Jeg liker ikke stebarnet mitt

[Boblerone]

Hvorfor i alle dager valgte dere å få ett felles barn oppi dette?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

At det går utover barna synes jeg er kjempetrist. Det er overhodet ikke dems feil. Skilsmisse er nok det som må til så du ikke ødelegger for barna. Barna fortjener ikke en sur stemor. Jeg har en ond stemor som har ødelagt en hel familie og det er helt jævlig. Håper du ikke er slem mot de. 

Anonymkode: e3dca...8f4

Hvordan tenker du at skilsmisse er til det beste for fellesbarnet? 

Ingenting ts har sagt tyder på at hun er slem. Jeg tror derimot det viser at hun er reflektert og ærlig om egne følelser, FØR de blir så store at andre merker dem. 

Hvilke råd har du om hvordan man kan ivareta ALLE barna i husholdningen? 

Anonymkode: df808...109

[Boblerone]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Skjønner godt hvordan det er, for følelser rundt stebarn er ekstremt tabubelagt. Uansett hva du opplever, burde du tenkt på dette da du ble sammen med en mann med barn. Man forventes også å tilsidesett alle egne behov, for stebarnets minste lille vink. 

Ikke minst skal alle, inkludert like uskyldige fellesbarn, ofre seg slik at det aldri er så mye som en ørliten sjans for at særkullsbarn opplever det minste lille problem. 

Jeg tror det er klokt av deg å anerkjenne følelsene før de vokser seg store. Skulle ønske det fantes forum eller lignende der man kunne diskutert dette uten fordømming og ramaskrik. 

 

Anonymkode: df808...109

Det er aldeles ikke tabu. Hører jevnlig folk klage over sine egne stebarn. Spesielt kvinner klager over mannen sine barn fra tidligere forhold. Jeg er bare overrasket over hvor ufattelig dårlige mange kvinner er til å håndtere andre sine barn. Ja det er krevende. Og da bør man jo være sikker på at man klarer det før man flytter inn og før man i tillegg får barn sammen med ny partner.

[Svartfugl]

VOX skrev (22 timer siden):

Det er mulig det er synd på deg som blir belemret med stebarn, men ærlig talt ; hvordan i H....ete tror du det føles for ungene ? De er helt uforskyldt skviset inn i en situasjon med en stemor som tydelig ikke liker dem. Du burde skamme deg, tenk om det var dine unger som ble behandlet slik, ta en alvorsprat med ungenes far i kveld. Du burde av hensyn til ungene komme deg ut av huset snarest.  

Det var da voldsomt til fordømmelse. Hun har ikke sagt noe dom helst om at hun har vist barna at hun misliker dem eller behandler dem dårlig. Vi rår ikke alltid over følelsene våre.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Boblerone said:

Det er aldeles ikke tabu. Hører jevnlig folk klage over sine egne stebarn. Spesielt kvinner klager over mannen sine barn fra tidligere forhold. Jeg er bare overrasket over hvor ufattelig dårlige mange kvinner er til å håndtere andre sine barn. Ja det er krevende. Og da bør man jo være sikker på at man klarer det før man flytter inn og før man i tillegg får barn sammen med ny partner.

Har aldri hørt noen klage på stebarn uten å bli dømt nord og ned. 

Hvordan skal man være sikker på noe før man har prøvd? Hva om graviditet ikke var planlagt, skal man ta abort? 

Jeg synes mange kvinner tar på seg for mye mtp andres barn. Og jeg synes de mange svar her inne på forumet viser svært dårlig evne til å se nyanser og flere sider med en gang STE nevnes. 

Anonymkode: df808...109

[VOX]

Svartfugl skrev (Akkurat nå):

Det var da voldsomt til fordømmelse. Hun har ikke sagt noe dom helst om at hun har vist barna at hun misliker dem eller behandler dem dårlig. Vi rår ikke alltid over følelsene våre.

Greit nok at en ikke styrer følelser, men om ikke ungene er hjernedøde merker de garantert motviljen. Når unger er involvert er det alltid den voksne som må ta følgene, og enda en ting hvordan kan far unngå å få med seg det som skjer?Alle unger fortjener å vokse opp med gode omsorgspersoner. 

