11 åring som ikke bidrar og bare klager

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SoWhat? skrev:

Javel. Du skrev *en* setning om angsten hun sliter med, og det virket som et irritasjonsmoment fordi hun hadde angst for ALT som du skrev. I det store og hele virker du bare irritert. Og å henge seg opp i den jævla kjøkkenkluten er bare tull!

Veldig enig 

Anonymkode: 15de6...b61

[Raven.Writingdesk]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det å lære hun er nettopp det jeg prøver på, ved å veilede! Å det gjelder da for søren ikke husarbeid! Det handler om å rydde opp etter seg. 
 

stakkars deg som må la sinnet ditt gå utover meg fordi jeg prøver å veilede 11åringen vår til å gjøre vanlige oppgaver hjemme.

Anonymkode: eb2eb...8dd

😂 er det hva du gjør..?  Virket mer som legitimering av hat mot et barn, spør du meg. 

[Hannah80]

Enebarnsyndrom? Kan du utdype, er du grei:) 

[AnonymBruker]

Gratulerer, datteren din er en helt normal elleveåring. Og faktisk en høflig og grei jente som gadd å skylle melkekartongen OG tørke opp sølet. 
Snu perspektivet ditt litt, så får familien din det så mye bedre. 

Anonymkode: c5d5e...b90

[AnonymBruker]

Til dere som svarer meg uten å angripe, takk! Jeg skjønner at det er mye hormoner ute å går, å jeg har full forståelse for at barn generelt er distrè. 

Jeg skal absolutt ta en titt på Hedvig Montgomery. 
 

Til dere som angriper verre enn drager i ildkrig, pust med magen dere også. Jeg er bare et menneske, akkurat som dere. Selv om jeg klager på 11 åringen her betyr ikke det at jeg tar alle kamper med hu , misliker hu , føler hu  er i veien osv. Det som presenteres her er bare et lite utdrag av et ganske stort og komplekst bilde og hverdag. 11 Åringen og pappen hennes er noe av det beste som noen gang har skjedd meg. Å dere skal ikke komme her å fortelle meg at dere ALDRI har følt noen form for frustrasjon over barna deres. Ja, det er mye filleting jeg drar opp her, men det er jo en grunn til det. Jeg ønsker råd, ikke negative kommentarer om hva slags fitte av ei stemor jeg er.

Jeg går ikke rundt å pirker på alt hun gjør og ikke gjør, jeg tar ikke alle kamper med hun, jeg ønsker oppriktig at hun skal ha det bra. Men når jeg bare går negative kommentarer og blir møtt med negativitet blir jeg fortvilet og lei meg. Men det betyr ikke at dette går utover henne. Igjen, det er en grunn til at jeg søker råd, for å selv kunne få litt veiledning i hvordan jeg skal kunne bidra til at situasjonene blir bedre og at vi kan ha det bra. Jeg går ikke rundt å kjefter for den minste ting, frustrasjonen tar jeg ut her, i dette øyeblikk. Ikke på en uskyldig 11 Åring. Helt seriøst, ta dere sammen å svar seriøst, ikke gå til angrep for et innlegg.

Anonymkode: eb2eb...8dd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til dere som svarer meg uten å angripe, takk! Jeg skjønner at det er mye hormoner ute å går, å jeg har full forståelse for at barn generelt er distrè. 

Jeg skal absolutt ta en titt på Hedvig Montgomery. 
 

Til dere som angriper verre enn drager i ildkrig, pust med magen dere også. Jeg er bare et menneske, akkurat som dere. Selv om jeg klager på 11 åringen her betyr ikke det at jeg tar alle kamper med hu , misliker hu , føler hu  er i veien osv. Det som presenteres her er bare et lite utdrag av et ganske stort og komplekst bilde og hverdag. 11 Åringen og pappen hennes er noe av det beste som noen gang har skjedd meg. Å dere skal ikke komme her å fortelle meg at dere ALDRI har følt noen form for frustrasjon over barna deres. Ja, det er mye filleting jeg drar opp her, men det er jo en grunn til det. Jeg ønsker råd, ikke negative kommentarer om hva slags fitte av ei stemor jeg er.

