Flere som har gitt opp dating?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette syns jeg var å gå litt til personangrep på hun som skrev innlegget. Veldig mange menn i dag ønsker faktisk ikke noe forpliktende, eller vil ha barn. De vil ha de gode sidene ved forhold som hyggelige dater, sex, oppmerksomhet og kos, men ikke noe mer. Kanskje det kommer av at mange er oppvokst med skilte foreldre, og dagens likestilling. I tillegg har man «uendelig» med valg på datingappene, hvor mange kan ha vanskelig å stoppe letingen siden man hele veien bare kan bla videre etter noe «bedre». Dessverre for de så finnes ikke det perfekte mennesket. 
I Japan vil menn faktisk heller ha en cyber kjæreste enn et ordentlig forhold. Så krevende tenker jeg da ikke vi kvinner egentlig er. 
 

Jeg har ikke behov for å henge med en kjæreste hele tiden, og det er helt i orden å kunne holde på med forskjellige hobbyer. Men et minimum er at man skal kunne definere det som et forhold når man har datet over tid, møte venner og familie til hverandre og kunne sette felles fremtidige planer. Dette synes visst mange menn er for mye. Og mange tåler heller ikke at kvinnen tar noe som helst initiativ selv. Jeg i hvert fall ønsker et likeverdig forhold, og ikke bare å skulle være tilgjengelig når det skulle måtte passe herren. 

Tror ikke det handler mest om at vi gjør noe feil. Ser at disse mennene ikke blir sammen med andre heller. 

Anonymkode: 86290...d48

Altså, hvis det innlegget der var å betegne som personangrep, så er dere i grenseland hårsåre her inne. 

Jeg ser dere konstant skriver "veldig mange menn i dag ønsker ikke noe forpliktende". Hva "veldig mange" er er et definisjonsspørsmål, men de fleste menn i dag ønsker faktisk noe forpliktende dem også. Problemet deres er at dere jumper borti menn på datingsider som vasser i damer ellers. Vi snakker om de såkalte "topp 20%"-gutta, som player dere rundt som en håndball i livet. Selvfølgelig ønsker dem kun sex, og bryr seg bare så vidt om deg innenfor visse rammer. Hvorfor skal dem låse seg opp mot deg når dem gjør som dem vil med hvem dem vil? Men igjen, dette er ikke menn flest. De aller fleste menn er like mye singel, ensom og bitter som deg/dere/meg, og sitter med akkurat samme spørsmål som dere. "Jeg fortjener ikke dette! Hvorfor?"

Jeg er mann selv, har stort mannlig nettverk, og likevel føler jeg ikke at deres påstand om at mange menn, eventuelt menn flest, ønsker kun noe uforpliktende. 

Så er vi tilbake til selvinnsikt. Hvordan har det seg at dere alltid treffer disse mennene som kun er ute etter noe uforpliktende, når det er så mange menn som er like desperate etter forhold og kjærlighet som dere? 

Se på meg selv. Jeg er mann, men har samme utgangspunkt som TS. La meg si det på en flåsete og selvskrytende måte: velutdannet, fit, omgjengelig, romantisk, har blitt kalt svigermors drøm i alle år, ingen skjønner at jeg enda er singel, har god økonomi, god statlig jobb, eier hus, handyman osv osv. Jeg har kun pros, ifølge meg selv nå, og det er derfor lett å tenke at "hele verden er imot meg". Eller sånn som dere, bare motsatt: Kvinner har skylden! 

Så enkelt er det ikke. Det er alltid noe som er min skyld. Ingen er perfekt. Jeg kan ramse opp 3 ting på stående hånd. F.eks: 
- Jeg er en fantastisk god samlivsmann, men fram til jeg blir varm i trøya med henne er jeg passiv og tilbakeholden, altså beskjeden. 
- Jeg sammenligner mine kvinnelige treff utifra en stereotypisk kvinne. Jeg ønsker at hun lever opp til dette.
- Jeg er generelt altfor skeptisk til å møte nye folk, herav også kvinner. Leter ofte etter negative sider ved dem for å "avsløre" dem. 

Sånn. Der har du mine 3 ting som absolutt har en del av skylda for at jeg ikke har lykkes med kjærligheten, og at jakten på kjærligheten virker fullstendig håpløs for meg. Er dette kvinners skyld? Nei. Er dette andres skyld? Nei. Dette er min skyld. Og jeg kan faktisk gjøre noe med det. 

Så nå utfordrer jeg TS, deg og andre: Hva er dine potensielle 3 personlige grunner for at du ikke lykkes bedre med dating/jakten på kjærligheten? 

Anonymkode: 14aef...713

[AnonymBruker]

- Brian skrev (2 timer siden):

Opp med hodet, for det finnes utallige andre måter å bli kjent med folk på enn å "date" etter å først ha kommunisert via en blank skjerm; dette har fungert helt utmerket siden menneskeheten så dagens lys - før noen fant ut at her kan man tjene gode penger på ensomme mennesker ved å gjøre jakten på kjærligheten heldigital, slik at man har fått dagens - objektivt sett ubrukelige - løsning.

