Barn som vil flytte til pappa

[Far til 2]

Skal vi gå over til tema som trådstarter har igjen ??

Hvordan løses slike problemer i praksis hvis jenta skal få lov til å bo der hun vil ?

Og hvis jenta ikke skal få bo der, hva er så årsaken til at hun skal nektes ?

[Gjest allium]

Skal vi gå over til tema som trådstarter har igjen ??

Hvordan løses slike problemer i praksis hvis jenta skal få lov til å bo der hun vil ?

Og hvis jenta ikke skal få bo der, hva er så årsaken til at hun skal nektes ?

←

Tja... det virker jo opplagt slik trådstarter stiller spørsmålet, men det virker som du spør på et mer generelt grunnlag nå.

Og da kan jeg ikke la være å tenke på en nyere høyesterettsdom som du stadig refererer til. En like gammel jente som ble nektet å bo der hun ville bo, og ble tvangsflyttet til den andre forelderen pga sabotasje. Jeg tror ikke jeg tolker deg feil når jeg tror du mener at det var en bra dom.

Så du mener åpenbart ikke at barn skal bestemme dette selv på generelt grunnlag. Du mener heller ikke at flertallet av mor, far og barn skal bestemme det.

Da står vi vel bare igjen med dagens ordning, som er retten?

[Far til 2]

Tja... det virker jo opplagt slik trådstarter stiller spørsmålet, men det virker som du spør på et mer generelt grunnlag nå.

Og da kan jeg ikke la være å tenke på en nyere høyesterettsdom som du stadig refererer til.  En like gammel jente som ble nektet å bo der hun ville bo, og ble tvangsflyttet til den andre forelderen pga sabotasje.  Jeg tror ikke jeg tolker deg feil når jeg tror du mener at det var en bra dom.

Så du mener åpenbart ikke at barn skal bestemme dette selv på generelt grunnlag.  Du mener heller ikke at flertallet av mor, far og barn skal bestemme det.

Da står vi vel bare igjen med dagens ordning, som er retten?

←

På GENERELT grunnlagg mener jeg flertallets mening bør prioriteres, men ikke uten å ta skikkelig hensyn til barnet om barnet blir stående alene med sin mening.

Men nå er det en gang slik at flertallets mening eller barnets mening ikke ALTID er barnets beste. Der det oppstår konflikt om dette må det kunne vurderes av domstolene som øverste organ

Et eksempel (som enkelte av debatantene sikkert vil like veldig godt) er der far (eller mor) ikke er egnet til omsorg pga alkohol eller narkotika, og som gjør denne personen uegnet i perioder. Selv om denne personen ønsker daglig omsorg/felles omsorg og barnet nekter å innse slike problemer hos forelderen, må vi likevel ha en høyere instans som kan bryte inn om noe kan gå galt.

Det siste var tilfellet i dommen du referer til hvor barnet ble flyttet fra mor til far pga manipulasjon (selv om det altså ikke var snakk om misbruk av rusmidler).

På GENERELT grunnlag mener jeg altså at felles omsorg bør være UTGANGSPUNKTET ved ethvert samlivsbrudd. Om flertallet kommer frem til en annen løsning bør mindretallet bøye seg for dette.

Men det er snakk om at det er 2 foreldre som er enig, mens 3 barn er uenig med foreldrene skal foreldrene samlet ha mest å si i UTGANGSPUNKTET. Barns mening bør imidlertid bli vektlagt i slike tilfeller og evt bli hørt av mekler (og i ytterste konsekvens av rettsapparatet). På den måten kan en oppegående mekler kunne legge press på foreldrene og/eller overbevise foreldrene om at de bør ta mer hensyn til barna.

