Fødselsovergrep

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke nødvendigvis på tross av mors rettigheter. Det er hele dilemmaet, det er to personer i én - hvor barnet har rett til helsehjelp samtidig som kvinnen har like sterk rett til å nekte behandling. For barnets rett til helsehjelp er ikke viktigere enn mors rett til å nekte helsehjelp. Faktisk.

Anonymkode: f64f1...07f

Vel, hvis jeg hadde vært helsepersonell så vet jeg hvajeg hadde ville ha gjort hvis jeg traff på ei fødekvinne som i situasjonens panikk prøvde seg på å nekte meg å gjøre jobben min: Dvs få dem begge igjennom fødselene uten alt for store men.

Snakke om sne rettigheter istedenfor å prøve å redde ungen sin blir for første verdens problem for meg.

Endret 29. november 2020 av O.G.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.11.2020 den 22.13):

Du har åpenbart ikke lest hele teksten, men jeg siterer siste avsnitt: 

«Etter vår oppfatning kan legen ha en rett til å utføre tvangsmessig keisersnitt i en øyeblikkelig hjelp-situasjon for å redde fosteret fra død eller større skade. Slike situasjoner er heldigvis sjeldne. Avhengig av hva fødselshjelperen i en slik situasjon velger å gjøre, vil det enten medføre en høygradig og bevisst krenking av kvinnens autonomi eller et sannsynlig tap av fosterets liv. Legefaglig og medisinsk-etisk vil et slikt valg måtte ta omsyn til den «svakestes rett» og den «største helsegevinsten». Dette kan tilsi at det bør utføres keisersnitt. Som vist over vil et slikt inngrep, dersom handlingen fremstår som faglig forsvarlig, neppe kunne føre til rettslige konsekvenser for fødselshjelperen.»

Anonymkode: 20a25...e34

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ikke nødvendigvis på tross av mors rettigheter. Det er hele dilemmaet, det er to personer i én - hvor barnet har rett til helsehjelp samtidig som kvinnen har like sterk rett til å nekte behandling. For barnets rett til helsehjelp er ikke viktigere enn mors rett til å nekte helsehjelp. Faktisk.

Anonymkode: f64f1...07f

Siterer min egen kommentar som igjen siterer artikkelen som ble delt tidligere, for å vise at du tar feil. Om det er mulig å gjennomføre et keisersnitt om mor løper ut døren er en annen sak, men det ville de gjort hvis de kunne og det var det som måtte til for å redde baby. 

Anonymkode: 20a25...e34

[Trolltunge]

Jeg hadde en veldig lite kjekk fødsel da jeg fikk tvillingene. I og med at tvillinger er regnet som risikofødsel og de i tillegg kom noe for tidlig var det svært folksomt i rommet, og jeg hadde ingenting jeg skulle ha sagt om noe. De herjet med meg og forlangte, og jeg måtte bare finne meg i det. 

Jeg vil likevel ikke finne på å kalle noe av det overgrep, for de hadde alle som oppgave og intensjon å bringe to barn til verden, uten skader og i live. 

Det klarte de akkurat såvidt også, da ting skar seg. Det ble hastekeisersnitt, og hensynet til meg var absolutt ikke prioritert. De skar meg hastig opp og løp avgårde med de to små. Ene som løp avgårde med siste tippet såvidt barnet ned mot meg så jeg kunne se glimt av et lite ansikt før også det barnet hastig ble fraktet til hjelp. Det tok så tid før jeg fikk se noen av dem. 

Ingen kjekk fødsel, men jeg er likevel utrolig takknemlig for innsatsen. De sørget for at jeg fikk beholde dem begge to, og ingenting var eller er viktigere enn det. 

Jeg tror det er viktig å tenke på at det er en oppgave de på fødestua har som er overordnet at mor skal ha en skjønn opplevelse av fødsel. Det er tross alt bedre å dra fra sykehuset med levende barn enn å ha blitt hørt og fått forståelse underveis. 

