Gå til innhold

marilyn hopper ut i det.


Gjest marilyn

Anbefalte innlegg

innimellom er ho så hysterisk over at jeg "somler" sånn at hun bestemmer seg for å skrike i raseri i 10 minutter i stedet for å faktisk ta seg en real slurk melk som hun blir tilbudt... ja ja.. Utrolig nok synes jeg hun er verdens nydeligste for det.. (men vi har faktisk tatt fram ØREPROPPER som vi bruker når hun setter i gang sånn værst.

:ler:

De er ikke akkurat berømte for lang lunte til å begynne med disse små.

Heldigvis blir tålmodigheten litt bedre etterhvert.

Ørepropper var sannelig en god idé, det burde vi ha tenkt på. Filtrere bort diskanten, liksom :wink:

Ha det fint fremover med snuppa di, Marilyn.

Håper vi ser deg igjen en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

Gratulerer så masse med lillejenta!

Har ikke vært her så mye siden jeg fødte, så jeg er litt sein i avtrekkeren med å gratulere. Håper du koser deg like mye som jeg gjør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 3 måneder senere...

Har meg en ekspress runde over dagbøkene her inne, og ønsker alle en super Påske og lykke til med "forestående sysler"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...
Gjest marilyn

jeg tror jeg faktisk plukker opp en gammel tråd jeg!!

her er jeg. fortsatt Marilyn, med ei lita snelle på 1 år. Vi planlegger å begynne å forsøke på nummer to vi... Greier ikke vente lenger... Har helt feber. :ler:

Det siste året har vært kjempe hektisk..kan ikke tro at jeg faktisk hadde et liv da jeg satt timesvis på internett, eller slarve med vennner på cafe, eller trene, eller kino, eller bare sitte i sofaen og gjøre...ingenting?!?! var det virkelig meg? Jeg har noe å gjøre hele tiden, veldig ofte dårlig samvittighet for atjegikke gjør nok, bra nok eller noe i den duren. Likevel er livet helt fantastisk.. Etter at vi fikk lillemor. Hun er så nydelig... Jeg satt i flere måneder og bare så og så på henne. Tenkte at denne altoppslukende kjærligheten jeg føler må være noen altoppslukende hormoner, noe som går over... Men det gjør det jammen meg ikke. Det er som en rus..

Og nå vil vi ha fler.

Vi gleder oss til å begynne å prøve,, men det er ikke egentlig noe stress over det. Vi har det så fint med lillemor, så på en måte er jeg så takknemmelig at får vi ikke flere skal jeg tenke at "ja ja,, vi fikk likevel den beste premien".. Men det hadde jo vært koselig...

vi får se... Vi kommer ikke til å gjøre no mer aktivt enn å slutte med prevansjon.. Så får vi se hva som skjer. Det eneste stresset som kanskje ligger i dette er i forhold til stønader, permisjons penger osv.. Det må liksom passe inn i jobber, visse måneder osv.. Uff,, orker ikke gå inn på akkurat det. Bare masse praktisk pjatt.

Hadde lysst til å starte å skrive dagbok igjen for å se om jeg fortsatt har en "kime" av "meg" her igjen. Har ikke tenkt å prate baaare "gravid gravid"... (vi får se på det da...) :wink:

Kjenner jeg er ute av trening. Vil være godt for meg å skrive litt igjen. er glad i det.. I ungdomstiden skrev jeg sikkert ut en 10-15 dagbøker.. Det rare er at jeg blir så flau av å lese det i ettertid at jeg tror jeg har kasta halvparten. Ikke alt jeg vil at lillemor eller eventuelt andre skal få tak i i framtiden og lese heller forresten.. he he.

uansett. For å få en sving på dette må jeg strukturere meg litt. Jeg savner nemlig en del av meg i dette bleie og grøt- styret. Det er den jenta som filosoferte over livet , hun som leste bøker og prøvde å finne meningen med livet... Ok , faktisk hun siste der er jeg glad har tatt ferie for hun var rimelig slitsom innimellom, men jeg kunne godt tenkt meg å finne tilbake til hun som kanskje var litt mer reflektert. Det blir så lett bare overflatisk svada og praktisk info.

oj oj.. Lillemor i farta.. Opp å få ho til å sove igjen..