Noen ganger flytter imidlertid en av foreldrene så langt at det er vanskelig å gjennomføre felles omsorg. På GENERELT grunnlag mener jeg barnets ønske om bosted bør bli ivaretatt i slike situasjoner. Om dette ønsket er felles omsorg men en av foreldrene likevel ønsker å flytte mener jeg barnet bør bli boende hos den av foreldrene som blir boende. Når barnet er så gammelt at det kan høres (pr idag 7 år) må det imidelrtid legges vekt på en slik løsning som barnet ønsker, såfremt den ikke regnes som å være til skade for barnet.

Dette vil tilsi at fedre som idag ikke tar ansvar vil få helt andre signaler mht deltagelse i barnets oppvekst enn de får i dag.

Det vil medføre at mødre som overser barnets ønsker mht samvær/omsorg vil få helt andre signaler f.eks. ved flytting.

Uansett valg av løsning må vi komme frem til et lovverk og en praksis som ivaretar barnet på en helt annen måte enn det som gjøres idag.

Ulempen ved slike debatter er at noen altid har eksempler der felles omsorg ikke er et godt alternativ. Også disse tilfellene må naturligvis ivaretas på best mulig måte, f.eks. av rettsystemet. Men på GENERELT grunnlag mener jeg at felles omsorg er beste UTGANGSPUNKT.

[Gjest allium]

Joda, det vet vi, Far til 2.

Men skal trådstarters stedatter få bestemme? Og hvis hun skal, hvorfor fikk ikke den jenta jeg refererer til bestemme?

Det vet jeg hva du vil svare på, så da kommer vi til det viktigste spørsmålet: Hvem skal avgjøre om barnet skal få bestemme?

Jeg ser ikke hvordan det kan finnes noen annen løsning enn den man allerede har.

Delt omsorg er ikke et alternativ her, så jeg skjønner ikke hvorfor du trekker det inn.

[Gjest Gjest]

Ulempen ved slike debatter er at noen altid har eksempler der felles omsorg ikke er et godt alternativ.

←

Og slik er det vel i et dekokratisk samfunn og verden forøvrig, det finnes alltid eksempler på at også andres meninger teller

[Atmi]

Nå må du slutte å personangripe, atmi. SKjønner ikke at du gidder bry deg? Getalife

←

Personangrep er noe annet. Jeg kommer med reaksjon på handling, og det fortjener gjest jammen

[Far til 2]

Og slik er det vel i et dekokratisk samfunn og verden forøvrig, det finnes alltid eksempler på at også andres meninger teller 

←

Ja i et demokrati skal alle stemmer telles.

Men dagens lovverk og praksis er ikke et demokrati ettersom loven ikke tillater dette. Jeg vil gå så langt som å si at loven MOTARBEIDER demokratiske avgjørelser på generelt grunnlag ettersom barna, som er de individene som loven i utgangspunktet skal ivareta, blir nedprioritert iforhold til foreldrene.

[Far til 2]

Joda, det vet vi, Far til 2.

Men skal trådstarters stedatter få bestemme?  Og hvis hun skal, hvorfor fikk ikke den jenta jeg refererer til bestemme?

Det vet jeg hva du vil svare på, så da kommer vi til det viktigste spørsmålet:  Hvem skal avgjøre om barnet skal få bestemme?

Jeg ser ikke hvordan det kan finnes noen annen løsning enn den man allerede har.

Delt omsorg er ikke et alternativ her, så jeg skjønner ikke hvorfor du trekker det inn.

←

Det er klart jenta i denne saken skal bli "hørt" i den forstand at hun skal få si sin mening og foreldrene bør ta hensyn til denne meningen.

Hvorfor kan ikke en psykolog komme inn i saken å ha samtaler med jenta på samme måte som rettsaken du referer til ?

Dette er en avgjørelse som vil kunne prege jenta i mange år, kansje resten av livet. Å KREVE at hun skal være ulykkelig i sin oppvekst bør være vanskeligere enn at en av foreldrene ikke er enig i avgjørelsen.

