Flere som har gitt opp dating?

[AnonymBruker]

- Nei, jeg går ikke etter de samme mennene. 

- Ja, jeg har selvinnsikt og prøver å finne ut om det er noe jeg gjør galt ettersom jeg ikke finner noen.

- Nei, jeg er ikke feit eller stygg. 

- Ja, jeg har bra selvtillit.  

- Nei, jeg har ikke dårlig personlighet. Forhørt meg med mine nærmeste, de sier at jeg er god, omtenksom og smart dame. Velger å tro på det 

- Ja, jeg har vært hos psykolog. 
 

Sånn, svarte først på de vanlige kommentarene jeg pleier å få. 
 

Jeg har vært singel veldig lenge. Er oppegående, i jobb, tatt høyere utdanning, har bolig, har venner og familie som betyr mye for meg. Nå har jeg sluttet å date fordi jeg ender opp med å bli såret. Er vellykket i alle andre områder i livet mitt, men kjærlighetslivet  mitt har aldri noensinne vært bra. Jeg har gode menn i livet mitt (far og brødre), det har aldri fungert når det gjelder forhold. Jeg er veldig lykkelig som singel, trives svært godt. Syns samtidig det er utrolig trist at jeg ikke har opplevd gjensidig romantisk forelskelse verken i ungdomsårene eller senere i livet. Er i starten av 30 årene. Lengste forholdet mitt varte i ca ett år. 
 

Jeg har tatt pauser fra dating etter å ha blitt dumpet/såret. Nå liker jeg ingen eller dater noen. Det er en herlig følelse, jeg tør ikke kaste meg ut i det igjen. Har sakte men sikkert lagt fra meg drømmen om mann og barn. Føler meg for gammel til det, og har mistet håpet helt om å finne kjærligheten. Som sagt, er bare trist over at jeg aldri fikk muligheten til å føle meg genuint elsket av en mann. Tror heller ikke på det menn forteller meg lenger. Er likegyldig når jeg får oppmerksomhet. Ingen ting ved en mann gjør meg glad lenger. Savner helt klart sex og nærkontakt ofte, bare biter sammen. 
 

PS! Er ingen hat innlegg mot menn. 
 

 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

Ja jeg har, av samme grunner som du. Opplever at mennene jeg møter sier hva det skulle være for å få pult. De følger ofte ikke opp det de sier i handling, og vil på ingen måte ta steget videre til et mer forpliktende forhold, selv om de sier de er ute etter noe seriøst. Sorry ass, men å si "vi får se hva som skjer" i nærmere ett år, samtidig som de ikke ønsker at JEG skal ha kontakt med andre menn, det fungerer ikke. 

Og for å svare på kommentar som garantert kommer; ja, jeg har åpenbart møtt feil menn siden jeg ikke har møtt en av de som virkelig ønsker seg forhold. 

Kanskje de som virkelig ønsker seg forhold ikke er på Tinder? Eller ikke er av typen som er så god på å ta kontakt/holde en samtale gående? 

Anonymkode: 1323f...c9a

[AnonymBruker]

Ja, menn interesserer meg ikke lenger.

Anonymkode: 09e9f...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja jeg har, av samme grunner som du. Opplever at mennene jeg møter sier hva det skulle være for å få pult. De følger ofte ikke opp det de sier i handling, og vil på ingen måte ta steget videre til et mer forpliktende forhold, selv om de sier de er ute etter noe seriøst. Sorry ass, men å si "vi får se hva som skjer" i nærmere ett år, samtidig som de ikke ønsker at JEG skal ha kontakt med andre menn, det fungerer ikke. 

Og for å svare på kommentar som garantert kommer; ja, jeg har åpenbart møtt feil menn siden jeg ikke har møtt en av de som virkelig ønsker seg forhold. 

Kanskje de som virkelig ønsker seg forhold ikke er på Tinder? Eller ikke er av typen som er så god på å ta kontakt/holde en samtale gående? 

