Barn som vil flytte til pappa

[Gjest Gjest]

Det er riktig. Barn KAN høres, men dette skjer utrolig skjeldent. Kontakt nærmeste meklingskontor og spør.

dessuten ville jeg aldri ha sendt midt barn til en sosionom for å bli hørt i en sak. Dette ville jeg overlatt til barnepsykolog som kansje kunne møte opp på helsesøsters kontor på skolen. At mor eller far skal kjøre et barn til en sosionom, og iløpet av denne kjøreturen kunne forsøke å påvirke barnet blir helt feil.

Og mht ditt andre avsnitt har jeg ingen mening om at barn skal høres i et tilfelle og ikke et annet.

←

Joda det har du meninger om. I de tilfellene hvor barna vil bo hos mor, så sier du at da har mor ikke lagt forholdene til rette for samvær med far, da har mor snakket stygt om far og kjempet for at barnet ikke skal ønske å være hos far. Dette er da samværstrenering for å få mer i bidrag. Sier fartil2. Hele tiden.

[Gjest Om å baksnakke eksen]

helsesøster slo alarm og ting skjedde utrolig fort etter det.

←

Her sier du at barna flyttet til deg etter at helsesøster slo alarm. Tidligere i dag skrev du at det måtte en politiaskjon til etter at din eks lot barnet gå til skolen alene. Du er klar over at du komemr med sterke injurierende påstander og ganske så kraftige insinuasjoner om mors manglende omsorgsevner?

[Far til 2]

Her sier du at barna flyttet til deg etter at helsesøster slo alarm. Tidligere i dag skrev du at det måtte en politiaskjon til etter at din eks lot barnet gå til skolen alene. Du er klar over at du komemr med sterke injurierende påstander og ganske så kraftige insinuasjoner om mors manglende omsorgsevner?

←

Det stemmer at et av barna ble etterlyst av politiet fordi det aldri kom på skolen. Og det stemmer at politi, lærere og jeg selv var ute letet etter barnet. Dette fortalte jeg i en tråd som omhandlet "late foreldre", men hvor mange fortalte hva som var praksis på skolen der barna deres går. Jeg kan faktisk ikke se hva som er injurierende ved å fortelle disse fakta.

Ja barna flyttet til meg etter at helsesøster slo alarm. Jeg ser ikke noe galt i å fortelle det heller. det er fakta som ikke kan bestrides av noen parter. Jeg kan derfor ikke forstå hva som er injurierende ved å fortelle disse fakta.

Når det gjelder mors omsorgsevne er ikke jeg den rette til å vurdere dette. Det var i det minste inntrykket jeg fikk da jeg ved et par anledninger leverte bekjymringsmelding til barnevernet. Mors omsorgsevner ble derfor ikke vurdert av en objektiv 3.part ved disse anledningene ettersom det ble sett på som konflikt fra min side å fortelle hva som hadde skjedd. Da jeg skriftlig fortalte BV at jeg hadde videoopptak fik jeg kjeft for at jeg hadde tatt opp en slik video. Men jeg kan altså ikke se at det er injurierende å ta opp bevis for mine påstander.

Jeg baksnakker med andre ord ex'en mindre enn de flest andre som klager over ex'en. Alt jeg forteller kan bevises med hard facts. Problemet er at disse fakta ikke var gode nok da jeg beskrev problemene og bevisene ovenfor BV. Det måtte såkalte "fagfolk" til for å få fakta på bordet.

Dette viser litt av den problematikken fedre står ovenfor når barna opplever problemer og myndighetene prioriterer mødrenes versjon UTEN Å TA HENSYN TIL DE BEVIS SOM FORELIGGER I SAKENE.

Endret 24. august 2006 av Far til 2

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Liten oppdatering:

Rektor har skrevet bekreftelse på at jenta har gått på skole her. Folkereisteret holder på å fatte vedtak om at jenta faktisk bor her. Dette er visstnok ikke et uvanlig scenario da ofte det er økonomi som er grobunn til mange samværs/bostedsproblemer. Jentas mor vil annmelde far for kidnapping dersom hun ikke får datteren sin hjem innen fredag. Ppt er koblet inn. Lærer støtter opp. Andre elever har fått vite om hva som skjer. Jenta er ved godt mot og tar dette bedre enn undertegnede. Jeg kan ikke gjøre noe fordi jeg er kun stemor. Heldigvis er far til jenta ressursterk og klarer å ordne opp. Men dette burde vært så unødvendig.

