Jeg liker ikke stebarnet mitt

[AnonymBruker]

Ønsker kun seriøse svar. 
 

Jeg er gift med en mann og har to stebarn. Vi har et fellesbarn og jeg har to barn fra tidligere forhold. Vi har vært sammen i 5 år og samboere i 3 av de.

Stebarna bor hos oss 80%. Mine barn bor 50% hos oss. Stebarna er 10 og 13, fellesbarnet er baby og mine barn er 9 og 11. Barna hans flyttet til oss på fulltid for halvannet år siden.

Uka alle barna er hos oss går fint, men uka mine barn er hos faren sin hater jeg å være hjemme. Jeg elsker mannen min og vårt felles barn, men jeg klarer ikke å bli komfortabel med livssituasjonen min. Jeg har ikke lyst å være hjemme når det kun er stebarna som er her (og ikke mine) og jeg blir sur hele den uka. Jeg blir også irritabel og grinete dagen før alle kommer tilbake, for det holder ikke for meg at de er hos moren sin annenhver helg. Moren betaler heller ikke barnebidrag eller noe barna trenger. Dette påvirker forholdet til barna. Spesielt det eldste barnet irriterer meg. Personlighetene våre går ikke så godt sammen, så jeg trekker meg unna når mine barn ikke er her så mannen min får tid med sine to. Jeg er spesielt oppslukt i babyen uka det kun er stebarna som er her. 

Jeg har forsøkt å gjøre ting alene med de begge, både sammen og hver for seg. Jeg går på foreldremøter, kjøper klær, lager mat, har kontroll på treninger, kontakt med andre foreldre i klassene osv for begge stebarna. Allikevel misliker jeg sterkt at de bor hos oss. Jeg savner de heller aldri når de ikke er her. Det gjør jeg med mine barn. 
 

Er det noen flere i min situasjon eller som kan kjenne seg igjen? Det er veldig masete å ikke slappe av når jeg er hjemme og jeg går rundt som en misfornøyd og grinete person halvparten av tiden. Forholdet til mannen min blir også negativt påvirket av dette. 

Anonymkode: 5f330...a7c

[AnonymBruker]

Det blir vel skilsmisse? 

Anonymkode: 04f81...ad2

[AnonymBruker]

Og årets verste stemorspris går til deg

Dette burde du kanskje tenk på før du valgte å bli stemor. Skill deg, for barnas beste

Anonymkode: 103f7...e3b

[AnonymBruker]

Dere mangler en 12-åring for å få en fin-fin serie. 

Ny famile ver. 2.01 har noen konsekvenser. Blant annet at det er litt mange barn man ikke er foresatt for deler av tiden der man bor. Valgt er valgt. 

Anonymkode: 07cd3...de8

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så mange som absolutt må få flere barn sammen, her var det 4 fra før? Hvis dette forholdet også ryker er kaoset komplett.

Anonymkode: 2b000...b1b

[AnonymBruker]

Vel.. Barna er jo for å bli så istedenfor å tenke at det er bedre når de ikke er der og ønske en situasjon som ikke e r mulig, ville jeg bare ha akseptert at slik er det. Barna kan ikke noe for at moren ikke betaler bidrag. Du har valgt en mann med barn og da er det en del av pakka. Aksepter situasjonen og gjør det beste ut av det. Fokus på barnas positive sider og ikke heng deg opp i det negative. Alle har noe irriterende ved seg. Dine barn og. Om noen få år skal de flytte ut, og da vil det tjene hele familien at dere har en god relasjon. Tenk langsiktig. 

Anonymkode: 73d34...2ba

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at mor har barna så lite? Forstår jo om du er sliten med baby og masse barn rundt deg. 

Anonymkode: 62bc6...7c1

[Mt3]

Her har du vel kun 2 valg

1- jobb med deg selv og dine følelser, at din manns ex ikke betaler bidrag eller stiller opp økonomisk har ikke stebarna skyld i. 

2-skilles fra mannen.

[Gjest Hvemsomhelst]

Høres slitsomt ut, men det er vel en overgang pga baby osv. Går seg nok til.

[AnonymBruker]

Bidrar mannen med egne barn eller er det deg som har «daglig ansvar» for alle fem?

Anonymkode: 3caec...c6f

[AnonymBruker]

Høres fælt ut å ha det slik i eget hjem!

Tenker du har 3 muligheter:

-Si til mannen din at du ønsker at stebarna skal være mer hos sin biologiske mor

-Skilles

-Aksepter situasjonen og jobb med deg selv og dine følelser

Anonymkode: f0448...368

[Tone83]

Men hvorfor er det bedre når dine er der i tillegg til stebarna? 

Hva om dere trekker dere tilbake til soverommet i ni/ti-tiden for litt alenetid noen av dagene?  Sette inn et lite tv om dere vil se film etc. ?

ellers er det bare å holde ut, ungdommen blir mindre og mindre hjemme etter hvert😉

[AnonymBruker]

Høres ut som du kjenner på sjalusi og tristhet når dine barn ikke er der. 

Anonymkode: 90855...910

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som du kjenner på sjalusi og tristhet når dine barn ikke er der. 

