Fødselsovergrep

[AnonymBruker]

Jeg synes folk må chille og ikke hyle om overgrep av alt mulig. Jeg forstår at man er sårbar og at enkelte ting kan oppfattes som ubehagelig, men det betyr ikke automatisk at det er overgrep. Folk hyler opp om det med en gang nå og vanner ut begrepet.

Anonymkode: 9234d...c4e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du må lese hele, for som i eksempelet som et gitt, og som det står, så kan kvinnen motsette seg. 

Så selv om det ikke kan føre til rettslige konsekvenser, så er det på kanten av hva de har lov til. Det står greit i teksten, altså. Flere ganger. 

Anonymkode: eee06...319

Og det er viktig å lese etterspillet den artikkelen fikk også. Overleger fra flere steder, blant annet Rikshospitalet, gikk ut og krevde mer detaljerte retningslinjer for akkurat når og på hvilket grunnlag tvang evt kunne bli aktuelt. Det dreier seg blant annet om at man ofte havner i akutte situasjoner med fare for livet til fosteret UTEN at det foreligger resultater fra (eller er tid til å få utført) undersøkelser som kan bringe det på det rene med noenlunde sikkerhet akkurat hvor stor faren er, så i mange av tilfellene (hvis man hypotetisk sett ser for seg at moren nekter) vil det ikke være mulig å gjøre en avveining mellom morens og barnets interesser på så kort tid som man har til rådighet og samtidig sikre morens rettssikkerhet (altså at man skal være så sikker som teknologien tillater, på at dette er nødvendig). 

Anonymkode: 103ee...7a9

[AnonymBruker]

Merker jeg er veldig glad jeg ikke er jordmor.

Anonymkode: 69a3b...ae7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det der ville jeg LETT anmeldt. Hun hadde ingen rett til å i det hele tatt tøye livmorhalsen uten ditt informerte samtykke, og det at du skrek stopp (det skal holde å si stopp) uten at hun ga seg øyeblikkelig er en skjerpende faktor. 

Anonymkode: 103ee...7a9

Er en stund siden jeg fødte, og har egentlig ikke tenkt over at det var ett overgrep før nå. Var det verste og vondeste med hele fødselen. Hun spurte til og med om hun kunne få gjøre det en gang til fordi da trodde hun det kom til å løsne skikkelig. Det løsnet tydeligvis nok til at fødselen begynte.. men kunne virkelig vært foruten den opplevelsen. 

Anonymkode: 1dcf4...368

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og det er viktig å lese etterspillet den artikkelen fikk også. Overleger fra flere steder, blant annet Rikshospitalet, gikk ut og krevde mer detaljerte retningslinjer for akkurat når og på hvilket grunnlag tvang evt kunne bli aktuelt. Det dreier seg blant annet om at man ofte havner i akutte situasjoner med fare for livet til fosteret UTEN at det foreligger resultater fra (eller er tid til å få utført) undersøkelser som kan bringe det på det rene med noenlunde sikkerhet akkurat hvor stor faren er, så i mange av tilfellene (hvis man hypotetisk sett ser for seg at moren nekter) vil det ikke være mulig å gjøre en avveining mellom morens og barnets interesser på så kort tid som man har til rådighet og samtidig sikre morens rettssikkerhet (altså at man skal være så sikker som teknologien tillater, på at dette er nødvendig). 

Anonymkode: 103ee...7a9

Veldig sant dette. 

Jeg syns forøvrig at det er helt hårreisende at noen motsetter seg helsehjelp som kan redde barnets liv. Sånn hvis noen får for seg at jeg tenker døde babyer er helt greit. 

Det syns jeg altså ikke, men vi har et lovverk å forholde oss til, og slik det er nå er det mor og ikke det ufødte barn so regnes som pasient når man henviser til lov og regler. 

Anonymkode: eee06...319

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er en stund siden jeg fødte, og har egentlig ikke tenkt over at det var ett overgrep før nå. Var det verste og vondeste med hele fødselen. Hun spurte til og med om hun kunne få gjøre det en gang til fordi da trodde hun det kom til å løsne skikkelig. Det løsnet tydeligvis nok til at fødselen begynte.. men kunne virkelig vært foruten den opplevelsen. 

