Gå til innhold

Dagen i dag er en grusom dag,


reddelinnea

Anbefalte innlegg

Gjest Bellatrix
Jeg skjønner lissom ikke hvorfor folk sniker jeg da. For hvis jeg står der med maten i en kurv og står litt vekk fra de andre kanskje en til to meter så kommer det alltid noen og stiller der rett foran meg.  :overrasket: Og later som om ikke jeg er der...  Selv om de ser på meg. Men de bare stiller seg foran. Og da blir jeg så redd at jeg bare legger fra meg varene og løper  ut igjen av butikken sånn  :redd:  :sjokkbla:  :sjokkert: Uten å få handlet noen ting....

:redd:

De stiller seg vel foran fordi de ikke skjønner at du står i kø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du kan jo prøve å ha med deg noen på butikken. Moren din for eksempel. Da er dere to, og du kan øve deg på å stå i kø sammen med henne.

Eller du kan få tak i en terapeut som faktisk driver med sånn eksponeringsterapi, hvor dere sammen gjør ting du er redd for. F.eks. ta bussen, handle, være på åpne plasser osv. Det er visst veldig effektivt.

Og en siste ting. Slutt å si unnskyld for alt hele tiden. HVer minste lille ting. Det er vel ingen vits? Du trenger ikke unnskylde deg her inne for alt mulig. Det er unødvendig. Jeg sliter da jeg også, masse til tider, og jeg ønsker å unnskylde meg for alt mulig rart jeg også - men jeg lar være. For fornuften min sier at jeg ikke trenger det. Håper du kan ta imot det rådet! :)

Håper du får en så fin kveld som mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo prøve å ha med deg noen på butikken. Moren din for eksempel. Da er dere to, og du kan øve deg på å stå i kø sammen med henne.

Eller du kan få tak i en terapeut som faktisk driver med sånn eksponeringsterapi, hvor dere sammen gjør ting du er redd for. F.eks. ta bussen, handle, være på åpne plasser osv. Det er visst veldig effektivt.

Og en siste ting. Slutt å si unnskyld for alt hele tiden. HVer minste lille ting. Det er vel ingen vits? Du trenger ikke unnskylde deg her inne for alt mulig. Det er unødvendig. Jeg sliter da jeg også, masse til tider, og jeg ønsker å unnskylde meg for alt mulig rart jeg også - men jeg lar være. For fornuften min sier at jeg ikke trenger det. Håper du kan ta imot det rådet!  :)

Håper du får en så fin kveld som mulig!

Det er det som er så rart for meg er at uansett hvor mange ganger jeg gjør en ting så får jeg like mye angst. Jeg har angst nå også selv om jeg har sittet foran internetten 10000000000000000000000000000 ganger..

Så det hjelper ikke å gjøre ting jeg får angst av nei...

Tusen takk. Håper du får en flott dag vennen... :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er jo helt klart at noen må røske tak i deg og få hjernen din over på noe annet.

Hva med Modum Bad? Regna for norges beste behandlingssted. Går du på medisiner?

Det hjelper deg ikke å bare sitte dag ut og dag inn og være angst. Jeg har tro på, at når du har gjort ting du får angst av mange nok ganger, så vil du se at det ikke er så skremmende lenger.

HVa med å få deg en støttekontakt da? En som kan komme på besøk, ta deg med ut på ting, gjøre noe sosialt. Uansett om du får angst av det må det jo være en viss hygge i å gjøre noe sammen med andre, og kanskje få 5 minutter av og til hvor du kan slappe litt av.

En alvorlig ting ved angst og også depresjoner og andre lidelser, er nettopp dette med isolasjon. Når man sitter mye alene begynner man å fokusere masse på seg selv, feil og mangler, finner på ting som er feil med en selv, føler på alt hele tiden osv. Selv om jeg har angst også så klarer jeg å sette pris på å ha besøk av en god venninne, drikke litt vin og prate. Det er bedre enn å sitte alene, og på den annen side bedre enn å gå på en stor fest f.eks. I hvert fall for meg.