Har aldri hørt noen si "Jeg hadde en flott opplevelse rundt fødselen til tross for at barnet fikk skade/døde." 

Vi kvinner er faktisk ikke det viktigste i den situasjonen. 

[AnonymBruker]

Nå er det noen dager siden jeg lagde tråden, og det er jo godt å se at se at det er et stort engasjement rundt det.

Likevel bærer flere svar preg av at de ikke skjønner hva som menes med et fødselsovergrep.

Nei, det er ikke et fødselsovergrep i den forstand når leger og jordmødre tar avgjørelser for å redde liv, eller når det er hektisk som faaan og ungen må ut NÅ.

Fødselsovergrep er snakk om unødvendige undersøkelser som blir gjort uten å gi mulighet til informert samtykke, å ikke stoppe når pasienten gir tydelig beskjed om at jordmor/lege skal stoppe opp, eller når legen/jordmor nekter å svare på hvorfor det som blir gjort blir bort. Det er altså ikke snakk om når det står om liv, og tiden er knapp - men om ting som skjer uten noen god faglig grunn.

Jeg tror de fleste her inne vil syns det er helt greit at legene bestemmer keisersnitt fordi ungen må ut NÅ, men å plutselig strippe eller ta vannet uten å diskutere det med pasient først - det er ugreit!

Det er altså ikke snakk om dårlige fødeopplevelser fordi fødselen ikke gikk helt som kvinnen hadde sett for seg eller planlagt.

Noen svar her inne har vært ganske krasse og nedsettende angående historiene som har vært delt, og jeg håper at de kommer fra folk som ikke jobber i omsorgsyrker. De bidrar i tillegg til noe avsporing av tråden når det heller diskuteres om rettighetene til barnet og mor når helsepersonellet prøver å redde liv - for det er egentlig ikke tema her. Heller ikke hastesnitt eller lignende situasjoner der avgjørelsene har blitt tatt litt over hodet på de kommende foreldrene på grunn av en hektisk og kritisk situasjon.

Kanskje vi kan prøve å holde det utenfor tråden, og heller diskutere fødselsovergrep slik det ble definert av Fødebaggen før helga? For jeg mener absolutt at den fødende har medvirkning og rett til informert samtykke når det er snakk om å ta avgjørelser som ikke står om liv eller tid. Så får avgjørelser tatt på bakgrunn av liv og tid være en annen diskusjon. 

Hilsen TS.

Anonymkode: 517ca...4f0

[Trolltunge]

Kanskje du har rett i at jeg og flere ikke forstår hva som er fødselsovergrep, men i en svært vond og stressende situasjon er det ikke alltid lett å verken der og da eller senere forstår hvorfor helsepersonell handlet som de gjorde. Det kan også være årsaker til at man ikke blir informert, for å bli spart for redsel og ekstra stress. 

Jeg fikk for eksempel ingen informasjon om hvorfor det plutselig ble hastekeisersnitt. Jeg forsto rett og slett ingenting da situasjonen gikk fra oppmuntrende "Press nå, jeg ser tvilling nr 1", til fullt kaos, løping, brøling og beskjed om å for all del ikke presse. De fant det lurt å ikke informere meg om at dersom jeg presset mer ville "tvilling nr 1" bli kvalt. 

Forferdelig sjokk med slik brå vending uten å forstå noe, men jeg vil si at de tok riktig avgjøre angående å ikke oppgi årsaken til vendingen. Det var trossalt bedre å være uviten og svært forvirret enn å vite at for hvert sekund som så gikk visnet livet ut av barnet mitt. Jeg hadde antagelig fått fullstendig panikk om jeg ble informert. 

Er vi alltid i stand til å vurdere om noe var feil eller hadde årsaker vi ikke fikk med oss? Som egentlig ikke var slemme men godt ment? 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (9 minutter siden):

Kanskje du har rett i at jeg og flere ikke forstår hva som er fødselsovergrep, men i en svært vond og stressende situasjon er det ikke alltid lett å verken der og da eller senere forstår hvorfor helsepersonell handlet som de gjorde. Det kan også være årsaker til at man ikke blir informert, for å bli spart for redsel og ekstra stress. 