[Far til 2]

Jeg tror både barnet, far og du kommer styrket ut av denne saken.

Ikke minst fordi dere har et kobbel av forståsegpåere rundt dere som kan bekrefte situasjonen. Jeg kan ikke forstå annet enn at domstolen blir tvunget til å ta hensyn til den vanskelige situasjonen moren (i dette tilfellet) forsøker å tvinge barnet inn i. Ulempen er at det kan medføre begrenset samvær med mor fordi hun tydligvis ønsker å lage konflikt.

Om far klarer å beholde roen med et avvæpnende smil når det brenner som verst, vil i det minste datteren beholde roen pga hennes tiltro til faren. At hun ikke forstår krigen fullt ut er bare en fordel. Barn bør forskånes for det.

Jeg er nesten 100% sikker på at dette ordner seg til det beste for datteren hans. Om mor går bananas er dette til hennes ulempe. Men for barnets skyld håper jeg hun tar til fornuft og innser realitetene. Det kan gi mor og datter et bedre forhold på sikt.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for et oppmuntrende innlegg, Far til 2.

Advokaten vår (som er med oss for 4(!) gang om omsorgen) sier at denne gangen er nok det siste vi trenger å gå igjennom siden jenta er over 12 år. (Tidligere saker har omhandlet sabbotasje av samvær.) Lærer skal skrive sitt synspunkt på hvordan stedatter har funnet seg til rette på skolen og hvordan utviklingen fagmessig har vært. Vet ikke hva han kommer til å skrive, men regner med at han kan se det fra lærer/elev synsvinkel. Vi håper i det lengste at jentas mor lar det bli med at daglig omsorg overtas av far uten rettsak, men denne gangen er jenta (og vi) villig til å gjøre det som trengs for å få en slutt på usikkerhetsmomentet om hvor jenta skal bo. Det holder ikke med at mor gir jenta lov å bo hos far når det stadig blir truet med at mor kan tvinge jenta til å flytte tilbake. Usikkerheten om hun kommer seg hjem igjen fra mamma etter samvær ødelegger mye av hverdagen hennes. Hun vil bare ha en "enkel hverdag" med venninner, i den grad en snart tenåring har en "enkel hverdag". Hun er jo glad i mamma. Men også i pappa. Og hos pappa har hun funnet seg til rette i nærmiljøet. Det var gode venner hun savnet i nærmiljøet hos mamma. Beklager at jeg skriver så masse her inne, men det er godt å "øse det ut" et sted.

[Far til 2]

For å begynne med det siste først, tror jeg ikke du er alene om å "øse ut din frustrasjon" når ting går galt. Det er vel noe som ligger til oss mennesker og er et hjelpemiddel når en føler at en skal sprenges.

Jeg er forøvrig enig med advokaten at det sansynligvis blir siste slaget nå. Ikke nødvendigvis fordi jenta har blitt 12 år (hun skal kunne høres fra hun er 7), men rett og slett fordi det synes ganske klart hvem som lager konflikt i denne saken. Å oppdra barn til å starte konflikt vil aldri bli et godt utgangspunkt for noen parter.

Jeg tror imidlertid fars reaksjonsmåte kan bli viktig i denne saken. Ikke minst om det igjen blir aktuelt med såkalte forståsegpåere som kansje skal si sitt i en evt rettsak. Desverre er dette en yrkesgruppe som jeg har mistet altfor mye respekt for, selv om jeg har sluppet rettsak. Ikke minst fordi de beviselig tar mer hensyn tilforeldrene enn til barnet, - stikk motsatt av det som var ment å være forutsetningene.

Om jentas far kan gi jenta den trygghet, forståelse, men også grenser, som ethvert barn har behov for uten å fyke opp i et ukontrolert sinne, tror jeg barnet har nådd langt mht å oppnå det hun vil mht bosted. Hans ro, når det blåser som værst, vil bli ekstremt viktig. Jeg hørte om en sak hvor mor indirekte ble oppfordret av sin advokat til å provosere faren så mye at det var ment han skulle overreagere. Far beholdt imidlertid roen, advokaten fikk refs fra advokatforeningen og mor ble den som overreagerte (pga fars manglende reaksjon på provokasjonene).

