Vekta skal halveres!

[Tirius]

On 12/17/2020 at 3:24 PM, Lillyvally said:

Joda det går bare bra. Sliter med å holde meg unna kakeboksen for å si det mildt. Selv om jeg aldri har vært overvektig har jeg slitt med endel overspising av veldig feil type mat, altså kaker og godis 

Rart det der - det er liksom ikke noe heldig uansett om man sliter med overvekten eller ikke. 

Julekaker er sinnsykt vanskelig å ligge unna - jeg bakte de sent med vilje 😛 

 

Her er det helt kaos nå, vi skal selge hus, har pynta til jul, skal ut på reis, etc. Glemte veie meg i dag, det var siste mulighet før vi reiser vekk. Det er helt greit, håper ikke vekta viser for mange kg i pluss på nyåret, men jeg skal prøve å ikke la det knekke julegleden I går viste vekta 122.5, som da ble årsbeste. 14.5 kg ned, de fleste av dem siden juni. Måtte 2020 gi det dobbelte - 30 kg ned. Da er jeg på 90 og ting begynner å se ordentlig lyst ut igjen!

[Navani]

Fantastisk jobba!

Kakeboksen ja, her kom mamma med masse julekaker, og de spiser vi enda. Ups! Men er jo bare for noen dager da totalt sett, så det skal nok gå fint  

Fint med et årsmål som er oppnåelig og samtidig noe å strekke seg etter, men husk at livet kan skje. Vær bevisst på at du kanskje ender på 25 kg f.eks, og vær stolt av deg selv uansett - det er så viktig  God jul!

[Tirius]

8 hours ago, Navani said:

Fantastisk jobba!

Kakeboksen ja, her kom mamma med masse julekaker, og de spiser vi enda. Ups! Men er jo bare for noen dager da totalt sett, så det skal nok gå fint  

Fint med et årsmål som er oppnåelig og samtidig noe å strekke seg etter, men husk at livet kan skje. Vær bevisst på at du kanskje ender på 25 kg f.eks, og vær stolt av deg selv uansett - det er så viktig  God jul!

Hyggelig å høre fra deg! 
 

Ja kakebokser er faktisk helt fryktelig. Bakst tror jeg er noe av det vanskeligste, for meg har det vært helt fjernt å bake og spare til jul, har gjerne laget både to og tre runder før jul fordi det er spist opp... da tar det jo litt av når man gjør sånn i fire uker først. I år har jeg ikke gjort det, nå skal vi vekk en uke, så være hjemme tre dager pg den halvannen uken skal jeg ikke bry meg. Det er jo bare at det tar bittelitt lengre tid på nyåret. 
 

Livet skjer og takk for at du minner på det! Når jeg i juni bare begynte å ta fornuftige valg helt uten å ha en plan om det gikk jeg rimelig bananas og ville under 100 til jul. Det gikk jo mildt sagt ikke, men kjenner oppriktig at det ikke gjør noe. Jeg syntes folk var irriterende når de sa «ned er ned». Nå sier jeg det selv også 😆 ned er ned og riktig vei er alltid riktig vei. Og litt feil vei i jula er kanskje riktig vei. Om jeg skulle spist knekkerbrød hele jula hadde motivasjonen sunket heftig tipper jeg - man skal leve også. 
 

God jul til deg også!

[Fudge]

Hei!

Jeg har lest dagboken din omtrent siden du startet den opp, men er ikke så ofte aktiv her inne så jeg har aldri kommentert tidligere. Jeg blir så imponert over selvinnsikten din, og av hvordan du har mot til å avsløre dine svakheter overfor deg selv. Du har åpenbart forstått noe vesentlig. Dessuten skriver du veldig godt, så det har vært moro å henge med deg i kulissene. Nå har jeg blitt inspirert til å ta tak i meg selv jeg også. Strever selv med å opprettholde motivasjon over tid, og er god på å finne unnskyldninger for meg selv, dessverre.

 

Heier på deg, og ønsker deg et godt 2022, uansett hvor stor vektnedgangen skulle bli. Dette får du til. Heiaheia!

[Tirius]

On 12/27/2020 at 12:13 AM, Fudge said:

Hei!

Jeg har lest dagboken din omtrent siden du startet den opp, men er ikke så ofte aktiv her inne så jeg har aldri kommentert tidligere. Jeg blir så imponert over selvinnsikten din, og av hvordan du har mot til å avsløre dine svakheter overfor deg selv. Du har åpenbart forstått noe vesentlig. Dessuten skriver du veldig godt, så det har vært moro å henge med deg i kulissene. Nå har jeg blitt inspirert til å ta tak i meg selv jeg også. Strever selv med å opprettholde motivasjon over tid, og er god på å finne unnskyldninger for meg selv, dessverre.