Anonymkode: 1323f...c9a

Ouch. Det er akkurat sånn dating livet er. Kjenner meg igjen. Når man tar det opp på KG eller med menn for å forstå litt mer av deres verden. Så får jeg høre at jeg velger feil menn og at feilen ligger hos meg. Har gått innover meg selv utallige ganger, prøvd alt. De vil ikke forplikte seg. De vil kose og ha det gøy her og nå. Dette tolerer jeg ikke, nøyer meg ikke med kos og gøy når jeg ikke vet hva hans intensjoner er. Orker ikke bruke tiden på midlertidig flørt, det får jeg overalt hvis jeg vil, gjerne med super kjekke menn. 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

*snip*

. Er i starten av 30 årene. Lengste forholdet mitt varte i ca ett år. 

Anonymkode: 707f3...978

Det der ville gjort at jeg syntes var litt rart hvis du bikket over 30. Det må du kanskje også synes siden du skriver om det? Den linja der står i kontrast med det du starter innlegget med (går ikke etter samme type, har selvinnsikt og selvtillit).

Hva sitter vi da med igjen? Du har i realiteten ikke erfaring med å få et forhold til å fungere?

Vet hva som får en til å skrive et slikt innlegg så jeg skal gi meg her.

Er mann btw.

 

Anonymkode: 54964...67e

[- Brian]

9 hours ago, AnonymBruker said:

- Nei, jeg går ikke etter de samme mennene. 

- Ja, jeg har selvinnsikt og prøver å finne ut om det er noe jeg gjør galt ettersom jeg ikke finner noen.

- Nei, jeg er ikke feit eller stygg. 

- Ja, jeg har bra selvtillit.  

- Nei, jeg har ikke dårlig personlighet. Forhørt meg med mine nærmeste, de sier at jeg er god, omtenksom og smart dame. Velger å tro på det 

- Ja, jeg har vært hos psykolog. 
 

Sånn, svarte først på de vanlige kommentarene jeg pleier å få. 
 

Jeg har vært singel veldig lenge. Er oppegående, i jobb, tatt høyere utdanning, har bolig, har venner og familie som betyr mye for meg. Nå har jeg sluttet å date fordi jeg ender opp med å bli såret. Er vellykket i alle andre områder i livet mitt, men kjærlighetslivet  mitt har aldri noensinne vært bra. Jeg har gode menn i livet mitt (far og brødre), det har aldri fungert når det gjelder forhold. Jeg er veldig lykkelig som singel, trives svært godt. Syns samtidig det er utrolig trist at jeg ikke har opplevd gjensidig romantisk forelskelse verken i ungdomsårene eller senere i livet. Er i starten av 30 årene. Lengste forholdet mitt varte i ca ett år. 
 

Jeg har tatt pauser fra dating etter å ha blitt dumpet/såret. Nå liker jeg ingen eller dater noen. Det er en herlig følelse, jeg tør ikke kaste meg ut i det igjen. Har sakte men sikkert lagt fra meg drømmen om mann og barn. Føler meg for gammel til det, og har mistet håpet helt om å finne kjærligheten. Som sagt, er bare trist over at jeg aldri fikk muligheten til å føle meg genuint elsket av en mann. Tror heller ikke på det menn forteller meg lenger. Er likegyldig når jeg får oppmerksomhet. Ingen ting ved en mann gjør meg glad lenger. Savner helt klart sex og nærkontakt ofte, bare biter sammen. 
 

PS! Er ingen hat innlegg mot menn. 
 

 

Anonymkode: 707f3...978

Opp med hodet, for det finnes utallige andre måter å bli kjent med folk på enn å "date" etter å først ha kommunisert via en blank skjerm; dette har fungert helt utmerket siden menneskeheten så dagens lys - før noen fant ut at her kan man tjene gode penger på ensomme mennesker ved å gjøre jakten på kjærligheten heldigital, slik at man har fått dagens - objektivt sett ubrukelige - løsning.