Trygghet, trygghet og enda mer trygghet er det de fleste barn savner. Dette inkluderer forutsigbare reaksjoner når barn overtrår grenser. Om far kan gi barnet en slik trygghet tror jeg barnet vil støtte opp om de valg hun har gjort, selv om hun ikke får lov til alt hun vil.

Jeg har lyst til å gratulere barnet med å ha vunnet frem allerede, men har desverre sett vanvittige avgjørelser som har skjedd uten at noen kan begripe at løsningene ble slik de ble. Jenta er imidlertid på god vei til å nå sitt mål, - såfremt far kan tilby henne den ro og trygghet hun behøver i en vanskelig tid.

[Gjest Gjest]

Hun er heldig som har deg som stemor. En som virkelig bryr seg. Lykke til! Håper alt ordner seg for dere til slutt.

Tvilling76

[Gjest Gjest]

Datteren til samboer har de siste årene sagt at når hun bare fyller 12 år skal hun flytte til pappa. Nå er hun 11 år og 7 mnd. Hun nekter å dra hjem igjen for å bo hos moren. Hun vil bo her nå.

Det er ikke jeg eller faren som har påvirket henne. Og dette er ikke et øyeblikks affekt av noe slag. Men selvsagt er hun hjertelig velkommen. Farens hjem er hennes hjem dersom hun ønsker det - uansett.

Brødrene er ikke like begeistret. Men vi har sagt at de får se hverandre 2 helger i måneden + alle feriene. Men forandring blir det jo både for dem og oss.

Hva ville du som mor sagt dersom dette var ditt barn som ville flytte til pappan sin?

Hadde du gått med på ditt barns ønske? Eller satt deg i mot?

Hva med barnetrygd?

Bidrag?

Dekking av reiseutgifter?

Slik jeg ser det for meg:

Eksen til samboer:

* mottar barnetrygd for 2 barn

* mottar bidrag for 1 barn

* betaler for guttene sin transport til oss

* betaler jentens transport til oss

Samboer:

* mottar barnetrygd for 1 barn

* betaler bidrag for 1 barn

* betaler for datterens transport hjem til moren

* betaler sønnene sin transport hjem etter endt samvær

Hva mener dere jenter?

Setter stor pris på innspill.

←

Først har jeg villet pratet ut med barnet om hvorfor hun vil flytte til far. Så ar eg vile samlet foreldrene til en diskusjon og finne en løsning. det kan være noe så enkelt som at det er "noe" på skolen. Eller det kan være at enten er "sur" på mor pga eks. grenser.

Nåtr dette er utredet, så kan man ta debatten. hvordan blir det i forhold til venner og øvrige slekt som hun NÅ har daglig kontakt med. hva med skolen? lang vei? har hun venner ved nyskolen. Har hun problemer på skolen hvor hun går som kan forsterkes ved skolebytte?

nå er det forskell på å ha barn boende fast og det å være helgeforeldre 2 g i mnd.

man skal rekke mye på en helg og hverdagen blir da litt løsere enn ellers.

Barn føler dette selv også. det blir ofte som å få en spesiell gjest i uset.

Kan barnet føle at her er det greit å være, så hit flytter jeg når jeg er 12 `?

Man flytter ikke barn sånn uten videre.

Når dette er snakket igjennom så kan man ta opp økonomien.

Mor har tre barn som hun har hos seg nå. Det er bidrag og barnetrygd. det kan hende hun har lån som er tatt opp på bakrunn av hennes mnd inntekt. Hun kan komme i en klemme. Det kan si at far vil få lite bidrag og at hun ikke får råd til å bidra med stort ved reiser ol.

Eller hun kan få bedre råd også. en 12 åring er ikke billig å ha i hus. Kommer an på hva far betaler i bidrag osv...ikke sikkert at far får det samme bidrag om det blir flytting.

Men gå grundig igjennom hvorfor hun vil flytte. Evt burde det prøves ut i en ferie. At hun bor der eks hele sommerferien, ae med avbrekk av helgebesøk hos mor.

At hun da er der som en beboer og hva det fører med seg av regler og krav i hverdagen.

