Flere som har gitt opp dating?

[AnonymBruker]

jeg har vært i et forhold i nesten hele mitt voksne liv. å og når jeg ble klar for det en stund etter jeg ble singel så gikk jeg med godt mot inn for å date.

tok ikke lang tid før jeg skjønte at ingen av mennene var ute etter et forhold men heller vennskap og sex uten forpliktelser. 
forsåvidt greit det,men da får de være ærlig om det i forkant og ikke bruke følelsene til et annet menneske for å selv føle seg bedre. 
 

trives kjempe godt som singel og har ingen planer om å tilbake på datingmarkedet igjen.

orker ikke kaste bort tiden min.

 

Anonymkode: 9dd72...333

[AnonymBruker]

Det er godt å lese og se flere oppegående og pene damer mene det samme som meg. Jeg har forhørt meg også med mine kvinnelige single kolleger og venninner. Vi kan da ikke alle ha feil? Det er en trend, dating er ikke som gamle dager. Har også pratet med menn som også er ærlige om det, de orker ikke ‘mas’ i et forhold når de kan ha sex med ulike damer hver helg. 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det er godt å lese og se flere oppegående og pene damer mene det samme som meg. Jeg har forhørt meg også med mine kvinnelige single kolleger og venninner. Vi kan da ikke alle ha feil? Det er en trend, dating er ikke som gamle dager. Har også pratet med menn som også er ærlige om det, de orker ikke ‘mas’ i et forhold når de kan ha sex med ulike damer hver helg. 

Anonymkode: 707f3...978

Jeg tror heller ikke vi tar feil og støtter din oppfatning om at dette er "vi" nå. Jeg syns det er helt spesielt at vi er så mange som ender opp slik. I min vennekrets er det flere. Jeg har flere søte og koselig venninner som er single til over 40. Menn ville ikke da de var unge, og vil fremdeles ikke nå som de er eldre. Dataspill, porno, kompiser, depresjon og angst over hele linja. Tragisk. 

Anonymkode: ed32a...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tror heller ikke vi tar feil og støtter din oppfatning om at dette er "vi" nå. Jeg syns det er helt spesielt at vi er så mange som ender opp slik. I min vennekrets er det flere. Jeg har flere søte og koselig venninner som er single til over 40. Menn ville ikke da de var unge, og vil fremdeles ikke nå som de er eldre. Dataspill, porno, kompiser, depresjon og angst over hele linja. Tragisk. 

Anonymkode: ed32a...506

Hahhhaha, jeg ler av det siste. Det er så sant. Jeg er magnet for menn som lider psykisk, er veldig omsorgsfull og det er i tillegg jobben min. Men jeg orker virkelig ikke være på jobb hjemme også. Jeg trenger en mann som er psykisk stabil og har selvtillit på plass, jeg er heller ikke feilfri og trenger en mann som også støtter meg psykisk og gir meg kjærlighet. 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

Etter mine erfaringer gidder jeg ikke å ha kjerring lenger. Alt dere gjør er å sutre, prøver å kontrollere oss og stresser oss mentalt.

Anonymkode: de990...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hahhhaha, jeg ler av det siste. Det er så sant. Jeg er magnet for menn som lider psykisk, er veldig omsorgsfull og det er i tillegg jobben min. Men jeg orker virkelig ikke være på jobb hjemme også. Jeg trenger en mann som er psykisk stabil og har selvtillit på plass, jeg er heller ikke feilfri og trenger en mann som også støtter meg psykisk og gir meg kjærlighet. 

Anonymkode: 707f3...978

Nettopp. Jeg har gått mange runder med meg selv og er fortsatt villig til å forbedre meg selv. Men da må jeg nesten få nok tilbake også? Jeg vil ikke ha en sosial avstumpet mann som holder meg på en armlengdes avstand fordi han ikke kan å knytte seg til andre, er "redd" eller ikke tåler uperfekte damer. 