Poenget er at hvis man er ute etter uforpliktende sex eller noe annet overfladisk, kan sikkert Tinder og det andre tullet fungere, men spør man folk av begge kjønn hva som er essensielt i et forhold basert på kjærlighet, vil de aller fleste svare "ærlighet". Altså det stikk motsatte av hva som skjer på en "datingside", der det først og fremst er et bilde som er avgjørende for førsteinntrykket og om man velger eller forkaster vedkommende, og neste skritt er å lese profilinformasjonen, der man med noen få ord skal forsøke å sammenfatte et levende menneskes personlighet og interesser, noe som knapt lar seg gjøre ved å fylle en bokhylle eller to. Hvis ikke dette er definisjonen på hva som kan kalles overfladisk, er jeg King Kong med munnbind, og å tro at dette etter hvert kan føre til et varig forhold, blir som å tro på Julenissen - det er sikkert noen som kan komme med solskinnshistorier om hvordan de fant den store kjærligheten, men dette er like sannsynlig som å vinne et par millioner i Lotto; noen klarer jo å vinne, uten at det gjør det mer sannsynlig at også andre gjør det.

Resultatet er i alle fall til å gråte av - for hvorfor kaste bort tiden på å forplikte seg til en enkelt, kjedelig partner når man tilsynelatende har en hel verden av villige, sexy damer eller menn på skjermen ...? Ja, gresset er alltid grønnere på den andre siden, og det man kan lese her i forumet, bekrefter hvordan denne søte illusjonen virker inn på forhold som ville ha overlevd i en annen tid, men som får problemer idag; skulle folk være utro i gamle dager, måtte det litt innstats til - idag kommer man langt med et par tastetrykk. For ikke å snakke om de som er single: En hel del menn orker ikke å forplikte seg, mens en hel del kvinner på sin side kommer med eviglange kravlister til hvordan partneren bør være, og hva som er "dealbreakere". For hvorfor satse på en mann med en åpenbar feil når det er et hav av mer perfekte menn der ute; bare å logge seg inn, og begynne å sveipe med fingeren.

Det er én ting man ofte nevner når temaet er porno, og det er at dette ikke er virkeligheten, men en illusjon. Det samme kan man si om "dating" - at dette heller ikke er virkeligheten, men et spill; en illusjon. For bak fasaden, bak en kvinnes sminke og en manns veltalenhet, bak alt rollespillet, der finner man levende mennesker. Og er det noe som er felles for oss alle, så er det at ingen av oss er perfekte; vi har alle større eller mindre feil, og gode og dårlige sider - kort sagt, vi er mennesker.

Når folk giftet seg i riktig gamle dager, hadde man et samfunn der valgmulighetene var mer begrenset enn idag, slik at når disse feilene og dårlige sidene kom for dagen etter at hvetebrødsdagene var omme og brudekjolen lagt i skapet, lærte man å leve med dem eller gjøre noe med dem; ikke slik å forstå at alt var idyllisk før i tiden, for det var mye som skjedde bak låste dører også da - men mange par som ville ha klart å leve sammen livet ut for noen tiår siden, går fra hverandre nå.

Spørsmålet man kan stille seg, er om folk takket være dagens valgfrihet, likevel blir lykkeligere. Neppe. På den ene siden har man flotte kvinner som er single og forteller om overfladiske menn; på den andre siden har man flotte menn som også er single og føler seg oversett i spillet som "dating" til syvende og sist jo er.

Så rådet jeg kan gi både deg og andre, er å ikke gi opp; du har fortsatt livet foran deg, og blant alle milliardene av mennesker som lever på denne kloden, finnes det helt sikkert menn som du ville ha likt, og som er klare for et mer seriøst forhold, men de er å finne i virkeligheten, ikke gjennom en eller annen "datingside". Det finnes nemlig mange flotte mennesker der ute av begge kjønn, og det er fullt mulig å bli kjent med folk også idag uten å måtte se på en blank skjerm; kanskje ikke like enkelt i dagens koronasituasjon, men i en mer normal tid kan man komme i snakk med folk så å si over alt, enten det er biblioteket eller en kunstutstilling; bare fantasien setter grensene - selv ble jeg kjent med min beste venninne ved å dele ut oppmuntringslapper på gaten.