Tro meg. jeg har hatt barn i den alderen. der var fantasier i odet om at når de ble 12 så skulle de flytte. Det ar så mye bedre hos far. Dette kom i situasjoner som jeg har nevnt. Grenser/regler osv.

Hva sier mor om dette?

[Gjest Gjest]

Til siste gjest: jenten har nå bodd i 1 år hos far og stemor.

Første innlegg er 1 år gammelt.

[Gjest Gjest]

Til siste gjest: jenten har nå bodd i 1 år hos far og stemor.

Første innlegg er 1 år gammelt.

←

Slik blir det når tråder blir lange som vonde år. jeg orker bare ikke lese igjennom alt for å se hva som har skjedd. Ikke ser jeg på datoen heller.

Skulle vert en mulighet at man kunne slettet noe av en tråd da en blir så lang.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Grunnen til at jeg valgte å ikke lage en ny tråd var at jeg ville følge opp det som har skjedd. Det er del samme brukere som svarer nå som før. Og ikke minst for egen del kunne ha det samlet på et sted. Beklager at det kan bli langt.

Oppdatering: mor sier far er en løgner med god fantasi og gir seg ikke. Jenta er lei seg, for det er jo egentlig henne hun kaller en løgner. Så nå kommer vi til å sabbotere samvær for første gang. Det er ikke med lett hjerte at jenta ikke tør reise til mor. Hun er rett og slett redd for at hun da ikke får dra tilbake hit etter endt samvær. Vi har sagt at mor skal få igjen denne samværshelgen ved en annen annledning. Noe mor selv har benyttet seg av mot far. Synes ikke det er greit å sabbotere samvær, men vi kan ikke tvinge jenta til å dra når hun er redd heller. Ellers ikke noe nytt foreløpig.

[Trebarnsmor]

***

Endret 1. september 2006 av Trebarnsmor

[Far til 2]

...

...

Oppdatering: mor sier far er en løgner med god fantasi og gir seg ikke. Jenta er lei seg, for det er jo egentlig henne hun kaller en løgner. Så nå kommer vi til å sabbotere samvær for første gang. Det er ikke med lett hjerte at jenta ikke tør reise til mor. Hun er rett og slett redd for at hun da ikke får dra tilbake hit etter endt samvær.

...

...

←

Finnes det ikke en annen måte å løse dette på enn å frata barn og forelder samvær ???

Kan dere ikke snakke med en barnepsykolog, advokat eller liknende slik at det ikke genereres enda mer konflikt.

Jeg synes også synd på jenta som ikke får viljen sin foreløpig, men håper i det lengste at problemet løser seg på annen måte enn det du har skissert. Ta i det minste kontakt med en uavhengig 3.part som faktisk kan evaluere situasjonen objektivt, og ha litt tyngde i en evt. rettsak (dvs. ikke venner og familie).

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Oppdatering:

Jenta har snakket med ppt. De vil videre snakke med mor og far ut i uka. Jenta veit at ppt har taushetsplikt. Tror det hjelper henne til å kunne snakke ut med dem. Selv venninnene hennes, far og jeg er ikke rette å snakke med egentlig fordi vi ønsker jo at hun skal få bo hos oss. Brødrene bekrefter at mor kommer til å holde jenta tilbake dersom hun kommer hjem til dem. Nå nekter mor å snakke med jenta igjen før hun flytter ned igjen. Jenta sier at hun ikke bryr seg og at mor vil snart slutte. Men vi ser jo at dette plager henne. Ppt håper at saken kan løses utenom rettsapparatet, men vi tviler på at det går desverre.

Ellers har nå jenta fått offisiell bostedsadresse hos oss, slik at nå blir det lettere å kunne gjøre noe dersom mor gjør alvor av sine trussler med å hoøde henne igjen etter endt samvær. Regner med at jenta snarlig drar hjem på weekendbesøk til mor, men da vil hun ha en garanti på at hun får dra igjen når helgen er omme. Trist dette her.

[Mercedes]

Jeg lurer på hvordan denne saken gikk - hvis TS fremdeles er her inne da:)

[Gjest Gjest]

Datteren til samboer har de siste årene sagt at når hun bare fyller 12 år skal hun flytte til pappa. Hva mener dere jenter?