Jeg går ikke rundt å pirker på alt hun gjør og ikke gjør, jeg tar ikke alle kamper med hun, jeg ønsker oppriktig at hun skal ha det bra. Men når jeg bare går negative kommentarer og blir møtt med negativitet blir jeg fortvilet og lei meg. Men det betyr ikke at dette går utover henne. Igjen, det er en grunn til at jeg søker råd, for å selv kunne få litt veiledning i hvordan jeg skal kunne bidra til at situasjonene blir bedre og at vi kan ha det bra. Jeg går ikke rundt å kjefter for den minste ting, frustrasjonen tar jeg ut her, i dette øyeblikk. Ikke på en uskyldig 11 Åring. Helt seriøst, ta dere sammen å svar seriøst, ikke gå til angrep for et innlegg.

Anonymkode: eb2eb...8dd

Hjelpe meg, for et språk! «Fitte av en stemor», det har da ingen kalt deg! Du virker ustabil. Hva synes mannen din om dette da?

Anonymkode: b45b2...c67

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Hannah80 skrev:

Enebarnsyndrom? Kan du utdype, er du grei:) 

Enebarnsyndromet knytter jeg til det som ligger i ordet, nettopp det å være enebarn. Hun er vant til å få all oppmerksomheten, være den eneste, være «sjefen» over avgjørelser om aktiviteter. Å det skjønner jeg er vanskelig å skulle tilpasse seg for fra sted til sted. 

Hos mor er hun fortsatt enebarn, hos oss har hun søsken. Jeg skjønner at det kan være både slitsomt og forvirrende å ikke ta de avgjørelsene hun er vant til å kunne ta. Jeg har også uttrykker forståelse for dette overfor hun. Vi snakker mye sammen da jeg kjører og henter hun på skolen, dette er et av flere temaer som kommer opp. Hun er klar over det selv, og sier selv at det noen ganger kan være vanskelig å ha søsken nettopp på grunn av dette. Å også her viser jeg forståelse. 

 

Anonymkode: eb2eb...8dd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpe meg, for et språk! «Fitte av en stemor», det har da ingen kalt deg! Du virker ustabil. Hva synes mannen din om dette da?

Anonymkode: b45b2...c67

Nei, det er ikke et ord som har blitt bruk, men de fleste av angriperne sitter å tenker det. Troll, fitte, stemor fra helvette, ja, du skjønner sikkert hvor jeg ville

Takk, ja, jeg er sikkert kjempe ustabil. Burde legges inn, flytte ut av huset å la den stakkars familien min være i fred å leve et harmonisk liv. 
 

Mannen min er enig i noe, og uenig i noe, akkurat som folk flest. Å det er helt greit, det er noe vi jobber med, sammen.

Anonymkode: eb2eb...8dd

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

😂 er det hva du gjør..?  Virket mer som legitimering av hat mot et barn, spør du meg. 

Ja, jeg er som stemoren til askepott.

Nei, men helt seriøst, jeg forventer at 11 åringen bidrar til å rydde etter seg, akkurat som vi andre her i huset. Jeg hater ikke 11 åringen forde. Syns det er spesielt at det konkluderes slik bare fordi jeg lufter frustrasjon. Men ok

Anonymkode: eb2eb...8dd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til dere som svarer meg uten å angripe, takk! Jeg skjønner at det er mye hormoner ute å går, å jeg har full forståelse for at barn generelt er distrè. 

Jeg skal absolutt ta en titt på Hedvig Montgomery. 
 

Til dere som angriper verre enn drager i ildkrig, pust med magen dere også. Jeg er bare et menneske, akkurat som dere. Selv om jeg klager på 11 åringen her betyr ikke det at jeg tar alle kamper med hu , misliker hu , føler hu  er i veien osv. Det som presenteres her er bare et lite utdrag av et ganske stort og komplekst bilde og hverdag. 11 Åringen og pappen hennes er noe av det beste som noen gang har skjedd meg. Å dere skal ikke komme her å fortelle meg at dere ALDRI har følt noen form for frustrasjon over barna deres. Ja, det er mye filleting jeg drar opp her, men det er jo en grunn til det. Jeg ønsker råd, ikke negative kommentarer om hva slags fitte av ei stemor jeg er.

Jeg går ikke rundt å pirker på alt hun gjør og ikke gjør, jeg tar ikke alle kamper med hun, jeg ønsker oppriktig at hun skal ha det bra. Men når jeg bare går negative kommentarer og blir møtt med negativitet blir jeg fortvilet og lei meg. Men det betyr ikke at dette går utover henne. Igjen, det er en grunn til at jeg søker råd, for å selv kunne få litt veiledning i hvordan jeg skal kunne bidra til at situasjonene blir bedre og at vi kan ha det bra. Jeg går ikke rundt å kjefter for den minste ting, frustrasjonen tar jeg ut her, i dette øyeblikk. Ikke på en uskyldig 11 Åring. Helt seriøst, ta dere sammen å svar seriøst, ikke gå til angrep for et innlegg.

