Ny jobb og flytte med barna

[AnonymBruker]

Nå vet jeg lite om fars familie, men ofte kan det være positivt å gjennomføre overnattingssamvær 1 helg i mnd hjemme hos feks farmor eller en tante/onkel, så kan far komne innom og tilbringe tid med barna der han tar de med ut på noe gøy eller lager middag sammen med de hjemme hos slektningen. 

Om min sønn blir så elendig som du beskriver far her så hadde jeg ønskt samvær med mine barnebarn på flekken.

I tillegg kan far reise til dere en gang i mnd for samvær. Såpass burde han klare.

Anonymkode: efe61...4a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå vet jeg lite om fars familie, men ofte kan det være positivt å gjennomføre overnattingssamvær 1 helg i mnd hjemme hos feks farmor eller en tante/onkel, så kan far komne innom og tilbringe tid med barna der han tar de med ut på noe gøy eller lager middag sammen med de hjemme hos slektningen. 

Om min sønn blir så elendig som du beskriver far her så hadde jeg ønskt samvær med mine barnebarn på flekken.

I tillegg kan far reise til dere en gang i mnd for samvær. Såpass burde han klare.

Anonymkode: efe61...4a7

men ts nekter å ta ham inn i sitt hjem, samtidig som hun insisterer på å flytte 3 timer vekk

Anonymkode: c50f1...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

så du mener at det er bare folk med god økonomi som skal få ha god kontakt med barna sine? som skal få medbestemmelse?

Anonymkode: c50f1...bc8

Folk med god motivasjon for å være en forelder. Hvor motivert er far om han ikke engang får til å ordne seg så han kan ha barna på overnatting? Det klarer man, om man vil, uavhengig av økonomi. 

Det er urimelig at mor ikke skal kunne bo nærmere egen familie og ha mulighet for en bedre økonomi når far uansett har så lite samvær. 

Det sagt, bør mor sørge for at barna fortsatt har kontakt med sin far. 

Anonymkode: a6576...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For det første, så er det jo mye vi ikke vet her, og vi har bare den informasjonen som ts gir.

Jeg tenker at som utgangspunkt, så går jeg ut fra at folk flest har en oppriktig interesse for barna sine. Og så tenker jeg at om den andre parten i et samlivsbrudd hevder noe annet, så har det begrenset troverdighet. Og den troverdigheten er enda lavere når personen trenger sympati for sin side av saken.

Det jeg leser ut fra informasjonen som er gitt er at det er noen praktiske utfordringer. Men jeg ser ikke at det er gitt informasjon om underbygger at denne faren ikke er interessert i barna sine, selv om han viser det på en slapp måte.

Anonymkode: c50f1...bc8

Hadde far hatt en oppriktig interesse av barna sine, hadde han ordnet seg bedre boforhold. 

Anonymkode: a6576...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hadde far hatt en oppriktig interesse av barna sine, hadde han ordnet seg bedre boforhold. 

Anonymkode: a6576...a03

det vet vi ingenting om. Vi vet ikke hvor lenge de har hatt det sånn. Det trenger ikke være lenge siden bruddet - yngste barnet er bare ett år, det kan være midlertidig, han kan være student, han kan være sykmeldt, han kan være permittert - dette vet vi ikke nok om til å kunne slå fast så bastant.

Anonymkode: c50f1...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hadde far hatt en oppriktig interesse av barna sine, hadde han ordnet seg bedre boforhold. 

Anonymkode: a6576...a03

Det vet du ingenting om, har man ikke mer penger så har man ikke mer , det betyr ikke at man ikke skal få være med barna sine

Anonymkode: 649bb...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

det vet vi ingenting om. Vi vet ikke hvor lenge de har hatt det sånn. Det trenger ikke være lenge siden bruddet - yngste barnet er bare ett år, det kan være midlertidig, han kan være student, han kan være sykmeldt, han kan være permittert - dette vet vi ikke nok om til å kunne slå fast så bastant.

Anonymkode: c50f1...bc8

👏

Anonymkode: 649bb...b5f

[AnonymBruker]

Hvis far leier bolig er det mye dyrere enn å eie den selv. Han må også betale mer skatt. Når han ser barna så lite så må han også betale en stor del av disponibel inntekt i barnebidrag. Slik er det begrenset mulighet for sparing.

