Gå til innhold

11 åring som ikke bidrar og bare klager


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen takknemlighet

Hva tenker du at barn bør uttrykke takknemlighet for?
 

Husk på at hjernen til barn ikke er i nærheten av å være utviklet i tilstrekkelig grad til å kunne tenke så komplekse tanker. 

Anonymkode: c5d5e...b90

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da bør du jo ta selvkritikk på hvordan du legger frem ting 

Anonymkode: 15de6...b61

Ja, absolutt. Jeg vet selv jeg hat mye å gå på, og burde sikkert pustet ti ganger før jeg postet et innlegg her. Men innlegget er skrevet i frustrasjon over situasjonen, ikke over 11 åringen :) 

Anonymkode: eb2eb...8dd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mente ikke å angripe deg ved å fortelle hvordan det var med en tenåring her hjemme. Men det er veldig stor forskjell på en 2 åring og en 11-åring. Som sagt, de små her i huset hjelper gjerne til med alt fra vasking til rydding til matlaging og alt i mellom - det gjør overhodet ikke 14-åringene, uten at det betyr at hun er uoppdragen, fæl, frekk eller noe sånt. Hvis man får unger som holder det helt ryddig og hører på alle beskjeder i den alderen bonusdatteren din er på vei inn i, så WOW, det høres helt nydelig ut! 
 

Det er ikke så mange andre råd å gi enn at man må si ting 40 ganger og ha tålmodighet fremover. 

Anonymkode: 21273...7fc

Var nok ikke deg jeg siktet til som angrep. Konstruktiv kritikk er alltid velkommen. Jeg har aldri hatt noen 11 åring før, og hvertfall ikke en 11 åring som har opplevd å få livet snudd opp ned fordi foreldrene gikk fra hverandre. 
 

jeg siktet de de usmakelige kommentarene som kommer innimellom, hvor ting blir lagt frem på en ufin måte som gjør at jeg ikke orker annet enn å svare tilbake på samme vis. Jeg skjønner at det er stor forskjell på aldere, det handler nok mye om interesse og selvstendighetsfasen som en toåring er veldig inn i kontra en 11 åring som allerede har vært igjennom den å er på vei inn i en helt annen fase i denne alderen :) takk for at du minner meg på det. Dette er åpenbare ting som hvertfall jeg selv, kan glemme å tenke over når jeg er sliten og frustrert selv :) 

Anonymkode: eb2eb...8dd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja? Jeg har flere 11 åringer både i nære relasjoner og slekt som bidrar hjemme og har folkeskikk. At man «bare» er 11 unntar deg ikke fra å gjøre hverdagslige enkle oppgaver. Eller? 

Anonymkode: eb2eb...8dd

Det er ikke oppgavene folk reagerer på, og det klarer du vel å lese selv?!
Du får tilbakemeldinger her, om at du reagerer på hvordan hun håndterte kluten.
Det er da absolutt ingenting å henge seg opp i? En elleveåring trasser og klager, hun er hormonell og har humørsvingninger. På toppen av kaka, så sliter hun med sterk angst - og du reagerer og klager på dette også?

Her er det ikke elleveåringen som er problemet, det er faktisk du som er problemet utafra det jeg leser.  Men igjen så burde far komme på banen, gi hun faste oppgaver som skal gjøres de gangene hun er der. Da føler hun seg nok mer som hjemme etter hvert også, vet med meg selv - at jeg følte meg lite hjemme hos pappa når jeg hadde en stemor som "kommanderte" meg rundt. Jeg følte jeg måtte gå på tærne rundt hun og hun kunne finne på å være slem når pappa ikke var hjemme. (sende meg på rommet og låse døra, fikk ikke gå ut like før pappa kom hjem. tydelig forskjellsbehandling osv)

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du at barn bør uttrykke takknemlighet for?
 

Husk på at hjernen til barn ikke er i nærheten av å være utviklet i tilstrekkelig grad til å kunne tenke så komplekse tanker. 