Anonymkode: 1dcf4...368

Det tar ofte tid å komme til den erkjennelsen at det var noe veldig galt som skjedde. Jeg hadde samme type reaksjon - man tror lenge at det nok bare var en selv som overreagerte. 
 

Dersom du har kapasitet til det så ville jeg virkelig anbefale deg å melde ifra om denne jordmoren. Navnet hennes vil jo stå i papirene dine. Bare tenk så mange andre hun garantert har gjort dette mot!  Jordmødre har så mange pasienter at sannsynligheten er lik null for at du var første og eneste hun har utøvet vold mot og brutt pasientrettighetsloven overfor. 

Anonymkode: 103ee...7a9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Veldig sant dette. 

Jeg syns forøvrig at det er helt hårreisende at noen motsetter seg helsehjelp som kan redde barnets liv. Sånn hvis noen får for seg at jeg tenker døde babyer er helt greit. 

Det syns jeg altså ikke, men vi har et lovverk å forholde oss til, og slik det er nå er det mor og ikke det ufødte barn so regnes som pasient når man henviser til lov og regler. 

Anonymkode: eee06...319

Og bare for ordens skyld 😅 Jeg er selvfølgelig heller ikke noen tilhenger av at mødre skal kverke ungene sine in utero 🙈

Men som deg ser jeg det som en litt morbid nødvendighet juridisk sett, fordi alternativet ville være fullstendig uakseptabelt og stride mot enhver fornuft menneskerettslig sett. 

 

Anonymkode: 103ee...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lykke til med å låse den dodører når det ikke ER noen lås på døra (sikkert pga nødstilfeller).
Og mannen min er ikke noen dott. Ikke jeg heller. Vi ble fratatt trøyen.

Ble for så vidt forsøkt fratatt morsmelkerstatningen også, men da satt jeg heldigvis ikke fast i et IV-stativ, så da var det noe enklere å bare stikke.

 

Du vet at det du gjør her er å forsvare deg mot kognitiv dissonans? Det er menneskelig, men det er en hersketeknikk, og en av de største bremseklossene for sosiale reformer. 
Du liker å være sikker på at DU og dine er trygge, og at det skyldes at akkurat du og dine har egenskaper som gjør at dere kan kontrollere hva som skjer med dere. Så i stedet for å i det hele tatt åpne opp for muligheten for at det KAN være systemet som er skadelig, og at det kan ramme hvem som helst helt arbitrært, hvilket er skremmende og derfor ubehagelig, så tviholder du på at neida, det må være noe galt med oss som er blitt rammet i stedet. Jeg må være en handlingslammet, hjelpeløs idiot som ikke bruker alburommet mitt, og mannen min må nok være en dott fordi vi «lot oss» overkjøre av helsepersonell, sant? 

Det er ubehagelig for deg å i det hele tatt vurdere muligheten for at du kan ta feil her, og at grunnen til at jeg og ikke du ble rammet av det her ligger totalt utenfor både min og din kontroll. 
 

Så i stedet for å støtte opp om en murring om urett og uakseptabel praksis og ukultur, så sabler du ned oss som klager. For å redde sjelefreden, bevisst eller ubevisst. 
 

Det er sånt som kan få hvem som helst av oss til å tenke i vårt stille sinn at jøss, jeg håper det blir deg neste gang. For du ser det ikke før du tror det, og de færreste tror det før det skjer med deres egne. 

 

Anonymkode: 103ee...7a9

Å gud bedre. Ingen hadde fått tatt fra meg den trøya nei. Det er ingen regel som sier at man må være baken når man føder. Bortsett fra nedentil, da noe annet ville vært upraktisk. Vet absolutt at det skjer feil, men dette hadde jeg faktisk bestemt selv og ikke latt meg overkjøre på. Da å ha trøye/genser på ikke ville kommet i konflikt med noe som helst i denne situasjonen. 

Anonymkode: 1ed6d...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du må lese hele, for som i eksempelet som et gitt, og som det står, så kan kvinnen motsette seg. 