Koselig å være her igjen.

Ser at flere av de gamle er aktive her enda. Artig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest marilyn

sukk. lillemor har hangla i nesten to måneder nå,, helt siden ho starta i famileabarnehagen faktisk. Trodde hun skulle slippe unna den store bakterie flommen jeg siden de er bare fire barn, men hun har hatt forkjølelse etter forkjølelse og nå har ho hatt mer eeller mindre feber i en uke...

:veldigsur:

Ellers: hva driver jeg med på for tiden?

jo jeg er faktisk så heldig å ha lillemor i min egen familiebarnehage. Ikke fikk jeg jobb og ikke fikk vi barnehageplass så da var det bare en ting å gjøre. Jeg er førskolelærer og da var det jo ypperlig å starte sin egen bhg... Jeg synes vi har en deilig hverdag... Egentlig ganske lite stress, slipper veldig lett fra "tidsklemma", ser ungen min hverdag, får "bestemme" hvilke normer og verdier ho skal få ta del i nå i disse første viktige barneårene og jeg får en jobb jeg trives i.. Synes jeg har det bedre enn på lenge... Enn noen gang faktisk, tror jeg..

Det er liksom litt skummelt å si det.. Redd for åvirke selvgod, redd for å kanskje bli for "trygg" og dermed spolere det hele, men jeg har det i allefall veldig bra.

Jeg og mannen min har det også fint. Vi har vært sammen leeenge.. Vi har hatt en skikkelig pause for noen år siden. Men fant tilbake igjen. Fikk forandret en del ting. Hverdagen ble mye bedre, jeg fant en ro.. Nå takler jeg at vi er uenige, har dårlige perioder eller bare rett og slett er forksjellige uten å straks trekke konklusjone at: herrlighet hvorfor er VI sammen når han er en dust?? :ler:

Har innsett at jeg er også en dust, og igrunnen passer to duster ganske bra sammen. :tunge1:

vi har våre diskusjoner, hvem har ikke, vi har våre problemer, hvem har ikke. Vi har kjempe fine deilige perioder og vi har mer jobbige perioder. Vet ikke hvorfor .. men alt er annerledes nå... Jeg tror jeg bare hadde fryktelig vanskelig for å roe ned.. så redd for at gresset er grønnere på den andre siden,, med noen andre.. Den tanken kan jo fortsatt dukke opp faktisk.. Men nå gir den meg ikke svettetokter lenger. Jeg har bare funnet ut hva som er viktigst for meg. Og det er kontinuitet.. Høres det jævlig praktisk og kjedelig ut?

vel, det jeg mener med det er at;

jeg har erfart at gjennom 39999909 krangler og idiotiske dårlige dager, så har vi likevel kommet litt nærmere hverandre.. For hver gang så har jeg blitt litt bedre kjent med han, og han med meg,, så nå har vi blitt sterkere... Før tenkte jeg at det er en klisje.. Men det er faktum for oss at vi har blitt flinkere til å styre unna krangler og provoserende situajsoner fordi vi vet hva som tenner den andre på alle hundre og 11 plugger.

Samtidig gjør det oss mer sårbare,, for ingen eller ingenting kan terge hverandre mer enn oss selv, nettopp fordi vi kjenner hverandre.. Men fordi vi er så glade i hverandre bruker vi ikke det mot hverandre. Istedet respekterer vi hverandre og prøver å hjelpe den andre i land når stormen raser... Stort sett iallefall. :wink: selvfølgelig mister vi kontrollen innimellom og pisker opp stemningen til en smule ukontrollerbar orkan.

Vel ,, alle disse årene har ført til at vi nå skal gifte oss.

Om to uker stikker vi til utlandet og gifter oss på ambassaden. jeg er litt nervøs faktisk.. Dette er liksom en siste; er det dette jeg vil- tanke.. Den dukket faktisk opp igjen nå som det nærmer seg... Er det normalt? (NB ta nå med i batraktningen at jeg er en rastløs skorpion!!! ikke til å kimse med!)

Elller skal man være så forelsket at man er 100% sikker?

mange vil sikker si nå, er du ikke heeeelt heeeelt sikker så skal du ikke...

