Gå til innhold

Jeg liker ikke stebarnet mitt


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Veldig trist lesning. Stebarna merker nok at du ikke liker de, og dette vil skade de og de vil mislike deg etterhvert, og det blir vanskelig mellom deg og mannen din på sikt. 
jeg hadde glatt tatt til meg tante barn om det hadde blitt aktuelt og har elsket de like mye som egne barn. 
husk at disse barna har ikke valgt dette. DU har valgt å gå inn i en relasjon med to stebarn. Ingen sympati fra meg desverre 

Anonymkode: 3ac6e...445

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Syns det er så dumt av dere som skrive «dette burde du ha tenkt» Situasjonen kan endre seg, det skjønner dere vel?

 

Ts, jeg forstår deg godt.  
Jeg har gifter meg med en mann som også har ei datter. Jeg ville ikke ha barn, og ville vente noen år til. Dattera hans bodde hos moren sin 100%, og det var helt greit. 

Jeg og mannen planlagte å reise til 7 forskjellige lander første året vi giftet oss. 
Vi gifter oss, og plutselig får mannen beskjed at dattera skal bo hos faren 100%.
Det var ikke dette jeg gikk inn i. Men jeg kunne heller ikke skille meg, på grunn av at barnet hans skulle bo hos oss. 
Det ble ingen reising. Livet mitt ble plutselig kaos.
Kjøre dit, kjøre hit, hente der, hente her. Legetime, skole, aktivitet, osvosv. Alt måtte planlegges, til og med når vi skulle ut og spise, kino, kveldstur måtte bare glemmes. Jeg mistrivdes virkelig! 

Sånn levde jeg i to år. Men jeg var glad i barnet da.. så ble jeg vant til alt, og til slutt aksepterte  bare situasjonen. 

Vanskeligste er ikke stebarna, vanskeligste er uansvarlige foreldre, som legger alt ansvaret på andre, som egentlig IKKE har noen ansvar for barna deres ;) 

Anonymkode: 6139f...dcf

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars fellebarnet som vokser opp i dette kaoset 😞

Anonymkode: a478e...2ea

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Stakkars fellebarnet som vokser opp i dette kaoset 😞

Anonymkode: a478e...2ea

Tror nok at dette løser seg!

Ser ut for at TS mottar god hjelp nå, ingenting er bedre!

Du som bruker dette nyfødtbarnet som hersketeknikk! Vel det funket ikke! Alle her skal komme ut med seieren i behold, inkludert TS!

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Veldig trist lesning. Stebarna merker nok at du ikke liker de, og dette vil skade de og de vil mislike deg etterhvert, og det blir vanskelig mellom deg og mannen din på sikt. 
jeg hadde glatt tatt til meg tante barn om det hadde blitt aktuelt og har elsket de like mye som egne barn. 
husk at disse barna har ikke valgt dette. DU har valgt å gå inn i en relasjon med to stebarn. Ingen sympati fra meg desverre 

Anonymkode: 3ac6e...445

Jeg liker, og er mer glad i, tantebarna enn stebarna.. Selvfølgelig ville jeg også tatt alle de til meg når som helst.  Så såsant du ikke har stebarn selv er det umulig å sette deg inn i det, beklager. 

Anonymkode: 5f330...a7c

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Syns det er så dumt av dere som skrive «dette burde du ha tenkt» Situasjonen kan endre seg, det skjønner dere vel?

 

Ts, jeg forstår deg godt.  
Jeg har gifter meg med en mann som også har ei datter. Jeg ville ikke ha barn, og ville vente noen år til. Dattera hans bodde hos moren sin 100%, og det var helt greit. 

Jeg og mannen planlagte å reise til 7 forskjellige lander første året vi giftet oss. 
Vi gifter oss, og plutselig får mannen beskjed at dattera skal bo hos faren 100%.
Det var ikke dette jeg gikk inn i. Men jeg kunne heller ikke skille meg, på grunn av at barnet hans skulle bo hos oss. 
Det ble ingen reising. Livet mitt ble plutselig kaos.
Kjøre dit, kjøre hit, hente der, hente her. Legetime, skole, aktivitet, osvosv. Alt måtte planlegges, til og med når vi skulle ut og spise, kino, kveldstur måtte bare glemmes. Jeg mistrivdes virkelig! 