Jeg får også noenganger angst av å møte nye folk, må ta meg et minutt eller to foran speilet og gå ut igjen. Men jeg har tro på at om jeg gjør det mange nok ganger, prater litt, klarer å le - så vil den andre personen også føle seg tryggere på situasjonen. Da går det lettere. Det er mange ting som er skremmende i hverdagen - og alle har en eller annen form for angst når alt kommer til alt. Angst er ikke noe nytt begrep, det er ikke spesielt å ha det og det er heller ikke noe man aldri blir kvitt. Man må bare bestemme seg en dag at "nei, faderullan, nå skal jeg bli kvitt denne dritten her. Jeg skal ikke la angsten bestemme over livet mitt."...

Ellers synes jeg du skal begynne å ta et varmt bad/dusj hver kveld, med starinlys og fin musikk. Da slapper i hvert fall kroppen din av litt. Også kan du jo synge litt i dusjen som i hvert fall jeg gjør :ler:

Håper natten kan bli god! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Linnea! :)

Jeg har ikke lest alt du har skrevet, så eg lurer på hvordan det er med foreldrene dine?

Kan ikke de være med deg når du går til behandling? Eg forstår det slik at du bor sammen med de?

Hva kommer angsten din av? Er det noen som har sagt til deg over lengre tid at du ikke duger? At du ikke er god nok?

Har du annen familie?

Jeg vet dessverre ikke så mye om angst, ikke nok til at eg kan hjelpe deg til å bli bedre, men eg føler meg så maktesløs når eg leser innleggene dine, vil så gjerne at du skal bli bedre.

Vi har vel alle angst for noe, i forskjellige grader.

Eg f.eks kan være fryktelig usikker på meg selv, har noen kg for mye, og er avogtil redd for hva andre syns om meg.

Men det går over, så driter eg i hva andre syns, de får mene og tro nett hva de vil!!!

For eg er god nok, eg er verdifull, og det er du også!

Vi er alle likeverdige!!!

Tro ikke noe annet, kjære du!

Men du er nødt til å være mottagelig for hjelp, du er nødt til å se mer positivt på livet! Livet har en mening!

Du må ikke tenke at du ikke er god nok, du duger ikke, at du er redd for alt... Kroppen din godtar tilslutt ikke andre tanker da!

Hobbyer, har du det? Hva med fotografering f.eks? Kjøpe deg et kamera?

Og kan du være såååå sniiiiillll å skifte avatar og muligens navnet ditt også??

Heter du Linnea? Er jo et nydelig navn! :Nikke:

Legg inn et annet fint bilde, eller søt liten figur, finne noe annet som du kan identifisere deg med? Noe mer positivt? Ville ikke det vært en god start da?? ;)

Ønsker deg alt godt!!

Klem fra meg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bellatrix
;) jepp, men de ser jo på meg.. Og stiller seg rett foran??

Fordi de er usikre på om du står i køen eller venter på noe(n). Jeg kan også bli forvirra hvis noen nesten står i kø, bare litt utenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt klart at noen må røske tak i deg og få hjernen din over på noe annet.

Hva med Modum Bad? Regna for norges beste behandlingssted. Går du på medisiner?

Det hjelper deg ikke å bare sitte dag ut og dag inn og være angst. Jeg har tro på, at når du har gjort ting du får angst av mange nok ganger, så vil du se at det ikke er så skremmende lenger.

HVa med å få deg en støttekontakt da? En som kan komme på besøk, ta deg med ut på ting, gjøre noe sosialt. Uansett om du får angst av det må det jo være en viss hygge i å gjøre noe sammen med andre, og kanskje få 5 minutter av og til hvor du kan slappe litt av.

En alvorlig ting ved angst og også depresjoner og andre lidelser, er nettopp dette med isolasjon. Når man sitter mye alene begynner man å fokusere masse på seg selv, feil og mangler, finner på ting som er feil med en selv, føler på alt hele tiden osv. Selv om jeg har angst også så klarer jeg å sette pris på å ha besøk av en god venninne, drikke litt vin og prate. Det er bedre enn å sitte alene, og på den annen side bedre enn å gå på en stor fest f.eks. I hvert fall for meg.