Anonymkode: c5d5e...b90

Det ligger nok absolutt noe i det ja. Som jeg skrev i en annen kommentar her har jeg aldri hatt en 11 Åring før, spå det hjelper å høre fra andre som har vært oppi denne fasen med egne barn selv eller har mye erfaring :) 

Anonymkode: eb2eb...8dd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja. Det finnes barn, og så finnes det en egen undergruppe av barn som heter STEBarn. De er annerledes enn alle andre barn. Vanlige barn er høflige, blide, og ikke minst så er de veldig TAKKNEMLIGE for alt, for de får tross alt tak over hodet og mat. Stebarn er derimot en prøvelse. Først og fremst så er de veldig utakknemlige. Dette til tross for at de har en stemor som lager mat til dem. Årsaken til at stebarna er så lite likandes er selvfølgelig moren til barna. Ikke stemoren. Ikke faren. Ikke situasjonen med skilsmisse og to hjem, nye halv/stesøsken, eller at far har overlatt mesteparten av oppdragelsen til stemor. Nei, det er kun moren som har skylda...

Ærlig talt, dere frustrerte stemødre. Kan dere ikke gjøre alle parter en stor tjeneste og la barnet være mer hos mor?

Anonymkode: b45b2...c67

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Rosatoast skrev:

Det er ikke oppgavene folk reagerer på, og det klarer du vel å lese selv?!
Du får tilbakemeldinger her, om at du reagerer på hvordan hun håndterte kluten.
Det er da absolutt ingenting å henge seg opp i? En elleveåring trasser og klager, hun er hormonell og har humørsvingninger. På toppen av kaka, så sliter hun med sterk angst - og du reagerer og klager på dette også?

Her er det ikke elleveåringen som er problemet, det er faktisk du som er problemet utafra det jeg leser.  Men igjen så burde far komme på banen, gi hun faste oppgaver som skal gjøres de gangene hun er der. Da føler hun seg nok mer som hjemme etter hvert også, vet med meg selv - at jeg følte meg lite hjemme hos pappa når jeg hadde en stemor som "kommanderte" meg rundt. Jeg følte jeg måtte gå på tærne rundt hun og hun kunne finne på å være slem når pappa ikke var hjemme. (sende meg på rommet og låse døra, fikk ikke gå ut like før pappa kom hjem. tydelig forskjellsbehandling osv)

Jeg har da aldri klaget på at hun sliter med angst, jeg har klaget fordi jeg er frustrert over situasjonen, ikke jenta. Herregud, jeg skjønner da at dette er noe hun ikke kan noe for selv. Vi jobber med saken i samråd med fagpersoner. 
 

11 åringen blir ikke kommandert i hytt og pine, men visse forventninger bør man kunne ha til så store barn. Jeg går ikke å maser om alt mulig, men jeg forventer at hun rydder opp etter seg selv på samme måte som vi gjør når vi har smurt oss mat og spist. 

Anonymkode: eb2eb...8dd

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Uff ja. Det finnes barn, og så finnes det en egen undergruppe av barn som heter STEBarn. De er annerledes enn alle andre barn. Vanlige barn er høflige, blide, og ikke minst så er de veldig TAKKNEMLIGE for alt, for de får tross alt tak over hodet og mat. Stebarn er derimot en prøvelse. Først og fremst så er de veldig utakknemlige. Dette til tross for at de har en stemor som lager mat til dem. Årsaken til at stebarna er så lite likandes er selvfølgelig moren til barna. Ikke stemoren. Ikke faren. Ikke situasjonen med skilsmisse og to hjem, nye halv/stesøsken, eller at far har overlatt mesteparten av oppdragelsen til stemor. Nei, det er kun moren som har skylda...

Ærlig talt, dere frustrerte stemødre. Kan dere ikke gjøre alle parter en stor tjeneste og la barnet være mer hos mor?

Anonymkode: b45b2...c67

Kan ikke dere frustrerte mødre gi oss steforeldre en sjanse fremfor å være så negative. Så går det bra :) 

jeg ser sarkasmen din i innlegget, og syns dette, som mange andre innlegg er lite konstruktivt. Jeg foreslår at du heller kommenterer når du har noe konstruktivt å bidra med fremfor dette :) 

Anonymkode: eb2eb...8dd

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at innerst inne mener du bare at hun skal lære seg ting på egenhånd, men VÆR SÅ SNILL å ro ned litt. 