Poenget er at hvis man er ute etter uforpliktende sex eller noe annet overfladisk, kan sikkert Tinder og det andre tullet fungere, men spør man folk av begge kjønn hva som er essensielt i et forhold basert på kjærlighet, vil de aller fleste svare "ærlighet". Altså det stikk motsatte av hva som skjer på en "datingside", der det først og fremst er et bilde som er avgjørende for førsteinntrykket og om man velger eller forkaster vedkommende, og neste skritt er å lese profilinformasjonen, der man med noen få ord skal forsøke å sammenfatte et levende menneskes personlighet og interesser, noe som knapt lar seg gjøre ved å fylle en bokhylle eller to. Hvis ikke dette er definisjonen på hva som kan kalles overfladisk, er jeg King Kong med munnbind, og å tro at dette etter hvert kan føre til et varig forhold, blir som å tro på Julenissen - det er sikkert noen som kan komme med solskinnshistorier om hvordan de fant den store kjærligheten, men dette er like sannsynlig som å vinne et par millioner i Lotto; noen klarer jo å vinne, uten at det gjør det mer sannsynlig at også andre gjør det.

Resultatet er i alle fall til å gråte av - for hvorfor kaste bort tiden på å forplikte seg til en enkelt, kjedelig partner når man tilsynelatende har en hel verden av villige, sexy damer eller menn på skjermen ...? Ja, gresset er alltid grønnere på den andre siden, og det man kan lese her i forumet, bekrefter hvordan denne søte illusjonen virker inn på forhold som ville ha overlevd i en annen tid, men som får problemer idag; skulle folk være utro i gamle dager, måtte det litt innstats til - idag kommer man langt med et par tastetrykk. For ikke å snakke om de som er single: En hel del menn orker ikke å forplikte seg, mens en hel del kvinner på sin side kommer med eviglange kravlister til hvordan partneren bør være, og hva som er "dealbreakere". For hvorfor satse på en mann med en åpenbar feil når det er et hav av mer perfekte menn der ute; bare å logge seg inn, og begynne å sveipe med fingeren.

Det er én ting man ofte nevner når temaet er porno, og det er at dette ikke er virkeligheten, men en illusjon. Det samme kan man si om "dating" - at dette heller ikke er virkeligheten, men et spill; en illusjon. For bak fasaden, bak en kvinnes sminke og en manns veltalenhet, bak alt rollespillet, der finner man levende mennesker. Og er det noe som er felles for oss alle, så er det at ingen av oss er perfekte; vi har alle større eller mindre feil, og gode og dårlige sider - kort sagt, vi er mennesker.

Når folk giftet seg i riktig gamle dager, hadde man et samfunn der valgmulighetene var mer begrenset enn idag, slik at når disse feilene og dårlige sidene kom for dagen etter at hvetebrødsdagene var omme og brudekjolen lagt i skapet, lærte man å leve med dem eller gjøre noe med dem; ikke slik å forstå at alt var idyllisk før i tiden, for det var mye som skjedde bak låste dører også da - men mange par som ville ha klart å leve sammen livet ut for noen tiår siden, går fra hverandre nå.

Spørsmålet man kan stille seg, er om folk takket være dagens valgfrihet, likevel blir lykkeligere. Neppe. På den ene siden har man flotte kvinner som er single og forteller om overfladiske menn; på den andre siden har man flotte menn som også er single og føler seg oversett i spillet som "dating" til syvende og sist jo er.

Så rådet jeg kan gi både deg og andre, er å ikke gi opp; du har fortsatt livet foran deg, og blant alle milliardene av mennesker som lever på denne kloden, finnes det helt sikkert menn som du ville ha likt, og som er klare for et mer seriøst forhold, men de er å finne i virkeligheten, ikke gjennom en eller annen "datingside". Det finnes nemlig mange flotte mennesker der ute av begge kjønn, og det er fullt mulig å bli kjent med folk også idag uten å måtte se på en blank skjerm; kanskje ikke like enkelt i dagens koronasituasjon, men i en mer normal tid kan man komme i snakk med folk så å si over alt, enten det er biblioteket eller en kunstutstilling; bare fantasien setter grensene - selv ble jeg kjent med min beste venninne ved å dele ut oppmuntringslapper på gaten.

Uansett lykke til videre på alle måter, og ønsker deg en riktig fin helg.

- Brian

Utrolig fint skrevet. Jeg er enig med deg. Har ikke hatt tinder på ett år nå, er lei den sveipinga. 
 

Takk for god innspill  

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ouch. Det er akkurat sånn dating livet er. Kjenner meg igjen. Når man tar det opp på KG eller med menn for å forstå litt mer av deres verden. Så får jeg høre at jeg velger feil menn og at feilen ligger hos meg. Har gått innover meg selv utallige ganger, prøvd alt. De vil ikke forplikte seg. De vil kose og ha det gøy her og nå. Dette tolerer jeg ikke, nøyer meg ikke med kos og gøy når jeg ikke vet hva hans intensjoner er. Orker ikke bruke tiden på midlertidig flørt, det får jeg overalt hvis jeg vil, gjerne med super kjekke menn. 

Anonymkode: 707f3...978

Der har du det! Nettopp det jeg skrev om. Du jakter dem som får alle dem vil, når dem vil, og dermed blir du utsatt for menn som ikke vil forplikte seg. Og du blir playet rundt med. Akkurat som jeg skrev om ovenfor. 

For øvrig er de aller flotteste kvinnene likens. Men dem faller litt under radaren fordi menn ikke syter om det. 