Anonymkode: eb2eb...8dd

Jeg mente ikke å angripe deg ved å fortelle hvordan det var med en tenåring her hjemme. Men det er veldig stor forskjell på en 2 åring og en 11-åring. Som sagt, de små her i huset hjelper gjerne til med alt fra vasking til rydding til matlaging og alt i mellom - det gjør overhodet ikke 14-åringene, uten at det betyr at hun er uoppdragen, fæl, frekk eller noe sånt. Hvis man får unger som holder det helt ryddig og hører på alle beskjeder i den alderen bonusdatteren din er på vei inn i, så WOW, det høres helt nydelig ut! 
 

Det er ikke så mange andre råd å gi enn at man må si ting 40 ganger og ha tålmodighet fremover. 

Anonymkode: 21273...7fc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner at jeg trenger et sted å blåse ut, for nå begynner jeg å bli LEI!

Vi har 50/50 fordeling med familiens 11 åring. Hos mor virker det til å være fri oppdragelse samt mye dulling og pengebruk på alt mulig som bidrar til store forventninger når hun er hos oss.

Hos oss er vi 4 mennesker (snart 5) når hun er her. Hun har høye forventninger til at vi til en hver tid skal gjøre noe, særlig det som koster penger. Skal begynne på ditt og datt av dyre aktiviteter og er generelt utakknemlig. Hun sliter også med angst, hun er redd for ALT og klarer ikke gjøre noen ting uten at vi fysisk fotfølger hun for å følge opp. Hun rydder aldri opp etter seg, roter noe helt hinsides og terger søsteren sin til stadighet. Å jeg er den eneste som sier ifra. Lillesøsteren er 2 år og er veldig glad i storesøster, men jeg merker at hun sliter med å tilpasse seg hver gang det er vår periode. Storesøsteren har det typiske enebarnsyndromet selv etter 2 år med søsken. Jeg fatter ikke hvordan dette skal gå når en ny lillesøster snart melder sin ankomst. 
 

Jeg blir hele tiden den slemme stemoren som bare gir oppgaver, «kjefter» og passer på. I dag tømte hun melkekartongen og fikk derfor beskjed om å skylle denne. Hun setter vannet på full guffe, så det spruter OVERALT. Ga hun derfor rolig beskjed om å tørke opp, skylle kluten å henge den på plass. Hun tørker opp, skyller kluten og slenger den på benken uten å vri den opp. Altså... til og med lillesøsteren skjønner at en klut vris opp før den henges på plass. 
 

Jeg gjør så godt jeg kan, passer på at det ikke er noen forskjellsbehandling, passer på at 11 åringen føler seg hjemme på lik linje med lillesøsteren, passer på å rose hun når hun gjør noe bra og oppmuntrer generelt til å mestre angsten i situasjoner jeg kjenner meg igjen i og kan dele erfaringer. Likevel møter jeg masse motstand og føler nesten at hun går inn for å terge meg. ALT skal diskuteres eller kverulerer på. Å hver eneste middag skal klages over, ALLTID er det en negativ kommentar til det jeg gjør, maten jeg lager, rosen jeg gir, handlinger jeg gjør. Jeg blir så ufattelig sliten hver gang det er vår periode. Det spiller ingen rolle om jeg lager favorittretten hennes, det er alltid noe å klage på ved maten uansett. Hun mener også at hun ikke liker NOEN ting. Alt er æsj, liker ikke, det smaker rart osv. Når hu får beskjed om å ta seg en brødskive istede er det feil fordi hun vil ha ordentlig middag. Uansett hva jeg gjør, så er det galt.
 

Det er ikke noe jeg heller vil enn å komme godt overens med hun, men jeg blir motarbeidet HELE tiden. Jeg har vært i livet hennes halve levetiden hennes, likevel føler jeg meg bare som en hushjelp uten betydning i hennes liv, å det sårer meg. 
 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg vet at jeg (som alle andre stemødre her på KG) vil svartmales for alt det er verdt, så kjør på. Eller vær litt greie å kom meg råd og tips. Jeg vet faktisk ikke om jeg orker mer snart, har mest lyst til å bli særboer, men det er noe seint med felles barn. Hjelp meg, helt seriøst!  