Jeg er selv vokst opp med en stefar som konstant hakka på meg. Av alt mulig. Det gjorde at jeg følte jeg bare var til bry. 

Så vær så snill, snakk ordentlig til henne. Ikke bruk energien på unødvendig hakking. 

Prat med henne å fortell rolig hvordan du føler det. Du skyver henne bare enda mer unna deg. 

Ta en prat med både henne og pappaen hennes. Lag regler sammen, så blir det mye bedre :)

Anonymkode: a92ea...255

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan ikke dere frustrerte mødre gi oss steforeldre en sjanse fremfor å være så negative. Så går det bra :) 

jeg ser sarkasmen din i innlegget, og syns dette, som mange andre innlegg er lite konstruktivt. Jeg foreslår at du heller kommenterer når du har noe konstruktivt å bidra med fremfor dette :) 

Anonymkode: eb2eb...8dd

Jeg mener det er et konstruktivt bidrag. La barnet være mer hos mor og mindre hos stemor. Ikke fordi du er ond, men fordi nettopp morskjærligheten trengs for å lose barnet trygt gjennom vanskelige faser i livet.

Anonymkode: b45b2...c67

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har da aldri klaget på at hun sliter med angst, jeg har klaget fordi jeg er frustrert over situasjonen, ikke jenta. Herregud, jeg skjønner da at dette er noe hun ikke kan noe for selv. Vi jobber med saken i samråd med fagpersoner. 
 

11 åringen blir ikke kommandert i hytt og pine, men visse forventninger bør man kunne ha til så store barn. Jeg går ikke å maser om alt mulig, men jeg forventer at hun rydder opp etter seg selv på samme måte som vi gjør når vi har smurt oss mat og spist. 

Anonymkode: eb2eb...8dd

Rydder hun aldri opp etter seg selv, av automatikk eller må du si ifra hver gang? 
Hva sier faren til dette da? Er det noe som skjer når du er rundt, eller skjer det når hun f.eks er alene med faren i hus også?

Hun er vel kanskje ikke vant med å rydde hos moren sin, da er det ikke like enkelt å få hun til å gjøre det på automatikk hos dere. Rydding og vasking er det siste en elleveåring tenker på, så jeg tenker du må bite tennene sammen - frem til dette går av seg selv.

Men som sagt; Gi hun 1-2 faste oppgaver som hun skal gjøre hver gang hun kommer til dere, slik at det med vasking og rydding blir mer integrert.  Tenker at dette også kan få hun til å føle seg mer som hjemme. Jeg husker godt hvor lite "hjemme" jeg følte meg, i eget hjem med stemor i hus. Hun som andre stemødre, kunn ønske at faren min aldri hadde ett annet barn, og det skjulte hun heller ikke.
 

Men igjen, du beskriver lite hvordan forholdet deres er utenom dette - så jeg kan ikke vite hva som er en god eller dårlig idè. Må de andre barna vaske og rydde?

Endret av Rosatoast
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal ikke halshugge deg, men jeg er litt uenig i noen av påstandene du kommer med.

Først og fremst er det en 11 åring du har med å gjøre. Hun er fremdeles et barn, og du henger deg alt for mye opp i detaljer og kontrollstyrer hvordan ting skal være og ikke være, slik jeg opplever det du skriver i første innlegg. Om hun virkelig er redd for alt, så skjønner jeg at hun blir lei og provosert av dette. 

Og jo, det er en forskjell mellom biologiske og stebarn, enten man prøver å behandle likt eller ikke. Det er fordi barn opplever steforeldre som «ikke sine foreldre» om du skjønner. Her må far komme tydeligere på banen, for 11 åringen har nok lettere for å høre på han fremfor deg. Og, dette skillet gjør du enda tydeligere ved å kontrollstyre henne. Dette gjør at hun også pusher grensene dine enda mer.

Jeg tror at en fin løsning her er å være litt på «venninnenivå» en periode, for så å videre sette litt flere krav. Dessuten vil hun nok de nærmeste årene bli mer selvstendig og ikke minst sette pris på deg om dere klarer å skape et godt forhold! 