Uansett lykke til videre på alle måter, og ønsker deg en riktig fin helg.

- Brian

Endret 5. desember 2020 av - Brian

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja jeg har, av samme grunner som du. Opplever at mennene jeg møter sier hva det skulle være for å få pult. De følger ofte ikke opp det de sier i handling, og vil på ingen måte ta steget videre til et mer forpliktende forhold, selv om de sier de er ute etter noe seriøst. Sorry ass, men å si "vi får se hva som skjer" i nærmere ett år, samtidig som de ikke ønsker at JEG skal ha kontakt med andre menn, det fungerer ikke. 

Og for å svare på kommentar som garantert kommer; ja, jeg har åpenbart møtt feil menn siden jeg ikke har møtt en av de som virkelig ønsker seg forhold. 

Kanskje de som virkelig ønsker seg forhold ikke er på Tinder? Eller ikke er av typen som er så god på å ta kontakt/holde en samtale gående? 

Anonymkode: 1323f...c9a

Hvordan kan man avsløre dette? Sier de fra starten av at de er ute etter forhold ?

Anonymkode: e5a23...7a0

[AnonymBruker]

Ja, i dag er jeg kun interessert i en sexpartner.

Resten av livet takler jeg selv.

Anonymkode: 165c3...6a7

[AnonymBruker]

Orker ikke. Det er ganske få damer som meg og de beste er opptatt. 

Anonymkode: ffd81...06a

[AnonymBruker]

Det siste året har jeg selv lagt en stor innsats i dating og i å forsøke å finne en kjæreste. Jeg er en kvinne i 30- årene, veltrent, har orden på ting og ser bra ut. Liker å prøve nye ting, er aktiv, åpen og empatisk. 
Dessverre har jeg ikke lykkes, og jeg mener ikke at jeg har for store forventninger til en partner. Jeg ønsker at han har orden på sitt eget liv slik som meg. Ønsker jo ikke å være moren til en mann heller. Har datet menn som har innrømmet både alkoholproblemer, økonomiske problemer mm. etter første/ andre date. Da avslutter jeg så klart. 
 

Ellers er det alle de useriøse mennene som hevder at de er ute etter noe seriøst, men når jeg spør i begynnelsen av datingen så viser det seg at de egentlig ikke er det... De har det helt fint som single, sier det skal mye til for at de skal forplikte seg, har brent seg tidligere osv. 
Noen menn tar det som en selvfølge at jeg skal bli med den hjem på første date, men dette er uaktuelt. Sier at vi gjerne heller kan treffes igjen en annen dag for å bli bedre kjent, men hører aldri noe mer... 

 

Har tidligere vært i forhold med menn som jeg tenker i ettertid egentlig aldri var klare for noe seriøst. Jeg skulle stå for det meste av forholdet samt det praktiske, mens de ville gjøre som de selv ønsket. Dette gidder jeg ikke. Et forhold skal gå begge veier. 
 

Nå merker jeg at jeg har begynt å miste interessen for menn i det hele tatt. Forstår ikke hva det er med denne umodenheten, forpliktelsesangsten og tafatten, uavhengig av alder. Det er selvfølgelig en ærlig sak å ikke ønske et forhold, men da syns jeg man bør være åpen om dette. 
 

Nå har jeg bestemt meg for å heller konsentrere meg om mitt eget liv, hobbyer og interesser, og prøver på å få barn alene med donor. Vil ikke skjære alle menn over en kam, men de mennene jeg har møtt på har i hvert fall vært veldig langt unna å være klare for noe familieliv. Da er det likegreit å ta saken i egne hender og ta ansvaret selv. Så får eventuelt en kjæreste komme senere, om jeg skulle møte på noen da. 
 