[Gjest HarryDotter]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er helt riktig. Jeg har lyst å ha mer tid med mine barn, for savnet blir ekstra stort når stebarna er her. Det føles og oppleves som at jeg blir påtvunget morsrollen for de, men blir «frarøvet» tid med mine egne (de har en super pappa som jeg samarbeider godt med, så derfor er de hos oss annenhver uke). 
 

Det er ikke aktuelt med skilsmisse og moren til barna bor halvannen time unna og har ikke fast jobb, så det er uaktuelt at de bor mer der. Det er jeg som må jobbe med følelsene og holdningene mine. Og det er derfor jeg skrev dette innlegget også, fordi jeg ønsker råd, erfaringer osv for å bedre situasjonen. Har vurdert å ta kontakt med familievernkontoret, men kan jeg ha samtaler alene med de? Mannen min vet at jeg sliter med situasjonen, men ikke hvor alvorlig det har blitt for meg.. Det synes jeg er ekstremt vanskelig å ta med han uten å være helt ærlig på det.

Anonymkode: 5f330...a7c

Tror du klarer dette. Det er hardt med slike følser når situasjonen er slik.

Ikke skill deg iallefall. Kg løsning nr.1. Du høres ut til å ha en veldig bra mann. Vær ærlig med ham om hvordan du føler på savnet av dine barn når de er borte. Han vil forstå det. Og som flere påpeker, barna vokser raskt og flyr mye ute når de blir eldre. Hold ut! Du har det du drømmer om i kjernen her. Dine egne barn og en mann du er glad i.

[AnonymBruker]

Folk er så tidlig ute som vanlig på kg med å anbefale skilsmisse. 
 

Absolutt vanskelig situasjon for deg. Det høres ut som ganske mye med fem barn å holde styr på. Hvor av to for det første ikke er din og dermed blir kjærligheten aldri den samme. Man må ofte kjempe med og jobbe for å elske stebarn som familie. Men på toppen av det igjen så er dem begge belastet på deg til den grad, hvor mor ikke gidder noe særlig. Forstår deg kjempe godt jeg ts. Sender varme tanker og håper du klarer å akseptere din situasjon og begynne å heller tenke at du skal gjøre det beste ut av det og bli lykkelig igjen for din egen og ditt forholds del. 

Anonymkode: 34cc2...ef1

[AnonymBruker]

Bare hopper inn her vedrørende det økonomiske. Dere får kanskje ikke bidraget, men dere får barnetrygden for barna, sant?

 

Anonymkode: f5f27...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var jeg som skrev begge innleggene

For min egen del kan jeg si at det har hjulpet meg veldig at mannen er så fleksibel på disse tingene. Han er klar på at de har en mor, og om jeg kan bidra med noe jeg også, så er det kjempefint. Men han forventer ingen ny mor i meg, og alt han ønsker er at alle har det fint, og gjør det beste ut av situasjonen. Det var forøvrig hans ekskone som tok ut skilsmisse, så han har jo også i bakhodet at det ikke var han som startet det hele.

Kanskje din mann skulle blitt med på en time? Det kan være i hjelp i å få en tredjeparts innspill på dette. Kanskje det er vanskelig for ham å forstå situasjonen du er i, og alt dette som plutselig er krevet av deg. Det er anstrengende og krevende at alle rundt deg ønsker at du er "mor" for dem. Det er jo en situasjon kvinner støter på titt og ofte, barn eller ei - vi skal være alles mor og vise omsorg mot alle. 

Anonymkode: ed93d...438

Du skriver veldig mye jeg kjenner meg igjen i. Takk for gode og saklige innspill  

Jeg har lyst å gå på noen timer alene først, men jeg er ikke fremmed for å ta med han. Jeg sa akkurat til han at jeg føler meg veldig alene om dette. Jeg vet at det er mine utfordringer og jeg som må gjøre endringer, men det er totalt sett vår utfordring. 

Anonymkode: 5f330...a7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare hopper inn her vedrørende det økonomiske. Dere får kanskje ikke bidraget, men dere får barnetrygden for barna, sant?

 

Anonymkode: f5f27...87f

Ja, det stemmer.

Anonymkode: 5f330...a7c

[AnonymBruker]

On 8/2/2021 at 7:27 PM, AnonymBruker said:

Hvorfor er det så mange som absolutt må få flere barn sammen, her var det 4 fra før? Hvis dette forholdet også ryker er kaoset komplett.