Så selv om det ikke kan føre til rettslige konsekvenser, så er det på kanten av hva de har lov til. Det står greit i teksten, altså. Flere ganger. 

Anonymkode: eee06...319

Det står også at helsepersonell ihht loven har plikt og rett til å gjennomføre inngrep de vurderer som nødvendig. 

Anonymkode: 20a25...e34

[AnonymBruker]

boblevann skrev (18 timer siden):

Hun har en 100% ufravikelig RETT til å nekte alle typer undersøkelser - også vaginalundersøkelser. INGEN helsepersonell har rett til å dure på med en nektende pasient med samtykkekompetanse. Helsepersonell kan veilede, oppfordre og anbefale - men de kan ikke tvinge noen til noe som helst uten et tvangsvedtak, inkludert under en fødsel. En fødende kvinne har akkurat like mye råderett over sin egen kropp som andre mennesker. Hun kan si nei til hva som helst av behandling. På akkurat disse punktene er lovverket strengt og absolutt - pasienter kan nekte absolutt alle tiltak/behandlinger til en hver tid, så sant det ikke foreligger et tvangsvedtak. Jeg undrer meg grønn over hvorfor mange tror fødende kvinner er et unntak fra pasient- og brukerrettighetsloven. Det er de nemlig IKKE.

En sannhet med noen modifikasjoner, i en fødsel kan det oppstå situasjoner hvor barnets liv og helse er i fare og disse situasjonene kan være rimelig akutt. Dersom mor da motsetter seg, går hensynet til barnet først. 

Anonymkode: 91554...c56

[boblevann]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

En sannhet med noen modifikasjoner, i en fødsel kan det oppstå situasjoner hvor barnets liv og helse er i fare og disse situasjonene kan være rimelig akutt. Dersom mor da motsetter seg, går hensynet til barnet først. 

Anonymkode: 91554...c56

Nei ikke nødvendigvis. Man kan ikke bare kjøre på med mor for å redde barnet, moren har også rettigheter. Men dette er uansett ikke essensen her - i de fleste tilfeller gjelder det IKKE-akutte situasjoner og helsepersonell som tar seg til rette. Det er i alle fall ulovlig, uansett hva Ola Normann måtte mene. Som vaginalundersøkelser, stripping og å ta vannet som er nevnt i denne tråden - ingen av disse tingene er nødvendige for barnets overlevelse i en akuttsituasjon. 

Endret 28. november 2020 av boblevann

[AnonymBruker]

Jeg kom inn med svake rier, (etter først ballong og så igangsettingspille) , de ville i utgangspunktet sende meg hjem igjen, men ble lagt inn på obs posten pga litt høyt blodtrykk. Når jeg så fikk sterkere rier utover kvelden var det ingen som ville høre på meg - i deres øyne hadde jeg fortsatt svake rier - for det var det jeg hadde for fire timer siden. Jeg ba i desperasjon etter paracett og da fikk jeg beskjed at om jeg trudde det ville hjelpe hadde jeg ikke rier. 

Etter å ha spist kveldsmat på spiserommet hadde jeg sterke stormrier (bare fem-ti sekunder pause mellom hver ri) så hadde det endelig vært vaktskifte, og jeg ble fanget opp i gangen på vei tilbake - støttende meg mot veggen for å klare å gå. Da undersøkte de meg endelig igjen og jeg hadde seks cm åpning., og rett inn på føden. Min samboer hadde blitt sendt hjem og i seng en time tidligere med beskjed om at her skjedde det ingenting i kveld, han heiv seg i bilen og kjørte de femti minuttene tilbake.

Så ble det tolv timer lang fødsel etter det - men da var jeg iallefall i fødeseng og smertefri med epidural.

Jeg fikk hverken traumer eller ble redd for å føde, men det var noen timer der jeg hadde skrekkelig vondt uten å bli tatt på alvor. Når jeg prøvde å si ifra fikk jeg en klar følelse av å være en hysterisk masekjerring. 

 

Anonymkode: 1eefc...8f0

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

En sannhet med noen modifikasjoner, i en fødsel kan det oppstå situasjoner hvor barnets liv og helse er i fare og disse situasjonene kan være rimelig akutt. Dersom mor da motsetter seg, går hensynet til barnet først. 