Sånn levde jeg i to år. Men jeg var glad i barnet da.. så ble jeg vant til alt, og til slutt aksepterte  bare situasjonen. 

Vanskeligste er ikke stebarna, vanskeligste er uansvarlige foreldre, som legger alt ansvaret på andre, som egentlig IKKE har noen ansvar for barna deres ;)

Anonymkode: 6139f...dcf

Hvordan klarte du å akseptere det? Hvordan jobbet du med det / deg selv? 

Anonymkode: 5f330...a7c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan klarte du å akseptere det? Hvordan jobbet du med det / deg selv? 

Anonymkode: 5f330...a7c

Det ble  bare vane å leve sånn. Etter noen ble jeg bare vant til livet med barnet. Jeg tenker, når babyen din blir stor, begynner på barnehagen, og du får litt «fri» blir situasjonen litt bedre. 

Prøv å holde ut.. Det blir uansett bedre. Barna vokser

Anonymkode: 6139f...dcf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stor klem til deg og tusen takk for at du deler! ❤️ Hva er cos - kurs? Hvordan har du det i hverdagen? Hvor store er stebarna dine? Det er så godt å høre at flere føler og har det likt, da føler jeg meg ikke så alene om det. Snakker du med mannen din om dette? Hva sier han? Beklager at jeg bombarderer deg med spørsmål, men jeg har ingen i tilsvarende situasjon jeg kan prate med❤️

Anonymkode: 5f330...a7c

COS-kurs er et kurs i regi av helsest. Omhandler tilknytningsteorier etc.

Stebarna er 10 og 12 år gamle - preteens deluxe. Hverdagen er tøff. Skal ikke male noe gyldent bilde. Det hjalp på å få faste dager med egne ting (yoga og keramikkkurs) og fokusere på det praktiske i hjemmet.

Jeg har vært åpen med mannen min hele veien og vi har aktivt benyttet oss av giraffspråk og samtaler på fvk. Han er støttende, dog kan han nok ikke helt sette seg inn i mitt sted. Jeg har vært ærlig og tydelig på at jeg ikke er deres mammafigur. Dette får de som foreldre dekke og ivareta.

På kveldene blir det mye lydbok og serier. Takk og lov for headset med noisecancelling 🤓

Anonymkode: faa98...3d1

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det slik at mannen din ikke trives når dine barn er hos dere ? Misliker han de? Hvordan håndterer du det evt? 

Anonymkode: 3ac6e...445

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det slik at mannen din ikke trives når dine barn er hos dere ? Misliker han de? Hvordan håndterer du det evt? 

Anonymkode: 3ac6e...445

Gode spørsmål! Flere med lignende tråder burde stilt seg selv disse. Hva om det hadde vært motsatt? Jo mere meg leser slike tråder om mine og dine, jo mer redd blir jeg for å oppleve samlivsbrudd selv.. 

Anonymkode: 37862...815

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det slik at mannen din ikke trives når dine barn er hos dere ? Misliker han de? Hvordan håndterer du det evt? 

Anonymkode: 3ac6e...445

Vi har aldri mine barn uten hans, men han hadde det tøft frem til hans kom hit på fulltid. Jeg tok da med mine på ting slik at han fikk mye alenetid. Han har noen hobbyer som tar endel tid, så han er endel hjemmefra på kveldene, så det hjalp sa han. 

Anonymkode: 5f330...a7c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Han stiller mye opp for sine særkullsbarn, men forventer nok mye at jeg tar morsrollen. Han synes nok veldig synd på de som ikke har en mamma som er nettopp det; en mamma. Hun er mer venninne og det tynger han endel tror jeg. Og det gjør at han ønsker at jeg skal ta den rollen. 

Han gjør det uken mine eldste ikke er hos oss. Men da tar jeg bortot alt med babyen alene, for han har fullt opp med lekser, aktiviteter og alenetid med sine eldste. Og alenetid er noe jeg veldig sjeldent får med mine eldste, fordi jeg aldri har de alene. Vi har vært i kontakt med nav flere ganger og de har beregnet bidragsevnen til 0,- så der er det ingenting å hente. 