Anonymkode: ed32a...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Etter mine erfaringer gidder jeg ikke å ha kjerring lenger. Alt dere gjør er å sutre, prøver å kontrollere oss og stresser oss mentalt.

Anonymkode: de990...ff6

Ja, da får du ikke sex av meg hvertfall. 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nettopp. Jeg har gått mange runder med meg selv og er fortsatt villig til å forbedre meg selv. Men da må jeg nesten få nok tilbake også? Jeg vil ikke ha en sosial avstumpet mann som holder meg på en armlengdes avstand fordi han ikke kan å knytte seg til andre, er "redd" eller ikke tåler uperfekte damer. 

Anonymkode: ed32a...506

Samme her, er lei av å bli kjent med meg selv og mine mangler. Har vokst veldig mye da, man blir veldig bevist på sine handlinger, det er jo positivt. Men igjen, er trist at ingen elsker meg for den jeg er nå. 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samme her, er lei av å bli kjent med meg selv og mine mangler. Har vokst veldig mye da, man blir veldig bevist på sine handlinger, det er jo positivt. Men igjen, er trist at ingen elsker meg for den jeg er nå. 

Anonymkode: 707f3...978

Ja, det er synd. Men det er på mange måter også godt å hoppe av karusellen. Gud bedre, for et kjøttmarked. For en samlivskultur vi har fått. Jeg har vanskelig for å se hvem som vinner av dette. 

 

Anonymkode: ed32a...506

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har ikke datet på ett år. Blitt sjekket opp ute, før corona hvertfall. Også nå i corona tiden, jeg er på jobb og treffer menn der, men yrket mitt er dominert av kvinner. Har ikke truffet så mange, og kjenner at jeg ikke orker menn eller dating. Syns heller ikke det er hyggelig å bli sjekket opp lenger. Jeg har kun dårlige erfaringer med menn, akkurat nå ser jeg ikke fremtiden min med mann og barn. Så fort grensene åpner så reiser jeg til Danmark for å bli gravid. Har ikke lyst å bli mor når jeg er 40. Kroppen min eldes og jeg kan ikke vente på en mann. De bruker tiden min på unødvendig flørt og tull. 

Anonymkode: 707f3...978

Det er forskjell på å være glad og likegyldig og resignert og likegyldig. Hjelper ikke at du ikke har datet på et år når dette plager deg, for det synes. Og ja, vet det føles umulig ut å bare slutte å være lei seg, tro meg, jeg var så langt nede en periode etter å ha blitt lurt av menn jeg var forelsket i at alt var svart, jeg var veldig deprimert. Men når man kommer seg opp igjen og finner ut at man genuint kan være en dronning i sitt eget liv, det er da mirakler skjer. Alt er snudd på hodet nå, menn vil ha forhold og ikke sex. Og jeg blir aldri lurt lenger. Vent litt lenger med Danmark, du vil angre på det om du treffer en mann om et års tid. Såå dårlig tid har du ikke  

Anonymkode: 4a5e5...ea6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er forskjell på å være glad og likegyldig og resignert og likegyldig. Hjelper ikke at du ikke har datet på et år når dette plager deg, for det synes. Og ja, vet det føles umulig ut å bare slutte å være lei seg, tro meg, jeg var så langt nede en periode etter å ha blitt lurt av menn jeg var forelsket i at alt var svart, jeg var veldig deprimert. Men når man kommer seg opp igjen og finner ut at man genuint kan være en dronning i sitt eget liv, det er da mirakler skjer. Alt er snudd på hodet nå, menn vil ha forhold og ikke sex. Og jeg blir aldri lurt lenger. Vent litt lenger med Danmark, du vil angre på det om du treffer en mann om et års tid. Såå dårlig tid har du ikke  

Anonymkode: 4a5e5...ea6

Og ts, jeg tror på at det ikke er noe galt med deg. Som skrevet her så er ofte de man ikke fikk single i årevis etter det også. De ønsker ikke forhold rett og slett. Men sannsynligheten for at du går et helt liv å støter på slike er liten. Og når de merker at du ikke gjerne ønsker noe fra dem lenger, vil de forstå at du ikke er ei de kan lure, så da slipper du slike menn også. 