Mht ditt spørsmål mener jeg at i UTGANGSPUNKTET skal alle parter bli hørt, og spesielt barnas behov skal få prioritet. Men som jeg sier i et annet eksempel kan det være situasjoner der barnet ikke ser sitt eget beste. Eksempel på dette kan være rusmisbruk hos den ene forelderen. I eksempelet ditt er det isteden manipulasjon fra den ene forelderen.

Barnets ønske skal altså ha prioritet i motsetning til dagens praksis som tilsier at en av foreldrene altid skal få gjennom sitt ønske om det er uenighet. Men i de tilfellene det er grunn til å sette spørsmålstegn ved barnets ønsker, skal en oppegående fagperson kunne gå inn og høre årsaken og deretter legge frem sin mening. Så får foreldrene vurdere om de skal ta hensyn til barnets ønsker (eller psykologens motargument mot dette). Men barnet skal få mulighet til å si sin mening i motsetning til dagens praksis hvor dette er unntakene.

Om psykologen finner ut at en av foreldrene har problemer med rusmidler, manipulerer barnet eller av andre årsaker ikke tilrår å følge barnets ønsker vil den av foreldrene som er uenig kunne trekke saken videre til rettsystemet. Men UTGANGSPUNKTET bør være felles omsorg ettersom flertallet av foreldre er egnet til omsorg. I slike tilfeller vil barnets menig bli avgjørende. I dag er det den ene forelderens mening som er avgjørende i svært mange tilfeller.

På denne måten kan heller ikke en psykolog som er mot felles omsorg, kunne ta avgjørelser på vegne av barnet.

[Gjest allium]

Bortsett fra det du skriver om delt omsorg (som ikke er aktuelt i denne saken), skjønner jeg ikke hvordan det du beskriver her skiller seg fra dagens ordning.

[Far til 2]

Bortsett fra det du skriver om delt omsorg (som ikke er aktuelt i denne saken), skjønner jeg ikke hvordan det du beskriver her skiller seg fra dagens ordning.

←

Det skiller seg fra dagens ordning på flere måter.

a) Det skal ikke være "nødvendig" å gå til rettsak for at barnets ønske skal få en mer sentral plass i vurderingen ved samlivsbrudd. Når foreldrene kommer til mekling og det er uenighet mht barnets bosted/mening skal barnet "automatisk" bli innkalt for å bli hørt. På bakgrunn av dette kan foreldrene (eller barnet) gå videre til rettsapparatet om det er ønskelig med en annen løsning enn det psykologen kommer frem til.

b) Det blir vanskeligere å frata et barn den andre forelderen enn det det er i dag (I tilfellet som trådstarter referer til ville det kunne medført felles omsorg om foreldrene bodde i nærheten av hverandre).

c) I dag overtar mange kvinner omsorgen basert på tradisjoner. Jeg mener "tradisjon" ikke skal legges til grunn ved valg av bosted, men heller barnets beste. Dersom det er uenighet mht hva som er barnets beste vil det automatisk bli en uavhengig 3.part som kommer inn og sier sin mening.

[Gjest allium]

Denne uavhengige tredjeparten din (psykologen), skal jo da bare komme inn uformelt? I forbindelse med megling?

Hvordan skal vedkommende kunne ha noen avgjørelsesmyndighet, og hvordan vil det egentlig skille seg fra en rettslig avgjørelse, som også idag som regel bygger på sakkyndigs innstilling?

Forøvrig er regelverket allerede idag slik at "barnets beste" skal hensyntas først og fremst, så hvilke regler er det du vil endre?

Jeg skjønner ingenting av dette. For meg blir det bare pent prat uten konkret innhold, og jeg ser ikke hvordan det skal gjøre situasjonen for trådstarter noe annerledes enn den er idag. Jeg tror heller ikke jeg kommer til å få noe svar av deg som gjør det klarere, så derfor avslutter jeg min deltagelse i denne tråden.

[Far til 2]

Denne uavhengige tredjeparten din (psykologen), skal jo da bare komme inn uformelt?  I forbindelse med megling?