Setter stor pris på innspill.

Ja, det er vel bare for henne å flytte til pappaen sin det.

[Gjest Mayamor]

Kommer ut av skapet:

Det er meg som er TS.

Saken ble avgjort nå i høst.

Far og datter vant på alle punkter.

Saken kan ikke ankes.

Og dette er en endelig dom.

Samværet ble satt fra hver 2 helg til hver 3 helg.

For søsken fra hver 4 helg til hver 3 helg.

Ferier er detaljstyrt i avtalen.

Resultatet er:

Far får bidrag, mor mistet bidrag.

Far får barnetrygd, mor mistet barnetrygd.

Far får ha jenten mer enn før, mor får jenten mindre enn før.

Far får sønnene mer enn før, mor får sønnene mindre enn før.

Trenerer mor - igjen - lettere med sanksjoner fra dag 1.

Denne saken kostet oss 30 000,- i rene penger.

Og en ulidelig mengde frustrasjoner underveis.

Ikke bare for jentens del; men også oss voksne og søsken.

Alle avtaler er nå skriftlige.

Jeg er takknemlig for at sakkyndig fant oss egnet som bostedsforldre.

Jeg er lei meg på jentens vegner, da forholdet til mor har fått en alvorlig knekk som ikke bare kan skyves under teppet. Men vi forsøker å støtte henne og forklare at mamman bare er glad i henne og ikke vil "miste" henne (selv om det er jo det hun har gjort ved å ikke respektere henne).

Jeg er bitter på samboers ekskone som lager så mye kvalm.

Men livet er for kort til bitterhet:

Så jeg prøver å ikke la hennes vrede ødelegge vår lykke.

For ekskonen er vred fremdeles, og det kommer nok desverre aldri til å endre seg. Meg hater hun og vil ikke ha noe med å gjøre. Jeg synes det er en lettelse; for nå slipper jeg å gjøre miner til slett spill; jeg viser bare en kald skulder... Men sier IKKE noe til barna om hva jeg mener om henne til tross for at jeg vet hun baksnakker meg. Regner med at dette vil telle positivt for meg en vakker dag. Forholdet til stedatteren min er iallefall helt topp, og guttene virker ok også.

Men vi vet at det ikke er oss det er noe galt med iallefall. Og det er en god følelse!

[Gjest nextlife]

Fint at det hør løst seg til det beste(selvfølgelig kunne det vært ennå bedre, med samrbeid fra mors side), ønsker dere lykke til videre, ta godt vare på jenta

[Far til 2]

Gratulerer. Selv om forholdet mellom mor og datter har fått en alvorlig knekk, så har jenta fått en samværsavtale hun trives med (forhåpentlig vis), guttene har fått en avtale som tilsier at de får mer tid med pappan sin.

Forholdet mellom mor og datter kan sikkert bedres over tid, - hvis moren vil. Men noe av ansvaret ligger utvilsomt på far og deg også. Jeg forstår det slik at jenta har hatt tillit til hele dere hele veien, og så lenge dere kan opprettholde den vil dere også kunne være med på å bygge et bedre forhold mellom mor og datter også.

Problemstillingen dere har opplevd er typisk for mange barn-fedre konstelasjoner. Mange mødre/bostedsforeldre har dessverre fått en mindre hyggelig "aha-opplevelse" når barna har vokst opp og kuttet nesten all kontakt med tidligere bostedsforelder. For jentas skyld håper jeg dere kan være med på å bygge opp tilliten til moren på nytt. Dere vil få mye igjen for dette etterhvert som jenta blir eldre.

For egen del har avtalen (som skulle være effektiv fra 1.1.) med mor "gått i dass igjen", og etter mange år med avgjørelser som omgjøres i siste liten vurderer jeg rettsak. Barna og jeg var kjempeglad da vi fikk til "en prøveordning" hvor barnas ønske kunne bli ivaretatt, men jeg trodde ikke det skulle bli en så lang kamp for å gjøre den permanent. Og som i deres tilfelle har barnas tillit til mor fått en alvorlig knekk pga lovnader som ikke holdes.

Deres løsning tilsier imidlertid at det er ingen grunn til å gi opp, så jeg får bare stå på og håpe at alt løser seg for oss også iløpet av kort tid.