Barn som vil flytte til pappa

[Gjest jomfrua... ikke logget inn]

Trådstarter igjen:

Her har det skjedd mye siden sist:

Mamman gikk med på at jenten fikk flytte etter mye forhandlinger.

Dagen etter barna kom hjem til mamma etter feire hos oss, kom retretten.

Jenten får ikke flytte hit likevell.

Hun har grått og ringt hit mange ganger daglig.

Mens moren kommer med flere krav som må innfris dersom jenten skal få flytte hit.

Hun vil:

* beholde bidraget som i dag.

* beholde barnetrygden

* vi ordner med transport for alle barnas samvær begge veier

* jeg (stemor) får ikke delta i datterens liv (skole, fritidsaktiviteter, kleskjøp, leksehjelp, kontakt med jentas venninner/foreldre etc)

* mor vil komme på kontrollbesøk og spørre ut datteren om hva som skjer her

Nå er det ikke lenge til skolestart, og ingen vet ikke noe enda.

Det med at pappan tar foreldresamtaler, er for oss logisk, men resten er bare provokasjon!

Jeg er en blanding mellom forbanna og fortvilet. 

←

Så fint at dere kom til en enighet da

Kan dere ikke se dette som en prøveordning.... jeg tror ikke en 12 åring vet helt hva så store beslutninger innebærer. La nå den ungen få det som den vil og se positivt på det at mor er på vei til en løsning. Glem det økonomiske inntil dere ser om dette er en løsning som vil vare eller ikke.

La deg ikke provosere av dette og se det som om dere er på vei.... så enkelt kan det gjøres også overlater du til din mann og fikse dette... ikke bland deg inn og bli provosert. Det er mitt råd hvis dere skal få til noe godt for denne jentungen.

[Gjest Gjesta]

Til trådstarter: Ja, jeg hadde nok latt mitt barn flytte til far, om det var det h*n ønsket. Selvsagt måtte jeg være helt sikker på at dette var noe barnet ønsket, og hadde tenkt på lenge. Og at far virkelig ønsket det, og at jeg var sikker på at barnet ville ha det like bra både i fars hjem, i nabolaget og på ev ny skole.

Jeg har alltid ment at når det gjelder omsorg for barn, så går det på personlighet, og ikke kjønn.

Det hadde nok vært den tyngste avgjørelsen i mitt liv...

Det som hadde vært nok vært det nest verste, var alt folkesnakket. For en dårlig mor som sender fra seg barnet sitt slik...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hvorfor skal du, som stemor, gjøre dette til et økonomisk spørsmål?

←

Fordi det går utover min økonomi også!

[Far til 2]

...

Det som hadde vært nok vært det nest verste, var alt folkesnakket. For en dårlig mor som sender fra seg barnet sitt slik...

←

Desverre tror jeg du har rett i din vurdering av "folkesnakket". Praksis tilsier at det ikke er barnets behov skal bli ivaretatt. Og det er utvilsomt svært tungt for en del mødre å ivareta barnets ønske om det medfører en del skittkasting bak ryggen til mor.

Vi ser faktisk også i dette forumet at det er kvinner som faktisk selv tror på at mor, utifra et generelt utgangspunkt, altid er best egnet til omsorgen og derfor bør være alene om dette. BARNETS behov er desverre uinteresant for en del.

Som jomfrua antyder tror jeg dere bør gi etter for mors krav så langt det lar seg gjøre for å ivareta barnets behov. Eksempelet trådstarter har beskrevet viser med all tydlighet at noen omsorgsforeldre aldri burde hatt en slik rolle. Men så lenge det finnes en liten, men hard, kjerne av foreldre og politikere/byråkrater som prioriterer den ene forelderen fremfor barnet vil vi desverre fortsette å se maktmisbruk på denne måten.

Det kommer imidlertid en dag da foreldrene blir likeverdige. La oss håpe at det ikke medfører at det som en gang var et barn oppdager treneringen og kutter all kontakt med tidligere bostedsforelder. Det finnes dessverre altfor mange eksempler på dette. Politikerene har faktisk en hel del å forsvare slik dagens praksis er.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jomfrua:

Ingenting er avgjort enda.

Det vi har sagt er at vi tar det første året som et prøveår.

Vi vil ikke gjøre alt dette for 3 mnd skyld.

Etter 1 skoleår, vet jenten mer om hva det vil si å bo her.

Om hun har venninner, trives hun etc.

Å ikke irritere seg eller blande seg - høres "enkelt" ut.

Men det er det vel de færreste som klarer?

[Gjest Gjesta]

Til trådstarter:

Håper at alt går i orden med flyttingen, og at alt roer seg. Lykke til

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Far til to:

Vi er så vant med å gi etter for mamman for å unngå konfrontasjoner.

Slik har det vært i snart 4 år.