Jeg har prøvd både nettdating og datet folk jeg har blitt kjent med gjennom andre, men har ikke merket noen forskjell. Vil tro alle single er på tinder uansett. Selv om det er lettere å se an kjemien i virkeligheten enn på nett. 

 

Anonymkode: 86290...d48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

- Nei, jeg går ikke etter de samme mennene. 

- Ja, jeg har selvinnsikt og prøver å finne ut om det er noe jeg gjør galt ettersom jeg ikke finner noen.

- Nei, jeg er ikke feit eller stygg. 

- Ja, jeg har bra selvtillit.  

- Nei, jeg har ikke dårlig personlighet. Forhørt meg med mine nærmeste, de sier at jeg er god, omtenksom og smart dame. Velger å tro på det 

- Ja, jeg har vært hos psykolog. 
 

Sånn, svarte først på de vanlige kommentarene jeg pleier å få. 
 

Jeg har vært singel veldig lenge. Er oppegående, i jobb, tatt høyere utdanning, har bolig, har venner og familie som betyr mye for meg. Nå har jeg sluttet å date fordi jeg ender opp med å bli såret. Er vellykket i alle andre områder i livet mitt, men kjærlighetslivet  mitt har aldri noensinne vært bra. Jeg har gode menn i livet mitt (far og brødre), det har aldri fungert når det gjelder forhold. Jeg er veldig lykkelig som singel, trives svært godt. Syns samtidig det er utrolig trist at jeg ikke har opplevd gjensidig romantisk forelskelse verken i ungdomsårene eller senere i livet. Er i starten av 30 årene. Lengste forholdet mitt varte i ca ett år. 
 

Jeg har tatt pauser fra dating etter å ha blitt dumpet/såret. Nå liker jeg ingen eller dater noen. Det er en herlig følelse, jeg tør ikke kaste meg ut i det igjen. Har sakte men sikkert lagt fra meg drømmen om mann og barn. Føler meg for gammel til det, og har mistet håpet helt om å finne kjærligheten. Som sagt, er bare trist over at jeg aldri fikk muligheten til å føle meg genuint elsket av en mann. Tror heller ikke på det menn forteller meg lenger. Er likegyldig når jeg får oppmerksomhet. Ingen ting ved en mann gjør meg glad lenger. Savner helt klart sex og nærkontakt ofte, bare biter sammen. 
 

PS! Er ingen hat innlegg mot menn. 
 

 

Anonymkode: 707f3...978

Aller først, jeg er oppriktig lei meg for at du ikke har lykkes, og synes det er trist at ikke vi har møttes på vår vei.  

Men jeg leser ditt innlegg med blandede inntrykk. Først av alt fremstiller du en kvinner som er svært attraktiv, og som både får napp og dater så fremt du selv vil det. Samtidig er du en "kronisk" singel kvinne, som knapt har noe erfaring fra samlivet, og som skriver "er bare trist over at jeg aldri fikk mulighet til å føle meg genuint elsket av en mann". Dette er jo motsigende ut ifra det første du skrev, som er at du har jo datet en del før. 

Du kan umulig kun ha truffet menn oppigjennom årene som kun har potensiale til å såre deg. Da gjør isåfall du noe feil selv. Du skylder indirekte mye på menn for din mislykkethet på datingfronten. Ærlig talt, så tror jeg ikke det er så enkelt at alle andre har skylden for at det ikke klaffer for deg, selv om det kan være vanskelig for deg å se det. Uansett så er det enkleste, beste og eneste du kan gjøre å forandre noe med deg selv. Hva det må være er umulig for meg å si, men alt fra tilnærming, forventninger, holdninger og framgangsmåte. Noe må jo være feil (gå galt) en eller annen plass ettersom du som det "glansbildet" du er ikke lykkes. Det er jo også motsigende i seg selv. Det burde jo være rift om beinet rundt deg med tanke på hvordan du beskriver deg. 