Anonymkode: 14aef...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det siste året har jeg selv lagt en stor innsats i dating og i å forsøke å finne en kjæreste. Jeg er en kvinne i 30- årene, veltrent, har orden på ting og ser bra ut. Liker å prøve nye ting, er aktiv, åpen og empatisk. 
Dessverre har jeg ikke lykkes, og jeg mener ikke at jeg har for store forventninger til en partner. Jeg ønsker at han har orden på sitt eget liv slik som meg. Ønsker jo ikke å være moren til en mann heller. Har datet menn som har innrømmet både alkoholproblemer, økonomiske problemer mm. etter første/ andre date. Da avslutter jeg så klart. 
 

Ellers er det alle de useriøse mennene som hevder at de er ute etter noe seriøst, men når jeg spør i begynnelsen av datingen så viser det seg at de egentlig ikke er det... De har det helt fint som single, sier det skal mye til for at de skal forplikte seg, har brent seg tidligere osv. 
Noen menn tar det som en selvfølge at jeg skal bli med den hjem på første date, men dette er uaktuelt. Sier at vi gjerne heller kan treffes igjen en annen dag for å bli bedre kjent, men hører aldri noe mer... 

 

Har tidligere vært i forhold med menn som jeg tenker i ettertid egentlig aldri var klare for noe seriøst. Jeg skulle stå for det meste av forholdet samt det praktiske, mens de ville gjøre som de selv ønsket. Dette gidder jeg ikke. Et forhold skal gå begge veier. 
 

Nå merker jeg at jeg har begynt å miste interessen for menn i det hele tatt. Forstår ikke hva det er med denne umodenheten, forpliktelsesangsten og tafatten, uavhengig av alder. Det er selvfølgelig en ærlig sak å ikke ønske et forhold, men da syns jeg man bør være åpen om dette. 
 

Nå har jeg bestemt meg for å heller konsentrere meg om mitt eget liv, hobbyer og interesser, og prøver på å få barn alene med donor. Vil ikke skjære alle menn over en kam, men de mennene jeg har møtt på har i hvert fall vært veldig langt unna å være klare for noe familieliv. Da er det likegreit å ta saken i egne hender og ta ansvaret selv. Så får eventuelt en kjæreste komme senere, om jeg skulle møte på noen da. 
 

Jeg har prøvd både nettdating og datet folk jeg har blitt kjent med gjennom andre, men har ikke merket noen forskjell. Vil tro alle single er på tinder uansett. Selv om det er lettere å se an kjemien i virkeligheten enn på nett. 

 

Anonymkode: 86290...d48

Har tenkt på donor selv. Kjenner meg igjen i beskrivelsen din 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Altså, hvis det innlegget der var å betegne som personangrep, så er dere i grenseland hårsåre her inne. 

Jeg ser dere konstant skriver "veldig mange menn i dag ønsker ikke noe forpliktende". Hva "veldig mange" er er et definisjonsspørsmål, men de fleste menn i dag ønsker faktisk noe forpliktende dem også. Problemet deres er at dere jumper borti menn på datingsider som vasser i damer ellers. Vi snakker om de såkalte "topp 20%"-gutta, som player dere rundt som en håndball i livet. Selvfølgelig ønsker dem kun sex, og bryr seg bare så vidt om deg innenfor visse rammer. Hvorfor skal dem låse seg opp mot deg når dem gjør som dem vil med hvem dem vil? Men igjen, dette er ikke menn flest. De aller fleste menn er like mye singel, ensom og bitter som deg/dere/meg, og sitter med akkurat samme spørsmål som dere. "Jeg fortjener ikke dette! Hvorfor?"

Jeg er mann selv, har stort mannlig nettverk, og likevel føler jeg ikke at deres påstand om at mange menn, eventuelt menn flest, ønsker kun noe uforpliktende. 

Så er vi tilbake til selvinnsikt. Hvordan har det seg at dere alltid treffer disse mennene som kun er ute etter noe uforpliktende, når det er så mange menn som er like desperate etter forhold og kjærlighet som dere? 

Se på meg selv. Jeg er mann, men har samme utgangspunkt som TS. La meg si det på en flåsete og selvskrytende måte: velutdannet, fit, omgjengelig, romantisk, har blitt kalt svigermors drøm i alle år, ingen skjønner at jeg enda er singel, har god økonomi, god statlig jobb, eier hus, handyman osv osv. Jeg har kun pros, ifølge meg selv nå, og det er derfor lett å tenke at "hele verden er imot meg". Eller sånn som dere, bare motsatt: Kvinner har skylden! 

Så enkelt er det ikke. Det er alltid noe som er min skyld. Ingen er perfekt. Jeg kan ramse opp 3 ting på stående hånd. F.eks: 
- Jeg er en fantastisk god samlivsmann, men fram til jeg blir varm i trøya med henne er jeg passiv og tilbakeholden, altså beskjeden. 
- Jeg sammenligner mine kvinnelige treff utifra en stereotypisk kvinne. Jeg ønsker at hun lever opp til dette.
- Jeg er generelt altfor skeptisk til å møte nye folk, herav også kvinner. Leter ofte etter negative sider ved dem for å "avsløre" dem. 

Sånn. Der har du mine 3 ting som absolutt har en del av skylda for at jeg ikke har lykkes med kjærligheten, og at jakten på kjærligheten virker fullstendig håpløs for meg. Er dette kvinners skyld? Nei. Er dette andres skyld? Nei. Dette er min skyld. Og jeg kan faktisk gjøre noe med det. 