Jeg fikk for eksempel ingen informasjon om hvorfor det plutselig ble hastekeisersnitt. Jeg forsto rett og slett ingenting da situasjonen gikk fra oppmuntrende "Press nå, jeg ser tvilling nr 1", til fullt kaos, løping, brøling og beskjed om å for all del ikke presse. De fant det lurt å ikke informere meg om at dersom jeg presset mer ville "tvilling nr 1" bli kvalt. 

Forferdelig sjokk med slik brå vending uten å forstå noe, men jeg vil si at de tok riktig avgjøre angående å ikke oppgi årsaken til vendingen. Det var trossalt bedre å være uviten og svært forvirret enn å vite at for hvert sekund som så gikk visnet livet ut av barnet mitt. Jeg hadde antagelig fått fullstendig panikk om jeg ble informert. 

Er vi alltid i stand til å vurdere om noe var feil eller hadde årsaker vi ikke fikk med oss? Som egentlig ikke var slemme men godt ment? 

Jeg kan godt forstå at det der var en kjip situasjon, som kanskje var både skremmende og stressende der og da. Men jeg mener det er en klar forskjell mellom nødvendige inngrep for å redde liv, og på det å strippe/ta vannet på noen uten å informere om det på forhånd. 

Er det akutt, så tror jeg ikke vi er i stand til å vurdere feil eller årsaker. Men når man har god tid, så mener jeg at god pasientkontakt er viktig. "Nå mener jeg at det er lurt å ta vannet fordi blablabla. Hvis vi venter kan det og det skjer. Hva tenker du?". Det har man tid til å si og spørre om. 

Og til den aller siste setningen din: jeg tror at de aller aller fleste ikke mener å være slemme. Men jeg tror du finner kjipe folk i alle yrker som ikke burde ha jobbet med mennesker i sårbare situasjoner, og at det finnes noen som har så troa på egne ferdigheter at de durer på uten å forsikre seg om hvordan det oppleves for pasienten - altså uten å informere på forhånd, og uten å stoppe når de plutselig stikker den "heklenåla" oppi skløtta for å ta vannet selv om pasienten roper stopp. Situasjoner der det strengt tatt ikke er nødvendig å ta vannet, og det der ikke er en god nok faglig begrunnelse (bruker bare det som eksempel nå). 

Jeg håper dette hører til sjeldenhetene, men jeg er opptatt av at det skal kunne snakkes om. 

Anonymkode: 517ca...4f0

[AnonymBruker]

Kjenner jeg gruer meg til å føde etter alle disse historiene. Første fødsel gikk fint, jordmoren min hadde ringt sykehuset i forkant og bedt dem ta fødebrevet mitt på alvor fordi jeg har sterk angst for å bli berørt. 

Nå er jeg også redd. Redd for at mannen min ikke får bli med, redd for at de ikke liker "sånne som meg" (muslim), redd de skal tvinge av meg klær og ta på meg unødvendig og at de ikke skal respektere ønskene mine så langt det lar seg gjøre. At de skal ta inn mange mannlige studenter og tvinge meg til å være unødvendig avkledd som den personen tidligere i tråden. Redd de skal gjøre meg vondt, og redd de skal ikke tenke på babyens beste..  

Tror jeg må snakke med legen før termin jeg as..

Anonymkode: 8f82b...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjenner jeg gruer meg til å føde etter alle disse historiene. Første fødsel gikk fint, jordmoren min hadde ringt sykehuset i forkant og bedt dem ta fødebrevet mitt på alvor fordi jeg har sterk angst for å bli berørt. 