Hvordan skal vedkommende kunne ha noen avgjørelsesmyndighet, og hvordan vil det egentlig skille seg fra en rettslig avgjørelse, som også idag som regel bygger på sakkyndigs innstilling?

←

Ja. Psykologen vil i slike tilfeller ikke kunne pålegge foreldrene en løsning, men gi signaler om en sansynlig faguttalelse ved evt rettsak.

Forøvrig er regelverket allerede idag slik at "barnets beste" skal hensyntas først og fremst, så hvilke regler er det du vil endre?

Jeg skjønner ingenting av dette.  For meg blir det bare pent prat uten konkret innhold, og jeg ser ikke hvordan det skal gjøre situasjonen for trådstarter noe annerledes enn den er idag.  Jeg tror heller ikke jeg kommer til å få noe svar av deg som gjør det klarere, så derfor avslutter jeg min deltagelse i denne tråden.

←

"Barnets beste" er i dag en TALEMÅTE uten reelt innhold. Barnet involveres ikke sin egen fremtid, samvær og kontakt med foreldrene såfremt det ikke blir rettsak. Først da kan det bli en reel høring av barnets ønsker og behov. Dagens løsning medfører at den ene av foreldrene overstyre både barnet og samværsforelder ettersom felles omsorg ikke er et alternativ ved domstolene. Dette medfører at

a) Barnet blir ikke hørt.

b) En forelder som ønsker å stille opp for barnet under oppveksten blir ikke hørt

c) Disse tingene kan medføre lanvarige konflikter mht samvær/omsorg, økonomi, fritid, karriere/utdannelse, etc, etc, noe som ikke kan sees på som "barnets beste".

Jeg ser også problemer med å fortelle motstandere av mine meninger hvordan jeg håper fremtiden vil bli. Men jeg kan si til trådstarter at jeg ville kontaktet kommunen og forhørt meg om en mulig uttalelse far en barnepsykolog. Dette vil kunne få moren (i dette tilfellet) til å innse at hun ikke handler til "barnets beste" ved å forsøke å tvinge gjennom en flytting.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nå har vi koblet inn helsesøster i saken. Stedatter stoler på henne og jeg tror det er godt å snakke med en voksen som ikke er en part i saken. En som ikke tar side. For jeg skjønner jo at ikke engang jeg er "nøytral" i denne saken.

På folkeregisteret sa de at kun omsorgsforelder kan melde flytting. Mor har daglig omsorg, men jenta har bodd her i 1 år nå. Så de har gjort er å sende et brev med anmodning til mor om å melde flytting til far (prøve med det gode først). Dersom mor ikke melder endring da, må skolen komme med en bekreftelse på at jenta har gått på den skolen og dermed er det sannsynlig at hun har bodd her de siste 6 mnd og ikke mange timer unna. Og da kan adressen vår stå i folkeregisteret.

Men det er en rekke problemer som eks pass (til å kunne reise utenlands) som mor nekter datteren sin. Vi har planer om en tur til London, men det kan bli vanskelig dersom ikke datter får med seg passet sitt hit. Så siden kommunikasjon mellom mor og far er så vanskelig er det desverre ingen annen utvei enn rettsak; og det er jo for jentas eget valg (som er et tøft valg). Men når en blir mobbet gjør en alt for å dra fra problemet. Og når hun ser at her har hun det bra - så hvorfor utsette seg for et mobbehelvete i nærmiljøet hvor mor bor?

Hjertet mitt verker for jenta - hun har det ikke lett for tiden. Men hun vil at vi skal få mamman til å forstå at hun er glad i henne, men trives ikke på skole/nærmiljø der og derfor ønsker å bo hos far hvor hun trives. Det er ikke slik at hun kun er glad i far. Det er det samme som å si at brødrene kun er glad i mor fordi de bor der. Og det vet jo vi ikke stemmer. Jeg skjønner savnet moren har over sitt barn, men ikke metodene hennes for å få datteren til å komme tilbake uansett hvilke midler som blir tatt i bruk.