Så nå utfordrer jeg TS, deg og andre: Hva er dine potensielle 3 personlige grunner for at du ikke lykkes bedre med dating/jakten på kjærligheten? 

Anonymkode: 14aef...713

Må bare legge til en kort kommentar for det første du skrev. At vi dater menn som vasser i damer. Dette er overhodet ikke sant. Jeg har bevist valgt mindre attraktive menn for å bli kjent i håp om å lykkes, de er så drittsekker. Har blitt mest såret av de ‘uattraktive’. 
 
Har ikke lest hele tråden din. Gjør det senere. Og svar til siste spørsmål: mine personlige 3 grunner har vært at alle de jeg dater tror jeg er en knulledukke fordi jeg ligner på en kjent norsk pornostjerne. Dette hører jeg ofte av de jeg dater. For dem er jeg ikke konemateriale men knullemateriale. Den andre grunnen kan være at jeg faktisk har fått for mye kjærlighet av mine egne foreldre(ekte genuint kjærlighet og beskyttelse) og at menn der ute ikke har vært i stand å erstatte det. Det tredje er at de fleste menn hater at jeg har både høyere utdanning og tjener bedre enn de. Har nemlig blitt dumpet pga det. 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må bare legge til en kort kommentar for det første du skrev. At vi dater menn som vasser i damer. Dette er overhodet ikke sant. Jeg har bevist valgt mindre attraktive menn for å bli kjent i håp om å lykkes, de er så drittsekker. Har blitt mest såret av de ‘uattraktive’. 
 
Har ikke lest hele tråden din. Gjør det senere. Og svar til siste spørsmål: mine personlige 3 grunner har vært at alle de jeg dater tror jeg er en knulledukke fordi jeg ligner på en kjent norsk pornostjerne. Dette hører jeg ofte av de jeg dater. For dem er jeg ikke konemateriale men knullemateriale. Den andre grunnen kan være at jeg faktisk har fått for mye kjærlighet av mine egne foreldre(ekte genuint kjærlighet og beskyttelse) og at menn der ute ikke har vært i stand å erstatte det. Det tredje er at de fleste menn hater at jeg har både høyere utdanning og tjener bedre enn de. Har nemlig blitt dumpet pga det. 

Anonymkode: 707f3...978

Basert på hva du skrev i ditt første innlegg, så tror jeg ikke helt at du har jekket dine standarder ned på det nivået menn som du utgir deg for å ha gjort. Kan jeg spørre, bor du i en storby? 

Angående dine 3 punkt, så måtte jeg le litt. Jeg vet ikke om dette var et ærlig forsøk på selvinnsikt, eller om du svarte slikt med hensikt? 

Angående pornostjerne.... Du skylder på menns syn om deg.
Angående kjærlighet til foreldre... Du skylder på menn for å ikke leve opp til dette. 
Angående høyere utdanning... Du skylder på at menn hater at du har høyere utdannelse og tjener bedre enn dem. 

Hvis dette var selvinnsikten du mente, så tror jeg du må ta en runde til med deg selv. Igjen, hva gjør DU feil? 

Anonymkode: 14aef...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Basert på hva du skrev i ditt første innlegg, så tror jeg ikke helt at du har jekket dine standarder ned på det nivået menn som du utgir deg for å ha gjort. Kan jeg spørre, bor du i en storby? 

Angående dine 3 punkt, så måtte jeg le litt. Jeg vet ikke om dette var et ærlig forsøk på selvinnsikt, eller om du svarte slikt med hensikt? 

Angående pornostjerne.... Du skylder på menns syn om deg.
Angående kjærlighet til foreldre... Du skylder på menn for å ikke leve opp til dette. 
Angående høyere utdanning... Du skylder på at menn hater at du har høyere utdannelse og tjener bedre enn dem. 

Hvis dette var selvinnsikten du mente, så tror jeg du må ta en runde til med deg selv. Igjen, hva gjør DU feil? 

Anonymkode: 14aef...713

Skylder ikke på menn. Er slik utseendet mitt er. Han siste jeg datet ville ikke at jeg skulle møte kompisene hans fordi han mente de vil legge an på meg. Mest duste kommentaren jeg har hørt. Da tenkte jeg mer at han selv legger an på damene til sine kompiser ettersom han tenker at kompisene hans legger an på dama hans. Han er ikke den første som har sagt det, jeg kjenner ikke én eneste mann som ikke har prøvd seg på meg. Mange av de har også vært i forhold, jeg blir skuffa og lei meg. Jeg har ingen mannlige venner enn mine brødre. Angående kjærlighet fra foreldre, kan være at jeg tar feil. Jeg vet at jeg gir mye kjærlighet selv, det har jeg hørt, og jeg blir skuffa når jeg ikke får det tilbake. Jeg legger veldig mye følelser i forholdene, kan hende det blir for mye for menn. Jeg har ikke truffet noen som genuint elsker meg slik som jeg har elsket de. Når jeg ikke får den forelskelsen jeg søker så har jeg dumpet de. Dette med høyere utdanning gjelder flere kvinner i yrket mitt. De fleste lyver om hvor mye de tjener til sin mann. 
 

det er ikke sånn at det er kun jeg som har blitt dumpet, jeg har også dumpet menn som har vært utro mot meg eller som ikke har tatt meg seriøs. Har dumpet menn fordi de har nektet meg å henge med venninner eller sitte på en bar. Og ja, jeg kler meg anstendig og viser ikke kløft og rumpe.
 