Nå er jeg også redd. Redd for at mannen min ikke får bli med, redd for at de ikke liker "sånne som meg" (muslim), redd de skal tvinge av meg klær og ta på meg unødvendig og at de ikke skal respektere ønskene mine så langt det lar seg gjøre. At de skal ta inn mange mannlige studenter og tvinge meg til å være unødvendig avkledd som den personen tidligere i tråden. Redd de skal gjøre meg vondt, og redd de skal ikke tenke på babyens beste..  

Tror jeg må snakke med legen før termin jeg as..

Anonymkode: 8f82b...24c

Ååå ❤️ off, det var ikke meningen at du skulle bli mer bekymret. Jeg håper og tror dette bare tilhører sjeldenhetene. Det er nok sikkert lurt å snakke med både lege og jordmor om dette, så de kan stå bak deg og støtte deg. Også blir det nok mest sannsynlig en like fin fødsel som sist! 🤞🏼

Anonymkode: 517ca...4f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ååå ❤️ off, det var ikke meningen at du skulle bli mer bekymret. Jeg håper og tror dette bare tilhører sjeldenhetene. Det er nok sikkert lurt å snakke med både lege og jordmor om dette, så de kan stå bak deg og støtte deg. Også blir det nok mest sannsynlig en like fin fødsel som sist! 🤞🏼

Anonymkode: 517ca...4f0

Nei kjære deg ❤️ det er fint at slike historier kommer frem, for jeg synes at kvinnens kropp rundt graviditet og fødsel og barseltid er noe som må snakkes mer om. Mange sliter i etterkant både psykisk og fysisk, men opplever ofte å ikke bli tatt på alvor. 

Jeg må definitivt snakke med legen min om dette, og så håper jeg at det ordner seg. Man kan ikke styre så mye med valg av jordmor under fødsel 😊 tusen takk ❤️ ❤️ 

Anonymkode: 8f82b...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2020 den 11.14):

Sa hun at hun strippet deg? Det kan være utrolig vondt å sjekke åpning uansett om hun ikke gjorde noe ekstra. Var det vondeste jeg opplevde under fødselen, og det sier litt..

Anonymkode: 3f472...edf

Ja, jeg syns også det var kjempevondt å få sjekket åpningen. Men hun sa etterpå at «om hun bare fikk dratt litt til i det» osv, så ja hun strippet meg. Og hun holdt på oppi der ganske lenge mens jeg lå å skrek stopp.

Anonymkode: 1dcf4...368

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg syns også det var kjempevondt å få sjekket åpningen. Men hun sa etterpå at «om hun bare fikk dratt litt til i det» osv, så ja hun strippet meg. Og hun holdt på oppi der ganske lenge mens jeg lå å skrek stopp.

Anonymkode: 1dcf4...368

Ble også veldig redd hver gang hun skulle sjekke åpningen dagen etter når jeg skulle føde siden hun skulle strekke så mye på det, så strammet hver en muskel i kroppen (noe som sikkert gjorde det ti ganger verre) og ble svimmel. Når jeg fikk en annen jordmor pga vaktskifte sa mannen min ifra om at jeg hadde veldig vondt, og når hun sjekket åpningen var det ikke i nærheten av så vondt som med hun andre, var bare litt ubehagelig. Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg ikke fikk hun nye jordmoren.

Anonymkode: 1dcf4...368

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fødsel som føltes som et overgrep. Har veldig lyst på en lillesøster eller lillebror, men tørr ikke pga. angsten..

Fødselen gikk relativt fort (4 timer). Hadde ikke smertelindring pga. tidsmangel. Syntes det var veldig ubehagelig når de stadig sjekket åpningen osv, men det er vel sånn det er. Jordmoren hadde også med en student, og de snakket veldig over hodet på meg. Snakket om vektoppgangen min osv, fikk det jo med meg selv om jeg brølte av smerter.