Anonymkode: 2b000...b1b

Er jo for å sikre arven...

Anonymkode: c6e52...a44

[Boblerone]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har aldri hørt noen klage på stebarn uten å bli dømt nord og ned. 

Hvordan skal man være sikker på noe før man har prøvd? Hva om graviditet ikke var planlagt, skal man ta abort? 

Jeg synes mange kvinner tar på seg for mye mtp andres barn. Og jeg synes de mange svar her inne på forumet viser svært dårlig evne til å se nyanser og flere sider med en gang STE nevnes. 

Anonymkode: df808...109

Det har jeg. Både her inne, men også i samtaler på jobb og liknende. Klager her og der helt åpenlyst. Og det er ingen som reagerer fordi forskjellsbehandling er liksom greit så lenge det er «ste». Jeg har også sett dette i egen familie.

Det finnes ikke noe som heter å ta på seg for mye og det skal inne måtte vises nyanser. Det er små barn. De skal ikke behandles eller snakkes dårlig om bare fordi det ikke er dine egne. (Sier ikke at TS gjør det, men det er ofte det som skjer)

[Boblerone]

Boblerone skrev (Akkurat nå):

Det har jeg. Både her inne, men også i samtaler på jobb og liknende. Klager her og der helt åpenlyst. Og det er ingen som reagerer fordi forskjellsbehandling er liksom greit så lenge det er «ste». Jeg har også sett dette i egen familie.

Det finnes ikke noe som heter å ta på seg for mye og det skal inne måtte vises nyanser. Det er små barn. De skal ikke behandles eller snakkes dårlig om bare fordi det ikke er dine egne. (Sier ikke at TS gjør det, men det er ofte det som skjer)

Men for å sitere meg selv. Når noen skriver et innlegg med tittelen «jeg liker ikke stebarna mine» Så mister man all sympati fra meg. Ordleggingen er direkte stygg. Og bare fordi det er stebarn er det liksom greit å skrive det. Er det greit å skrive «Jeg liker ikke innvandrere»? Nei. Så hvorfor er det liksom innafor at en voksen kvinne skriver lik om noen stakkars barn som er så uheldige at deres stemor ikke liker dem? Nei jeg synes det er direkte stygt.

[Era Vulgaris]

VOX skrev (1 time siden):

Greit nok at en ikke styrer følelser, men om ikke ungene er hjernedøde merker de garantert motviljen. Når unger er involvert er det alltid den voksne som må ta følgene, og enda en ting hvordan kan far unngå å få med seg det som skjer?Alle unger fortjener å vokse opp med gode omsorgspersoner. 

En pre-teen er emosjonell, og ALLE barn er utrolig sensitive for stemninger, kroppsspråk og skjulte budskap. Når TS forlater rommet når 12-åringen kommer inn, skjønner selvfølgelig barnet at TS ikke liker det. Det er helt utrolig hvordan folk kan tillegge barn egenskaper i både den ene og den andre retningen, når sannheten er at de overhodet ikke har verktøy for å håndtere dette.

I tillegg har de slett ikke bedt om å leve i en sånn situasjon, de har ikke valgt sine foreldre, og hvert fall ikke sine steforeldre. Når man går inn i et forhold med barn fra før, får man et ansvar som kan være både tyngre og vanskeligere enn det man har til egne barn, faktisk. 

Ingen mener at noen skal elske stebarn på lik linje med egne barn, men at voksne oppfører seg skikkelig mot barn de bor i samme hus som, bør være en selvfølge. Å forlate rommet når barnet kommer inn er rett og slett stygt. Hadde man gjort det mot voksne?

[Boblerone]

Era Vulgaris skrev (1 minutt siden):

En pre-teen er emosjonell, og ALLE barn er utrolig sensitive for stemninger, kroppsspråk og skjulte budskap. Når TS forlater rommet når 12-åringen kommer inn, skjønner selvfølgelig barnet at TS ikke liker det. Det er helt utrolig hvordan folk kan tillegge barn egenskaper i både den ene og den andre retningen, når sannheten er at de overhodet ikke har verktøy for å håndtere dette.