 

Heier på deg, og ønsker deg et godt 2022, uansett hvor stor vektnedgangen skulle bli. Dette får du til. Heiaheia!

Hei flotte deg! Hatt noen dager med lite skjermtid så denne har jeg ikke sett før nå, men for et fint innlegg for meg å starte året med - tusen takk! Har du vurdert å starte dagbok? Det gir meg mye, særlig i ekstra gode eller dårlige perioder. Lufte hodet - også er det veldig veldig hyggelig at andre kikker innom  Del gjerne tankene dine her også om du vil lufte noe! Så flink du er som har tatt tak, det er det aller vanskeligste synes jeg.
 

Og ellers, les masse og ta med deg det som er fornuftig for deg. Min største aha-opplevelse, når jeg tenker tilbake, er nok at jeg sluttet å gjøre det alle sa man måtte gjøre og begynte å tenke sjæl. Misforstå meg rett, uten alle andre meninger, tanker, innspill både her i tråden og i andre tråder hadde veien vært nesten håpløs. Men man må samtidig ta med seg det som funker for deg. Når jeg fikk den åpenbaringen gikk jeg mer i meg selv. Hva trigger meg? Hva motiverer meg? Et eksempel: mange mener at man ikke bør veie seg for ofte og at daglig bare er tull. Men jeg er fryktelig glad i statistikk, tall o.l og har generelt en fryktelig dårlig tålmodighet (synes det er lenge å vente 24 timer til neste måling 😜). Så jeg veier hver dag og har jeg en dårlig måling blir jeg motivert og gjør en ekstra innsats. Det funker bra for meg å veie hver dag. Jeg er helt lik i alt annet jeg gjør i livet, jobben min preges veldig av at jeg er motivert av sånt feks. Akkurat dette begynte jeg å innse i vår, litt tilfeldig og jeg startet med en litt tilfeldig og halvmotivert vektnedgang allerede da.  
 

Så er jeg også veldig interessert i hjernen. Jeg var ikke så gammel når jeg diskuterte med bestemor om hvorfor spøkelser ikke finnes og hvordan hjernen lurer oss (så må andre gjerne være uenige og dermed trigges av andre ting). Så min andre åpenbaring tror jeg var når jeg ramlet over spis deg fri-konseptet. Jeg følger verken dietten eller konseptet, men de snakker endel om hvordan hjernen fungerer i forhold til mat. Jeg slukte hele podcasten på noen dager (for sånn er jeg også, når jeg får noe for meg så...). Dette var i juni, siste uka før ferie. 

På kjøretur på vei til foreldrene mine for sommerferie ramlet jeg helt tilfeldig over et magasin om hjernen knyttet til (u)vaner. Det var vanvittig interessant og siden en tanke allerede hadde begynt å spire i hodet koblet jeg alt jeg leste til mat (selv om det ikke handlet om det). 
 

Og siden var det bare sånn det var. Jeg var ferdig. Jeg vil ha et bedre liv. Jeg vil ta Berg og dalbane med barna uten å være livredd for om jeg ikke passer. Hjernen min lurer meg, men nå vet jeg det så nå skal jeg lure den. Det er en interessant prosess å observere hvordan hjernen overbeviser deg om det ene og det andre. Jeg trigges av tall og statistikk, så jeg har Apple Watch og garminvekt og veier meg hver dag. 
 

Finn styrkene dine og det som trigger deg - dette fikser du og jeg heier veldig på deg! Og hører gjerne fra deg hvorsomhelst  

 

2020. Året der jeg tok tak for første gang i hele mitt liv. Jeg har aldri gjort dette, jeg har fulgt ferdige oppskrifter på hvordan gå ned i vekt. Ting som ikke passer for meg. Ingen indre motivasjon. Ingen lytting til meg selv. Det er det slutt på nå. Det har vært mye prøving og feiling men det har med et par unntak vært interessant! 
 

Julen 2020. Ukene før jul gikk upåklagelig. Så kom juledagene hvor det føltes uanstrengt og fint, koste meg men tålte ikke i nærheten av like mye «dritt». De siste dagene nå? Nå har hjernen min vunnet igjen. Den tenker på snop hele tiden, det er masse støy. Så nå er jeg så utrolig klar for å ta tilbake hverdagen. Veldig interessant hvordan jeg gradvis bare forsvinner tilbake til gamle vaner, men det er en enormt viktig forskjell på nå og før - nå ser jeg hva som skjer. Reflekterer over det hver dag. Og vet at etter noen dager med å ta tak så er det i orden. Kanskje det er sånn normalvektige har det? Ikke vet jeg. 
 

2020 ble mitt år. 2021 skal også bli det. Da skal jeg under 100. 
 

Heia dere alle der ute som jobber mot det samme, vi klarer dette!