Jeg hadde en stemor da jeg var barn, som helst skulle ønsket at min far var barnløs. Jeg følte meg ikke hjemme i eget hus, så jeg kjenner meg veldig igjen i din stedatter fra min barndom. Vi stebarna testet grensene så til de grader. Min far endte med å gå fra henne tilslutt fordi hun brydde seg oppriktig lite om meg og min søster. Nå opplever jeg deg ikke som slik overhodet! Men dette kan bli en realitet om dere ikke får et godt forhold til hverandre. 

Anonymkode: e6d56...ad2

takk for konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger. Jeg setter pris på at du tar deg tid til å forklare på en ordentlig måte!
Må gå gjennom kommentarer igjen i morgen når jeg har bedre tid ser jeg :) 

Det du skriver er nettopp det jeg er redd for. At vi aldri skal få et godt forhold. Jeg vet hun er glad i meg, men jeg skjønner også at hun syns det er vanskelig at jeg bor med faren, og at ikke mor og far bor sammen. 

Anonymkode: eb2eb...8dd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener det er et konstruktivt bidrag. La barnet være mer hos mor og mindre hos stemor. Ikke fordi du er ond, men fordi nettopp morskjærligheten trengs for å lose barnet trygt gjennom vanskelige faser i livet.

Anonymkode: b45b2...c67

TS skriver at hun har bodd med faren halve livet til elleveåringen, så dette er ikke en "ny" vanskelig fase i livet hennes.

At hun er på vei inn i puberteten er derimot en ny fase, men man trenger ikke å være mer her eller der av den grunn. Det er det rareste jeg har hørt :) 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at innerst inne mener du bare at hun skal lære seg ting på egenhånd, men VÆR SÅ SNILL å ro ned litt. 

Jeg er selv vokst opp med en stefar som konstant hakka på meg. Av alt mulig. Det gjorde at jeg følte jeg bare var til bry. 

Så vær så snill, snakk ordentlig til henne. Ikke bruk energien på unødvendig hakking. 

Prat med henne å fortell rolig hvordan du føler det. Du skyver henne bare enda mer unna deg. 

Ta en prat med både henne og pappaen hennes. Lag regler sammen, så blir det mye bedre :)

Anonymkode: a92ea...255

Takk! Vi skal snakke med 11 åringen sammen i morgen :) 

Anonymkode: eb2eb...8dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Rosatoast skrev:

TS skriver at hun har bodd med faren halve livet til elleveåringen, så dette er ikke en "ny" vanskelig fase i livet hennes.

At hun er på vei inn i puberteten er derimot en ny fase, men man trenger ikke å være mer her eller der av den grunn. Det er det rareste jeg har hørt :) 

Tro meg, det er ingen lett situasjon selvom man er liten da de splittes opp. Mamma og pappa splitta seg vel da jeg var mellom 2 og 3 år. Jeg slet alltid ekstremt med dårlig samvittighet fordi jeg gjerne ville være med begge 2 hele tiden. Det er sårt for et barn. Og selv da jeg er voksen så er det fortsatt sårt i høytider når man bytter på å være med dem, det gjelder julaften. Så hun kan slite mye6mer enn noen aner. Det kan være hun stenger alt inne. 

Anonymkode: a92ea...255

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Vi skal snakke med 11 åringen sammen i morgen :) 

Anonymkode: eb2eb...8dd

Kanskje dere kan gjøre husarbeid til en koselig ting sammen? Istedenfor at det blir irritasjon, så kan dere sette på musikk, gjøre hver deres oppgave og bare kose dere. Mulig hun vil få bedre motivasjon da 😊

Anonymkode: a92ea...255

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

7 minutter siden, Rosatoast skrev:

Rydder hun aldri opp etter seg selv, av automatikk eller må du si ifra hver gang? 
Hva sier faren til dette da? Er det noe som skjer når du er rundt, eller skjer det når hun f.eks er alene med faren i hus også?