Det var ikke meningen å vise peikefinger eller være kvass hvis du opplever dette. Jeg skriver i beste mening. Man er ofte skyld i ting selv. Mer enn hva man vil innse og hva man tror. 

For øvrig er 30 ingen alder. Kanskje du kjenner på det, men det går jo ikke an å gi opp håpet om kjærlighet, samliv og familieliv i en alder av kun 30. Hadde du vært rundt 45 år så hadde jeg skjønt deg. 

Ikke gi opp. Fortsett. Drøm. Håp. Spill kortene dine annerledes neste gang. Og ikke la deg utnytte. Og aller helst, ikke gå inn med hele deg selv når du dater, senk tilnærmingen. Unngå å gjør deg selv sårbar! Lykke til  

Anonymkode: 14aef...713

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er pen og attraktiv, det er ikke det det står på. Men har blitt så såret at jeg ikke gidder mer.

K26

Anonymkode: f5f37...24b

[AnonymBruker]

Her og. 
 

Menn var så pågående at jeg til slutt trodde at faren min og broren min skulle bedrive med overgrep med en gang jeg slappet litt av. Skal jo faen meg ikke mer til enn at man vil slappe av så er folk i full vigør og skal leke patetiske. 
 

JA, JEG VET DU HAR EN KUKK. ALLE MENN HAR DET. 
 

det er jo som om de oppdaget penisen sin dagen før eller noe... ekkelt 

Anonymkode: 742a8...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, i dag er jeg kun interessert i en sexpartner.

Resten av livet takler jeg selv.

Anonymkode: 165c3...6a7

Helt enig... mye enklere. 

Anonymkode: ab228...d11

[AnonymBruker]

Mange bitre kvinncels her som skylder på menn for at de ikke har lykkes på kjærestefronten. Kanskje jobbe litt med seg selv og se seg i speilet fremfor å skylde på resten av verden?

Anonymkode: df0d5...5a7

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er når man gir opp man lykkes og kan få hvem man vil  aldri vært så populær som nå, selv om jeg begynner å dra på årene (32). Men dere må genuint gi f om det skal lykkes, så om dere fremdeles er triste for dette må dere vente for å se effekten. 

Anonymkode: 4a5e5...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Aller først, jeg er oppriktig lei meg for at du ikke har lykkes, og synes det er trist at ikke vi har møttes på vår vei.  

Men jeg leser ditt innlegg med blandede inntrykk. Først av alt fremstiller du en kvinner som er svært attraktiv, og som både får napp og dater så fremt du selv vil det. Samtidig er du en "kronisk" singel kvinne, som knapt har noe erfaring fra samlivet, og som skriver "er bare trist over at jeg aldri fikk mulighet til å føle meg genuint elsket av en mann". Dette er jo motsigende ut ifra det første du skrev, som er at du har jo datet en del før. 

Du kan umulig kun ha truffet menn oppigjennom årene som kun har potensiale til å såre deg. Da gjør isåfall du noe feil selv. Du skylder indirekte mye på menn for din mislykkethet på datingfronten. Ærlig talt, så tror jeg ikke det er så enkelt at alle andre har skylden for at det ikke klaffer for deg, selv om det kan være vanskelig for deg å se det. Uansett så er det enkleste, beste og eneste du kan gjøre å forandre noe med deg selv. Hva det må være er umulig for meg å si, men alt fra tilnærming, forventninger, holdninger og framgangsmåte. Noe må jo være feil (gå galt) en eller annen plass ettersom du som det "glansbildet" du er ikke lykkes. Det er jo også motsigende i seg selv. Det burde jo være rift om beinet rundt deg med tanke på hvordan du beskriver deg. 

Det var ikke meningen å vise peikefinger eller være kvass hvis du opplever dette. Jeg skriver i beste mening. Man er ofte skyld i ting selv. Mer enn hva man vil innse og hva man tror. 

For øvrig er 30 ingen alder. Kanskje du kjenner på det, men det går jo ikke an å gi opp håpet om kjærlighet, samliv og familieliv i en alder av kun 30. Hadde du vært rundt 45 år så hadde jeg skjønt deg. 