Når morkaken kom ut begynte jeg å fossblø. Forstod ikke hva som skjedde, så bare at jordmoren stod med hånda langt oppi meg (for å stoppe blødningen). Plutselig var det masse folk i rommet, samboer sa at de var 10 stk på det meste. Det ble satt veneflon i begge armer, sprøyter ble satt osv. To pleiere holdt på med meg nedentil, to stykker knadde på brystene mine for å få melk til babyen. Armene var fastlåst med slanger så jeg klarte ikke å ta/holde på babyen. En pleier holdt på babyen og flyttet han til puppene. Babyen gråt. Jeg gråt. Føttene ble holdt fast mens de styrte der nede, med sying og vet ikke hva de holdt på med. Husker jeg fikk så sykt med kramper i begge føttene, men de holdt meg fast. Skikkelig skrekkopplevelse å være så fastlåst og naken.. det ble satt inn kateter av en student som ikke fikk det helt til, var veldig vondt.

I tillegg hadde jeg det fælt på barsel med dårlig fysisk og psykisk form etter fødselen. Ingen forklarte meg hva som hadde skjedd eller spurte hvordan det gikk. Jeg måtte ringe på for å spør om mat/drikke, og de virket irriterte og mente jeg kunne finne mat selv i kantinen. Aner ikke om de som jobbet der visste hva slags fødsel jeg hadde hatt. Hadde problemer med melkeproduksjonen, og en baby som ikke ville ta brystet. Hadde så utrolig såre og vonde brystvorter, men de bare knadde og håndmelket meg mens jeg gråt. Sov ingenting de 3 døgna jeg var der, og valgte å reise hjem til tross for at jeg sikkert ikke burde både med tanke på amming/melkeproduksjon og at jeg var så dårlig. Klarte ikke å gå lenger enn til postkassen de første ukene.

Dette var min første baby og jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere han. Var så svimmel og dårlig av blod og søvnmangel at jeg ikke klarte å tenke klart og spørre om ting jeg lurte på..

Vet ikke om jeg orker å gå gjennom det en gang til, er veldig traumatisert.

Anonymkode: dc154...dc2

[Nuka]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Kjenner jeg gruer meg til å føde etter alle disse historiene. Første fødsel gikk fint, jordmoren min hadde ringt sykehuset i forkant og bedt dem ta fødebrevet mitt på alvor fordi jeg har sterk angst for å bli berørt. 

Nå er jeg også redd. Redd for at mannen min ikke får bli med, redd for at de ikke liker "sånne som meg" (muslim), redd de skal tvinge av meg klær og ta på meg unødvendig og at de ikke skal respektere ønskene mine så langt det lar seg gjøre. At de skal ta inn mange mannlige studenter og tvinge meg til å være unødvendig avkledd som den personen tidligere i tråden. Redd de skal gjøre meg vondt, og redd de skal ikke tenke på babyens beste..  

Tror jeg må snakke med legen før termin jeg as..

Anonymkode: 8f82b...24c

Forstår deg godt, men disse histore er nok heldigvis skjeldne. Ingen jeg har i omgangskrets har dårlig opplevelse bortsett fra ei som har 4 barn hvorav "bare" den ene fødselen var en vond opplevelse tilnærmet kategorien fødselsovergrep 🌺 jeg selv hadde en fantastisk fødsel med nummer to og en fin avslutning på marerittet jeg hadde første gang. Man har faktisk rett på å bytte, så lenge det er tilgjengelig jordmor ❣️ men ja, dersom disse historiene har satt en støkk i deg gjør du lurt i å snakke med legen 🌺

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde en fødsel som føltes som et overgrep. Har veldig lyst på en lillesøster eller lillebror, men tørr ikke pga. angsten..

Fødselen gikk relativt fort (4 timer). Hadde ikke smertelindring pga. tidsmangel. Syntes det var veldig ubehagelig når de stadig sjekket åpningen osv, men det er vel sånn det er. Jordmoren hadde også med en student, og de snakket veldig over hodet på meg. Snakket om vektoppgangen min osv, fikk det jo med meg selv om jeg brølte av smerter.