Hun er vel kanskje ikke vant med å rydde hos moren sin, da er det ikke like enkelt å få hun til å gjøre det på automatikk hos dere. Rydding og vasking er det siste en elleveåring tenker på, så jeg tenker du må bite tennene sammen - frem til dette går av seg selv.

Men som sagt; Gi hun 1-2 faste oppgaver som hun skal gjøre hver gang hun kommer til dere, slik at det med vasking og rydding blir mer integrert. Det er en fin øvelse frem til hun skal bo for seg selv også. Det er trist med "barn" som flytter hjemmefra, og ikke vet hvordan man setter på en vaskemaskin engang.
 

Men igjen, du beskriver lite hvordan forholdet deres er utenom dette - så jeg kan ikke vite hva som er en god eller dårlig idè. Må de andre barna vaske og rydde?

Hun har ryddet tidligere, men plutselig «glemmer» hun det hele tiden, og da ALT. Frustrasjon bunner nok mye i det at ting plutselig har snudd til at hun ikke gjør noe lenger.

det er ikke sånn at jeg forventer vasking, men når benken flyter over med vann forventer jeg at hun tørker opp sølet etter seg. Forøvrig er hun både smart, omsorgsfull og oppegående og forholdet vårt ellers er bra. Det eneste nye er denne nye lillesøsteren som snart kommer. Kanskje det er vanskeligere for hun enn vi har tenkt. For det har liksom skjedd noe etter at dette kom frem. 
 

har snakker med far og vi skal snakke med 11 åringen i morgen. Samtidig skal vi avtale en prat med moren også sammen med jenta :)

 

takk for tipsene du kom med! :) 

Anonymkode: eb2eb...8dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje dere kan gjøre husarbeid til en koselig ting sammen? Istedenfor at det blir irritasjon, så kan dere sette på musikk, gjøre hver deres oppgave og bare kose dere. Mulig hun vil få bedre motivasjon da 😊

Anonymkode: a92ea...255

Absolutt! Takk for tips :)

Anonymkode: eb2eb...8dd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har ryddet tidligere, men plutselig «glemmer» hun det hele tiden, og da ALT. Frustrasjon bunner nok mye i det at ting plutselig har snudd til at hun ikke gjør noe lenger.

det er ikke sånn at jeg forventer vasking, men når benken flyter over med vann forventer jeg at hun tørker opp sølet etter seg. Forøvrig er hun både smart, omsorgsfull og oppegående og forholdet vårt ellers er bra. Det eneste nye er denne nye lillesøsteren som snart kommer. Kanskje det er vanskeligere for hun enn vi har tenkt. For det har liksom skjedd noe etter at dette kom frem. 
 

har snakker med far og vi skal snakke med 11 åringen i morgen. Samtidig skal vi avtale en prat med moren også sammen med jenta :)

 

takk for tipsene du kom med! :) 

Anonymkode: eb2eb...8dd

Godt mulig dette går mer inn på hun enn dere ville tenkt, ja.

Du sier hun har angst og er redd for alt, jeg vil tro hun har angst og er redd - det blir mange under ett tak, og hun bor egentlig fast hos moren sin. Hun er nok redd for at faren vil glemme hun og ikke ha tid til hun. De burde ha litt kvalitetstid sammen, sørg for at hun betyr like mye og er elsket!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Rosatoast skrev:

Godt mulig dette går mer inn på hun enn dere ville tenkt, ja.

Du sier hun har angst og er redd for alt, jeg vil tro hun har angst og er redd - det blir mange under ett tak, og hun bor egentlig fast hos moren sin. Hun er nok redd for at faren vil glemme hun og ikke ha tid til hun. De burde ha litt kvalitetstid sammen, sørg for at hun betyr like mye og er elsket!

De har mye kvalitetstid, heldigvis! Vi er også med moren, og far og mor kan finne på ting med hu. Ikke like ofte lenger da det kanskje er noe unaturlig, men de gjør det, å det er fint :) hun bor ikke fast hos mor, vi har 50/50, og dom oftest vil hun være mer hos oss enn hos mor fordi det alltid er noen hjemme her og middag før leggetid.  Som hun selv sier :)

Anonymkode: eb2eb...8dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...