Anonymkode: 4a5e5...ea6

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Det der ville gjort at jeg syntes var litt rart hvis du bikket over 30. Det må du kanskje også synes siden du skriver om det? Den linja der står i kontrast med det du starter innlegget med (går ikke etter samme type, har selvinnsikt og selvtillit).

Hva sitter vi da med igjen? Du har i realiteten ikke erfaring med å få et forhold til å fungere?

Vet hva som får en til å skrive et slikt innlegg så jeg skal gi meg her.

Er mann btw.

 

Anonymkode: 54964...67e

Nå finnes det mange grunner til at både menn og kvinner på 30 ikke har vært i lange forhold. Det at det ene forholdet den du siterte ikke varte i mer enn ett år, betyr ikke nødvendigvis at hun ikke klarer forhold, men at matchen var dårlig. 

Jeg er 28, og har heller ikke det. De få gangene jeg har fortalt det til en mann jeg har møtt har de antatt at jeg har ligget med halve byen og aldri ønsket et forhold. Når sannheten egentlig har veldig lite erfaring med menn. Dårlig selvtillit både på ungdomsskolen og videregående. Var flere gutter som var ute etter meg, men jeg trodde at det måtte være noe galt med dem siden de likte meg. Og på videregående bodde jeg i en periode såpass langt ute på landet at jeg ikke kunne ha et sosialt liv. Mangelen på liv fortsatte på universitetet, pga. studier og mye deltidsjobbing. Det ene året jeg var utvekslingsstudent møtte jeg en flott fyr som det ikke fungerte med av den enkle årsaken at han allerede hadde kjæreste. Jeg var dum jeg, men brukte resten av året mitt til kjærlighetssorg istedenfor på andre menn (som jeg burde ha gjort).

Som ferdigutdannet fikk jeg endelig mer tid, men det var ikke så fryktelig lett å finne noen som jeg kunne passe med. De fleste ble det bare førstedates med. Og når det først ble flere dates før begge to fant ut at det ikke var noe å satse på, så ble man jo rimelig lei av hele opplegget. Det er slitsomt å skulle bli kjent med noen gang på gang på gang. 

For min del har jeg jo absolutt null erfaring med forhold, og det vet jeg kan virke avskrekkende egentlig uavhengig av årsak. Er ganske vant til å klare meg og leve alene, ikke ta så mye hensyn til andre. Men hvordan jeg faktisk hadde fungert i et forhold aner jeg jo ikke. 

Anonymkode: c8701...d1e

[Benji90]

Følte for og skrive noe her.

Jeg er en Mann på 30 år, har vært singel i 3 År, har akktivt prøvd og finne noen og date med over Tinder / Happen  / Bumble osv.

De 2 første År prøvde jeg på og ta kontakt først, jeg er ikke en person som er glad i og skrive (eller flink til det), så min strategi er og prøver og få til et kaffe besøk eller bare møtes et sted og gå en tur.

Si av 100% matcher så svarer 30% tilbake, av de 30% så har jeg enda ikke opplevet at noen ikke godtar og gå på Date, men når jeg spør om Tidspunkt så er det bare 2% som kommer tilbake med en tid dem kan. Sikkert fordi jeg ikke skriver eller maser noe mer om det etter at jeg har spurt en gang.

Etter 2 år med masse sløsing av tid er jeg som Mann dritt lei av og ta initiativet først. Så jeg har bytta taktikk bare matcher med alt og alle og håper på at det finnes en eller annen Dame som tørr og ta initiativet først.

Måten en forelsker seg på er og ha bra kjemi med den andre personen, også legge inn en innsats for at begge parter klarer og leve sammen. Og om kjemien er der så blir det forholdet og de følelsene sterkere med årene.
Jeg har til dags dato ikke opplevet at jeg har blitt forelsket fra første øyekast.