[Wolfmoon]

Jeg kjenner meg så utrolig igjen i dette med at jeg kan få hverdagene til å fungere, men så kommer en ferie eller noen dager hos foreldrene mine, og så virker det som om all den harde jobben jeg har lagt ned bare forsvinner. Hjernen tar over med dumme tanker om at "det må jo være lov å kose seg" og "du kan jo spise som da du var tenåring, du var jo tynn da", uten å tenke på at jeg da faktisk hadde en 10-12 treningsøkter i uka også. Det var jo ikke rart at jeg ikke la på meg liksom. 

Ja til flere hverdager, og ja til å se hva som skjer og klare å bryte mønsteret igjen før det har gått for langt!

 

Godt nytt år!

[Grønt blad]

Tirius skrev (På 2.1.2021 den 0.40):

Hei flotte deg! Hatt noen dager med lite skjermtid så denne har jeg ikke sett før nå, men for et fint innlegg for meg å starte året med - tusen takk! Har du vurdert å starte dagbok? Det gir meg mye, særlig i ekstra gode eller dårlige perioder. Lufte hodet - også er det veldig veldig hyggelig at andre kikker innom  Del gjerne tankene dine her også om du vil lufte noe! Så flink du er som har tatt tak, det er det aller vanskeligste synes jeg.
 

Og ellers, les masse og ta med deg det som er fornuftig for deg. Min største aha-opplevelse, når jeg tenker tilbake, er nok at jeg sluttet å gjøre det alle sa man måtte gjøre og begynte å tenke sjæl. Misforstå meg rett, uten alle andre meninger, tanker, innspill både her i tråden og i andre tråder hadde veien vært nesten håpløs. Men man må samtidig ta med seg det som funker for deg. Når jeg fikk den åpenbaringen gikk jeg mer i meg selv. Hva trigger meg? Hva motiverer meg? Et eksempel: mange mener at man ikke bør veie seg for ofte og at daglig bare er tull. Men jeg er fryktelig glad i statistikk, tall o.l og har generelt en fryktelig dårlig tålmodighet (synes det er lenge å vente 24 timer til neste måling 😜). Så jeg veier hver dag og har jeg en dårlig måling blir jeg motivert og gjør en ekstra innsats. Det funker bra for meg å veie hver dag. Jeg er helt lik i alt annet jeg gjør i livet, jobben min preges veldig av at jeg er motivert av sånt feks. Akkurat dette begynte jeg å innse i vår, litt tilfeldig og jeg startet med en litt tilfeldig og halvmotivert vektnedgang allerede da.  
 

Så er jeg også veldig interessert i hjernen. Jeg var ikke så gammel når jeg diskuterte med bestemor om hvorfor spøkelser ikke finnes og hvordan hjernen lurer oss (så må andre gjerne være uenige og dermed trigges av andre ting). Så min andre åpenbaring tror jeg var når jeg ramlet over spis deg fri-konseptet. Jeg følger verken dietten eller konseptet, men de snakker endel om hvordan hjernen fungerer i forhold til mat. Jeg slukte hele podcasten på noen dager (for sånn er jeg også, når jeg får noe for meg så...). Dette var i juni, siste uka før ferie. 

På kjøretur på vei til foreldrene mine for sommerferie ramlet jeg helt tilfeldig over et magasin om hjernen knyttet til (u)vaner. Det var vanvittig interessant og siden en tanke allerede hadde begynt å spire i hodet koblet jeg alt jeg leste til mat (selv om det ikke handlet om det). 
 

Og siden var det bare sånn det var. Jeg var ferdig. Jeg vil ha et bedre liv. Jeg vil ta Berg og dalbane med barna uten å være livredd for om jeg ikke passer. Hjernen min lurer meg, men nå vet jeg det så nå skal jeg lure den. Det er en interessant prosess å observere hvordan hjernen overbeviser deg om det ene og det andre. Jeg trigges av tall og statistikk, så jeg har Apple Watch og garminvekt og veier meg hver dag. 
 

Finn styrkene dine og det som trigger deg - dette fikser du og jeg heier veldig på deg! Og hører gjerne fra deg hvorsomhelst  

 

2020. Året der jeg tok tak for første gang i hele mitt liv. Jeg har aldri gjort dette, jeg har fulgt ferdige oppskrifter på hvordan gå ned i vekt. Ting som ikke passer for meg. Ingen indre motivasjon. Ingen lytting til meg selv. Det er det slutt på nå. Det har vært mye prøving og feiling men det har med et par unntak vært interessant! 
 