Det bør i utgangspunktet gå an å «lufte» dette med flytting overfor faren. Om han ser barna så lite kan det fungere fint å ha helgesamvær om han ønsker.

Men her er det mye som ikke vites. Hvorfor er far så uinteressert? Høres ikke veldig vanlig ut, så han kan f eks være  veldig deprimert pga bruddet osv. Han bør jo få en sjans, flytting eller ei. Det er viktig når barna blir større.

Anonymkode: 6ca0e...07a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

det vet vi ingenting om. Vi vet ikke hvor lenge de har hatt det sånn. Det trenger ikke være lenge siden bruddet - yngste barnet er bare ett år, det kan være midlertidig, han kan være student, han kan være sykmeldt, han kan være permittert - dette vet vi ikke nok om til å kunne slå fast så bastant.

Anonymkode: c50f1...bc8

Jeg har med vilje ikke gitt mere informasjon enn det dere har sett i tråden hittil. Bruddet er ikke nytt, jeg flyttet før siste baby var født. Barnefar jobber fulltid og tjener greit. Han har selv forårsaket ting som gir han dårlig økonomi over lang tid fremover, derfor ingen mulighet for bedring av boligstandard. Mer enn dette sier jeg ikke om barnefar, vil bare si at han er årsaken til bruddet mellom oss.

Anonymkode: cb617...e5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

det virker som du tror dette handler om fars ønsker og valg, men det gjør det ikke. Det handler ikke om han eller deg. Det handler om hva som er best for barna. Du synes han er en slapp far, men hvis du ikke gir ham en plass i livet deres, så risikerer du at de står der som voksne og kjennet et stort og sårt tomrom etter en far som kunne vært tilstede i livet deres med litt tilrettelegging fra omgivelsene. En slapp far er bedre enn ingen far.

Det er også viktig og ta hensyn til at far kan endre seg mye i årene som kommer.

Anonymkode: c50f1...bc8

Tull og tøys. Ingen far er bedre enn en dårlig far. En far som signaliserer til barna sine at de er SÅ lite prioritert som dette her gjør skade. 
 

Hvis far endrer seg kan han flytte etter, ts skal ikke leve livet sitt i håpet om at «han kommer til å endre seg», det har hun sikkert allerde gjort før hun tok til fornuft og gikk fra han. 

Anonymkode: 5180c...ed4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg orker faktisk ikke vente i flere år på å få bedre jobb og inntekt, samtidig vente på at han skal bli en bedre far. Jeg har også ett liv hvor jeg skal trives. Om far får mulighet til overnatting en gang i fremtiden så er det ikke meg imot at barna overnatter hos han i helger og ferier. Jeg har ingen spåkule som sier om han vil endre seg, få bedre bosted eller hva det nå måtte være. Jeg må leve livet for barna og meg nå, ikke om for eksempel 5 år +/-

Anonymkode: cb617...e5c

👏👏👏👏

Anonymkode: 5180c...ed4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Uansett hva du gjør, så må du slutte å skyve en fireåring foran deg på denne måten.

Om 20 år, når han står foran deg og spør hvorfor han ikke fikk være nærmere far i barndommen, skal du si til ham at han valgte det selv da? Når ettåringen stiller det samme spørsmålet som voksen, skal du skylde på den eldste?

Pleier du å la fireåringen ta andre store avgjørelser i familien?

Jeg forstår at det virker fordelaktig for deg å flytte, men jeg synes du fremstår som lite reflektert i forhold til barnas behov og det er veldig merkelig å argumentere med at de godt kan flytte fra faren fordi de ikke kjenner ham, samtidig som grunnen til at de ikke kjenner ham er at de ser ham så lite. De har ikke valgt det selv, og derfor blir det veldig feil å legge vekt på hva du tror de føler om det.

For all del, bare flytt, men ikke legg det på barna.