Når morkaken kom ut begynte jeg å fossblø. Forstod ikke hva som skjedde, så bare at jordmoren stod med hånda langt oppi meg (for å stoppe blødningen). Plutselig var det masse folk i rommet, samboer sa at de var 10 stk på det meste. Det ble satt veneflon i begge armer, sprøyter ble satt osv. To pleiere holdt på med meg nedentil, to stykker knadde på brystene mine for å få melk til babyen. Armene var fastlåst med slanger så jeg klarte ikke å ta/holde på babyen. En pleier holdt på babyen og flyttet han til puppene. Babyen gråt. Jeg gråt. Føttene ble holdt fast mens de styrte der nede, med sying og vet ikke hva de holdt på med. Husker jeg fikk så sykt med kramper i begge føttene, men de holdt meg fast. Skikkelig skrekkopplevelse å være så fastlåst og naken.. det ble satt inn kateter av en student som ikke fikk det helt til, var veldig vondt.

I tillegg hadde jeg det fælt på barsel med dårlig fysisk og psykisk form etter fødselen. Ingen forklarte meg hva som hadde skjedd eller spurte hvordan det gikk. Jeg måtte ringe på for å spør om mat/drikke, og de virket irriterte og mente jeg kunne finne mat selv i kantinen. Aner ikke om de som jobbet der visste hva slags fødsel jeg hadde hatt. Hadde problemer med melkeproduksjonen, og en baby som ikke ville ta brystet. Hadde så utrolig såre og vonde brystvorter, men de bare knadde og håndmelket meg mens jeg gråt. Sov ingenting de 3 døgna jeg var der, og valgte å reise hjem til tross for at jeg sikkert ikke burde både med tanke på amming/melkeproduksjon og at jeg var så dårlig. Klarte ikke å gå lenger enn til postkassen de første ukene.

Dette var min første baby og jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere han. Var så svimmel og dårlig av blod og søvnmangel at jeg ikke klarte å tenke klart og spørre om ting jeg lurte på..

Vet ikke om jeg orker å gå gjennom det en gang til, er veldig traumatisert.

Anonymkode: dc154...dc2

Herreguuuuuud. ❤️

 

Anonymkode: 2ce37...b3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg hadde en fødsel som føltes som et overgrep. Har veldig lyst på en lillesøster eller lillebror, men tørr ikke pga. angsten..

Fødselen gikk relativt fort (4 timer). Hadde ikke smertelindring pga. tidsmangel. Syntes det var veldig ubehagelig når de stadig sjekket åpningen osv, men det er vel sånn det er. Jordmoren hadde også med en student, og de snakket veldig over hodet på meg. Snakket om vektoppgangen min osv, fikk det jo med meg selv om jeg brølte av smerter.

Når morkaken kom ut begynte jeg å fossblø. Forstod ikke hva som skjedde, så bare at jordmoren stod med hånda langt oppi meg (for å stoppe blødningen). Plutselig var det masse folk i rommet, samboer sa at de var 10 stk på det meste. Det ble satt veneflon i begge armer, sprøyter ble satt osv. To pleiere holdt på med meg nedentil, to stykker knadde på brystene mine for å få melk til babyen. Armene var fastlåst med slanger så jeg klarte ikke å ta/holde på babyen. En pleier holdt på babyen og flyttet han til puppene. Babyen gråt. Jeg gråt. Føttene ble holdt fast mens de styrte der nede, med sying og vet ikke hva de holdt på med. Husker jeg fikk så sykt med kramper i begge føttene, men de holdt meg fast. Skikkelig skrekkopplevelse å være så fastlåst og naken.. det ble satt inn kateter av en student som ikke fikk det helt til, var veldig vondt.