Jeg har litt mørke trekk, traff på en mann som visst var rasist, og han var ærlig om det, etter en samtale ble han steinkåt. Jeg forstår meg ikke på menn, mest kompliserte vesenet jeg noen gang har vært bort i. Jeg har også datet utrolig flotte menn flere ganger i håp om å forelske meg, fikk dessverre ikke følelser, så alle er ikke drittsekker, er klar over det. 
 

vet ikke om du fikk svaret ditt, men tror jeg gir for mye kjærlighet til de jeg liker. Det har aldri gått bra med de datene. 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

- Nei, jeg går ikke etter de samme mennene. 

- Ja, jeg har selvinnsikt og prøver å finne ut om det er noe jeg gjør galt ettersom jeg ikke finner noen.

- Nei, jeg er ikke feit eller stygg. 

- Ja, jeg har bra selvtillit.  

- Nei, jeg har ikke dårlig personlighet. Forhørt meg med mine nærmeste, de sier at jeg er god, omtenksom og smart dame. Velger å tro på det 

- Ja, jeg har vært hos psykolog. 
 

Sånn, svarte først på de vanlige kommentarene jeg pleier å få. 
 

Jeg har vært singel veldig lenge. Er oppegående, i jobb, tatt høyere utdanning, har bolig, har venner og familie som betyr mye for meg. Nå har jeg sluttet å date fordi jeg ender opp med å bli såret. Er vellykket i alle andre områder i livet mitt, men kjærlighetslivet  mitt har aldri noensinne vært bra. Jeg har gode menn i livet mitt (far og brødre), det har aldri fungert når det gjelder forhold. Jeg er veldig lykkelig som singel, trives svært godt. Syns samtidig det er utrolig trist at jeg ikke har opplevd gjensidig romantisk forelskelse verken i ungdomsårene eller senere i livet. Er i starten av 30 årene. Lengste forholdet mitt varte i ca ett år. 
 

Jeg har tatt pauser fra dating etter å ha blitt dumpet/såret. Nå liker jeg ingen eller dater noen. Det er en herlig følelse, jeg tør ikke kaste meg ut i det igjen. Har sakte men sikkert lagt fra meg drømmen om mann og barn. Føler meg for gammel til det, og har mistet håpet helt om å finne kjærligheten. Som sagt, er bare trist over at jeg aldri fikk muligheten til å føle meg genuint elsket av en mann. Tror heller ikke på det menn forteller meg lenger. Er likegyldig når jeg får oppmerksomhet. Ingen ting ved en mann gjør meg glad lenger. Savner helt klart sex og nærkontakt ofte, bare biter sammen. 
 

PS! Er ingen hat innlegg mot menn. 
 

 

Anonymkode: 707f3...978

Fra et innvandrerperspektiv:

Kan det være at den norske kulturen har gått alt for langt, at norske menn ser kvinner som et stykke kjøtt, noe å pule, at uforpliktende sex er noe man kan drive inntil man blir skikkelig gammel, at familielivet er ikke verdsatt som den var for menn i 1950-tallet, osv?

Det er på tide å være ærlig med det type samfunnet/kulturen man stammer fra, synes jeg.

Anonymkode: 64622...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fra et innvandrerperspektiv:

Kan det være at den norske kulturen har gått alt for langt, at norske menn ser kvinner som et stykke kjøtt, noe å pule, at uforpliktende sex er noe man kan drive inntil man blir skikkelig gammel, at familielivet er ikke verdsatt som den var for menn i 1950-tallet, osv?

Det er på tide å være ærlig med det type samfunnet/kulturen man stammer fra, synes jeg.

Anonymkode: 64622...e7d

Dette traff meg hardt. Har innvandrer bakgrunn. De fra hjemlandet er gift og etablert, eller skilt med barn. Orker ikke bli stemor og maset fra en eks dama. 
 

Og når det gjelder norske menn, det er svært få av de som ønsker forhold. 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg legger veldig mye følelser i forholdene, kan hende det blir for mye for menn.

Dette er mer det jeg var ute etter. At du har noen emosjonelle sider og krav som gjør det vanskelig for deg å finne emosjonell kontakt. Den er helt fair den, det er ikke menns feil, og en god grunn til at du ikke har lykkes. 

Det er litt dette jeg mener. Det er det jeg skal fram til. Det er alltid sider ved en selv, som en selv kan styre, som spiller inn i totalbildet. Alt er ikke motpartens feil, enten det er kvinner eller menn som sitter på andre side av bordet. Og det er dine egne sider en kan fokusere på. Enten at dette jekkes ned på forhånd, gjøres bevisst på forhånd eller kan ignoreres så langt det lar seg gjøre. Jeg for min del merket jo at jeg håndterer dating mye bedre når jeg er bevisst på mine grunner. 

Angående utseende og utdanning så ser du ikke på deg selv, men legger skyld på menn. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg forstår meg ikke på menn, mest kompliserte vesenet jeg noen gang har vært bort i.