Nei, de har vært der hele tiden vi har bodd sammen (opplevde det ikke slik da vi bodde hver for oss), men det er vel mer det at jeg tør å «si» eller innrømme at jeg føler det såpass sterkt. Det er dessverre såpass ille om dagen at jeg prøver å gå ut av rommet når tenåringen kommer inn. Tror og håper det blir bedre når skolen begynner igjen, har vært et fryktelig intenst år med corona, hjemmeskole, de som har flyttet til oss 80%, svangerskap, fødsel og barseltid. Jeg forsøker å snakke med mannen min om at det har vært veldig intenst, men han opplever det ikke på samme måte og har utfordringer med å forstå hvor ille jeg synes det er. 
 

Anonymkode: 5f330...a7c

Men dette er jo store barn, ikke småbarn. De trenger jo ikke at man fotfølger dem hvert ledige minutt for å "følge opp", det er noe han/dere velger. Litt avhengig av hvordan dere bor kan ungene gå/sykle til treninger og til vennebesøk, og de bør klare å gjøre lekser alene (selvsagt med mulighet for hjelp dersom de står fast, men det bør være deres eget ansvar). De MÅ heller ikke gå på ørten dyre aktiviteter. Det høres litt ut som om mannen din synes veldig synd på særkullsbarna sine og overkompenserer av den grunn. Det er ikke til barnas beste på sikt. Har du snakka med ham om det?

Jeg har barn på samme alder som deres, bare så det er sagt, og bruker overnevnte praksis med dem.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler med deg, TS! Her har samboer to barn på 12 og 15, og vi har et felles barn på 3. Jeg synes det er vanskelig med de to bonusbarna, for jeg sliter med å knytte meg ordentlig til de, spesielt yngstemann. Vi har absolutt ingenting som knytter oss sammen, personlighetsmessig, og selv om jeg gjerne ønsker å være nærmere denne, og begge to egentlig, så får jeg det bare ikke til. Jeg vet selv at jeg ikke er den enkleste personen å komme innpå heller, og det gjør nok ikke saken noe bedre. Jeg klarer bare ikke engasjere meg nok, selv om ønsket i utgangspunktet er der.

Anonymkode: fdf30...2ed

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Dævendøtte
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Moren betaler heller ikke barnebidrag eller noe barna trenger. Dette påvirker forholdet til barna.

Stakkars barn, du kan da ikke la dette gå utover barna, er vel heller mannen din som bør unngjelde i så fall. 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Personlighetene våre går ikke så godt sammen, så jeg trekker meg unna når mine barn ikke er her så mannen min får tid med sine to.

La mannen din få mye egentid med barna sine, så gjør du det du ønsker med fellesbarn. 

Du må enten akseptere ståa og gjøre det beste ut av det, ellers må dere splitte dere. 

Har selv to bonusbarn, da jeg møtte mannen min, var de bittesmå, den ene hadde ikke engang sluttet med bleier. Var et par tunge år hvor jeg gikk mange runder med meg selv, vil jeg virkelig dette?

Så bestemte jeg meg for å satse 100 % og da gjelder regelen om at bonusbarna mine er likestilt med egne barn (som er voksne og har flyttet ut). Barna og pappaen ønsket at vi skulle bli en ny familie og barna respekterer meg på lik linje som om jeg er en biologisk forelder. 

Du som er voksen, må nesten bestemme deg for at det SKAL funke, hvis ikke bør dere vurdere to bosteder og særboforhold. 

Jeg har ikke noe med bonusbarna mine mtp oppfølging på skole osv, har ikke tatt morsrollen på noen områder, annet enn at jeg er en voksen de kan forholde seg til med alt annet. Skole og fritidsaktiviteter er ikke min oppgave som bonusmor og det er heller ingen oppgave jeg ønsket å ta på meg. Så kanskje du kan frigjøre deg for visse "oppgaver" du har tatt på deg og heller fokusere på å få til en velfungerende familie i et godt hjem. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv stemor til 2 barn som bor fullt hos oss, og mine bor 50/50 hos oss og faren. 

Jeg vet det er mange kameler å svelge, men det viktigste oppi dette er faktisk barna. Det er ikke deres feil at de ikke kan bo hos mor, og det å glede seg til barnet blir 18 og skal flytte ut? Nei helt alvorlig, det er ikke greit. Her må faktisk TS gå i seg selv, barna kommer først. 
 