[Gjest regine]

"Barnets beste" er i dag en TALEMÅTE uten reelt innhold. Barnet involveres ikke sin egen fremtid, samvær og kontakt med foreldrene såfremt det ikke blir rettsak. Først da kan det bli en reel høring av barnets ønsker og behov. Dagens løsning medfører at den ene av foreldrene overstyre både barnet og samværsforelder ettersom felles omsorg ikke er et alternativ ved domstolene.

←

Dette er feil.

Barn over 7 år kan høres OGSÅ i en meglingssituasjon. Dette er også noe som skjer allerede i dag.

Forøvrig syns jeg det er veldig betegnende for far til 2s generelle holdning at ien sak hvor BARNET selv ønsker å flytte til FAR da SKAL barnet høres og dette vektlegges. Derimot hvis barnet ønsker å bli boende hos MOR, da skal barnets avgjørelse overprøves.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Forøvrig syns jeg det er veldig betegnende for far til 2s generelle holdning at ien sak hvor BARNET selv ønsker å flytte til FAR da SKAL barnet høres og dette vektlegges. Derimot hvis barnet ønsker å bli boende hos MOR, da skal barnets avgjørelse overprøves.

←

Jeg er ikke enig med deg. Synes Far til 2 er flink å komme med argumenter som er kjønnsnøytrale. Kan det være at heller du oppfatter dem slik du gjør fordi du er kvinne? Kvinneguiden er et godt sted å få debattert sine meninger på/ få råd etc, men det er ikke til å overse at det generelle synest her inne er "kvinnesyn". Og da er det godt med noen som setter ting i et annet perspektiv også.

[Gjest regine]

du må selvsagt oppfatte debattantene som du vil.

Du bør derimot ikke tillegge meg eller andre diverse motiver for å oppfatte debattantene slik eller sånn.

Jeg har ikke tenkt å diskutere enkeltbrukere. Det som imidlertid er trist er når noen brukere alltid bruker enhver tråd til

1) å fremme sitt personlige syn på ting

2) feilinformere i forhold til lover og regler og hvordan ting faktisk er.

Da må det være lov til å påpeke det som er feil og også påpeke selvmotsigelsene og hvordan det presumptivt nøytrale er noe helt annet.

[Gjest allium]

du må selvsagt oppfatte debattantene som du vil.

Du bør derimot ikke tillegge meg eller andre diverse motiver for å oppfatte debattantene slik eller sånn. 

Jeg har ikke tenkt å diskutere enkeltbrukere. Det som imidlertid er trist er når noen brukere alltid bruker enhver tråd til

1) å fremme sitt personlige syn på ting

2) feilinformere i forhold til lover og regler og hvordan ting faktisk er.

Da må det være lov til å påpeke det som er feil og også påpeke selvmotsigelsene og hvordan det presumptivt nøytrale er noe helt annet.

←

[Gjest pokker]

du må selvsagt oppfatte debattantene som du vil.

Du bør derimot ikke tillegge meg eller andre diverse motiver for å oppfatte debattantene slik eller sånn. 

Jeg har ikke tenkt å diskutere enkeltbrukere. Det som imidlertid er trist er når noen brukere alltid bruker enhver tråd til

1) å fremme sitt personlige syn på ting

2) feilinformere i forhold til lover og regler og hvordan ting faktisk er.

Da må det være lov til å påpeke det som er feil og også påpeke selvmotsigelsene og hvordan det presumptivt nøytrale er noe helt annet.

←

...så enig

[Far til 2]

Dette er feil.

Barn over 7 år kan høres OGSÅ i en meglingssituasjon. Dette er også noe som skjer allerede i dag.

Forøvrig syns jeg det er veldig betegnende for far til 2s generelle holdning at ien sak hvor BARNET selv ønsker å flytte til FAR da SKAL barnet høres og dette vektlegges. Derimot hvis barnet ønsker å bli boende hos MOR, da skal barnets avgjørelse overprøves.