Ikke gi opp. Fortsett. Drøm. Håp. Spill kortene dine annerledes neste gang. Og ikke la deg utnytte. Og aller helst, ikke gå inn med hele deg selv når du dater, senk tilnærmingen. Unngå å gjør deg selv sårbar! Lykke til  

Anonymkode: 14aef...713

Dette syns jeg var å gå litt til personangrep på hun som skrev innlegget. Veldig mange menn i dag ønsker faktisk ikke noe forpliktende, eller vil ha barn. De vil ha de gode sidene ved forhold som hyggelige dater, sex, oppmerksomhet og kos, men ikke noe mer. Kanskje det kommer av at mange er oppvokst med skilte foreldre, og dagens likestilling. I tillegg har man «uendelig» med valg på datingappene, hvor mange kan ha vanskelig å stoppe letingen siden man hele veien bare kan bla videre etter noe «bedre». Dessverre for de så finnes ikke det perfekte mennesket. 
I Japan vil menn faktisk heller ha en cyber kjæreste enn et ordentlig forhold. Så krevende tenker jeg da ikke vi kvinner egentlig er. 
 

Jeg har ikke behov for å henge med en kjæreste hele tiden, og det er helt i orden å kunne holde på med forskjellige hobbyer. Men et minimum er at man skal kunne definere det som et forhold når man har datet over tid, møte venner og familie til hverandre og kunne sette felles fremtidige planer. Dette synes visst mange menn er for mye. Og mange tåler heller ikke at kvinnen tar noe som helst initiativ selv. Jeg i hvert fall ønsker et likeverdig forhold, og ikke bare å skulle være tilgjengelig når det skulle måtte passe herren. 

Tror ikke det handler mest om at vi gjør noe feil. Ser at disse mennene ikke blir sammen med andre heller. 

Anonymkode: 86290...d48

[AnonymBruker]

Jeg tror Ab 713 er inne på noe her. Du lister opp alle disse tingene som ikke feiler deg, ts. Hva med dine negative sider? Absolutt alle har negative sider. For å elske noen, (også deg selv), må man elske de positive og negative sidene. Dette forutsetter at man kjenner sine positive og negative sider.

Jeg leste noe fint her på kg en gang:

"Alle er nødt til å være realistisk om man skal få en kjæreste, og det handler ikke om å ta til takke. Det handler om å være i stand til å elske noen som ikke er perfekt"

 

Anonymkode: bc625...f8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det der ville gjort at jeg syntes var litt rart hvis du bikket over 30. Det må du kanskje også synes siden du skriver om det? Den linja der står i kontrast med det du starter innlegget med (går ikke etter samme type, har selvinnsikt og selvtillit).

Hva sitter vi da med igjen? Du har i realiteten ikke erfaring med å få et forhold til å fungere?

Vet hva som får en til å skrive et slikt innlegg så jeg skal gi meg her.

Er mann btw.

 

Anonymkode: 54964...67e

Første kjæresten jeg fikk var jeg 23. lengste forholdet. Han var streng og jeg fikk ikke lov å være med venner. Ekstrem sjalu type. Etter han datet jeg ikke på 2 år. Da var jeg 25. Har datet i 5 år uten å lykkes. Fyller 31 om noen måneder. Men ja, jeg selv er bekymret over at jeg ikke har klart å bli i et forhold. De jeg har datet så har jeg vært tydelig å klar med at jeg vil ha noe langvarig. De visste det, dater meg i noen måneder. Enten har jeg dumpet de eller de har dumpet. De vil jo ikke binde seg, tvinger ikke noen til å være i et forhold med meg. 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Mange bitre kvinncels her som skylder på menn for at de ikke har lykkes på kjærestefronten. Kanskje jobbe litt med seg selv og se seg i speilet fremfor å skylde på resten av verden?

Anonymkode: df0d5...5a7

Typisk dritt kommentar. 

Anonymkode: 707f3...978