Jeg syns Jenter ikke prøver på dating apps, dem forventer at gutta skal vise initiativet som blir alt for ensidig for meg

MEN jeg hjalp min Mor med og sette opp Happend her for et år siden, og de meldingene hun får fra gutta er helt perverst
Så jeg skjønner at Jenter ikke svarer så lett på gutter som sender meldinger.

I forhold til alt dette prate om Utdannelse... Hva har utdannelsen med saken og gjøre i et forhold? 
Det er bare et fakta men har det bør ikke ha noe og si for og finne seg en partner, så lenge partneren din er i en stabil jobb så er det de samme om det er 0 år eller 10 år i skolegang. 
Om du oppsøker folk med høy-utdannelse så er det stort sett folk som prioriterer jobb over partner. 

All denne lette tilgangen til og finne seg en ny partner har skapet et Dating miljø som er mer på og bare bytte partner, en og jobbe med problemet i forholdet.

I forhold til klaging om at man føler seg såret og er redd for og gå ut på jakt i et forhold igjen, så har du i mine øyne maks 1 år på og bruke den unnskyldningen, om du fortsatt føler deg for såret etter 1 år så skal du ha opplevet en veldig dramatisk situasjon og bør oppsøke en psykolog. 
Det er en ond sirkel som du ikke kommer noen vei med om du skal finne deg en partner. 
Får du enten holde deg hjemme med 10 katter eller så får du hoppe ut i det igjen, enten så finner du den rette eller så blir du såra igjen. Det er en del av livet.

Beklager for sutringa og dårlig skrevet tekst.

[AnonymBruker]

Må bare si at jeg også ikke forstår meg på gutter TS.. 

Er en aktiv jente, og de fleste kjenner meg som <treningsjente> Fullt ut. Trener mye, og har en livsstil med dette. 

Kunne sikker vært mer feminin av meg, har kjoler, går i bukser for det meste. Har en klassisk stil, og har ganske a4 interesser. Dvs ingen sære type interesser f eks amine eller japansk filmer ect. 

Har interesser som er typ trening, klatring, BJJ. med interesser, mener jrg at dette er noe jeg er positiv til, har prøvd litt eller har interesse for. 

Liker gutter i forsvaret, og hadde sett for meg at guttene der setter pris på de å ha en jente som er type <praktisk> og  <fundamentalt > rettet. Tenker da at trening, skole og det at jeg bruker mascara, retter ut håret og er ellers ganske naturlig. 

Men der tar jeg feil gitt... Jeg faller for gutter som har sterk personlighet, liker å feste og har møtt på sånne gutter som jobber i forsvaret. Da er han ikke interessert, eller kun interessert i sex. 

Trodde at sånne gutter ville vise interesse for og se en verdi av min type interesse, iogmed at forsvaret er ganske fundamentalistisk sånnsett. Derfor vurderer jeg om hva det kan være, lam gjør at jeg ikke har vært i et forhold enda. Er 33 år, og begynner å føle på det at det ikke har klaffet en eneste gang enda.. 

Anonymkode: 09d67...556

[Gjest TheCatLady]

Nei, ikke gitt opp, men gidder ikke noe nettdating og det er den eneste arenaen jeg har for å treffe noen akkurat nå. Det gir meg en dårlig følelse og misliker hvordan det får meg til å føle meg. Gidder ikke menn som matcher med alle og har uengasjerte samtaler der man liksom skal bevise at man er bra nok eller noe. 

Jeg skylder ikke på menn, for jeg har ikke negative opplevelser sånn sett. Tror bare ikke at nettdating fungerer for meg. Tidligere har jeg truffet mine partnere i "det virkelige liv" så mulig det må til nå også. Jeg har prøvd flere ganger og slettet og opprettet ny profil flere ganger. 

Jeg tenker at det er fint å få det litt på avstand og få ting på avstand. Har også mine ting å ordne opp i så det kan være positivt sånn sett. 