Men jeg kjenner med meg selv, og jeg tror at livet er mer kompliserts som så. Og jeg vet ikke om jeg tror på at alle som gifter seg VET det 100%, det bare prøver så godt de kan.. (ok da,, er man ny forelsket ha ha, da tror man at man vet ALT, nesten ikke kvalifisert til å diskutere dette synes jeg), men etter å ha vært sammen i nesten 10 år,,, da føler man seg nesten litt,, gammel og klok! :tunge1:

Det blir en rolig og stille seremoni. Helt i tråd med vår personlighet.

Det er faktisk ingen som vet at vi gifter oss. Bare de som måtte skrive under forlover erklæringen. Jeg har en smule kompliserte familieforhold, derfor vil jeg ikke ha de der. (for komplisert til å gå inn på det her og nå,, kanksje senere ,, ja definitivt senere,, dette er noe jeg burde få orden på for min egen del)

I kveld er det fredag,, jeg har ordna et glass vin.. sitter her og koser meg i høst mørket. Kjæresten og lillebroren sitter i stua og koser seg. Lillemor ligger (litt for varm) :-( og sover...

og jeg skal kose meg med litt vin,, snart er det forhåpentlig vis slutt med den slags.. Har mensen... er på dag:5.

Vet ikke helt når jeg har EL og sånnt.. jeg har bare hatt mensen 4 ganger siden jeg fødte.. Var utrolig deilig å slippe den men etter 10 mnd savnet jeg den faktisk.. Helt utrolig.. hadde aldri trodd det ihvertfall.

jeg er så utrolig skråsikker på at vi får en gutt denne gangen.. :tunge1: og som dere hører er jeg jo og så utrooolig skråsikker på at jeg blir gravid som bestilt :hoho: .... vel vi får no se....Det kan jo være min tur til å slite nå!

Apropos mens,, jeg har fått mye mer kraftig mens etter at jeg fødte... Mer , og vondere.. nå kjennes det ut som åpningsfasen hver gang jeg har mens?!?!?TRodde at det skulle bli lettere jeg+??+ hadde nemlig hørt det. Hadde kraftig nok mens fra før jeg...

Men samtidig går det greit.. Nå som jeg har fått ett barn har jeg fått et mye mer greit forhold til tante rød. Har fått bevist at den er der som en grei deal. Jeg får jo tross alt barn pga den .. (eller ikke pga den,, jeg er ikke helt tett, men den henger i allefall tett sammen med storken eller ikke storken for å si det sånn).. eh,, tror jeg avslutter... Før jeg synes jeg blir for himla morsom i mine egne foruleringer her etter hvert som jeg kommer ned i vinen min :)

kose kose.

natteti natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest marilyn

lillemor brukte to timer på å sovne i kveld... det var den kvelden.. har aldri energi til å finne på no lurt etter slike seanser.. ho holder på å få hjørnetenner. gjett om det gnikker og gnues! stakkars lita.

Mannen er på utenlandsreise gjennom jobb. tror faktisk dette er første gangen jeg er hjemme alene siden ho kom til verden. Han har vært borte før men da har jeg litt desperat ringt alle jeg kjenner for å få noen til å ligge over. Denne gangen tenkte jeg at nei nå får jeg prøve meg selv. jeg må alltid kjempe med meg selv for å greie å tilbringe en hel kveld alene. Egentlig er det jo rå godt!!! Har alltid vært livredd det. Men egentlig får man jo rensket opp litt, dessuten kan jeg breie meg ut i hele senga, gjøre akkurat som det passer meg værer konge over fjernkontrollen og se akkurat så mange dårlige amerikanske såpeserier som det faller meg inn.

MEN,,, etter at jeg fikk barn har jeg nesten liitt vanskelig for å slappe av. litt derfor jeg åpnet dagboken min igjen. Jeg prioriterer ALDRI å gjøre ting som har direkte og kun med MEG å gjøre... Har jeg litt ledig tid, rydder, vasker, ordner fixer og styrer og ståker med praktiske ting... Og man føler jo aldri man blir ajour, blir aldri fornøyd med ting så jeg spør meg selv om vitsen hver eneste gang.....