 

 

Anonymkode: eb2eb...8dd

2 åring som vrir opp klut og henger på plass?? Kanskje  barnet skal bo fulltid hos sin mor. Du har jo en hushjelp  til på vei som sikkert blir født klar for å moppe gulvet perfekt.

Anonymkode: 64f6e...121

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til dere som svarer meg uten å angripe, takk! Jeg skjønner at det er mye hormoner ute å går, å jeg har full forståelse for at barn generelt er distrè. 

Jeg skal absolutt ta en titt på Hedvig Montgomery. 
 

Til dere som angriper verre enn drager i ildkrig, pust med magen dere også. Jeg er bare et menneske, akkurat som dere. Selv om jeg klager på 11 åringen her betyr ikke det at jeg tar alle kamper med hu , misliker hu , føler hu  er i veien osv. Det som presenteres her er bare et lite utdrag av et ganske stort og komplekst bilde og hverdag. 11 Åringen og pappen hennes er noe av det beste som noen gang har skjedd meg. Å dere skal ikke komme her å fortelle meg at dere ALDRI har følt noen form for frustrasjon over barna deres. Ja, det er mye filleting jeg drar opp her, men det er jo en grunn til det. Jeg ønsker råd, ikke negative kommentarer om hva slags fitte av ei stemor jeg er.

Jeg går ikke rundt å pirker på alt hun gjør og ikke gjør, jeg tar ikke alle kamper med hun, jeg ønsker oppriktig at hun skal ha det bra. Men når jeg bare går negative kommentarer og blir møtt med negativitet blir jeg fortvilet og lei meg. Men det betyr ikke at dette går utover henne. Igjen, det er en grunn til at jeg søker råd, for å selv kunne få litt veiledning i hvordan jeg skal kunne bidra til at situasjonene blir bedre og at vi kan ha det bra. Jeg går ikke rundt å kjefter for den minste ting, frustrasjonen tar jeg ut her, i dette øyeblikk. Ikke på en uskyldig 11 Åring. Helt seriøst, ta dere sammen å svar seriøst, ikke gå til angrep for et innlegg.

Anonymkode: eb2eb...8dd

Da bør du jo ta selvkritikk på hvordan du legger frem ting 

Anonymkode: 15de6...b61

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner at jeg trenger et sted å blåse ut, for nå begynner jeg å bli LEI!

Vi har 50/50 fordeling med familiens 11 åring. Hos mor virker det til å være fri oppdragelse samt mye dulling og pengebruk på alt mulig som bidrar til store forventninger når hun er hos oss.

Hos oss er vi 4 mennesker (snart 5) når hun er her. Hun har høye forventninger til at vi til en hver tid skal gjøre noe, særlig det som koster penger. Skal begynne på ditt og datt av dyre aktiviteter og er generelt utakknemlig. Hun sliter også med angst, hun er redd for ALT og klarer ikke gjøre noen ting uten at vi fysisk fotfølger hun for å følge opp. Hun rydder aldri opp etter seg, roter noe helt hinsides og terger søsteren sin til stadighet. Å jeg er den eneste som sier ifra. Lillesøsteren er 2 år og er veldig glad i storesøster, men jeg merker at hun sliter med å tilpasse seg hver gang det er vår periode. Storesøsteren har det typiske enebarnsyndromet selv etter 2 år med søsken. Jeg fatter ikke hvordan dette skal gå når en ny lillesøster snart melder sin ankomst. 
 

Jeg blir hele tiden den slemme stemoren som bare gir oppgaver, «kjefter» og passer på. I dag tømte hun melkekartongen og fikk derfor beskjed om å skylle denne. Hun setter vannet på full guffe, så det spruter OVERALT. Ga hun derfor rolig beskjed om å tørke opp, skylle kluten å henge den på plass. Hun tørker opp, skyller kluten og slenger den på benken uten å vri den opp. Altså... til og med lillesøsteren skjønner at en klut vris opp før den henges på plass. 
 