[AnonymBruker]

Er sykt redd for å bli sær og rar etter 0 forhold på 33 år.. Tenker det er mye som skal klaffe, men har begynt å tenke på skala i det siste også.. Noen som har noen ideer rundt dette? 

Mener sånn at du kan finne ut hvordan og hva det er, som gjør at du ikke får napp? 

Hører likt tiltrekker likt, at gutter går ned i skala for sex. Men hører også at personen kan vokse på deg, og blir bare utrolig usikker av alt snakket.. For hva er sant og ikke liksom? 

Anonymkode: 09d67...556

[Gjest TheCatLady]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er sykt redd for å bli sær og rar etter 0 forhold på 33 år.. Tenker det er mye som skal klaffe, men har begynt å tenke på skala i det siste også.. Noen som har noen ideer rundt dette? 

Mener sånn at du kan finne ut hvordan og hva det er, som gjør at du ikke får napp? 

Hører likt tiltrekker likt, at gutter går ned i skala for sex. Men hører også at personen kan vokse på deg, og blir bare utrolig usikker av alt snakket.. For hva er sant og ikke liksom? 

Anonymkode: 09d67...556

Tror ikke at man tenker på noe skala om man møter noen man liker. Jeg har aldri gjort det når jeg har møtt noen. Da har jeg likt dem og heldigvis har de likt meg også. 

Det er jo sikkert sånn at en del menn ikke synes at jeg er pen nok osv, men jeg er mer interessert i de som liker meg og som jeg liker. 

Altså, attraktivitet har noe å si, men personlighet, selvtillit og slike har også veldig mye å si. Veldig mange fokuserer på utseendet alene og jobber masse med det, men det alene er ikke nok. 

[AnonymBruker]

Gitt opp og gitt opp.

Jeg gidder liksom ikke. Det er sårende og trøttende å bli behandlet som en hore og som regel er det bare sex ting dreier seg seg om. Jeg har og vært så mye aleine av det har gjort meg svært selvstendig og i motsetning til menn som syns jeg ikke mangel på sex er noe insensitiv for å oppsøke andre. 

Anonymkode: 88ddd...bd4

[AnonymBruker]

Var gift i over 20 år. Ble skilt(vennskapelig) og kastet meg ut på datingmarkedet. Det var rett og slett utmattende. Slitsomt og stressende. Mange menn over 45 med mange issues.. Enten hadde de aldri vært i ett forhold, eller så var alle eksene deres gale.. Og mye sexfiksering.. Var naiv og ga noen min snap. Og dermed dumpet det inn penisbilder, noe jeg ikke vil ha. Mye bitterhet og sutring. Ble sammen med en, flyttet også sammen, men han var kontrollerende og sjalu. Tålte ikke at jeg var med venner, ungene, på tur, trening ol.. Han var ufør og jeg jobber 100%. Ble sur fordi jeg var sliten etter jobb. Så ja jeg har gitt opp. Og nå stortrives jeg som singel. Ønsker meg ikke kjæreste. Vil ikke bli kontrollerte og ikke interessert i å forandre meg(er 50 og er som jeg er). I tillegg synes jeg sex er temmelig oppskrytt. Så er nok best jeg er singel. Trives godt alene. Og har gode venner

Anonymkode: 4c3de...71f

[AnonymBruker]

Benji90 skrev (1 time siden):

Følte for og skrive noe her.

Jeg er en Mann på 30 år, har vært singel i 3 År, har akktivt prøvd og finne noen og date med over Tinder / Happen  / Bumble osv.

Måten en forelsker seg på er og ha bra kjemi med den andre personen, også legge inn en innsats for at begge parter klarer og leve sammen. Og om kjemien er der så blir det forholdet og de følelsene sterkere med årene.
Jeg har til dags dato ikke opplevet at jeg har blitt forelsket fra første øyekast.