←

Det er riktig. Barn KAN høres, men dette skjer utrolig skjeldent. Kontakt nærmeste meklingskontor og spør.

dessuten ville jeg aldri ha sendt midt barn til en sosionom for å bli hørt i en sak. Dette ville jeg overlatt til barnepsykolog som kansje kunne møte opp på helsesøsters kontor på skolen. At mor eller far skal kjøre et barn til en sosionom, og iløpet av denne kjøreturen kunne forsøke å påvirke barnet blir helt feil.

Og mht ditt andre avsnitt har jeg ingen mening om at barn skal høres i et tilfelle og ikke et annet. Fortell meg hvor jeg sier dette. Barns ønsker skal vektlegges uavhengig av hvem av foreldrene det vil bo hos. Men det er klart at bakgrunnen for dette må taes med i vurderingen. Hvis mor eller far beviselig forsøker å manipulere barnet og detts meninger blir det hele en farse. Og dette gjelder uavhengig av hvem av foreldrene som manipulerer.

Til slutt vil jeg bare si til trådstarter at jeg ble bostedsforelder fordi et av barna ble innkalt til en generell kontroll hos helsesøster. Ex'en og jeg visste ingenting om dette på det tidspunktet (vi visste at barna ønsket å flytte, men ikke at barnet skulle til helsesøster), men helsesøster slo alarm og ting skjedde utrolig fort etter det.

[Atmi]

"Barnets beste" er i dag en TALEMÅTE uten reelt innhold. Barnet involveres ikke sin egen fremtid, samvær og kontakt med foreldrene såfremt det ikke blir rettsak. Først da kan det bli en reel høring av barnets ønsker og behov. Dagens løsning medfører at den ene av foreldrene overstyre både barnet og samværsforelder ettersom felles omsorg ikke er et alternativ ved domstolene. Dette medfører at

a) Barnet blir ikke hørt.

b) En forelder som ønsker å stille opp for barnet under oppveksten blir ikke hørt

c) Disse tingene kan medføre lanvarige konflikter mht samvær/omsorg, økonomi, fritid, karriere/utdannelse, etc, etc, noe som ikke kan sees på som "barnets beste".

Barnets beste kommer alltid først. Men det betyr ikke at de derfor trenger la barna bestemme - de betyr at de gjør det som de tror vil være til barnets beste - kan også innebære å ikke gjøre som barnet sier.

Ofte kan barn si ting eller ønske ting grunnet press eller dårlig samvittighet. da er det IKKE barnets beste å gjøre som barnet hevder å ønske.

Men barnets beste kommer over alt annet. Det er for eksempel grunnen til at barn som har bodd borte fra foreldre ikke får komme hjem igjen dersom det har gått lang tid - selv om foreldrene er verdens beste. Fordi det regnes som bedre for barnet og bli der de er, enn å måtte danne nye relasjoner en gang til. Altså - barnets beste først, foreldrene deretter.

Likevel er det nå slik at når foreldre manipulerer rundt barna så går det utover barna. Og de som avgjør kan tro de gjør det beste for barna selv om foreldrene ikke er enige i den avgjørelsen.

Det at barn skal bo hos sin familie kommer rett etter barnets beste. Altså prioriteres familien høyt og det er naturlig at det derfor forsøkes opprette en passe god relasjon mellom far, mor og barn. Klart det kan virke som om foreldre kommer fremfor barna. Men husk at barnets beste kommer først - og det å være hos foreldrene regnes som barnets beste. Egentlgi et lett regnestykke og se at det kan føre til vanskelige situasjoner. Men til syvende og sist så hadde det vel vært verre om det hadde vært slik at hvis mor og far styrte for mye så flyttet de bare barna til fremmede. For hadde ikke familien hatt så høy prioritet som det har, så ville nok kanskje reaksjonen blitt netttopp det. For er det barnets beste å for eksempel bli stående midt mellom to ego foreldre?

Endret 24. august 2006 av Atmi