Anonymkode: 90855...910

Det er helt riktig. Jeg har lyst å ha mer tid med mine barn, for savnet blir ekstra stort når stebarna er her. Det føles og oppleves som at jeg blir påtvunget morsrollen for de, men blir «frarøvet» tid med mine egne (de har en super pappa som jeg samarbeider godt med, så derfor er de hos oss annenhver uke). 
 

Det er ikke aktuelt med skilsmisse og moren til barna bor halvannen time unna og har ikke fast jobb, så det er uaktuelt at de bor mer der. Det er jeg som må jobbe med følelsene og holdningene mine. Og det er derfor jeg skrev dette innlegget også, fordi jeg ønsker råd, erfaringer osv for å bedre situasjonen. Har vurdert å ta kontakt med familievernkontoret, men kan jeg ha samtaler alene med de? Mannen min vet at jeg sliter med situasjonen, men ikke hvor alvorlig det har blitt for meg.. Det synes jeg er ekstremt vanskelig å ta med han uten å være helt ærlig på det.

Anonymkode: 5f330...a7c

[AnonymBruker]

Jeg blir egentlig bare trist av å lese dette innlegget. Jeg antar at det er en grunn til at mor til stebarna ikke betaler barnebidrag og stiller opp. Det må være kjempe frustrerende, men jeg ser ikke hvordan det påvirker ditt forhold til barna?

Du sier at personligheten din ikke går så godt sammen med det eldste barnet. Vel, det er godt mulig.. Men du er den voksne, og det er du som har ansvar for å få det til å fungere på en eller annen måte. Vi snakker om en 13 åring? Altså et ungt individ på vei til å bli tenåring. En tenåring har rett og krav på gode voksne rollemodeller i sitt eget hjem.  Alle barn har det. Misforstå meg rett, jeg skjønner at det kan være beintøft å både forholde seg til en baby og en tenåring samtidig. Men dette valget velger jeg å tro var veloverveid fra din og din mann sin side.

Jeg tenker at det er lov å være frustrert, sint og til tider tenke at alt er uoverkommelig. Det er også lov å lufte tankene sine høyt uten å bli dømt for de. Det som derimot ikke er greit er å fortsette i denne spiralen uten å aktivt gjøre en endring for å få det bedre. Det er det bare du som kan få til.  Med støtte fra din mann selvsagt. 

Anonymkode: 75328...0a5

[Hengebuksvinet]

Klarer du å jobbe litt med deg selv? Jeg var heldig og hadde null problemer med å bli glad i stesønn. Men gikk noen runder med meg selv da jeg møtte mannen min. Var jeg voksen nok til å få ansvar for et barn som ikke var mitt? Kanskje ha barn på på fulltid om noe skulle skje med mor? Til å måtte forholde meg til en eks, som i starten gjerne ville ha kontroll på alt mannen min og barnet drev med? Ville jeg klare å legge vekk all sjalusi? 

Heldigvis gikk dette veldig greit. Stesønn har vært en stor berikelse i livet mitt, og jeg føler jeg har klart å stille opp like mye for han som for mine egne barn.

Bestem deg for å akseptere livet som det er. Det er du som er voksen, og du som har valgt å komme inn i livet til stebarna. Gled deg heller over en helg i ny og ne med kun felmesbarn, i stedet for å irritere deg over at dere må ha dem i uka. Jeg hadde vært veldig glad om vi fikk ha stesønn mer, og periodevis har han vært mye her. Men heldigvis for han har han 2 foreldre som ønsker å ha han mest mulig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Høres fælt ut å ha det slik i eget hjem!

Tenker du har 3 muligheter:

-Si til mannen din at du ønsker at stebarna skal være mer hos sin biologiske mor

-Skilles

-Aksepter situasjonen og jobb med deg selv og dine følelser

Anonymkode: f0448...368

Et fjerde alternativ: Far har hovedansvar for egne særkullsbarn og dumper ikke dette på TS.

Anonymkode: 3caec...c6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Et fjerde alternativ: Far har hovedansvar for egne særkullsbarn og dumper ikke dette på TS.

Anonymkode: 3caec...c6f

Hva skal stemor klage på da tenker du? 

Anonymkode: 07cd3...de8

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er helt riktig. Jeg har lyst å ha mer tid med mine barn, for savnet blir ekstra stort når stebarna er her. Det føles og oppleves som at jeg blir påtvunget morsrollen for de, men blir «frarøvet» tid med mine egne (de har en super pappa som jeg samarbeider godt med, så derfor er de hos oss annenhver uke). 
 

Det er ikke aktuelt med skilsmisse og moren til barna bor halvannen time unna og har ikke fast jobb, så det er uaktuelt at de bor mer der. Det er jeg som må jobbe med følelsene og holdningene mine. Og det er derfor jeg skrev dette innlegget også, fordi jeg ønsker råd, erfaringer osv for å bedre situasjonen. Har vurdert å ta kontakt med familievernkontoret, men kan jeg ha samtaler alene med de? Mannen min vet at jeg sliter med situasjonen, men ikke hvor alvorlig det har blitt for meg.. Det synes jeg er ekstremt vanskelig å ta med han uten å være helt ærlig på det.

Anonymkode: 5f330...a7c

Du kan snakke alene med noen på familievernkontoret ja. Eventuellt at mannen din deltar i samtaler etterhvert. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva skal stemor klage på da tenker du? 

Anonymkode: 07cd3...de8

Hva mener du?

Anonymkode: 3caec...c6f