Anonymkode: 91554...c56

Det er det det IKKE gjør, dersom mor faktisk motsetter seg det. Les artikkelen det linkes til over: Mødre har hoppet ut av fødesengen, revet av overvåkingsutstyr, påberopt seg trosfrihet, og de ble IKKE holdt fast, lagt i narkose og snittet opp til barnets beste. 
 

Helsepersonell har plikt til å prøve. De har ikke rett til å sette inn tiltak på tvang uten et tvangsvedtak (som de ikke vil få i tide i akuttsituasjoner). 

Anonymkode: 103ee...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg opplevde selv å bli strippet uten å ønske det selv eller få beskjed om det på forhånd. Dette var i starten av korona så jeg fikk ikke ha mannen min med på sykehuset, så jeg dro alene på overtidskontrollen. Hodet til baby var veldig langt ned, så langt at de ikke fikk målt ordentlig på ultralyd. Jordmor sa hun skulle kjenne hvordan det var der nede, og det var greit. Jeg syns generelt det er veldig ubehagelig å bli tatt på og spesielt gynekolog etc, ting som skal opp i underlivet. Når hun skulle kjenne begynte hun å dra masse inni der og jeg skrek og skrek at hun måtte slutte men hun ga seg ikke, jeg skrek at hun skulle slutte NÅ med en gang og etterhvert ga hun seg. Lå å gråt resten av den kontrollen mens de registrerte bevegelsene til babyen. Ringte også mannen min fra bilen etterpå og strigråt fordi jeg syns det var så fælt. Dagen etter fødte jeg og fikk selvfølgelig samme jordmor første del av fødselen. Var helt grusomt hver gang de skulle kjenne etter åpningen, spesielt siden hun ikke stoppet når jeg ba om det. Heldigvis fikk jeg en veldig snill jordmor i siste del av fødselen som var mye mer forsiktig, og faktisk stoppet hvis jeg sa stopp. Så takk Gud for henne.

Anonymkode: 1dcf4...368

Sa hun at hun strippet deg? Det kan være utrolig vondt å sjekke åpning uansett om hun ikke gjorde noe ekstra. Var det vondeste jeg opplevde under fødselen, og det sier litt..

Anonymkode: 3f472...edf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kom inn med svake rier, (etter først ballong og så igangsettingspille) , de ville i utgangspunktet sende meg hjem igjen, men ble lagt inn på obs posten pga litt høyt blodtrykk. Når jeg så fikk sterkere rier utover kvelden var det ingen som ville høre på meg - i deres øyne hadde jeg fortsatt svake rier - for det var det jeg hadde for fire timer siden. Jeg ba i desperasjon etter paracett og da fikk jeg beskjed at om jeg trudde det ville hjelpe hadde jeg ikke rier. 

Etter å ha spist kveldsmat på spiserommet hadde jeg sterke stormrier (bare fem-ti sekunder pause mellom hver ri) så hadde det endelig vært vaktskifte, og jeg ble fanget opp i gangen på vei tilbake - støttende meg mot veggen for å klare å gå. Da undersøkte de meg endelig igjen og jeg hadde seks cm åpning., og rett inn på føden. Min samboer hadde blitt sendt hjem og i seng en time tidligere med beskjed om at her skjedde det ingenting i kveld, han heiv seg i bilen og kjørte de femti minuttene tilbake.

Så ble det tolv timer lang fødsel etter det - men da var jeg iallefall i fødeseng og smertefri med epidural.

Jeg fikk hverken traumer eller ble redd for å føde, men det var noen timer der jeg hadde skrekkelig vondt uten å bli tatt på alvor. Når jeg prøvde å si ifra fikk jeg en klar følelse av å være en hysterisk masekjerring. 

 

Anonymkode: 1eefc...8f0

Men fødsel er vondt da. Og paracet hadde ikke hjulpet deg uansett. Om du klarte å spise i spisesalen må du jo ha vært i grei form, så hva skulle de gjøre?