Ellers så anbefaler jeg deg å ikke at alle menn over én kam. Jeg skjønner at du/dere har dårlige erfaringer, men alle er ikke slik. Du generaliserer veldig. Vi er faktisk så individuelle som man kan få det. Akkurat som kvinner. Heldigvis. Det finnes alltid råtne epler i fruktkurven, men ikke tro at alle epler er råtne for det. 

Lever du i en storby så skjønner jeg at sjansene øker for å måte på menn som kun vil ha sex. Også blant middels menn. Rett og slett fordi utvalget er så stort, og mulighetene så mange. Man kan kalle dem litt miljøskadet. For øvrig akkurat som mange av kvinnene også er i byene. Lek og moro står visst høyt der også. Beveger du deg litt ut fra byene og mer til grisgrendte strøk, så finner du mer seriøsitet og mer modenhet.  

Anonymkode: 14aef...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Fra et innvandrerperspektiv:

Kan det være at den norske kulturen har gått alt for langt, at norske menn ser kvinner som et stykke kjøtt, noe å pule, at uforpliktende sex er noe man kan drive inntil man blir skikkelig gammel, at familielivet er ikke verdsatt som den var for menn i 1950-tallet, osv?

Det er på tide å være ærlig med det type samfunnet/kulturen man stammer fra, synes jeg.

Anonymkode: 64622...e7d

Jeg tenker tilgjengelighetene rundt Tinder, Match o.l. har gjort at utvalget er blitt så stort, og er ikke et atypisk norsk fenomen. Mer et vestlig fenomen. 

Men så er ikke det du skriver akkurat normen blant menn og kvinner egentlig. Dette gjelder stort sett kun de som har stort utvalg å velge mellom. En tvers igjennom urnorsk vanlig nordmann verdsetter familieliv, samliv og barn mye mer enn den populære eller tilgjengelige nordmannen. 

Det som er, er faktisk at en vanlig norsk nordmann har på mange måter falt utenfor samlivet dem også, fordi dem ikke blir ansett som bra nok for kvinner i dag. Da pga. tilgjengelighet. En vanlig norsk kvinne kan ha 3000 likes på Tinder iløpet av en uke, en vanlig norsk mann kan få 3 iløpet av et helt år. 

Tindergenerasjonen. Eller Tinderoffer. Dessverre. 

Anonymkode: 14aef...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fra et innvandrerperspektiv:

Kan det være at den norske kulturen har gått alt for langt, at norske menn ser kvinner som et stykke kjøtt, noe å pule, at uforpliktende sex er noe man kan drive inntil man blir skikkelig gammel, at familielivet er ikke verdsatt som den var for menn i 1950-tallet, osv?

Det er på tide å være ærlig med det type samfunnet/kulturen man stammer fra, synes jeg.

Anonymkode: 64622...e7d

Dette er godt mulig. Selv så venter jeg med sex, men merker likevel at så mye som en «god natt og sov godt🤗»- melding kan gjøre at menn trekker seg tilbake😅 

 

Jeg lar gjerne menn ta initiativ, og spesielt i begynnelsen, men når det kommer til stykket så kommer de gjerne med en dårlig unnskylding for å ikke treffes likevel. Ønsker ikke å bli holdt på gress, eller å være en av ørten han treffer når vi har truffet hverandre flere ganger. Begge må jo gjøre en innsats. 

 

Har møtt flere menn i midten av 30- årene og på 40 som sier de ønsker barn, men ikke enda. Ei virker de ute etter noe seriøst forhold. Lurer på hvor lang tid de tror de har egentlig. Fertiliteten synker for begge kjønn etter 35- årsalder. Det er som regel ikke jeg som tar opp barn heller. Ønsker selvfølgelig et stabilt forhold først, men det er visst vanskelig å få til.  Jeg går ikke bare etter de mest attraktive, har datet både forskere, håndverkere og sykemeldt, og jeg har datet både opp og ned i alder. Men det virker som om det samme går igjen. 

Anonymkode: 86290...d48

[AnonymBruker]

Nå er det 3 år siden jeg har vært på date, og heller ikke vært på noen nettdatingsider. 

Jeg er nå 45 år, og synes jo eldre jeg ble, jo vanskeligere ble det. Som yngre var det ikke noe problem å få meg kjæreste. Jeg har og vært gift, og vi var sammen i 11 år. Og han gir meg de beste referanser. Jeg vet selv at jeg er en bra kjæreste. Det er heller ikke noe galt med utseende mitt. Jeg har jobb, eier bolig. 

Men føler det er få menn på min alder, som ønsker forhold. Og sist mann jeg datet, bodde hos mamman sin, var kraftig overvektig, og etter vi hadde datet en stund, kom det fram at han var kvinnehater. Så jeg dater ikke de mennene som vasser i damer. Men de kjekke som vasser i damer, er stort sett ærlige, for de får pult, selv om de er ærlige om at det er det eneste de ønsker. 

Har nå 2 venninner som nylig har gått inn i forhold, etter å ha vært single i flere år. Og de begge har tatt til takke. Dette er menn jeg aldri hadde blitt sammen med selv. Og jeg er redd for at de kommer til å angre seg. For når vi møtes, så er det mye klaging over de. Og det skal jo ikke være sånn i starten av et forhold. 

Men nå har jeg det bra som singel. Og er heller singel, enn å måtte ta til takke.

Anonymkode: 7bd8b...1d9

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

- Nei, jeg går ikke etter de samme mennene. 