Julen 2020. Ukene før jul gikk upåklagelig. Så kom juledagene hvor det føltes uanstrengt og fint, koste meg men tålte ikke i nærheten av like mye «dritt». De siste dagene nå? Nå har hjernen min vunnet igjen. Den tenker på snop hele tiden, det er masse støy. Så nå er jeg så utrolig klar for å ta tilbake hverdagen. Veldig interessant hvordan jeg gradvis bare forsvinner tilbake til gamle vaner, men det er en enormt viktig forskjell på nå og før - nå ser jeg hva som skjer. Reflekterer over det hver dag. Og vet at etter noen dager med å ta tak så er det i orden. Kanskje det er sånn normalvektige har det? Ikke vet jeg. 
 

2020 ble mitt år. 2021 skal også bli det. Da skal jeg under 100. 
 

Heia dere alle der ute som jobber mot det samme, vi klarer dette!

Så utrolig flott skrevet, Tirius! Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det, spesielt det at man må finne ut hva som fungerer for en selv i stedet for å prøve å følge alle "vedtatte sannheter" fra alle andre.

Jeg heier på deg og gleder meg til å følge deg videre i 2021. Godt nytt år!

Endret 3. januar 2021 av Grønt blad

[Tirius]

On 1/2/2021 at 10:55 AM, Wolfmoon said:

Jeg kjenner meg så utrolig igjen i dette med at jeg kan få hverdagene til å fungere, men så kommer en ferie eller noen dager hos foreldrene mine, og så virker det som om all den harde jobben jeg har lagt ned bare forsvinner. Hjernen tar over med dumme tanker om at "det må jo være lov å kose seg" og "du kan jo spise som da du var tenåring, du var jo tynn da", uten å tenke på at jeg da faktisk hadde en 10-12 treningsøkter i uka også. Det var jo ikke rart at jeg ikke la på meg liksom. 

Ja til flere hverdager, og ja til å se hva som skjer og klare å bryte mønsteret igjen før det har gått for langt!

 

Godt nytt år!

Ja, det er noe med alle de unnskyldningene. Og til slutt så bare slutter jeg å tenke og bare gjør det jeg vil og har lyst på. Ikke koser jeg meg med det heller, som en tvangstanke der jeg bare MÅ stappe i meg. Veldig rar greie. 

Klar for hverdag - godt nyttår Wolfmoon, håper alt går bra med deg!

9 hours ago, Grønt blad said:

Så utrolig flott skrevet, Tirius! Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det, spesielt det at man må finne ut hva som fungerer for en selv i stedet for å prøve å følge alle "vedtatte sannheter" fra alle andre.

Jeg heier på deg og gleder meg til å følge deg videre i 2021. Godt nytt år!

Så hyggelig å høre Sånn er det jo med veldig mye i livet, både i familien og på jobben min har vi mye fokus på at vi er ulike og trenger ulike miljøer for å trives og fungere. Det ville vært rart om vi ikke fungerer likt i matveien, allikevel er det jo stappet med "denne metoden virker"-artikler og prat hele tiden. 

Gleder meg til å følge med på deg også, godt nyttår! 

[Tirius]

Det føles seriøst som et tap i livet, nesten en slags sorg. Det høres jo fullstendig absurd ut, men tankene mine i går - siste kveld før fornuftig liv igjen - er altså tanker som: 

"Jeg vil ikke leve et så begrenset liv der jeg ikke kan kose meg"

"Jeg kan ikke kose meg mer, nå er det slutt, veldig lenge til neste gang jeg kan ha det så fint" 

Etc. Når i alle dager lot jeg mat få en så stor del i livet mitt at det oppriktig føles ut som et tap og en sorg å ikke kunne trykke i meg all mulig dritt? Jeg forstår faktisk ikke helt hvordan jeg får det til. Mat er godt og snop er godt, men SÅ godt er det jo faktisk ikke at det er oppriktig tungt og trist å spise litt av det i stede for masse. Jeg har det ikke sånn med andre ting jeg gleder meg til og som gir meg glede i livet.. 

Jeg har blitt syk og unnskyldningene ramler på. 

"Bare en dag til med snop"

"Du er syk og sliten, du fortjener å kose deg litt ekstra, hvis ikke du kan kose deg nå, når skal du da få lov?" 

Og mens jeg sitter her og skriver innser jeg at jeg skriver det i et håp om å overbevise meg selv om at jeg ikke skal gå i fella i dag. Selv om jeg oppriktig ikke vet om jeg plutselig står der og spiser de seigmennene som ligger i skuffen. Dritthjerne :) 

[Gjest Albbas]

Kjenner meg veldig igjen i de tankene. Tragisk. Og jeg har gått opp SEKS kilo i desember. Helt latterlig! 

Det er godt du greier å identifisere tankene og se at de ikke gir mening. Da klarer du å komme gjennom det, selv om det er noen smell på veien. 

[Tirius]

1 hour ago, Albbas said:

Kjenner meg veldig igjen i de tankene. Tragisk. Og jeg har gått opp SEKS kilo i desember. Helt latterlig! 