Økonomi burde ikke være noe en hadde som grunn til å ville/nekte daglig omsorg eller samvær. Men det er et kjent faktum at penger spiller inn.

For vår del vil det si at dersom samboers datter flytter inn hit;

kommer vi til å ha samme inntekter, men økte utgifter.

Hun trenger:

* mer klær

* matbudsjettet øker

* kontigent på turn

* kontigent på korps

* utgifter til reise til og fra mor for jenten (6 timer en vei)

Det er med andre ord snakk om mellom 4000 - 6000 i mnd.

I tillegg har vi allerede 100% av utgiftene på å hente søskene opp hit.

Mor vil ikke delta. - "Vil han se barna, vet han hvor de bor".

Mor er derfor redd pappan skal bruke samme taktikk tilbake.

Noe han ikke kommer til å gjøre.

Jeg støtter samboer.

Er selv mor, og har en eks som far til et barn.

Vi samarbeider godt.

Samboer og jeg har også barn sammen.

Jeg blander meg ikke mellom samboer og hans eks.

Jeg skriver her for å få innspill og nyangser!

Bedre å få utløp for frustrasjoner her enn med jentas mor.........

Hva er det jeg overser?

Hvordan kan jeg forstå mamman?

Hvordan løse dette best mulig?

Takk for innspill.

[tobo]

Jeg er 33 år, og stemor til en jente på 16. Jenta kaller meg bonusmor (veldig hyggelig,synes jeg). Hun kom til oss for 1 år siden, flyttende fra mor. Dette var noe mor "nektet" henne. Mor laget mye styr bla. ved å hevde overfor igjenboende yngre søster at flytting ikke kom på tale. Far og mor klarer overhode ikke å føre en vanlig samtale, far kontaktet familievernkontoret, men mor nekter å komme til samtale for å diskutere saken. Min bonusdatter er meget oppegående, så hun tar skjeen i egen hånd, melder seg selv inn på ny skole og gir tydelig beskjed om at hun ikke kommer tilbake etter sommerferien. Mor sier at hun vil kontakte politi og bringe henne tilbake, noe hun selvsagt ikke har anledning til. Mor sier at deres forhold kommer til å bli ødelagt. Datter svarer at det vil det ikke så lenge de begge er innstilt på å oprettholde et godt forhold. Men dette er traumatisk, både får hun som bor hos oss og søster som bor hos mor. Søster vil ikke lengre komme på besøk til far. Og når hun en sjelden gang er hos oss, blir det veldig vanskelig. Hun gråter og er hysterisk - vil bare til mamma. Hun er 12 år, og dersom vi spør henne hva som er i veien, svarer hun med forferdelige historier hun hevder at mamma har fortalt om pappa. Mor gir beskjed til 16-åringen at det er hennes og pappas skyld at 12-åringen har det så vanskelig. Da eldste datter flyttet til oss, spurte far mor om hun kunne tenke seg å droppe barnebidrag - de har jo nå et barn hver. Mor nektet da hun sier at hun fremdeles har krav på to bidrag fordi hun på papiret har den daglige omsorgen. Lang saksbehandlingstid gjorde at far betalte i et år, mor betalte da ingenting. Nå fikk far til slutt tlf om at mor er skyldig han noen ti-tusener, i tillegg til at hun fremover månedlig må betale han. Snakk om å gjøre ting vanskelig.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for deling av en annen historie!

[Gjest Gjesta]

Fordi det går utover min økonomi også!

←

Men hvorfor lar du et barns skjebne avgjøres av lommeboka di, du som ikke egentlig har så mye du skulle ha sagt? La mor og far finne ut av dette, alle er vel best tjent med det.

[Gjest jomfrua.... ikke innlogget]

Jomfrua:

Ingenting er avgjort enda.

Det vi har sagt er at vi tar det første året som et prøveår.

Vi vil ikke gjøre alt dette for 3 mnd skyld.

Etter 1 skoleår, vet jenten mer om hva det vil si å bo her.

Om hun har venninner, trives hun etc.

Å ikke irritere seg eller blande seg - høres "enkelt" ut.

Men det er det vel de færreste som klarer?

←

Vel.... hva hvis jentungen etter 3 mnd/halvt år mistrives på skole ikke har venner osv.... det er mye en ikke vet....

Jeg hadde nok hatt en mer tilbakelent holdning til dette.... la hun prøve seg og stille krav om 1 år hvis ikke gidder vi ikke gjennomgå dette synes jeg er ganske tøft av dere så lenge dere ikke vet utfallet av denne beslutningen 12-åringen har tatt.