- Ja, jeg har selvinnsikt og prøver å finne ut om det er noe jeg gjør galt ettersom jeg ikke finner noen.

- Nei, jeg er ikke feit eller stygg. 

- Ja, jeg har bra selvtillit.  

- Nei, jeg har ikke dårlig personlighet. Forhørt meg med mine nærmeste, de sier at jeg er god, omtenksom og smart dame. Velger å tro på det 

- Ja, jeg har vært hos psykolog. 
 

Sånn, svarte først på de vanlige kommentarene jeg pleier å få. 
 

Jeg har vært singel veldig lenge. Er oppegående, i jobb, tatt høyere utdanning, har bolig, har venner og familie som betyr mye for meg. Nå har jeg sluttet å date fordi jeg ender opp med å bli såret. Er vellykket i alle andre områder i livet mitt, men kjærlighetslivet  mitt har aldri noensinne vært bra. Jeg har gode menn i livet mitt (far og brødre), det har aldri fungert når det gjelder forhold. Jeg er veldig lykkelig som singel, trives svært godt. Syns samtidig det er utrolig trist at jeg ikke har opplevd gjensidig romantisk forelskelse verken i ungdomsårene eller senere i livet. Er i starten av 30 årene. Lengste forholdet mitt varte i ca ett år. 
 

Jeg har tatt pauser fra dating etter å ha blitt dumpet/såret. Nå liker jeg ingen eller dater noen. Det er en herlig følelse, jeg tør ikke kaste meg ut i det igjen. Har sakte men sikkert lagt fra meg drømmen om mann og barn. Føler meg for gammel til det, og har mistet håpet helt om å finne kjærligheten. Som sagt, er bare trist over at jeg aldri fikk muligheten til å føle meg genuint elsket av en mann. Tror heller ikke på det menn forteller meg lenger. Er likegyldig når jeg får oppmerksomhet. Ingen ting ved en mann gjør meg glad lenger. Savner helt klart sex og nærkontakt ofte, bare biter sammen. 
 

PS! Er ingen hat innlegg mot menn. 
 

 

Anonymkode: 707f3...978

Voldsomt til syting da  Kvinne deg opp menneske. Du er singel nå og ikke vær så redd for og bli såret, men ikke vær naiv, hold igjen med hvem du har sex med og vær åpen for de partner emnene du finner på den vei. Du er da enda en ung dame, og har minst 10 år igjen på og kunne starte en familie med den rette mannen. Det er ikke noen som har tatt fra deg muligheten til og føle deg genuint elsket av en mann. Det er i så fall din eget hode som har satt for store begrensinger til deg selv. For noe er det som du gjør galt, og det bør du finne ut av med og prøve og feile videre forsiktig.

Alle normale mennesker kan treffe noen de klaffer med, du også. Så og gi opp når man er 30 år er helt latterlig "patetisk"   Så kvinne deg opp og let videre. Det er ikke noen krise og være singel heller for din del ser det ut som, så da er du alle muligheter videre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette er mer det jeg var ute etter. At du har noen emosjonelle sider og krav som gjør det vanskelig for deg å finne emosjonell kontakt. Den er helt fair den, det er ikke menns feil, og en god grunn til at du ikke har lykkes. 

Det er litt dette jeg mener. Det er det jeg skal fram til. Det er alltid sider ved en selv, som en selv kan styre, som spiller inn i totalbildet. Alt er ikke motpartens feil, enten det er kvinner eller menn som sitter på andre side av bordet. Og det er dine egne sider en kan fokusere på. Enten at dette jekkes ned på forhånd, gjøres bevisst på forhånd eller kan ignoreres så langt det lar seg gjøre. Jeg for min del merket jo at jeg håndterer dating mye bedre når jeg er bevisst på mine grunner. 

Angående utseende og utdanning så ser du ikke på deg selv, men legger skyld på menn. 

Ellers så anbefaler jeg deg å ikke at alle menn over én kam. Jeg skjønner at du/dere har dårlige erfaringer, men alle er ikke slik. Du generaliserer veldig. Vi er faktisk så individuelle som man kan få det. Akkurat som kvinner. Heldigvis. Det finnes alltid råtne epler i fruktkurven, men ikke tro at alle epler er råtne for det. 

Lever du i en storby så skjønner jeg at sjansene øker for å måte på menn som kun vil ha sex. Også blant middels menn. Rett og slett fordi utvalget er så stort, og mulighetene så mange. Man kan kalle dem litt miljøskadet. For øvrig akkurat som mange av kvinnene også er i byene. Lek og moro står visst høyt der også. Beveger du deg litt ut fra byene og mer til grisgrendte strøk, så finner du mer seriøsitet og mer modenhet.  