Det er godt du greier å identifisere tankene og se at de ikke gir mening. Da klarer du å komme gjennom det, selv om det er noen smell på veien. 

Ja, det er veldig snodig. Hvorfor skal snop bestemme om jeg er lykkelig eller ikke, liksom. Jeg har fantastiske barn, fantastisk mann, fantastisk jobb og snart et fantastisk hus. De seigmennene skal ikke få bestemme om jeg er lykkelig altså.

Første gang på vekten nå siden før jul, 124.4. 1.9 opp i julen, det kan jeg leve med - nå skal jeg ned igjen!

[Navani]

Så kjedelig med sykdom, håper du kommer deg igjen raskt!  

Bare en tanke, men kan du klare å erstatte matkos med en annen form for kos? F.eks en ny hobby, å spise noe sunt og grønt (kos for kroppen, ikke for hodet)? Når du er syk er det ekstra viktig å spise litt sunnere syns jeg, da gir du kroppen noe bedre å jobbe med   

Jeg har ikke tro på å kutte noe helt ut uten å samtidig jobbe med hodet, og gjerne erstatte noe. Jeg er kronisk syk og kan ikke lenger trene, noe jeg elsket å gjøre. Ja, det er veldig kjipt, men jeg har funnet erstatninger. Jeg strikker, jeg ser TV-serier jeg har hatt på lista i evigheter, og jeg prøver å bake litt mer fra bunnen når jeg orker. Da ble det ikke slik at når jeg måtte kutte treningen så var det et stort tomrom med tid, men det ble erstattet av noe annet positivt som jeg finner glede i  Det er ikke det samme, men det er noe annet som er bra for meg.

Spørsmålet for deg er hva du kan erstatte godteri med. Godteri er IKKE det samme som kos. Kos kan være en god samtale med partner, en klem fra barn, å pynte juletreet, å se en film med familien med stearinlys tent rundt i stua. Kos må ikke lengre være godteri for deg, du må bare finne noe du veldig bevisst erstatter det med Og det kan spises til spesielle anledninger eller i helger, men det er unntaket og ikke regelen.

Seigmennene du har lyst på vil forhindre deg i å nå målet ditt om å være aktiv deltaker i barnas liv. Vil du la noen seigmenn hindre deg? Eller skal du heller spise noe sunnere i dag, som hjelper deg mot målet ditt? Jeg tror du aktivt må tenke slik hver dag til dette blir en vane ❤️ 

[Sandin]

Jeg vet ikke hvor nøye du regner kcal, men jeg har innfunnet meg med at hvis jeg skal få til dette over tid, så må jeg ha plass til litt godteri i kcal-budsjettet. Sure seigmenn er en av de tingene jeg faktisk kjøper, og så klipper jeg de opp i mindre biter for å få det til å vare lengre. Fungerer faktisk overraskende bra. 

Kjenner meg veldig igjen i den destruktive tankegangen. Det rare er at jeg kan tenke slik også rett etter en opptur der jeg har gode tall på vekta. Det er liksom uansett ikke bra NOK. Jeg kommer aldri til å bli "frisk" fra fedmen selv om jeg mot all formodning når noe som kan kalles normalvekt. Det er en kamp resten av livet, og innimellom fremstår det som helt umulig.

[Tirius]

19 hours ago, Navani said:

Så kjedelig med sykdom, håper du kommer deg igjen raskt!  

Bare en tanke, men kan du klare å erstatte matkos med en annen form for kos? F.eks en ny hobby, å spise noe sunt og grønt (kos for kroppen, ikke for hodet)? Når du er syk er det ekstra viktig å spise litt sunnere syns jeg, da gir du kroppen noe bedre å jobbe med   

Jeg har ikke tro på å kutte noe helt ut uten å samtidig jobbe med hodet, og gjerne erstatte noe. Jeg er kronisk syk og kan ikke lenger trene, noe jeg elsket å gjøre. Ja, det er veldig kjipt, men jeg har funnet erstatninger. Jeg strikker, jeg ser TV-serier jeg har hatt på lista i evigheter, og jeg prøver å bake litt mer fra bunnen når jeg orker. Da ble det ikke slik at når jeg måtte kutte treningen så var det et stort tomrom med tid, men det ble erstattet av noe annet positivt som jeg finner glede i  Det er ikke det samme, men det er noe annet som er bra for meg.

Spørsmålet for deg er hva du kan erstatte godteri med. Godteri er IKKE det samme som kos. Kos kan være en god samtale med partner, en klem fra barn, å pynte juletreet, å se en film med familien med stearinlys tent rundt i stua. Kos må ikke lengre være godteri for deg, du må bare finne noe du veldig bevisst erstatter det med Og det kan spises til spesielle anledninger eller i helger, men det er unntaket og ikke regelen.