Jeg har et ambivalent forhold til husarbeid... Jeg innser jo at det må til,, men det er så lett å bli slave av det...

ja ja..kanskje jeg skal gå opp og sløve foran tv??

Må lese noen dagbøker her inne først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest marilyn

lillemor brukte 1 time på å sovne i kveld.. hva er det som skjer? håper det ikke er en ny dårlig trend?? hun har jo vært fin fin å legge i et par mnd nå... sovna på 1-2-3??? sånn er det tydeligvis med småbarn: alle faser går over i no annet, både de dårlige ,, og de gode vanene...

mannen er fortsatt bortreist. jeg tok med lillemor til lege i dag. hun har vært syk stort sett hele september,, (sammen med de andre barna i familie barnehagen), men i morges hosta hun til ho spydde... usj og stakkar.

Det var ikke mye å gjøre enn å ta det med ro men jeg fikk i allefall en ukes sykemelding så jeg slipper å bekymre meg i hjel for hva jeg skal gjøre med henne på dagtid. Så får ho tatt det med ro og blitt frisk...

Ellers hva har jeg gjort???

jeg føler jeg gjør så utrooolig lite for tiden....Det er jo høst og sånn men likeveeeeel. Jeg har liksom lagt opp for vinteren føler jeg ,,, men likevel,, snakk om å gå i dvalemodus da??

Hadde moren min og søsteren min på besøk.. Bestilte peppes pizza-moby dick-mmmmm! :-)

Så på en av brukerne her inne i går kveld,, livets datter het hun visst ,, hadde laga noen kjempe fine armbånd,, må sjekke ut det der mer..

DAG 8,,, (hvordan skal jeg finne ut når jeg har EL?? er jo helt ute av det der ,, har jo knapt hatt mens på et år?!?!?!) :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest marilyn

så..

i dag har jeg vært syk.. så jeg og lillemor har liggi i senga og sovet sammen nesten hele dagen. Vikaren har vært her og hatt familie barnehagen. Det går heldigvis ganske greit.

Sitter igjen her med tanken om at jeg gjøøøør jo ingen ting:

-tirsdag: støvsuge og se judging amy og friends

onsdag: handledag, + mannen komme hjem fra utlandet, lage koselig kveldsmat OG ta en alvorsprat om for mye jobbing og stress som går ut over fam.livet... :tunge1:

torsdag: vaskedag (hvis frisk igjen)

fredag: tv kveld

lørdag:kose med lillemor og male en vegg på gangen?!

barselstreff med damerne...

søndag: tur-dag,, kanskje bake noe godt å ta med??

alt dette avhenger jo på helsa da... vi får se...

hmmm, det var jo bedre ennjeg fryktet,, kanskje ikke så dumt å oppsummere for seg selv hva man har i vente innimellom så man føler man driver med noe fornuftig?!?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest marilyn

oj oj oj... for å oppsummere det hele kort og godt og enkelt og tragisk ,, så kræsja pc`n vår,, derfor så lenge siden jeg har vært her... vi mista alle papirene våre, alle bildene våre av lillemor for det siste halve året. idioter som vi er har vi ikke printa ut bilder siden mai, og vi hadde ikke back up.... TOSK TOSK TOSK!!!

nå har jheg i allefall mista heeelt lysten på å ta flere bilder og legge inn digitalt.. men må vel bynner snart..

Ellers dro vi til kjøben og gifta oss for to uker siden.. veldig stille,,rolig og koselig. lillemor var med. Ingen visste om det.. :sjarmor: vi er litt sånn.. jeg ville heller dø enn å gå opp kirkegulvet i bløtkakekjole og 40 tanter og unkler til å stå å se på meg som svetter av nervøsitet og skal leve i gjeld i 20 år for å få nedbetalt gjelden. :hoho: ..

og angående blå streker så ble det ingen denne mnd... Joda jeg tellte og drev no på.. men så var vi sååå siiiiinsykt slitne i 2-3 dager, og det var selvfølgelig midt i de dagene da jeg INNBILLER meg at jeg har EL.. (egentlig har jeg ikke peiling), men det må jo ha vært sånn for vi har jo vært rimelig akive,, bortsett fra disse tre dagene som faktisk var midt i syklusen min...

