11 åring som ikke bidrar og bare klager

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg trenger et sted å blåse ut, for nå begynner jeg å bli LEI!

Vi har 50/50 fordeling med familiens 11 åring. Hos mor virker det til å være fri oppdragelse samt mye dulling og pengebruk på alt mulig som bidrar til store forventninger når hun er hos oss.

Hos oss er vi 4 mennesker (snart 5) når hun er her. Hun har høye forventninger til at vi til en hver tid skal gjøre noe, særlig det som koster penger. Skal begynne på ditt og datt av dyre aktiviteter og er generelt utakknemlig. Hun sliter også med angst, hun er redd for ALT og klarer ikke gjøre noen ting uten at vi fysisk fotfølger hun for å følge opp. Hun rydder aldri opp etter seg, roter noe helt hinsides og terger søsteren sin til stadighet. Å jeg er den eneste som sier ifra. Lillesøsteren er 2 år og er veldig glad i storesøster, men jeg merker at hun sliter med å tilpasse seg hver gang det er vår periode. Storesøsteren har det typiske enebarnsyndromet selv etter 2 år med søsken. Jeg fatter ikke hvordan dette skal gå når en ny lillesøster snart melder sin ankomst. 
 

Jeg blir hele tiden den slemme stemoren som bare gir oppgaver, «kjefter» og passer på. I dag tømte hun melkekartongen og fikk derfor beskjed om å skylle denne. Hun setter vannet på full guffe, så det spruter OVERALT. Ga hun derfor rolig beskjed om å tørke opp, skylle kluten å henge den på plass. Hun tørker opp, skyller kluten og slenger den på benken uten å vri den opp. Altså... til og med lillesøsteren skjønner at en klut vris opp før den henges på plass. 
 

Jeg gjør så godt jeg kan, passer på at det ikke er noen forskjellsbehandling, passer på at 11 åringen føler seg hjemme på lik linje med lillesøsteren, passer på å rose hun når hun gjør noe bra og oppmuntrer generelt til å mestre angsten i situasjoner jeg kjenner meg igjen i og kan dele erfaringer. Likevel møter jeg masse motstand og føler nesten at hun går inn for å terge meg. ALT skal diskuteres eller kverulerer på. Å hver eneste middag skal klages over, ALLTID er det en negativ kommentar til det jeg gjør, maten jeg lager, rosen jeg gir, handlinger jeg gjør. Jeg blir så ufattelig sliten hver gang det er vår periode. Det spiller ingen rolle om jeg lager favorittretten hennes, det er alltid noe å klage på ved maten uansett. Hun mener også at hun ikke liker NOEN ting. Alt er æsj, liker ikke, det smaker rart osv. Når hu får beskjed om å ta seg en brødskive istede er det feil fordi hun vil ha ordentlig middag. Uansett hva jeg gjør, så er det galt.
 

Det er ikke noe jeg heller vil enn å komme godt overens med hun, men jeg blir motarbeidet HELE tiden. Jeg har vært i livet hennes halve levetiden hennes, likevel føler jeg meg bare som en hushjelp uten betydning i hennes liv, å det sårer meg. 
 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg vet at jeg (som alle andre stemødre her på KG) vil svartmales for alt det er verdt, så kjør på. Eller vær litt greie å kom meg råd og tips. Jeg vet faktisk ikke om jeg orker mer snart, har mest lyst til å bli særboer, men det er noe seint med felles barn. Hjelp meg, helt seriøst!  

 

 

Anonymkode: eb2eb...8dd

[AnonymBruker]

Men herlighet er faren hennes ubrukelig eller? 

Anonymkode: 6ee43...479

[AnonymBruker]

Bare en kommentar; melkekartongkampen var kanskje unødvendig? Ungdom, snart tenåringer, er jo ikke akkurat glad i å bli kommandert rundt. Skyld melkekartongen, du gjør feil, gjør det slik, tørk opp osv. 