Seigmennene du har lyst på vil forhindre deg i å nå målet ditt om å være aktiv deltaker i barnas liv. Vil du la noen seigmenn hindre deg? Eller skal du heller spise noe sunnere i dag, som hjelper deg mot målet ditt? Jeg tror du aktivt må tenke slik hver dag til dette blir en vane ❤️ 

Så hyggelig å høre fra deg! Formen kommer seg sakte men sikkert

Du har nok rett i at jeg må erstatte det. Jeg lurer på om jeg også har et lite handicap i at jeg sliter veldig med å gjøre kun en ting, sitter ofte med spinnere, terninger o.l. med en gang det er noe som ikke krever at jeg skriver på PC o.l. på jobb, kanskje mat er litt samme greia for meg? Jeg merker jo ikke at jeg trykker i meg og koser meg jo ikke med det, så det er nesten som en tvangstanke og noe jeg bare må gjøre? Jeg har ikke tenkt så mye på det før, men det virker egentlig logisk! 

Jeg gjorde det før jul sånn at jeg spiste litt i blant om jeg følte for det, det funka veldig fint faktisk, så lenge jeg er bevisst på det. Jeg må prøve å gruble litt på det der med å erstatte det med noe, spisingen/snop henger -veldig- sammen med skjerm for min del. PC, mobil, TV - så er spørsmålet hva jeg kan gjøre i stede. Jeg strikker litt, men har en tendens til å bli utålmodig der også, selv om ungene fikk hver sin nisselue til jul 😛 

Takk for at du deler tankene dine like fint hver gang, det er akkurat sånt som drar meg opp og frem og jeg setter veldig stor pris på det!

Nei, ingen seigmenn skal hindre meg i å være en aktiv deltaker i livet til ungene, den traff godt og da blir det plutselig veldig tydelig ❤️  Håper alt går bra med deg  

11 hours ago, Sandin said:

Jeg vet ikke hvor nøye du regner kcal, men jeg har innfunnet meg med at hvis jeg skal få til dette over tid, så må jeg ha plass til litt godteri i kcal-budsjettet. Sure seigmenn er en av de tingene jeg faktisk kjøper, og så klipper jeg de opp i mindre biter for å få det til å vare lengre. Fungerer faktisk overraskende bra. 

Kjenner meg veldig igjen i den destruktive tankegangen. Det rare er at jeg kan tenke slik også rett etter en opptur der jeg har gode tall på vekta. Det er liksom uansett ikke bra NOK. Jeg kommer aldri til å bli "frisk" fra fedmen selv om jeg mot all formodning når noe som kan kalles normalvekt. Det er en kamp resten av livet, og innimellom fremstår det som helt umulig.

Hyggelig å høre fra deg også, håper alt går bra! I begynnelsen regnet jeg veldig, veldig nøye på det. En stund før jul landet jeg på at jeg skulle prøve å følge sultfølelsen til kroppen i stede. Det fører til massivt kaloriunderskudd i hverdagen og dermed kan jeg slippe opp nesten som jeg vil i helgen (det blir uansett ikke sinnsyke mengder, men kan fort bli 1000kcal i helgene). 

Hvordan klarer du å bare spise litt av seigmennene? Jeg seriøst taper igjen godteri lørdag kveld. Masse tape rundt posene vi evt har. Det er bare sånn jeg ikke spiser av det 😛 

Takk for at du deler åpenhjertig, setter stor pris på det! Jeg har også landet på at dette er noe jeg må kjempe mot, men jeg har stor tro på at det i lengre perioder kan føles ukomplisert, men at jeg alltid må være obs og ha det i bakhodet. Også holder jeg meg fast i at jeg kjenner eksnarkomane og eksalkoholikere som lever fint i dag uten å falle tilbake, da må vel vi klare det med mat? Selv om det vil kreve litt mer arbeid. Ikke alt er enkelt i livet, så får vi ta det vi får 💪

 

Ellers er det jo fascinerende. Jeg har spist akkurat hva jeg vil i to uker, den siste uken ganske mye snop, kake og noen øl.. Allikevel viser vekta nå, 1-2 dager etter at jeg begynte med sunne dager, kun 1kg + fra all time low. Samtidig går jeg med dundrende underskudd ellers og klarer knapt et halvkilo i uka 😛

[Navani]

Tirius skrev (5 timer siden):

Så hyggelig å høre fra deg! Formen kommer seg sakte men sikkert

Du har nok rett i at jeg må erstatte det. Jeg lurer på om jeg også har et lite handicap i at jeg sliter veldig med å gjøre kun en ting, sitter ofte med spinnere, terninger o.l. med en gang det er noe som ikke krever at jeg skriver på PC o.l. på jobb, kanskje mat er litt samme greia for meg? Jeg merker jo ikke at jeg trykker i meg og koser meg jo ikke med det, så det er nesten som en tvangstanke og noe jeg bare må gjøre? Jeg har ikke tenkt så mye på det før, men det virker egentlig logisk! 