Jeg får også noenganger angst av å møte nye folk, må ta meg et minutt eller to foran speilet og gå ut igjen. Men jeg har tro på at om jeg gjør det mange nok ganger, prater litt, klarer å le - så vil den andre personen også føle seg tryggere på situasjonen. Da går det lettere. Det er mange ting som er skremmende i hverdagen - og alle har en eller annen form for angst når alt kommer til alt. Angst er ikke noe nytt begrep, det er ikke spesielt å ha det og det er heller ikke noe man aldri blir kvitt. Man må bare bestemme seg en dag at "nei, faderullan, nå skal jeg bli kvitt denne dritten her. Jeg skal ikke la angsten bestemme over livet mitt."...

Ellers synes jeg du skal begynne å ta et varmt bad/dusj hver kveld, med starinlys og fin musikk. Da slapper i hvert fall kroppen din av litt. Også kan du jo synge litt i dusjen som i hvert fall jeg gjør  :ler:

Håper natten kan bli god!  :klem:

Tusen takk :)

Jeg var visst for syk til å være på modum bad :overrasket:

Jeg har gått på masse medisiner, og går på noen nå ja.

Dert hjelper ikke å gjøre en ting hauevis av ganger for meg. Jeg har like mye angst av å kjøre bil uansett hvor mange ganger jeg gjør det.

Har like mye angst uansett hvor mange ganger jeg er på kjøpesentret?

Har like mye angst uansett hvor mange ganger jeg oppsøker badestranda?

Jeg har angst til og med nå? :overrasket:

Og inne på nettet er jeg ofte, men har like mye angst uansett...

Til og med behandlerne mine har sagt at jeg har like mye angst uansett hva jeg gjør og hvor mye jeg gjør disse tingene :sjenert:

Også de gangene jeg har vært innlagt.

De sier det ikke er noe fremgang på meg.. :overrasket:

Men det er nok min egen skyld. :sjenert:

Skammer meg siden jeg ikke blir normal og bedre jeg... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi de er usikre på om du står i køen eller venter på noe(n). Jeg kan også bli forvirra hvis noen nesten står i kø, bare litt utenfor.

Jepp, de er nok det, stakkar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

[1] Category widget

Tusen takk :)

Jeg var visst for syk til å være på modum bad  :overrasket:

Jeg har gått på masse medisiner, og går på noen nå ja.

Dert hjelper ikke å gjøre en ting hauevis av ganger for meg. Jeg har like mye angst av å kjøre bil uansett hvor mange ganger jeg gjør det.

Har like mye angst uansett hvor mange ganger jeg er på kjøpesentret?

Har like mye angst uansett hvor mange ganger jeg oppsøker badestranda?

Jeg har angst til og med nå?  :overrasket:

Og inne på nettet er jeg ofte, men har like mye angst uansett...

Til og med behandlerne mine har sagt at jeg har like mye angst uansett hva jeg gjør og hvor mye jeg gjør disse tingene  :sjenert:

Også de gangene jeg har vært innlagt.

De sier det ikke er noe fremgang på meg..  :overrasket:

Men det er nok min egen skyld.  :sjenert:

Skammer meg siden jeg ikke blir normal og bedre jeg... :sjenert:

Hmm... Jeg tror nok at det finnes et eller annet behandlingstilbud der ute som kan hjelpe deg. De har bare ikke funnet noe enda.

Hva med gruppeterapi? Selv om det er skremmende, så kan det være greit å høre om hvordan andre sliter og hvordan de ordner opp i det. Også kan du øve deg på å være sammen med andre som har like mye angst som deg, noe helt sikkert mindre og noen helt sikkert mer.

Men jeg er jo ikke behandleren din, så jeg vet ikke. Prøver bare å tenke litt høyt.

Ja, du har prøvd mye - men du har ikke prøvd alt! Og ingen skal gi opp før de har prøvd alt. Sånn ser nå jeg på det, da. Du må bare ha litt mer tro på at det finnes en eller annen måte å få det litt bedre på.

Du sa en gang at du ikke turte å ha kjæledyr fordi du var så redd for at de skulle dø. Men sånn er jo livet Linnea, både folk og dyr dør. Og sorg er vanskelig, det vet jeg alt om. Men det er jo også fint å ha et dyr å støtte seg til, og når det blir borte etterhvert så har man jo minner - og muligheten til å få seg et nytt et.