Om dere har en del kamper som du skriver, velg kampene med omhu? Var det såååå viktig at hun skyldte kartongen? Det hadde tatt deg ett minutt. 

Fokuser heller på positive ting fremover en periode, unngå mas, mas og mas, og prøv å få en god tone. Deretter forvent litt mer, og gjør det sammen. Bli enige om hvordan DERE vil ha der, ikke hvordan DU vil ha det...

Anonymkode: 37b6d...63b

[AnonymBruker]

Du og faren hennes må samarbeide. Han må også stille klare krav til henne. 

Et familiemøte kan være på sin plass. Både om forventningene dere har til henne, men også om hva hun forventer av dere. 
 

Medbestemmelse til middager er fint å ha. Her setter vi opp plan sammen hver søndag for den kommende uken. 
 

Faren kan ha en samtale med moren. Om moren har tenkt på å gi jenta oppgaver i huset, rett og slett forberede henne på voksenlivet. Hvis ikke gjør hun jenta en stor bjørnetjeneste. 

Anonymkode: 848e2...79a

[SoWhat?]

Det første dere må gjøre noe med er jo angsten hennes. Det må være utmattende å ha angst for alt, og slikt kan nok gjøre henne ukonsentrert også! Hva slags hjelp får hun, og vet man hvorfor hun har angst? 

[Humle Brumle]

Høres ikke ut som du er særlig positiv til henne heller da🙄

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun setter vannet på full guffe, så det spruter OVERALT. Ga hun derfor rolig beskjed om å tørke opp, skylle kluten å henge den på plass. Hun tørker opp, skyller kluten og slenger den på benken uten å vri den opp. Altså... til og med lillesøsteren skjønner at en klut vris opp før den henges på plass. 

Lillesøster på 2 vet at hun skal vri opp en klut? Det tror jeg ikke noe på. Hun gjorde jo det du ba om, liksom hva mer forventer du av en elleveåring. Og du sier mye alltid og at hun er ditt og datt. Også klager du på at hun har angst. Skjønner du trengte å blåse litt av men jeez. Jeg tror det bare er slik at man har mindre tålmodighet med stebarn jeg. Sånn er det bare. 

Endret 18. oktober 2020 av Humle Brumle

[AnonymBruker]

Jeg er i nesten nøyaktig samme situasjon. Føler med deg. Utifra eksemplene dine synes jeg du gjør en god jobb, men du trenger hjelp fra faren. 
 

Det hjelper utrolig mye for meg at jeg har en venninne som er 20 år eldre, og var igjennom det samme, og nå kan drøfte dette med meg. Du trenger noen å snakke med som forstår hvordan det er å være i dine sko!!! 
 

Ønsker deg masse lykke til.

Anonymkode: 1f8d3...335

[Raven.Writingdesk]

Ærlig talt! Hvilken 11 åring er det som «bidrar og aldri klager»???

 

REALITETSORIENTERING!
 

Du klager på en 11 åring!! Ikke 41 åring! 

[minister-mio]

Hun er elleve!

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare en kommentar; melkekartongkampen var kanskje unødvendig? Ungdom, snart tenåringer, er jo ikke akkurat glad i å bli kommandert rundt. Skyld melkekartongen, du gjør feil, gjør det slik, tørk opp osv. 

Om dere har en del kamper som du skriver, velg kampene med omhu? Var det såååå viktig at hun skyldte kartongen? Det hadde tatt deg ett minutt. 

Fokuser heller på positive ting fremover en periode, unngå mas, mas og mas, og prøv å få en god tone. Deretter forvent litt mer, og gjør det sammen. Bli enige om hvordan DERE vil ha der, ikke hvordan DU vil ha det...