I tillegg har de slett ikke bedt om å leve i en sånn situasjon, de har ikke valgt sine foreldre, og hvert fall ikke sine steforeldre. Når man går inn i et forhold med barn fra før, får man et ansvar som kan være både tyngre og vanskeligere enn det man har til egne barn, faktisk. 

Ingen mener at noen skal elske stebarn på lik linje med egne barn, men at voksne oppfører seg skikkelig mot barn de bor i samme hus som, bør være en selvfølge. Å forlate rommet når barnet kommer inn er rett og slett stygt. Hadde man gjort det mot voksne?

Halleluja. 100% enig med deg her.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Boblerone said:

Det har jeg. Både her inne, men også i samtaler på jobb og liknende. Klager her og der helt åpenlyst. Og det er ingen som reagerer fordi forskjellsbehandling er liksom greit så lenge det er «ste». Jeg har også sett dette i egen familie.

Det finnes ikke noe som heter å ta på seg for mye og det skal inne måtte vises nyanser. Det er små barn. De skal ikke behandles eller snakkes dårlig om bare fordi det ikke er dine egne. (Sier ikke at TS gjør det, men det er ofte det som skjer)

Jeg har flere ganger hørt foreldre omtale egne barn som irriterende, snørrunger, krapyl osv og fått støtte. Aldri hørt en steforelder få støtte på dette. 

Ikke alle stebarn er små. Noen er tenåringer. 

Synes det er 1000 ganger bedre at ts lager en anonym tråd her, enn at hun bærer på frustrasjonen slik at den får utløp. 

Det er ikke stygt å si at en ikke liker. Veldig mange sier de ikke liker stemødre. 

Anonymkode: df808...109

[Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har flere ganger hørt foreldre omtale egne barn som irriterende, snørrunger, krapyl osv og fått støtte. Aldri hørt en steforelder få støtte på dette. 

Ikke alle stebarn er små. Noen er tenåringer. 

Synes det er 1000 ganger bedre at ts lager en anonym tråd her, enn at hun bærer på frustrasjonen slik at den får utløp. 

Det er ikke stygt å si at en ikke liker. Veldig mange sier de ikke liker stemødre. 

Anonymkode: df808...109

Der er vi nok forskjellige. Jeg synes det er stygt å si at man ikke liker noen, og spesielt barn. Jeg kan tenke det, men alt må ikke deles med andre. Og det er vel ingen som er så generaliserende at de sier de ikke liker stemødre? Med tanke på at det finnes tusenvis av stemødre der ute, blir det jo helt rart om man ikke liker noen av dem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Folk er så tidlig ute som vanlig på kg med å anbefale skilsmisse. 
 

Absolutt vanskelig situasjon for deg. Det høres ut som ganske mye med fem barn å holde styr på. Hvor av to for det første ikke er din og dermed blir kjærligheten aldri den samme. Man må ofte kjempe med og jobbe for å elske stebarn som familie. Men på toppen av det igjen så er dem begge belastet på deg til den grad, hvor mor ikke gidder noe særlig. Forstår deg kjempe godt jeg ts. Sender varme tanker og håper du klarer å akseptere din situasjon og begynne å heller tenke at du skal gjøre det beste ut av det og bli lykkelig igjen for din egen og ditt forholds del. 

Anonymkode: 34cc2...ef1

Tusen takk for hyggelige ord ❤️

Anonymkode: 5f330...a7c

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg er enig i at ordlyden i tittelen ikke er særlig hyggelig. Det ble skrevet i frustrasjon og jeg burde selvfølgelig ikke omtale barnet på den måten. 

Jeg føler meg delvis fanget i et liv jeg ikke helt så for meg eller ønsket. Dette er noe jeg ønsker å gjøre noe med.

Jeg har pratet litt med mannen om det i kveld og sagt at han kan få masse alenetid med de uken mine er hos faren sin, så kan jeg være litt i bakgrunn «for meg selv». Men det vil ikke mannen. Han vil jeg skal være like entusiastisk og involvert som uken mine også er her. Dette er en krasj jeg synes er litt uheldig, for ønskene våre samsvarer ikke.

Hvordan kan jeg få litt pusterom annenhver uke samtidig som mannen min ikke føler at jeg melder meg helt ut? Jeg tar selvfølgelig fullt ansvar for babyen hver dag uansett uke, men det er stor forskjell på de ukene. 

Anonymkode: 5f330...a7c