Jeg gjør så godt jeg kan, passer på at det ikke er noen forskjellsbehandling, passer på at 11 åringen føler seg hjemme på lik linje med lillesøsteren, passer på å rose hun når hun gjør noe bra og oppmuntrer generelt til å mestre angsten i situasjoner jeg kjenner meg igjen i og kan dele erfaringer. Likevel møter jeg masse motstand og føler nesten at hun går inn for å terge meg. ALT skal diskuteres eller kverulerer på. Å hver eneste middag skal klages over, ALLTID er det en negativ kommentar til det jeg gjør, maten jeg lager, rosen jeg gir, handlinger jeg gjør. Jeg blir så ufattelig sliten hver gang det er vår periode. Det spiller ingen rolle om jeg lager favorittretten hennes, det er alltid noe å klage på ved maten uansett. Hun mener også at hun ikke liker NOEN ting. Alt er æsj, liker ikke, det smaker rart osv. Når hu får beskjed om å ta seg en brødskive istede er det feil fordi hun vil ha ordentlig middag. Uansett hva jeg gjør, så er det galt.
 

Det er ikke noe jeg heller vil enn å komme godt overens med hun, men jeg blir motarbeidet HELE tiden. Jeg har vært i livet hennes halve levetiden hennes, likevel føler jeg meg bare som en hushjelp uten betydning i hennes liv, å det sårer meg. 
 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg vet at jeg (som alle andre stemødre her på KG) vil svartmales for alt det er verdt, så kjør på. Eller vær litt greie å kom meg råd og tips. Jeg vet faktisk ikke om jeg orker mer snart, har mest lyst til å bli særboer, men det er noe seint med felles barn. Hjelp meg, helt seriøst!  

 

 

Anonymkode: eb2eb...8dd

Hmmmm. Enebarndyndom? Har en tenåring som er enebarn og hen har ikke et syndrom.  Snodig betegnelse.  

Anonymkode: 64f6e...121

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke et ord som har blitt bruk, men de fleste av angriperne sitter å tenker det. Troll, fitte, stemor fra helvette, ja, du skjønner sikkert hvor jeg ville

Takk, ja, jeg er sikkert kjempe ustabil. Burde legges inn, flytte ut av huset å la den stakkars familien min være i fred å leve et harmonisk liv. 
 

Mannen min er enig i noe, og uenig i noe, akkurat som folk flest. Å det er helt greit, det er noe vi jobber med, sammen.

Anonymkode: eb2eb...8dd

Tenker at den som ser på deg som en «fitte» er stedatteren din i årene som kommer om du driver å pirker på at hun ikke vrei opp kluten. 
Om to år er hun tenåring; hun kommer til å si og gjøre værre ting. Thats life. 
 

Men det ordner seg med tålmodighet  

Anonymkode: 21273...7fc

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke et ord som har blitt bruk, men de fleste av angriperne sitter å tenker det. Troll, fitte, stemor fra helvette, ja, du skjønner sikkert hvor jeg ville

Takk, ja, jeg er sikkert kjempe ustabil. Burde legges inn, flytte ut av huset å la den stakkars familien min være i fred å leve et harmonisk liv. 
 

Mannen min er enig i noe, og uenig i noe, akkurat som folk flest. Å det er helt greit, det er noe vi jobber med, sammen.

Anonymkode: eb2eb...8dd

Nei, jeg tenker ikke noen av disse tingene. Er dette ord og uttrykk som brukes hjemme hos dere?

Anonymkode: b45b2...c67

[AnonymBruker]

Her inne kan man aldri spørre om ting som steforelder 😅 

Anonymkode: 6ee43...479

[-Titania-]

Her var det mye usaklige kommentarer, må jeg si.

Hun er på vei til å bli tenåring. Kjenner meg igjen på mye ved 13-åringen her. De ommøblerer i hodet. Støtter anbefalingen om å høre på podden til Hedvig Montgomery, det kan gjøre at ting blir litt klarere i forhold til hvordan tenåringen fungerer. Vi har i allefall fått et par a-ha opplevelser ved å bli litt mer klar over alt som skjer med dem i den alderen de er i nå.

Likevel, absolutt en utfordrende periode, utfordrende år. Noen er jo mer i opposisjon enn andre. Vi har vært heldige med humøret til tenåringen her til nå, men vi er forberedt på smelling med dører og merker at selv om hun er flink til å ta beskjeder hun får, at hun er mer opptatt av å argumentere, diskutere og å komme med svar tilbake nå. Det hører nok med til alderen, og hvor utfordrende det vil bli, er nok individuelt. Men, ved å lese og lær mer om det, kan det bli lettere å stå i det. 