Anonymkode: 37b6d...63b

Hvorfor var denne «kampen» unødvendig? Skal ikke barna lære å rydde opp etter seg? Jeg har vist hun det flere ganger, og opptrådte rolig. Ja, det tar meg ett minutt. Det tar meg også ett minutt å rydde bordet etter at hun har spist, henge opp jakka som hun slenger fra seg i gangen eller å tømme sekken hennes for matboks og drikkeflaske. Men de må jo lære seg enkle oppgaver de også. Det er ikke sånn at jeg forventer så mye mer enn at hun bidrar til å holde orden. På samme måte som jeg forventer at 2 åringen bidrar til opprydning av sine leker på kvelden. Der også veileder jeg jo. 

Anonymkode: eb2eb...8dd

[skruf]

Gled deg til 2-åringen din kommer i samme alder sier jeg bare....dette går ikke under stebarnknaggen men pre-pubertale/pree-teens. Også biologiske døtre (jeg har 2stk selv, kom oss helskinnet gjennom det). 

Og som andre sier; velg dine kamper! Var det så jæskla nøye å kicke på den oppvaskkluten når hun gjennomføre alle andre beskjedene dine ang den melkekartongen? 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Ærlig talt! Hvilken 11 åring er det som «bidrar og aldri klager»???

 

REALITETSORIENTERING!
 

Du klager på en 11 åring!! Ikke 41 åring! 

 

3 minutter siden, minister-mio skrev:

Hun er elleve!

Ja? Jeg har flere 11 åringer både i nære relasjoner og slekt som bidrar hjemme og har folkeskikk. At man «bare» er 11 unntar deg ikke fra å gjøre hverdagslige enkle oppgaver. Eller? 

Anonymkode: eb2eb...8dd

[AnonymBruker]

Hun høres like grei og enkel ut som min 12-åring. Men jeg elsker henne på tross av all klaging altså. Hun har til dags dato ikke skylt og hengt opp en klut slik jeg gjør det. Les litt av Hedvig Montehomery som omhandlervstore barn, og ikke sammenlign med deg selv eller en. toåring! Det høres ikke ut som du liker barnet! Hun kommer til å gjøre verre ting enn å legge en uoppvridd klut på kjøkkenbenken. Og faren )og du) har like mye innflytelse på hvordan hun er oppdratt som moren, ikke skyld på moren at en 11-åring oppfører seg som en 11-åring. Bidrar...... det er jo en vits....

Anonymkode: 719e9...2d5

[AnonymBruker]

Du henger deg jo opp i småting , om du stadig går å hakker så er det ikke rart hun blir lei

Anonymkode: 15de6...b61

[AnonymBruker]

Å dette er grunnen til at få steforeldre tørr å søke råd i åpne forum. Vi blir halshugget hvis det gjelder stebarn, men er det våre egne barn vi snakker om er vi tafatte foreldre som ikke klarer å lære barna våre hvordan livet er.

 

Selvfølgelig får hun hjelp for angsten, etter at JEG har mast i 2 år på at foreldrene måtte skaffe hjelp slik at hun får tatt tak i denne situasjonen. 
 

Og til kommentaren om at man er mindre tålmodig med stebarn, ja, kanskje mange er det, men jeg føler ikke at jeg er mindre tålmodig med hun enn min egen. De får veiledning på dere nivå.

Anonymkode: eb2eb...8dd

[Raven.Writingdesk]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja? Jeg har flere 11 åringer både i nære relasjoner og slekt som bidrar hjemme og har folkeskikk. At man «bare» er 11 unntar deg ikke fra å gjøre hverdagslige enkle oppgaver. Eller? 

Anonymkode: eb2eb...8dd

11 åringer er «under opplæring» !

Er det noe de ikke kan er det åpenlyst foreldrenes ansvar å lære dem det!

Klag på foreldrene, ikke barnet. 