Anonymkode: 3f472...edf

[Nuka]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men fødsel er vondt da. Og paracet hadde ikke hjulpet deg uansett. Om du klarte å spise i spisesalen må du jo ha vært i grei form, så hva skulle de gjøre?

Anonymkode: 3f472...edf

Det er aldri smertefritt nei, men fungerte veldig greit med nr 2 selv helt til pressriene kom så det er veldig relativt hva man greier og hvor vondt man har. Snakket helt vanlig og drakk jeg helt til pressriene, trengte heller ikke smertestillende under fødsel så jeg var faktisk veldig heldig med smerteintensiteten under både den og første. Tåler en del forsåvidt også grunnet konstante smerter i kroppen så hun trenger ikke ha vært i super form selv om hun spiste

Endret 29. november 2020 av Nuka

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2020 den 0.03):

Jeg opplevde selv å bli strippet uten å ønske det selv eller få beskjed om det på forhånd. Dette var i starten av korona så jeg fikk ikke ha mannen min med på sykehuset, så jeg dro alene på overtidskontrollen. Hodet til baby var veldig langt ned, så langt at de ikke fikk målt ordentlig på ultralyd. Jordmor sa hun skulle kjenne hvordan det var der nede, og det var greit. Jeg syns generelt det er veldig ubehagelig å bli tatt på og spesielt gynekolog etc, ting som skal opp i underlivet. Når hun skulle kjenne begynte hun å dra masse inni der og jeg skrek og skrek at hun måtte slutte men hun ga seg ikke, jeg skrek at hun skulle slutte NÅ med en gang og etterhvert ga hun seg. Lå å gråt resten av den kontrollen mens de registrerte bevegelsene til babyen. Ringte også mannen min fra bilen etterpå og strigråt fordi jeg syns det var så fælt. Dagen etter fødte jeg og fikk selvfølgelig samme jordmor første del av fødselen. Var helt grusomt hver gang de skulle kjenne etter åpningen, spesielt siden hun ikke stoppet når jeg ba om det. Heldigvis fikk jeg en veldig snill jordmor i siste del av fødselen som var mye mer forsiktig, og faktisk stoppet hvis jeg sa stopp. Så takk Gud for henne.

Anonymkode: 1dcf4...368

Det der har jeg opplevd også... men hos meg var det gynekologen når jeg skulle legges inn. Null kommunikasjon og under undersøkelse om jeg hadde åpning så strippet han meg, det og at han valgte å holde tilbake meget viktig informasjon var det verste med fødselen. Selve fødselen var et helvette og både jeg og barnet holdt på å dø, det tatt i betraktning så ble jeg holdt godt informert og følte meg ivaretatt. Et annet grovt overtramp var etter fødsel, når alle som jobbet på avdelingen kom i tur og orden for å se på babyen min som var langt over gjennomsnittet med både vekst og vekt, føltes ut som et freak show...

Anonymkode: 560bd...fc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Men fødsel er vondt da. Og paracet hadde ikke hjulpet deg uansett. Om du klarte å spise i spisesalen må du jo ha vært i grei form, så hva skulle de gjøre?

Anonymkode: 3f472...edf

De skulle hørt på meg, og undersøkt meg, så jeg ikke hadde gått alene i aktiv fødsel så lenge.  Istedenfor å anta at jeg ikke hadde det så vondt som jeg sa jeg hadde. 

Anonymkode: 1eefc...8f0

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2020 den 0.06):

Som du ser i linken, så kan ikke de ansatte gjøre noe selv om det er med babyens død til følge. 

Anonymkode: eee06...319

De ansatte? Helsepersonellet som har plikt til å hjelpe baby uansett du snakker om? 

[AnonymBruker]

O.G. skrev (Akkurat nå):

De ansatte? Helsepersonellet som har plikt til å hjelpe baby uansett du snakker om? 

Ikke nødvendigvis på tross av mors rettigheter. Det er hele dilemmaet, det er to personer i én - hvor barnet har rett til helsehjelp samtidig som kvinnen har like sterk rett til å nekte behandling. For barnets rett til helsehjelp er ikke viktigere enn mors rett til å nekte helsehjelp. Faktisk.

Anonymkode: f64f1...07f