Jeg gjorde det før jul sånn at jeg spiste litt i blant om jeg følte for det, det funka veldig fint faktisk, så lenge jeg er bevisst på det. Jeg må prøve å gruble litt på det der med å erstatte det med noe, spisingen/snop henger -veldig- sammen med skjerm for min del. PC, mobil, TV - så er spørsmålet hva jeg kan gjøre i stede. Jeg strikker litt, men har en tendens til å bli utålmodig der også, selv om ungene fikk hver sin nisselue til jul 😛 

Takk for at du deler tankene dine like fint hver gang, det er akkurat sånt som drar meg opp og frem og jeg setter veldig stor pris på det!

Nei, ingen seigmenn skal hindre meg i å være en aktiv deltaker i livet til ungene, den traff godt og da blir det plutselig veldig tydelig ❤️  Håper alt går bra med deg  

 

Ellers er det jo fascinerende. Jeg har spist akkurat hva jeg vil i to uker, den siste uken ganske mye snop, kake og noen øl.. Allikevel viser vekta nå, 1-2 dager etter at jeg begynte med sunne dager, kun 1kg + fra all time low. Samtidig går jeg med dundrende underskudd ellers og klarer knapt et halvkilo i uka 😛

Godt du begynner å bli bedre!  Jeg har noen kjipe dager for tida, men det ordner seg nok etterhvert. Kronisk sykdom er ikke så kjekt, men men

Aha, kanskje du burde øve på å gjøre en ting av gangen rett og slett? Det er noe som tar tid å lære seg det også  Jeg har gjerne strikketøy i hendene selv, men det er ikke lett å f.eks strikke og sitte på pc samtidig. Eller å strikke noe avansert OG se serier  Å roe ned har jeg måtte lære meg etter at jeg ble syk, og det har tatt sin tid. Det er ikke noe galt i å krible og ha noe i hendene, men er bra å være bevisst på det og stoppe seg om det går over til f.eks å finne seg mat man skal unngå!

Å komme på at du spiser når du har en skjerm foran deg kommer til å være nyttig for deg fremover. Kanskje sett frem druer eller noe sunt snacks før du setter deg til med skjerm? Da har du det lett tilgjengelig foran deg, og du har allerede gjort et sunnere valg.

Jeg har forresten ofte lyst på godteri selv, men jeg prøver å si 1. kun litt i helga, eller 2. hvis jeg har VELDIG lyst på noe en onsdag, så er det lov, men da er det en dag mindre i helga. I det store sikter jeg på maks to dager i uka  Det virker å fungere greit her, da har jeg litt slingringsmonn ved behov (mensen...), og jeg har en begrensning. Litt vanskelig når man er mer sosial og får noe snacks på besøk (ikke at det skjer nå), da prøver jeg å la det ta en av de to dagene med "godtelov" i uka! 

Og hurra for bare 1 kg unna all time low! Det du gjør fungerer, det ser du igjen og igjen, selv om det ikke går så fort som du skulle ønske ❤️ 

[Grønt blad]

Tirius skrev (6 timer siden):

Så hyggelig å høre fra deg! Formen kommer seg sakte men sikkert

Du har nok rett i at jeg må erstatte det. Jeg lurer på om jeg også har et lite handicap i at jeg sliter veldig med å gjøre kun en ting, sitter ofte med spinnere, terninger o.l. med en gang det er noe som ikke krever at jeg skriver på PC o.l. på jobb, kanskje mat er litt samme greia for meg? Jeg merker jo ikke at jeg trykker i meg og koser meg jo ikke med det, så det er nesten som en tvangstanke og noe jeg bare må gjøre? Jeg har ikke tenkt så mye på det før, men det virker egentlig logisk! 

Jeg gjorde det før jul sånn at jeg spiste litt i blant om jeg følte for det, det funka veldig fint faktisk, så lenge jeg er bevisst på det. Jeg må prøve å gruble litt på det der med å erstatte det med noe, spisingen/snop henger -veldig- sammen med skjerm for min del. PC, mobil, TV - så er spørsmålet hva jeg kan gjøre i stede. Jeg strikker litt, men har en tendens til å bli utålmodig der også, selv om ungene fikk hver sin nisselue til jul 😛 

Takk for at du deler tankene dine like fint hver gang, det er akkurat sånt som drar meg opp og frem og jeg setter veldig stor pris på det!