La jentungen kjenne på dette og om det er så greit som hun selv tror det er det.... ikke skap problemstillinger ut av 1 år og økonomi. Det gjelder og være litt rundhåndet, tror jeg..... prøv og gjøre det beste for jentungen her og nå og ta ting som det kommer. Det blir for dumt hvis denne økonomisaken skal skape problemer i det stadiet dere er nå. Så går det an og distansere seg litt da, hvis det blir for irriterende.... fordi det skaper bare fler problemstillinger som vanskeliggjør situasjonen for barnet og heller prøve på det enn og argumentere om at det er det få som klarer.

[Far til 2]

Jeg er 33 år, og stemor til en jente på 16. Jenta kaller meg bonusmor (veldig hyggelig,synes jeg). Hun kom til oss for 1 år siden, flyttende fra mor. Dette var noe mor "nektet" henne.  Mor laget mye styr bla. ved å hevde ...

...

←

Dette er desverre bare enda et tragisk eksempel på myndighetenes manglende vilje til å ivareta barnas behov. En liten gruppe maktmennesker (politikere, byråkrater, foreldre og såkalte "fagfolk ?") viser på en tragisk måte hvordan de støtter maktmisbruk ved å tillate denne type overgrep mot barn.

I mai ? var det en høyesterettsdom hvor en 12 år gammel jente måtte flytte til pappan sin (mot sin egen vilje) fordi moren hadde så negativ holdning til far, noe barnet etterhvert tok skade av. Jeg vet ikke om jeg mener at denne dommen er riktig, men det viser med all tydlighet at det ikke er likeverd mellom foreldrene ved et samlivsbrudd. Denne mangelen på likeverd kan medføre mange tragedier mht barns behov for trygghet med 2 foreldre tilstede under oppveksten.

Jeg føler meg desverre så totalt hjelpesløs ovenfor de barna som utsettes for denne type mishandling. Og jeg føler meg mildt sagt forbannet på alle politikere og byråkrater som på denne måten ødelegger barn og trenerer likeverdet mellom foreldrene. Om igjen og om igjen viser politikerene og noen politiske partier at deres påstand om å prioritere barn er en kjempebløff fra begynnelse til slutt. Og mannesker rundt om i hele landet ser hva som skjer. Jeg kjenner eksempler fra hele landet, gjennom nærmeste familie, som er fortvilet over den unnlatenhet politikerene viser i disse sakene. Det er bare politikerene selv og en liten kjerne av andre maktovergripere som velger å lukke øynene for det som skjer. Jeg er ikke mye imponert over politikerenes "kontakt med grasrota og den virkelige verden".

Til trådstarter

Jeg har stor forståelse for det økonomiske problemet som oppstår når en forelder krever omsorgen alene av økonomiske årsaker, slik som i deres tilfelle. Jeg har selv vært i den situasjon at jeg har blitt krevd (og delevis betalt) over 15000,- pr mnd bare for å få se barna en gang pr uke (mor truet med å flytte om jeg ikke betalte ekstra). Det sier seg selv at jeg måtte låne penger i flere år for å opprettholde kontakten.

Men jeg klarte å kjøpe et minimum av samvær for barna og meg de årene dette pågikk. I dag har jeg 2 barn som har VELDIG sterke ønsker om å flytte til meg. Og selv om mor nekter dem dette av redsel for å måtte betale bidrag er jeg 110% sikker på at barnas bosted kommer til å bli endret om kort tid. Jeg har lært mye i denne perioden. Noe av det viktigste er at jeg ikke skal opptre på samme måte som ex'en.

En kollega måtte gi fra seg sin halvdel av et stort hus i Bærum til tidligere ektefelle. Huset var den gang verd over 3 millioner kroner. Alternativet var at han ikke fikk se barnet mer enn 2 ganger i året pga flytting. Han flyttet på en LITEN 2-roms lelighet i nærheten av av barnet, men det tok lang tid før han fikk økonomi til å flytte og tilby barnet eget soverom. Kun fordi han måtte si fra seg over 1,5 million. I tillegg betalte han naturligvis et romslig bidrag.

Økonomisk utpressing skjer kun der samværsforelder er i en situasjon hvor bostedsforelder antar at det er mulig å presse. Andre metoder for maktmisbruk brukes ovenfor samværsforeldre som ikke kan betale det som kreves. Og tro ikke at kvinner er alene om dette. Maktmisbruk skjer like ofte fra fedre som alene har rollen som bostedsforelder.

Mye skjer imidlertid mht omsorsrollen og om noen år vil veldig mye være anderledes. Noe av årsaken er at en del barn som har vokst opp med slik maktmisbruk vil reagere. Andre årsaker er at mange av dagens bostedsforeldre mister kontakten med egne barn etterhvert som barna vokser opp og gjennomskuer de formene for samværstrenering som er realiteten hos altfor mange.

