Er jeg frekk som gjør krav på arven?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Handler ikke alltid om pengene. Jeg har et halvsøsken som ikke er en del av vårt liv, når far dør vil jeg ikke dele arv med den! Handler ikke om penger, men at det er minner fra mitt liv med far. Vet det kan høres egoistisk ut, men følelser er ikke alltid fornuftige når du er i situasjonen. 

Anonymkode: e8610...bdf

Det bestemmer ikke du. Eller noen andre i din familie. Ditt halvsøsken har krav på sin del. Og jeg syntes du er kjip mot ditt søsken du ikke kjenner

Anonymkode: 0a09b...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

(…). Egoistiske drittfolk som ikke eier sympati med et forlatt barn som i tillegg er søskenet sitt. Ta arven din, og ikke se deg tilbake!

Anonymkode: 5ce76...df2

Eller mennesker i dyp sorg etter å ha mistet en av foreldrene sine? De har allerede mistet mor, og selv om man er voksen, kan det være så tungt og trist når foreldre går bort.

Det er kanskje ikke arv og penger man er mest opptatt av i første runde, selv om man vet at det også skal gjøres opp. 

Det står ikke noe om disse søsknene visste om ts. Jeg tror egentlig jeg ikke hadde reagert så bra om et ukjent halvsøsken meldte krav i boet. Intellektuelt ville jeg jo forstått at det måtte bli sånn etter loven, men i hjertet ville det nok likevel føltes litt som en gribb. Jeg ville tenkt på hvorfor søskenet ikke hadde avklart dette med farskap tidligere, hvorfor det plutselig skulle gjøres når det ble snakk om penger. 

Nå vet jeg jo ikke om ts har forsøkt å få kontakt med halvsøsknene sine, det står det ikke noe om. Det vil nok også ha noe å si for hvordan de føler det nå. Har de avvist henne før? Er hun helt ukjent? Hvis halvsøsknene hele livet har levd i kjernefamilien med hus og eiendeler og minner, er det selvsagt rart at en vilt fremmed skal komme inn og ha krav på farmors gyngestol, en andel av sølvtøyet og skal måtte kjøpes ut for en tredjedel av husets verdi. Det siste er vesentlig i saker der et slikt «utkjøp» gjør at man ikke har råd til å beholde boligen men må selge den. F eks familiehytte som er blitt verdt 10 mill i åras løp, der de andre ikke har råd til å betale en tredjedel, og den dermed må selges ut av familien. Men uansett smått eller stort er arvefordeling sorgtungt, og rart å dele med en fremmed.

Ts gjør det riktige, og bør møte høflighet. Ingen skal være nødt til å argumentere eller føle seg dårlig for å motta arv! 

Men altså - jeg forstår godt halvsøsknenes følelser. Bare ikke at de lar dem vises.

Anonymkode: 67241...fbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Håper virkelig stakkaren har hatt vett til å sette alle verdier over på kone eller samboer. Makan til grådighet fra deg.

Anonymkode: 010b1...592

Og makan til uvitende, lavpannet innspill fra deg

Anonymkode: efaf4...36a

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Min far har aldri vært i mitt liv, faren min startet et nytt liv og fikk to nye barn. Jeg prøvde å ta kontakt i ungdomsårene, men fikk kun en kald skulder. Jeg regnet med han skrev et testamente for å ekskludere meg mest mulig, men det gjorde han ikke, eventuelt rakk ikke. 
 

Han døde brått og uventet. Han etterlot seg en god slump penger. Jeg har gjort krav på arven min, og mine halvsøsken er helt sjokkerte! Min halvsøster sa «hvordan kan du ha hjerte til å gjøre krav på en arv fra en mann du aldri kjente, og at han kun er en pengesekk for meg.» Ja, det er han jo, men føler jeg fortjener det for tort og svie. De hadde en engasjert far i livet sitt, med masse gode minner, alt jeg har er denne arven. 
 

er jeg kjip?

Anonymkode: 48949...9a1

Nei du er ikke kjip, men halvsøsteren din er. 
 

[Fru Uperfekt]

Stina234 skrev (7 timer siden):

Fordi man ikke har krav på en arv.  Det virker litt grådig å kreve en arv, særlig av noen man ikke har vært nær.  Jeg hadde ikke fått meg til å gjøre det.