I tillegg hadde jeg det fælt på barsel med dårlig fysisk og psykisk form etter fødselen. Ingen forklarte meg hva som hadde skjedd eller spurte hvordan det gikk. Jeg måtte ringe på for å spør om mat/drikke, og de virket irriterte og mente jeg kunne finne mat selv i kantinen. Aner ikke om de som jobbet der visste hva slags fødsel jeg hadde hatt. Hadde problemer med melkeproduksjonen, og en baby som ikke ville ta brystet. Hadde så utrolig såre og vonde brystvorter, men de bare knadde og håndmelket meg mens jeg gråt. Sov ingenting de 3 døgna jeg var der, og valgte å reise hjem til tross for at jeg sikkert ikke burde både med tanke på amming/melkeproduksjon og at jeg var så dårlig. Klarte ikke å gå lenger enn til postkassen de første ukene.

Dette var min første baby og jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere han. Var så svimmel og dårlig av blod og søvnmangel at jeg ikke klarte å tenke klart og spørre om ting jeg lurte på..

Vet ikke om jeg orker å gå gjennom det en gang til, er veldig traumatisert.

Anonymkode: dc154...dc2

Dette her har jeg lest tidligere også har blitt gjort.

Hvorfor skal de absolutt kna på brystene? I en slik situasjon? 

 

Anonymkode: d155d...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette her har jeg lest tidligere også har blitt gjort.

Hvorfor skal de absolutt kna på brystene? I en slik situasjon? 

 

Anonymkode: d155d...bb6

For å stimulere oxytocinproduksjonen som er avgjørende for å forløse morkaken. Slik kan en hindre større blødning og et akutt operativt inngrep. 

Anonymkode: 50e05...bf7

[Gjest Lama_Drama]

Ja. Og jeg fikk innvilget keisersnitt neste gang.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

For å stimulere oxytocinproduksjonen som er avgjørende for å forløse morkaken. Slik kan en hindre større blødning og et akutt operativt inngrep. 

Anonymkode: 50e05...bf7

Men man stimulerer jo absolutt ikke oxytocin-produksjonen ved å gjøre ting som kvinnen synes er ekkelt og grenseoverskridende der og da! 🙈🤦🏼‍♀️
 

Oxytocin produseres i TRYGGE omgivelser der man føler seg trygg og ivaretatt. Å drive på med berøring som kvinnen syns er ugreit følelsesmessig (selv om hun intellektuelt kan vite at det liksom er faglig forankret) fører bare til nedgang i den oxytocin-produksjonen som allerede er, samt en økning i nivået på adrenalin og andre stressrelaterte signalstoffer. 

Anonymkode: 103ee...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Men man stimulerer jo absolutt ikke oxytocin-produksjonen ved å gjøre ting som kvinnen synes er ekkelt og grenseoverskridende der og da! 🙈🤦🏼‍♀️
 

Oxytocin produseres i TRYGGE omgivelser der man føler seg trygg og ivaretatt. Å drive på med berøring som kvinnen syns er ugreit følelsesmessig (selv om hun intellektuelt kan vite at det liksom er faglig forankret) fører bare til nedgang i den oxytocin-produksjonen som allerede er, samt en økning i nivået på adrenalin og andre stressrelaterte signalstoffer. 

Anonymkode: 103ee...7a9

Dette! Virker så kontraproduktivt.

Anonymkode: 712e7...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Men man stimulerer jo absolutt ikke oxytocin-produksjonen ved å gjøre ting som kvinnen synes er ekkelt og grenseoverskridende der og da! 🙈🤦🏼‍♀️
 

Oxytocin produseres i TRYGGE omgivelser der man føler seg trygg og ivaretatt. Å drive på med berøring som kvinnen syns er ugreit følelsesmessig (selv om hun intellektuelt kan vite at det liksom er faglig forankret) fører bare til nedgang i den oxytocin-produksjonen som allerede er, samt en økning i nivået på adrenalin og andre stressrelaterte signalstoffer. 

Anonymkode: 103ee...7a9

Meg du siterte - jeg er helt enig altså, men det er den fysiologiske forklaringen  

Anonymkode: 50e05...bf7