Anonymkode: c50f1...bc8

Selvsagt, det er jo sannheten! Hadde han vært en god far hadde han satt himmel og jord i bevegelse for å få være med barna sine, men han gjør 0 innsats. Selv ikke vår han bor i nærheten gidder han å ha de mer, det er jo bare stusselig. 

Anonymkode: 5180c...ed4

[AnonymBruker]

Skjønner jeg har et helt annet syn på avstander en  andre i tråden...synes ikke 3 timer unna er så langt. Men så bor vi grisgrent, og kjører alltid 3 timer til F.eks fotballkamper,  kjeveortoped, røntgen eller lignende til nærmeste by (Tromsø). 

Ser ikke noe problem ved at dere flytter 3 timer unna, ts Grattis med ny jobb! 

Anonymkode: 80530...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønner jeg har et helt annet syn på avstander en  andre i tråden...synes ikke 3 timer unna er så langt. Men så bor vi grisgrent, og kjører alltid 3 timer til F.eks fotballkamper,  kjeveortoped, røntgen eller lignende til nærmeste by (Tromsø). 

Ser ikke noe problem ved at dere flytter 3 timer unna, ts Grattis med ny jobb! 

Anonymkode: 80530...e51

men for faren som kun skal på dagsbesøk, fordi TS ikke slipper ham inn i sitt hjem, så er det seks timers kjøring fram og tilbake for noen timer med barna. Og finnmarkingers syn på avstand er en overlevelsesmekanisme som det virkelig ikke er noen grunn til å normalisere for andre.

Anonymkode: c50f1...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

men for faren som kun skal på dagsbesøk, fordi TS ikke slipper ham inn i sitt hjem, så er det seks timers kjøring fram og tilbake for noen timer med barna. Og finnmarkingers syn på avstand er en overlevelsesmekanisme som det virkelig ikke er noen grunn til å normalisere for andre.

Anonymkode: c50f1...bc8

Troms, mener du? 😂

Ts, jeg er sikker på at dette går helt fint! Go for it! 

Anonymkode: 80530...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Troms, mener du? 😂

Ts, jeg er sikker på at dette går helt fint! Go for it! 

Anonymkode: 80530...e51

les det som "steder i Nord-Norge der absurde avstander er normalisert." Hvis dere vil kaste bort livet på kjøring, så dere om det, men ikke legge det som et krav på andre.

Anonymkode: c50f1...bc8

[Andro]

Du kan flytte dit du vil innenlands. Varsle ham, og be om en samtale om samvær.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at ts virker lite reflektert iht barnas beste og behov. Ingen oppegående forelder nekter den andre forelderen å komme inn i hjemmet, dette får selvfølgelig barna med seg og er en patetisk måte å markere seg på. Barnefar vil gjerne se barna oftere, men her står ts i veien. Dette er samværssabotasje. 

Anonymkode: 8b9c1...ce1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Selvsagt, det er jo sannheten! Hadde han vært en god far hadde han satt himmel og jord i bevegelse for å få være med barna sine, men han gjør 0 innsats. Selv ikke vår han bor i nærheten gidder han å ha de mer, det er jo bare stusselig. 

Anonymkode: 5180c...ed4

Sannheten er at du setter deg selv først. Du nekter far å komme på samvær, det kalles sabotasje. Barna får med seg dette og du overfører dine negative følelser over på barna. Alle barn har rett til å være med begge foreldre, begge foreldre er like viktig. Barnefar vil jo gjerne se ungene, men du nekter han jo inn huset ditt. Se deg selv i speilet, tålt ta en grundig revurdering - for dette er ikke bra. 

Anonymkode: 8b9c1...ce1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hadde far hatt en oppriktig interesse av barna sine, hadde han ordnet seg bedre boforhold. 

Anonymkode: a6576...a03

Dette blir for dumt, ts. Du skyver ansvaret foran deg, og tilsynelatende enser du ikke dine egne handlinger. Dårlig selvinnsikt kalles det. Har man dårlig råd, så er ikke bosted noe man får gjort noe med på et sekund. Og her er det faktisk du som står i veien for hyppig samvær, siden du tross alt nekter pappaen til ungene å komme inn døra. Du virker jo helt blåst. 

Anonymkode: 8b9c1...ce1