Men nå er det ny mnd og vi er ved godt mot... Ikke meg i mot at det ikke har skjedd noe.. I helga var vi ute på byen,, ikke sånn ute å feste, men vi fikk svigers til å være barnevakt så gikk vi ut å spiste fingermat, og drakk et par øll og drinker.. Det er så utrolig koselig å kunne gjøre det igjen... Jeg gjør det gjerne mer... Det er jo ikke bare bare ¨å være gravid.. Det er jo såmye man går glipp av... Jeg har liksom ikke våknet til live igjen etter forrige fødsel før nå heller jeg.. Så nå synes jeg det er deilig å ha barnevakt og finne på ting.. ETT ÅR ETTERPÅ... stakkars mannen min :oops: ...men sånn ble det no bare.. og det hadde vært deilig å fortsette slik en stund til... men vi er jo så baby sjuuuke?!?!?!? Det utrolig er jo at vi er så enige og.. Dette er jo ingenting å vente med!!!!

så!! i dag er jeg på dag7 og jeg er ferdig med mens i dag! åhhh, jeg føler eggstokkene mine krølle seg av forventning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se her du, børstet støv av dagboken! Og giftet seg!

GRATULERER!

Har lest innleggene du har skrevet den siste måneden, og frydet meg, kjente igjen mye, fikk lyst til å bli bedre kjent med den marilyn som filosoferer, vil du skrive mer om henne?

Så får vi se hvem som greier det først denne gang, da, jeg tror jeg kastet bort (opp!) sjansen denne måneden...

Klem fra Klips & Milla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Marilyn!

Jeg dumpa tilfeldig borti dagboka di og falt pladask! Jeg har kosa meg skikkelig med å lese gjennom hele - fra "perm til perm". Enkelte hysterisk morsomme deler har vært gjenstand for høytlesing i heimen! You made my day!

Kanskje du ikke liker sånn høytlesing??

Du minner meg masse om venninna mi som også sier masse av det alle vi andre tenker, som hopper ut i det og jeg sitter igjen og tenker: Hvordan tør du? Men vi er jo bare mennesker og inni er vi ganske like - egentlig...

Jeg krysser fingrene for at eggstokkene dine ikke krøller seg så mye at de glemmer å slippe ut et egg eller to. Er det ok?

Hilsen tyttebæret - populært kalt tyttis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

hø hø.. filosofi marilyn.. ja hun er definitivt tilsetedeværende, klips,, men herrlighet det er såååå vanskelig å få tak i henne. hun stikker seg fram og buldrer og hveser og gjør enten livet surt og uforståelig, søtsuppete overfølsomt, eller merkelig i "vater". jeg føler meg innimellom som en spaltet personlighet fordi jeg fra en dag til en annen kan være som natt og dag. Men dette preget meg mer før jeg fikk barn egentlig. Da jeg hadde tid til å lese tykke bøker, synse masse , og bare sitte der å stirre inn i stearinlys og se hva som kom... I dag er jeg mer praktisk-marilyn som flyr rundt med 1000 baller i luften og kjedelig jordnær. MEn jeg vet nok at jeg vil finne tilbake til den litt mer analyserende og lyttende delen av meg igjen. Jeg ser at du klips ofte refererer til div selvinnsikt forfattere ol.. og at du driver meg yoga ol.. det har jeg og gjort i perioder.. Det har vært deilige tider, men jeg har også den følelsen av at når jeg driver med feks yoga,, så føler jeg meg litt "flat",, eh,, jeg kommer "så mye" i vater, at jeg får en veldig "snill-hest" frisyre, hundeblikk og overdreven bruk av "reise seg for gamle damer på bussen"-mentalitet... Er jeg overhodet forståelig nå??

Jeg er skorpion. Jeg elsker å lage virrvarr, skandaler og DRRRRRRAMA!!! og blir jeg for avstresset så mister jeg litt av.... kjernen i meg.. derfor tar jeg innimellom pauser fra alt som har med chakraer, mantraer og lysende soler, filosofering og dybdepsykologi.

