: bc01d...f95

Jeg har ikke skrevet at jeg hadde kapasitet til det,men jeg hadde ikke noe valg.

Jeg følte det slik denne stemoren føler det, men jeg måtte ta ansvar og ta del i stesønnen min sitt liv!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei det må man ikke 

Anonymkode: 45cd6...a68

Jo det må man. Kom gjerne med kilde på at barn i Norge uten særlig problemer får 1-til-1-assistent hele skoledagene hele uka, og ikke er i klasserom med andre barn.

flusa skrev (27 minutter siden):

Jeg har ikke skrevet at jeg hadde kapasitet til det,men jeg hadde ikke noe valg.

Jeg følte det slik denne stemoren føler det, men jeg måtte ta ansvar og ta del i stesønnen min sitt liv!

Klart du hadde et valg. Du er hverken juridisk eller moralsk forpliktet til å ødelegge ditt egen liv og din mentale helse for å oppdra andre menneskers ødelagte barn. Kudos til deg for at du hadde overskudd til å gjøre det, og enda mer for at du tydeligvis gjorde en god jobb, men den holdningen din om at fordi du klarte det burde alle andre også klare det, er faktisk litt frastøtende. Du MÅTTE ikke ta ansvar, du kunne skilt deg, men du VALGTE å ta ansvar, og derfor er stesønnen og mannen din ekstremt heldige. 

Anonymkode: 16f54...5c7

[AnonymBruker]

flusa skrev (2 timer siden):

Jeg er den som har hatt hovedansvaret for barna her, Ja.

Det har ikke vært vold i den forstand som beskrevet her,men ja,stesønnen her har hatt sinneproblemer og ødelagt,knust,kastet ting og slått oss.

Ja, han har hatt hjelp i skolen, pga aggresjon og lærevansker. Har gått ut av klasserommet, tatt ut av klasserommet.

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i innlegget til trådstarter.

Det står virkelig respekt av det du har gjort og familien din er heldige som har hatt deg!

Likevel må vi huske på at vi alle har ulikt utgangspunkt kapasitet her i livet. Du følte kanskje ikke at du hadde annet valg enn å ta denne oppgaven, mens samboeren til TS føler kanskje at hun ikke har annet valg enn å ta med seg toåringen og flytte ut. Det gjør henne ikke til et dårlig menneske. 

Punkt en må i alle fall være at far tar mer ansvar. Hvis han kan bevise for sin samboer at han vil ta ansvar, at han ikke kommer til å fortsette å legge hovedansvaret over på henne og at han klarer å lage en trygg tilværelse for begge barna - så kanskje hun vil stille seg annerledes til det hele. Hun virker jo til å ha god relasjon til tiåringen i utgangspunktet. Men sånn som TS har presentert saken, forstår jeg godt at dette føles helt umulig ut for henne. 

 

Anonymkode: fcf86...ca3

[AnonymBruker]

Jeg har et stebarn med alvorlig psykisk sykdom. Dette barnet har alltid bodd mest hos oss og bodde på fulltid hos oss etter at hen kom i puberteten. Hen tok alt ut hjemme hos oss, det var fysisk og psykisk vold, snoking, stjeling og ting som ble ødelagt.  Alt av hjelpe-instanser var koblet inn, uten at det endret stort på det faktum at hjemmet var en krigssone i flere år. Å si at vi voksne var fullstendig på felgen når hen flyttet hjemmefra er en underdrivelse. (Heldigvis slo alt vårt arbeid inn, når hen flyttet ut og vi og hen har et godt forhold i dag!)
 

Opp i alt dette har jeg og min mann vært ufattelig takknemlig for at vi ikke hadde andre barn boende hjemme, for slik det var hos oss, har jeg ikke minste tvil om at de hadde blitt fullstendig ødelagt av dette, evt at vi voksne måtte ha flyttet fra hverandre. Jeg tror at med mindre man har opplevd dette selv, kan man ikke helt sette seg inn i hvordan det er å bo med barn/ungdom med psykisk sykdom og hvorfor man vil gjøre alt for å skåne andre barn for det. Jeg skjønner samboeren til ts godt. 

Anonymkode: 70de9...61e