Anonymkode: 14aef...713

Jeg har vært bevist på det. Er oppvokst med nordmenn, men jeg vet selv at jeg ikke er typisk norsk dame. Jeg legger veldig mye i forhold. Det blir for mye for norske menn, mens innvandrer menn ser på det som vanlig. Har dessverre ikke funket med innvandrere da utvalget der for meg er mindre. Jeg kan ikke bli sammen med en som er for kulturell, må ha en mann som respekterer at jeg har utdanning og jobb. Hvis jeg skal velge en innvandrer må han ha forståelse for at jeg har vestlige verdier, men når det gjelder kjærlighetslivet er jeg ikke typisk norsk dame. Har norske venninner som slår opp med sine kjærester fordi han smører pålegg på feil side av brødskiva. Hahha nei da, men har sett at de slår opp fordi han ikke tar oppvasken eller hjelper til hjemme osv, sånne ting er ikke et problem for meg. Vet også om mange flotte norske venninner som sliter med det samme som meg, og jeg ser at de også søker mer mot innvandrer menn fordi innvandrer menn satser mer på forhold enn norske menn. Dessverre. De aller fleste innvandrere er etablerte allerede i 25 årsalderen. Men du finner mange single og barneløse etnisk norske menn over 35 år på tinder. 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (19 minutter siden):

Voldsomt til syting da  Kvinne deg opp menneske. Du er singel nå og ikke vær så redd for og bli såret, men ikke vær naiv, hold igjen med hvem du har sex med og vær åpen for de partner emnene du finner på den vei. Du er da enda en ung dame, og har minst 10 år igjen på og kunne starte en familie med den rette mannen. Det er ikke noen som har tatt fra deg muligheten til og føle deg genuint elsket av en mann. Det er i så fall din eget hode som har satt for store begrensinger til deg selv. For noe er det som du gjør galt, og det bør du finne ut av med og prøve og feile videre forsiktig.

Alle normale mennesker kan treffe noen de klaffer med, du også. Så og gi opp når man er 30 år er helt latterlig "patetisk"   Så kvinne deg opp og let videre. Det er ikke noen krise og være singel heller for din del ser det ut som, så da er du alle muligheter videre.

Vel. Jeg har virkelig gitt opp nå. Har tatt prat med familien om at jeg kommer mest sannsynlig ikke til å gifte meg. De syns det er trist og støtter meg for å satse på assistert befruktning. Jeg nøyer meg ikke med en dårlig mann eller et forhold uten kjærlighet. Det er veldig viktig for meg å ha en mann som gir meg trygghet og beskyttelse. Dagens menn er veldig care og driter i forhold. Det nekter jeg å finne meg i. 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min erfaring er at det er når man gir opp man lykkes og kan få hvem man vil  aldri vært så populær som nå, selv om jeg begynner å dra på årene (32). Men dere må genuint gi f om det skal lykkes, så om dere fremdeles er triste for dette må dere vente for å se effekten. 

Anonymkode: 4a5e5...ea6

Helt enig med deg! Jeg var mye singel i tjueåra, å lese innlegget til TS er nesten som å lese om min tidligere tid. Jeg ble så lei menn at jeg ble genuint helt likegyldig. Da ble jeg interessant for forhold og ikke bare dating. Jeg merket det på flere menn, de ble rett og slett mer gira over tid. Har familie nå.

Anonymkode: c941b...c4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Helt enig med deg! Jeg var mye singel i tjueåra, å lese innlegget til TS er nesten som å lese om min tidligere tid. Jeg ble så lei menn at jeg ble genuint helt likegyldig. Da ble jeg interessant for forhold og ikke bare dating. Jeg merket det på flere menn, de ble rett og slett mer gira over tid. Har familie nå.

Anonymkode: c941b...c4e

Jeg har ikke datet på ett år. Blitt sjekket opp ute, før corona hvertfall. Også nå i corona tiden, jeg er på jobb og treffer menn der, men yrket mitt er dominert av kvinner. Har ikke truffet så mange, og kjenner at jeg ikke orker menn eller dating. Syns heller ikke det er hyggelig å bli sjekket opp lenger. Jeg har kun dårlige erfaringer med menn, akkurat nå ser jeg ikke fremtiden min med mann og barn. Så fort grensene åpner så reiser jeg til Danmark for å bli gravid. Har ikke lyst å bli mor når jeg er 40. Kroppen min eldes og jeg kan ikke vente på en mann. De bruker tiden min på unødvendig flørt og tull. 

Anonymkode: 707f3...978

[AnonymBruker]

Periodevis. På grunn av ulike prioriteringer mellom de menn jeg har datet og meg selv. Mennene ønsker seg en "situasjons relasjon". 
Har hatt dating pause siden juni. Tenker å starte opp igjen nå.
På grunn av epidemien treffer jeg mennene på Tinder. 
Skal prøve en litt annen utvelgelsestrategi nå. Prøve å lese profilene, som om jeg er på jakt etter en venn. 

Anonymkode: 0862e...fad

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i innlegget til TS og en del av dere andre som skriver her. De som kjenner meg beskriver meg som en hyggelig dame de er oppriktig glad for å ha i livet sitt. Høyt utdannet er jeg, med alt på stell og et utseende jeg får mange komplimenter for. Jeg er langt i fra perfekt, men jeg har også endt opp alene. Det er helt sykt hvor vriene menn er når det kommer til å etablere seg, skaffe familie etc. Til slutt gikk jeg også lei og ble likegyldig, akkurat som mange av dere andre. 

Jeg er nå 39 år, barnløs og i et "forhold" som snart tar slutt fordi han er visst ikke klar likevel. Dessuten har han psykiske lidelser og da passer det bedre med kompiser enn en kjæreste. Og dette er en mann som slett ikke har alt på stell og som nok ikke har så mange damer å velge i. Det går virkelig ikke veien med menn, hverken når man er kresen eller når man har jekket på kravene. Kjenner jeg blir ganske oppgitt og bekymret. 

Blir nok katt på meg. 

Anonymkode: ed32a...506