Mener du seriøst du ville frasagt deg arven etter en eller begge dine foreldre om de vendte deg ryggen?

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Handler ikke alltid om pengene. Jeg har et halvsøsken som ikke er en del av vårt liv, når far dør vil jeg ikke dele arv med den! Handler ikke om penger, men at det er minner fra mitt liv med far. Vet det kan høres egoistisk ut, men følelser er ikke alltid fornuftige når du er i situasjonen. 

Anonymkode: e8610...bdf

Synd for deg, har du snakket med psykolog om dette?

Deler dere far så har den andre og rett på arv etter han 

[Stina234]

Fru Uperfekt skrev (1 time siden):

Mener du seriøst du ville frasagt deg arven etter en eller begge dine foreldre om de vendte deg ryggen?

Om jeg ikke var inkludert i arveoppgjøret ville jeg ikke heller kreve noe.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eller mennesker i dyp sorg etter å ha mistet en av foreldrene sine? De har allerede mistet mor, og selv om man er voksen, kan det være så tungt og trist når foreldre går bort.

Det er kanskje ikke arv og penger man er mest opptatt av i første runde, selv om man vet at det også skal gjøres opp. 

Det står ikke noe om disse søsknene visste om ts. Jeg tror egentlig jeg ikke hadde reagert så bra om et ukjent halvsøsken meldte krav i boet. Intellektuelt ville jeg jo forstått at det måtte bli sånn etter loven, men i hjertet ville det nok likevel føltes litt som en gribb. Jeg ville tenkt på hvorfor søskenet ikke hadde avklart dette med farskap tidligere, hvorfor det plutselig skulle gjøres når det ble snakk om penger. 

Nå vet jeg jo ikke om ts har forsøkt å få kontakt med halvsøsknene sine, det står det ikke noe om. Det vil nok også ha noe å si for hvordan de føler det nå. Har de avvist henne før? Er hun helt ukjent? Hvis halvsøsknene hele livet har levd i kjernefamilien med hus og eiendeler og minner, er det selvsagt rart at en vilt fremmed skal komme inn og ha krav på farmors gyngestol, en andel av sølvtøyet og skal måtte kjøpes ut for en tredjedel av husets verdi. Det siste er vesentlig i saker der et slikt «utkjøp» gjør at man ikke har råd til å beholde boligen men må selge den. F eks familiehytte som er blitt verdt 10 mill i åras løp, der de andre ikke har råd til å betale en tredjedel, og den dermed må selges ut av familien. Men uansett smått eller stort er arvefordeling sorgtungt, og rart å dele med en fremmed.

Ts gjør det riktige, og bør møte høflighet. Ingen skal være nødt til å argumentere eller føle seg dårlig for å motta arv! 

Men altså - jeg forstår godt halvsøsknenes følelser. Bare ikke at de lar dem vises.

Anonymkode: 67241...fbc

De visste ikke om meg, men det er virkelig ikke min skyld. 
 

Eh, for det var det valget min far tok. 
 

ts

Anonymkode: 48949...9a1

[AnonymBruker]

Du er absolutt ikke kjip! Det er bare dine halvsøsken som vil grabbe til seg mest mulig av arven. Se på det som betaling for tort og svie, at han har vært en ræva far.

Anonymkode: 62b85...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

De visste ikke om meg, men det er virkelig ikke min skyld. 
 

Eh, for det var det valget min far tok. 
 

ts

Anonymkode: 48949...9a1

Jeg skjønner jo at de blir sjokkerte over det, men det er IKKE din skyld. 

Anonymkode: 62b85...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg må innrømme at mamma overvåkte han litt. Hun har alltid vært veldig klar på at jeg bør kreve arven min, og holdt et øye med livet hans. 
 

ts

Anonymkode: 48949...9a1

Lurt gjort av din mor! 

Anonymkode: 62b85...02d

[Kaffekrus]

Haha, så tåpelig forsøk av dine "søsken". Selvsagt har du like stor rett på arv. 

[AnonymBruker]

Stina234 skrev (2 timer siden):

Om jeg ikke var inkludert i arveoppgjøret ville jeg ikke heller kreve noe.