Jeg syns Jenter ikke prøver på dating apps, dem forventer at gutta skal vise initiativet som blir alt for ensidig for meg

I forhold til alt dette prate om Utdannelse... Hva har utdannelsen med saken og gjøre i et forhold? 
Det er bare et fakta men har det bør ikke ha noe og si for og finne seg en partner, så lenge partneren din er i en stabil jobb så er det de samme om det er 0 år eller 10 år i skolegang. 
Om du oppsøker folk med høy-utdannelse så er det stort sett folk som prioriterer jobb over partner. 

All denne lette tilgangen til og finne seg en ny partner har skapet et Dating miljø som er mer på og bare bytte partner, en og jobbe med problemet i forholdet.

Beklager for sutringa og dårlig skrevet tekst.

Og når vi tar initiativ så løper dere. Så fort en dame viser interesse så backer gutta. Altsåå jaaa jeg har lyst på barn, men ikke NÅ. Jeg har vært ærlig med hva jeg vil når jeg har snakket med menn, men de vil kun pule og vil ikke forplikte seg. Så fort jeg snakker om fremtiden så forsvinner de. Vi damer er ikke dumme, når vi vil ha noe seriøst og vil ha barn så vil det ikke si at jeg vil ha det neste uke eller om et år. Vi vil bare bli godt kjent og legge alle kortene på bordet, og prøve å bygge en fremtid sammen. Hadde jeg funnet en nå så kunne jeg ha ventet med å få barn til jeg er 35, da har jeg tid på meg til å oppleve masse med han i 4/5 år. Men jeg orker ikke kaste bort tiden min på en i 6 måneder eller ett år også får jeg beskjed fra han at han ikke vil ha barn og er usikker på meg. 

Utdanning spiller ikke noe rolle for MEG. Men det er gutta som ikke takler at jeg har profesjon utdanning og har bra lønn. Jeg bryr meg ikke om utdanning, kunne lett ha datet en uten utdanning, men det er litt viktig at han gjør noe. Så lenge han har en jobb å gå til og trives, så gir jeg f. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Må bare si at jeg også ikke forstår meg på gutter TS.. 

Er en aktiv jente, og de fleste kjenner meg som <treningsjente> Fullt ut. Trener mye, og har en livsstil med dette. 

Kunne sikker vært mer feminin av meg, har kjoler, går i bukser for det meste. Har en klassisk stil, og har ganske a4 interesser. Dvs ingen sære type interesser f eks amine eller japansk filmer ect. 

Har interesser som er typ trening, klatring, BJJ. med interesser, mener jrg at dette er noe jeg er positiv til, har prøvd litt eller har interesse for. 

Liker gutter i forsvaret, og hadde sett for meg at guttene der setter pris på de å ha en jente som er type <praktisk> og  <fundamentalt > rettet. Tenker da at trening, skole og det at jeg bruker mascara, retter ut håret og er ellers ganske naturlig. 

Men der tar jeg feil gitt... Jeg faller for gutter som har sterk personlighet, liker å feste og har møtt på sånne gutter som jobber i forsvaret. Da er han ikke interessert, eller kun interessert i sex. 

Trodde at sånne gutter ville vise interesse for og se en verdi av min type interesse, iogmed at forsvaret er ganske fundamentalistisk sånnsett. Derfor vurderer jeg om hva det kan være, lam gjør at jeg ikke har vært i et forhold enda. Er 33 år, og begynner å føle på det at det ikke har klaffet en eneste gang enda.. 

Anonymkode: 09d67...556

De fra forsvaret er ikke noe å samle på. De er svært gentle, men flytter mye på seg og er kun ute etter sex. Datet noen av de også, jobben betyr mye for dem. Det er fear, men de vil heller ikke forplikte seg. De er heller ikke til å stole på når de er borte så lenge omgangen. Jeg er ganske lik deg, er veldig aktiv. Danset og gått på boksing lenge. Samtidig er jeg ganske jålete. Har litt fillers og botox her og der. 

Anonymkode: 707f3...978