Dette siste er ikke til hjelp i den konkrete situasjonen dere er i. Isteden gjør den situasjonen enda vanskeligere ettersom den også splitter søsken rent psykisk. Jeg håper imidlertid at vi etterhvert får en gruppe politikere som, på tvers av partigrensene, kan gjøre noe for å bedre situasjonen for de tusenvis av barn som opplever dette.

Lykke til videre. Det ser ut til at dere vil kunne tilby datteren et helt annet miljø uten kritikk og drittslenging om tidligere partner. Det er kansje også det hun ønsker aller mest.

[Gjest Gjest_mor_*]

Jeg har villet sett på grunnen til at hun vil flytte. En pike på 11 vil kansje flytte hver gang hun ikke får det som hun vil.

Villet sett på hennes skolesituasjon ol. Villet først sett på hennes hele totale situasjon før jeg tenkte på min.

Var det velbegunnet å flytte henne og hun ville få det bedre, så må man ta det alvorlig og da kommer pengespørsmålene til slutt.

I min situasjon har jeg kjøpt hus og etablert oss med ny økonomi basert på de inntekter vi har. At jeg har klart å bidra med så ye til ex er lite trolig,men nå tror jeg at han vil at datter skal flytte til de pga henne og ikke pengene. Da regner jeg med at de også ar råd til å ha ret barn. far vet hva det koster.

[Gjest Gjest]

Det er jo uansett urimelig at hun skal beholde barnebidraget og barnetrygden for et barn som bor hos han. Jeg forstår meg IKKE på slike kvinner!

[Far til 2]

Det er jo uansett urimelig at hun skal beholde barnebidraget og barnetrygden for et barn som bor hos han. Jeg forstår meg IKKE på slike kvinner!

←

Jeg mener barnetrygden følger bostedsadressen (dvs folkeregisteret). Såsnart flytting er meldt vil barnetrygden bli overført til ny adresse.

Barnebidraget kan dere kansje se gjennom fingrene på en stund fremover. Send en melding til trygdekontoret om flyttingen og si at dere har inngått en foreløpig privat avtale. Dermed blir ikke mor krevd for bidrag.

Men jeg er også enig i ditt resonement. Det èr galt at bostedsforeldre krever en slik rolle av økonomiske årsaker. Men det skjer ofte. Kansje oftere enn vi ønsker å innse.

[Gjest Gjesta]

Det er fjollete å la økonomien styre slike avgjørelser.

[Nabodama]

Huff, det høres ut til at dere er i en svært vanskelig situasjon!

Selv har jeg to barn med min eksmann, og den eldste har bodd mest hos sin far, fordi hun har ønsket det selv. Det har gått helt fint, og jeg har et veldig godt og nært forhold til henne. Far har også et nært forhold til datteren som bor hos meg.

Tror ikke vi hadde greid å opprettholde det hvis vi hadde laget bråk utav hvem som skulle bo hvor.

Døtrene våre er nå 13 og snart 18 år.

I og med at vi har to barn, og da har hatt ett barn hver, har vi ikke betalt bidrag til hverandre.

Jeg synes det er helt forferdelig å påføre en 11-åring dårlig samvittighet fordi hun har lyst til å bo hos far! Barn er lojale overfor begge foreldre så langt det går an, derfor er det så dårlig gjort overfor barnet å drive med skittprat om den andre forelderen, og i tillegg bruke samvittighet som middel til å få det som man vil.

Det kommer en dag at barna blir store, og ser alt dette med mer voksne øyne! Og da blir ikke slik oppførsel belønnet, akkurat!

Når det kommer til det økonomiske, er det ikke rart at du trekker det inn i vurderingen. Det går jo også utover deg, og økte utgifter på 4000 kr i mnd er ikke lite. Moren bruker vel dette også som et middel for å beholde jenta hos seg, eller hun skal ihvertfall ikke tape økonomisk på at jenta flytter til dere.

Selv om en er skilt burde det gå an å være LITT reale mot hverandre, og faktisk tenke på barnas beste!

[Gjest Gjest]

Det er fjollete å la økonomien styre slike avgjørelser.

←

Fjollete for deg, men for noen kan det faktisk være veldig vanskelig å fortsette å betale barnebidrag samtidig som man har alle kostnadene med å ha barnet hos seg selv.

Fjollete av mor å prøve å presse far økonomisk for at han skal få ha datteren sin boende hos seg!

[Gjest la Flaca ii]

Det er jo uansett urimelig at hun skal beholde barnebidraget og barnetrygden for et barn som bor hos han. Jeg forstår meg IKKE på slike kvinner!

←

Ja - de er jo utrolig urimelig! Kan hun virkelig bare kreve sånt?

[Gjest Gjest]

Ja - de er jo utrolig urimelig! Kan hun virkelig bare kreve sånt?

←

Hun kan vel i prinsippet ikke kreve det, men noen truer jo med at de vil lage et helvete ellers.