Hvis du tør å knytte deg til noe, uten å være så redd for avvisning eller at noen skal forsvinne for deg, så blir det også enklere å forholde seg til sånne ting tror jeg. Hadde en katt som jeg fikk da jeg var 3 år, og han døde da jeg var 19. Han hørte på alt jeg sa, lytta til meg, jeg kunne gråte litt inn i pelsen hans, han så trist ut da pappa døde, men trøsta meg med å male og hoppe opp på fanget osv. Og da han døde var det trist, men det var så fint å vite at denne katten hadde hatt det bra, at han godtok meg som jeg var og kunne være en god venn.

Du kan jo få deg en skilpadde, da. De blir jo hundre år! :ler::ler:

HUsk at jeg bare tenker høyt, og prøver å komme med noen alternativer for deg. For det hjelper deg ingenting å sitte på ræva og tenke at alt bare er dritt og alt er vondt og ingenting kommer noengang til å bli bedre - for da blir det jo ikke det heller.

God natt lille deg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Jeg tror nok at det finnes et eller annet behandlingstilbud der ute som kan hjelpe deg. De har bare ikke funnet noe enda.

Hva med gruppeterapi? Selv om det er skremmende, så kan det være greit å høre om hvordan andre sliter og hvordan de ordner opp i det. Også kan du øve deg på å være sammen med andre som har like mye angst som deg, noe helt sikkert mindre og noen helt sikkert mer.

Men jeg er jo ikke behandleren din, så jeg vet ikke. Prøver bare å tenke litt høyt.

Ja, du har prøvd mye - men du har ikke prøvd alt! Og ingen skal gi opp før de har prøvd alt. Sånn ser nå jeg på det, da. Du må bare ha litt mer tro på at det finnes en eller annen måte å få det litt bedre på.

Du sa en gang at du ikke turte å ha kjæledyr fordi du var så redd for at de skulle dø. Men sånn er jo livet Linnea, både folk og dyr dør. Og sorg er vanskelig, det vet jeg alt om. Men det er jo også fint å ha et dyr å støtte seg til, og når det blir borte etterhvert så har man jo minner - og muligheten til å få seg et nytt et.

Hvis du tør å knytte deg til noe, uten å være så redd for avvisning eller at noen skal forsvinne for deg, så blir det også enklere å forholde seg til sånne ting tror jeg. Hadde en katt som jeg fikk da jeg var 3 år, og han døde da jeg var 19. Han hørte på alt jeg sa, lytta til meg, jeg kunne gråte litt inn i pelsen hans, han så trist ut da pappa døde, men trøsta meg med å male og hoppe opp på fanget osv. Og da han døde var det trist, men det var så fint å vite at denne katten hadde hatt det bra, at han godtok meg som jeg var og kunne være en god venn.

Du kan jo få deg en skilpadde, da. De blir jo hundre år!  :ler:  :ler:

HUsk at jeg bare tenker høyt, og prøver å komme med noen alternativer for deg. For det hjelper deg ingenting å sitte på ræva og tenke at alt bare er dritt og alt er vondt og ingenting kommer noengang til å bli bedre - for da blir det jo ikke det heller.

God natt lille deg!  :klem:

Tusen takk..

Ja jeg vet at det ikke hjelper bare å være inne og tenke.

Men det blir ikke noe bedre av å gå ut heller?

Fordi jeg er så redd når jeg er ute, og da binner jeg meg og får fryktelig vondt i hodet og i nakken.

Og får enda mere smerter av å gå ut.

Gruppeterapi tør jeg ikke.

Klarer ikke å spise sammen med de andre når jeg er innlagt engang. :flau:

Så flott at katten din støtta deg så mye, Pelsen er god å gråte på ja.

Jeg blir så altfor knyttet til dyr og mennesker jeg.

Er så redd for å bli forlatt lissom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at pappaen din døde og katten din døde. Jeg kondolerer.

:klem: Sender deg en trøsteklem jeg :klem:

Tak for trøsteklemmene! Du er flink å gi bort klemmer du Linnea!

God natt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...