Du er inkludert i arveoppgjøret på grunn av loven. Hvorfor ville du gitt bort eventuelle store summer til vilt fremmede, som du aldri har møtt eller kjenner?

Anonymkode: bcbd2...4e6

[AnonymBruker]

Stina234 skrev (11 timer siden):

Fordi man ikke har krav på en arv.  Det virker litt grådig å kreve en arv, særlig av noen man ikke har vært nær.  Jeg hadde ikke fått meg til å gjøre det.

Jo, man har krav på en arv. Etter loven. Halve ts består av personens dna. Derfor. 

Anonymkode: bcbd2...4e6

[AnonymBruker]

Stemor er død og nå din og dine halvsøskens far. Arven skal fordeles og alle arvinger bør selvsagt få det de har krav på. Vil de ikke ha arv, kan de si ifra seg dette, men i TS sitt tilfelle, hadde jeg aldri sagt i fra meg arven. 

Det er dine halvsøsken som er smålige her, du har like mye krav på arv etter din far som dine halvsøsken har. 

Arveloven er som den er, og da sier man ikke fra seg en arv man har lovmessig krav på.

Stå på TS! 

Anonymkode: 56ea6...8bc

[Reign]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Min far har aldri vært i mitt liv, faren min startet et nytt liv og fikk to nye barn. Jeg prøvde å ta kontakt i ungdomsårene, men fikk kun en kald skulder. Jeg regnet med han skrev et testamente for å ekskludere meg mest mulig, men det gjorde han ikke, eventuelt rakk ikke. 
 

Han døde brått og uventet. Han etterlot seg en god slump penger. Jeg har gjort krav på arven min, og mine halvsøsken er helt sjokkerte! Min halvsøster sa «hvordan kan du ha hjerte til å gjøre krav på en arv fra en mann du aldri kjente, og at han kun er en pengesekk for meg.» Ja, det er han jo, men føler jeg fortjener det for tort og svie. De hadde en engasjert far i livet sitt, med masse gode minner, alt jeg har er denne arven. 
 

er jeg kjip?

Anonymkode: 48949...9a1

Trolling. Man gjør ikke krav på arven i Norge. Ei heller kan du gjøres hundre prosent arveløs som livsarving, da du har en pliktdel.

[AnonymBruker]

Reign skrev (40 minutter siden):

Trolling. Man gjør ikke krav på arven i Norge. Ei heller kan du gjøres hundre prosent arveløs som livsarving, da du har en pliktdel.

Her har jo TS krevd DNA-test siden han ikke var oppført som far i utgangspunktet for å dokumentere at hun har rett på arv. Og hun skriver ikke at hun regnet med at faren skulle gjøre henne arveløs, men at hun regnet med at faren ville begrense arven til henne mest mulig (noe man kan gjøre i testamentet, hvis arven er stor nok). 

Anonymkode: 62b85...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Handler ikke alltid om pengene. Jeg har et halvsøsken som ikke er en del av vårt liv, når far dør vil jeg ikke dele arv med den! Handler ikke om penger, men at det er minner fra mitt liv med far. Vet det kan høres egoistisk ut, men følelser er ikke alltid fornuftige når du er i situasjonen. 

Anonymkode: e8610...bdf

Det kan hende du ikke vil, men du overstyrer likevel ikke arveloven.

Anonymkode: e62b5...de3

[Reign]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Her har jo TS krevd DNA-test siden han ikke var oppført som far i utgangspunktet for å dokumentere at hun har rett på arv. Og hun skriver ikke at hun regnet med at faren skulle gjøre henne arveløs, men at hun regnet med at faren ville begrense arven til henne mest mulig (noe man kan gjøre i testamentet, hvis arven er stor nok). 

Anonymkode: 62b85...02d

Les hva jeg skriver.

[AnonymBruker]

Han er kanskje en pengesekk for deg nå men han har selv valgt å bli bare det. Det er hans feil at han ikke hadde kontakt med deg. Til syvende og sist, skal vi alle bli til pengesekker, altså, arven etter oss skal fordeles. Han har vært en dårlig far og det er ikke din feil. Om det var så viktig for ham å ha deg arveløs ville han skrevet et testament.

Anonymkode: 74b4f...155