Det jeg prøver å minne meg selv på, er at det er ikke lett å være tenåring heller, med alt som skjer både med puberteten, løsrivelsesprosessen, nye interesser, ungdomsskole, nye venner, gutter, krav på skolen, sosialt, og å utvikle seg mer i retning av et voksent menneske som etter hvert skal bo og ta vare på seg selv.

Det er veldig lett å kalde stemødre kalde og å spy ut av seg stygge kommentarer fordi man tror og synser, men man kan faktisk være oppriktig glad i sitt ste/bonusbarn, selv om man blir like irritert som en hver forelder blir. Alle kan ha behov for å blåse ut iblant.

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke halshugge deg, men jeg er litt uenig i noen av påstandene du kommer med.

Først og fremst er det en 11 åring du har med å gjøre. Hun er fremdeles et barn, og du henger deg alt for mye opp i detaljer og kontrollstyrer hvordan ting skal være og ikke være, slik jeg opplever det du skriver i første innlegg. Om hun virkelig er redd for alt, så skjønner jeg at hun blir lei og provosert av dette. 

Og jo, det er en forskjell mellom biologiske og stebarn, enten man prøver å behandle likt eller ikke. Det er fordi barn opplever steforeldre som «ikke sine foreldre» om du skjønner. Her må far komme tydeligere på banen, for 11 åringen har nok lettere for å høre på han fremfor deg. Og, dette skillet gjør du enda tydeligere ved å kontrollstyre henne. Dette gjør at hun også pusher grensene dine enda mer.

Jeg tror at en fin løsning her er å være litt på «venninnenivå» en periode, for så å videre sette litt flere krav. Dessuten vil hun nok de nærmeste årene bli mer selvstendig og ikke minst sette pris på deg om dere klarer å skape et godt forhold! 

Jeg hadde en stemor da jeg var barn, som helst skulle ønsket at min far var barnløs. Jeg følte meg ikke hjemme i eget hus, så jeg kjenner meg veldig igjen i din stedatter fra min barndom. Vi stebarna testet grensene så til de grader. Min far endte med å gå fra henne tilslutt fordi hun brydde seg oppriktig lite om meg og min søster. Nå opplever jeg deg ikke som slik overhodet! Men dette kan bli en realitet om dere ikke får et godt forhold til hverandre. 

Anonymkode: e6d56...ad2

[AnonymBruker]

Kjære TS! 

Føler sånn med deg. Er noe i samme båt. Her har vi 9 åring i hus og venter vårt første felles barn (mitt første). Har det veldig likt slik som du! Ingen takknemlighet og mye klaging. Gjør alt jeg kan for å være god rollemodell men samtidig sette grenser og regler for stedatter. Hun er ikke vandt å rydde hjemme hos sin mor og der er det rot og kaos vs hjemme hos oss hvor jeg liker å ha det ryddig. Når du skriver at du føler deg som hushjelp, her også... akkurat samme. Men jeg prøver å si at det er hyggelig å få litt hjelp innimellom og at jeg blir litt lei meg når det stadig klages på maten. Lykke til TS! Ekstra slitsomt / hormonell vil jeg anta i disse tider..

Anonymkode: 95049...c1b

[AnonymBruker]

Må si at hadde min tenåring skylt melkekartong og tørket benken så hadde jeg blitt imponert.. 

Du har mye moro i vente. Prepubertale barn er utakknemlige, de er opptatt med seg selv og sine hormoner. Du kan forvente at hun rydder etter seg, men det må få en konsekvens å ikke rydde så slipper du den dårlige stemningen. Du lager selvsagt ikke ny middag bare fordi hun ikke liker den du har laget, og negative kommentarer kan du ha deg frabedt. Negative kommentarer kan hun si så mye hun vil; alene på rommet. Som Lotta i Bråkmakergata: enkelte ord kunne bare sies i klesskapet.. 

Det er lov å si at du blir lei deg av all kritikken. Så kan dere bli enige om å slutte med det og heller gjøre noe hyggelig sammen senere. Hyggelig må ikke koste masse penger. Skjønner at det er frustrerende for henne å få masse av mor, mens dere ikke har samme muligheten. Det blir for komplekst å forstå.  Mor har kanskje bare henne og har bedre tid og råd. Det er noe ganske annet å være to og å være fire. Det er vanskelig å bytte hjem hver uke også. Jeg anbefaler 2 uker/ 2 uker til en 50/50 ordning. Det blir færre overganger. 

Anonymkode: 31578...713