Om det er mye ansvar på deg, så må mannen din gjøre mer, men at du blir ‘sur’ for at barna er der mer en dine, er sjalusi. 
 

Og til dere som foreslår at hun skal ha hybel den uken ungene er der, hva tenker dere egentlig? At barna virkelig skal få føle at stemor ikke vil være med de?? 
 

 

Anonymkode: bf86a...4ea

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dette burde du kanskje tenk på før du valgte å bli stemor

Lettvint one-liner uten noe substans du kommer med der. Det man kan forvente av en bonusmor eller bonusfar er at de skal ta en rolle som en voksen person, og bidra til et trygt og harmonisk hjem. Men at foreldrene krangler, ungen er ufordragelig og så videre er ikke ting du ''bare'' må regne med. 

Det sagt, får ikke helt tak på om trådstarter har god nok grunn til å mislike tilværelsen, eller om hun bør tåle slik det er.

Anonymkode: 43064...073

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Og til dere som foreslår at hun skal ha hybel den uken ungene er der, hva tenker dere egentlig? At barna virkelig skal få føle at stemor ikke vil være med de?? 

Hvorfor er dette et dårligere forslag enn å gå fra hverandre? 

Anonymkode: df808...109

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor er dette et dårligere forslag enn å gå fra hverandre? 

Anonymkode: df808...109

Så du mener det er bedre at stemor flytter ut den uken de barna er der alene, også når hennes barn kommer, så skal de leke big happy Family? 
 

Min mening er at da er det bedre at de går fra hverandre, mtp barna, disse barna vil jo overhode ikke føle seg ‘godt’ likt av stemor. 

Anonymkode: bf86a...4ea

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Syns det er så dumt av dere som skrive «dette burde du ha tenkt» Situasjonen kan endre seg, det skjønner dere vel?

 

Ts, jeg forstår deg godt.  
Jeg har gifter meg med en mann som også har ei datter. Jeg ville ikke ha barn, og ville vente noen år til. Dattera hans bodde hos moren sin 100%, og det var helt greit. 

Jeg og mannen planlagte å reise til 7 forskjellige lander første året vi giftet oss. 
Vi gifter oss, og plutselig får mannen beskjed at dattera skal bo hos faren 100%.
Det var ikke dette jeg gikk inn i. Men jeg kunne heller ikke skille meg, på grunn av at barnet hans skulle bo hos oss. 
Det ble ingen reising. Livet mitt ble plutselig kaos.
Kjøre dit, kjøre hit, hente der, hente her. Legetime, skole, aktivitet, osvosv. Alt måtte planlegges, til og med når vi skulle ut og spise, kino, kveldstur måtte bare glemmes. Jeg mistrivdes virkelig! 

Sånn levde jeg i to år. Men jeg var glad i barnet da.. så ble jeg vant til alt, og til slutt aksepterte  bare situasjonen. 

Vanskeligste er ikke stebarna, vanskeligste er uansvarlige foreldre, som legger alt ansvaret på andre, som egentlig IKKE har noen ansvar for barna deres ;)

Anonymkode: 6139f...dcf

Datteren bodde hos moren sin 100% og det syntes du var helt greit ? 
Barnet og far syntes også det var helt greit eller? 
Synes det er merkelig at en kan slå seg sammen med en mann som har barn og samtidig glede seg over at barnet ikke har samvær med faren sin. 
Positivt at du kom på andre tanker etterhvert. 
Barna kan ikke noe for at de blir født, og de kan heller ikke velge sine foreldre . 

Anonymkode: 7f628...772

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så du mener det er bedre at stemor flytter ut den uken de barna er der alene, også når hennes barn kommer, så skal de leke big happy Family? 
 

Min mening er at da er det bedre at de går fra hverandre, mtp barna, disse barna vil jo overhode ikke føle seg ‘godt’ likt av stemor. 

Anonymkode: bf86a...4ea

Hvordan er det bedre for alle at de går fra hverandre fordi ts opplever det vanskelig med stebarnet? 

Dersom ts får noen å snakke med, som ikke dømmer men faktisk prater, kan dette løse seg fint. 

Synes det virker som en dårlig løsning at ts, mannen og fellesbarn skal ofre seg fordi stebarnet KANSKJE synes brudd er bedre enn at ts gir plass og rom og er delvis særbo. 

Anonymkode: df808...109

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...