Uansett, så er overflatiskhet det værste jeg vet. Å bruke tiden på ting jeg anser som overfladisk er noe jeg har valgt bort fra livet mitt. Jeg kom til et punkt hvor jeg innså at å sitte her og snikk snakke om ting jeg anser som vrøvvel, gjøre ting fordi andre annser det som viktig, gjøre andre til lags mens jeg selv føler meg helt grå og tom innvendig... NIKS og nei...

Alt dette, hendelser, oppdragelse og omgivelser ,, og følelsen av å være totalt malplasert i det hele gjorde meg til en person som ble nødt til å granske hva, hvordan og hvorfor.. Dermed begynnte jeg med "hvaaa er meningen med livet".... Det er verdens mest uttygde spm,, men det er faktisk det beste og mest vesentlige jeg har fundert på.. Og jeg kjenner såååå mange idioter, unnskyld uttrykket, som aldri overhodet ,, har TURT å i det hele tatt snuse på temaet....

nå må super duper fislosofi marilyn se detektimen.. mer senere :tunge1:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åhuøalskldfioefj! lørdag var vi på anne cath herland.. (artig :hoho: ) og om natten begynnte jeg å spy... siden da har jeg hatt oppkast og diare. bu-hu---!og jeg som er midt i eggløsningen min og.. Dobbelt bu-huuuuu!!!!! jeg føler meg :veldigsur: :veldigsur: :veldigsur: ....

død og pine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk jeg skjønner hva du mener med å komme for mye i balanse, Marilyn, selv om jeg ikke føler det slik selv.

På den annen side gjør jeg heller ikke yoga eller leser selvinnsiktbøker så ofte, og når jeg gjør yoga er det for kroppens skyld, ikke sjelen. Tror i-balananse-nivået mitt er ganske jevnt. Ikke så ildfull som deg :ler:

Skriv mer! Dette var gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

endelig frisk igjen. og egeeeentlig føøøøøler jeg meg piiitte litte fravid.. ha ha ha.. jenta som greier å ta det med kjeeeeempe ro ja... mannen min sa det "hvis vi ikke greier det denne måneden så får han skikkelig prestasjonsangst fordi vi har prata så mye om det"... Herregud,, var det dette som var å ta det roooolig??? Milde moses. jeg har brukt eggløsningstest og har et lager med graviditetstester liggende. hello desperado.

men som sagt,,, jeg er beredt på at dette kan ta tid. Yeah right..(rart det der,, jeg var nemlig beredt på å ta det med ro,, helt til vi faktisk satte igang forøket.. da var all ro borte som dugg for s... jepp)Det er nok det ildfulle i meg som klips nevner :tunge1: Ellers:

jeg holder på å skal ordne meg vaske hjelp.. EUREKA:: dette har nemlig vært tema hos oss i mange år nå.. fMEn nå er det nemlig nok.. jeg vil ha fordi

1! vi kan spare et dusin krangler i mnd om hvem som skal vaske doen,i mnd.

2! vi kan bruke tiden på kvalitetsting som jeg føler jeg ALDRI rekker fordi det alltid er et evigvvarende problem med at det er så skittent her.

3! det kan bli litt triveligere her fordi det er REINT her

4! kanskje jeg greier å skille mer mellom jobb og fritid(jeg jobber hjemme) hvis jeg får noen til å vaske til helga

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tipper at de fleste kan skrive under følgende utsagn:

det vanskeligste og mest utfordrende her i livet er forholdet til andre mennesker og særlig familien...

jeg har en amerikansk tante. vi har et supert forhold, men når hun er hjemme går jeg alltid rundt med rynker i pannen så jeg ser ut som en gammel tante. Hun sipper og griner over hvor koooselig det er med famile (det er tydelig hun ser oss med andre øyne enn det jeg gjør som er her hele tidenog får med med alle detaljer,, ikke får jeg vel den samma "royale" behandlingen heller som henne :)

Men hun sier i allefall, at i amerika er det for tiden en avstand mellom familie medlemmer, og serien "friends" er et veldig typisk eksempel på hvordan mennesker prioriterer. Og det synes hun er så synd...

VEL, er det??