Spesielt når det du klager på gjelder husarbeid! Fyf! Stakkars unger!! 🤬

[AnonymBruker]

Min 14 åring er også sånn, man må be hun om ting 6382826 ganger før det skjer, og når det skjer så er mye av det ganske så halvhjerta 😅 Og det til tross for at vi har grenser og regler og alt som hører med. Og ja, mellomste på 5 år bidrar langt mer enn storesøster, han rydder og vasker og hjelper til, han hadde sikkert vridd opp kluten også om jeg ba han om det - men han er ikke på vei inn i tenårene med hormoner .. Så jeg tenker også at man må velge sine kamper, de kommer som regel ut på andre siden som oppegående mennesker selvom de dreit i å henge opp kluten. Sånn småpirk føles skikkelig dritt ut for dem i den alderen, har jeg inntrykk av. Selvom jeg forstår deg. Jeg har feks sagt at skoene her hjemme skal stå sånn og sånn i gangen, ikke bare spark de av deg å sleng de overalt .. Om jeg kommenterer det og kommanderer ungdommen til å sette de riktig, så blir jeg skikkelig bitch-blikket 😅 
 

Det å være pre-teen og tenåringsforeldre er et helt eget kapittel altså 🤓

 

Pust med magen. Om mine ikke spiser middagen så får de pent ta seg brødskive de å. Men hushjelp er man i de årene som kommer nå 🤣

Anonymkode: 21273...7fc

[SoWhat?]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å dette er grunnen til at få steforeldre tørr å søke råd i åpne forum. Vi blir halshugget hvis det gjelder stebarn, men er det våre egne barn vi snakker om er vi tafatte foreldre som ikke klarer å lære barna våre hvordan livet er.

 

Selvfølgelig får hun hjelp for angsten, etter at JEG har mast i 2 år på at foreldrene måtte skaffe hjelp slik at hun får tatt tak i denne situasjonen. 
 

Og til kommentaren om at man er mindre tålmodig med stebarn, ja, kanskje mange er det, men jeg føler ikke at jeg er mindre tålmodig med hun enn min egen. De får veiledning på dere nivå.

Anonymkode: eb2eb...8dd

Javel. Du skrev *en* setning om angsten hun sliter med, og det virket som et irritasjonsmoment fordi hun hadde angst for ALT som du skrev. I det store og hele virker du bare irritert. Og å henge seg opp i den jævla kjøkkenkluten er bare tull!

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

11 åringer er «under opplæring» !

Er det noe de ikke kan er det åpenlyst foreldrenes ansvar å lære dem det!

Klag på foreldrene, ikke barnet. 

Spesielt når det du klager på gjelder husarbeid! Fyf! Stakkars unger!! 🤬

Det å lære hun er nettopp det jeg prøver på, ved å veilede! Å det gjelder da for søren ikke husarbeid! Det handler om å rydde opp etter seg. 
 

stakkars deg som må la sinnet ditt gå utover meg fordi jeg prøver å veilede 11åringen vår til å gjøre vanlige oppgaver hjemme.

Anonymkode: eb2eb...8dd

[Ulven]

Just now, AnonymBruker said:

Å dette er grunnen til at få steforeldre tørr å søke råd i åpne forum. Vi blir halshugget hvis det gjelder stebarn, men er det våre egne barn vi snakker om er vi tafatte foreldre som ikke klarer å lære barna våre hvordan livet er.

Anonymkode: eb2eb...8dd

Du har helt rett. Hadde du laget innlegget som biologisk mor, hadde du fått vite at du er en for ettergiven mor og må sette grenser for barnet.

Jeg har hatt fem 11 åringer i huset og de hadde ikke fått holde på slik stedatteren din gjør. Å gnu over hvert måltid, samt komme med negative kommentarer til alt, hadde ikke blitt akseptert. At hun er en preteen er så, men det betyr ikke at dårlig oppførsel skal få gå uten tilsnakk og rettledning. 

Hva du skal gjøre. For det første må mannen din på banen. Det kan ikke være slik at det kun er du som står i kryssilden. For det andre må du bare forsette å rettlede og veilede, for klarer du det vil hun sannsynligvis ende opp som en hyggelig jente som har boevne.