Dette er et av mine store hooooved irritasjoner gjennom tidene... jeg synes folk i all for stor grad resignerer og velger å tilbringe tid sammen med folk man ikke har mer til felles med enn blod... Mange får sikkert spasmer nå, men jeg synes slektsbånd er totalt irrelevant.. Altså: jeg setter min egen lille familie over alt her i verden: mannen min og datteren min, og jeg kommer til å kjempe med nebb og klør for å holde oss sammen, iallefall så lenge vi gjør noe meningsfullt..

Og det er her problemet ligger... Er det bare min familie? jeg synes nemlig at vi er så fjerne for hverandre,, vi har så lite felles. VI sårer hverandre, og ofte opplever jeg nesten at foreldrene mine er MISSUNNELIGE på meg.. Det er alltid slik at jeg ikke skal, bo bedre, ha bedre bil, ha lengre ferier, bedre råd, eller andre holdninger..

Mange skjønner sikkert ikke hva jeg snakker om... Jeg ser ikke for meg at det er så mange som opplever det... Foreldre burde jo ønske det beste for barna sine... MEn hos oss er det slik at jo, Barna bør ha det bra , men ikke bedre enn oss. hmmm.

Jeg har faktisk forsøkt å bryte av, og bryte kontakten helt. Det greide jeg ikke. Kom nok tilbake med halen mellom bena... Men jeg har laget meg panser tykke vegger for å beskytte meg mot de..

Gud bedre hva kan jeg gjøre for ikke å bli slik mot mine barn.. Det er noen som kunne ha godt av å huske at barna kommer GJENNOM oss og ikke FRA oss.

En vesentlig forkskjell. Man eier ikke andre. Men det er vanskelig å alltid huske det og behandle andre som de fortjener...

Pga det jeg har skrevet litt om her laget jeg en spørreundersøkelse her for en stund siden.. jeg spurte om hvilket forhold folk har til sin mor..

Mange hadde ikke allverdens til forhold til moren sin, for meg var det godt å lese at ikke bare jeg sliter med det. Fikk meg til å føle meg litt mer normal.

Men det var og herlig å lese om alle som hadde "drømmemammaen".... bestevenninne typen.. Det må være fantastisk.

vel, jeg bare kom fram til at jeg måtte ta et valg:

og jeg valgte å bruke tiden min på de som gir meg noe tilbake, dvs ting jeg synes jeg er viktig (positiv backup, ekte vennskap, evnen til å se at også jeg har behov, åndelighet, og guts nok til å være ærlige, både ovenfor seg selv og andre. )

Lillemor kaller. mer senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rart det der' date=', jeg var nemlig beredt på å ta det med ro,, helt til vi faktisk satte igang forøket.. [/quote']Jeg vet! Jeg hadde ikke bestemt meg for når jeg ville starte på nummer to før for ca. en måned siden, og i dét beslutningen var tatt, ville jeg bli gravid NÅ!!!! i dette sekund, helst før! og så er det som om tiden går ueeendelig tregt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

JAAAAA!. (ikke med jubelbrus stemme, men mer et GJESP!!!) tiden går så gruuuuusomt treeeeeigt..

Jeg er på dag, ,,23 og har en graviditetstesl liggende i skapet på badet, det er faaaarlig nært...

NÅ SKAL JEG IKKE!!! begynne det der tullet med omtrent stikke å ta test 4 to ganger i mnd...Det blir man bare sur og fattig av. de er jo drit dyre!!!' Det værste er at mannen er like ivrig.. Hver dag spør han, jammenkan vi kke bare ta testen da?? for så å neeeei, vi venter litt til ikke no vits enno, åsså sittern å snakker om graviditetstester, og studerer reklamen om de i design bladene sine, og kommer med uttalelser som" ja de er jammen med forseggjorte disse testene",, (han synes det er så rart at det er så mye hylster og pakker, og plastikk og duppedingster, mener at en strimmel som man tester ph verdi på laben i 7 klasse burde være nok), i allefall gjør det ikke lettere for meg å glemme ...

Herregud så lang syklus jeg har.... (rundt 28 dager tror jeg)... sukk og stønnnnnn! Nå må jeg snart begynne på yoga lell tror jeg :-? . dette er psykisk terror!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...