Nei, ingen seigmenn skal hindre meg i å være en aktiv deltaker i livet til ungene, den traff godt og da blir det plutselig veldig tydelig ❤️  Håper alt går bra med deg  

Hyggelig å høre fra deg også, håper alt går bra! I begynnelsen regnet jeg veldig, veldig nøye på det. En stund før jul landet jeg på at jeg skulle prøve å følge sultfølelsen til kroppen i stede. Det fører til massivt kaloriunderskudd i hverdagen og dermed kan jeg slippe opp nesten som jeg vil i helgen (det blir uansett ikke sinnsyke mengder, men kan fort bli 1000kcal i helgene). 

Hvordan klarer du å bare spise litt av seigmennene? Jeg seriøst taper igjen godteri lørdag kveld. Masse tape rundt posene vi evt har. Det er bare sånn jeg ikke spiser av det 😛 

Takk for at du deler åpenhjertig, setter stor pris på det! Jeg har også landet på at dette er noe jeg må kjempe mot, men jeg har stor tro på at det i lengre perioder kan føles ukomplisert, men at jeg alltid må være obs og ha det i bakhodet. Også holder jeg meg fast i at jeg kjenner eksnarkomane og eksalkoholikere som lever fint i dag uten å falle tilbake, da må vel vi klare det med mat? Selv om det vil kreve litt mer arbeid. Ikke alt er enkelt i livet, så får vi ta det vi får 💪

 

Ellers er det jo fascinerende. Jeg har spist akkurat hva jeg vil i to uker, den siste uken ganske mye snop, kake og noen øl.. Allikevel viser vekta nå, 1-2 dager etter at jeg begynte med sunne dager, kun 1kg + fra all time low. Samtidig går jeg med dundrende underskudd ellers og klarer knapt et halvkilo i uka 😛

Ja, er ikke det rart! Men hvis du skal gjøre et omtrentlig overslag, hvor mye ekstra (antall kalorier) tror du at du fikk i deg disse to ukene? Er 10 000 kalorier man må spise ekstra for å gå opp én kilo? Det er jo egentlig ganske mye. 

De blir uansett spennende å se hvordan kroppen reagerer videre framover. Jeg håper du får igjen får å stå på i matveien, du burde i alle fall gode resultater.

Jeg har også tenkt på det med eksalkoholikere og -narkomane. Uten sammenligning for øvrig tenker jeg at det hadde vært enklere om man kunne kutte maten helt ut. Men det kan man jo ikke, og det er noe av det jeg synes er så vanskelig, altså begrensning. Der blir fort alt eller ingenting. 

[Kepaløk]

Gamle vaner ER vonde å vende. Jeg er tydeligvis avhengig av å være opptatt med hendene. Tidligere har jeg alltid spist når jeg har sett på TV. Opplært til at mat = kos. Og det er den vanskeligste vanen å vende for meg.

Jeg har holdt meg unna sukker i fire måneder, og har lært meg porsjonsbegrensning. Det verste er allikevel å se på TV uten å spise. Prøver å lære meg at det å faktisk ha tid til å sette meg i sofaen med Netflix er kos i seg selv. Godstolen og en bok er kos i seg selv. Det er så mange situasjoner hvor min vane er å spise. Og gjerne godteri og annet usunt. Må jobbe kontinuerlig med dette. 

Foreløpig har jeg ingen løsning, har alt for ofte lyst på noe som jeg ikke burde spise. I mellomtiden har jeg blitt god på Candy Crush

[Tirius]

On 1/5/2021 at 1:22 PM, Navani said:

Godt du begynner å bli bedre!  Jeg har noen kjipe dager for tida, men det ordner seg nok etterhvert. Kronisk sykdom er ikke så kjekt, men men

Aha, kanskje du burde øve på å gjøre en ting av gangen rett og slett? Det er noe som tar tid å lære seg det også  Jeg har gjerne strikketøy i hendene selv, men det er ikke lett å f.eks strikke og sitte på pc samtidig. Eller å strikke noe avansert OG se serier  Å roe ned har jeg måtte lære meg etter at jeg ble syk, og det har tatt sin tid. Det er ikke noe galt i å krible og ha noe i hendene, men er bra å være bevisst på det og stoppe seg om det går over til f.eks å finne seg mat man skal unngå!

Å komme på at du spiser når du har en skjerm foran deg kommer til å være nyttig for deg fremover. Kanskje sett frem druer eller noe sunt snacks før du setter deg til med skjerm? Da har du det lett tilgjengelig foran deg, og du har allerede gjort et sunnere valg.

Jeg har forresten ofte lyst på godteri selv, men jeg prøver å si 1. kun litt i helga, eller 2. hvis jeg har VELDIG lyst på noe en onsdag, så er det lov, men da er det en dag mindre i helga. I det store sikter jeg på maks to dager i uka  Det virker å fungere greit her, da har jeg litt slingringsmonn ved behov (mensen...), og jeg har en begrensning. Litt vanskelig når man er mer sosial og får noe snacks på besøk (ikke at det skjer nå), da prøver jeg å la det ta en av de to dagene med "godtelov" i uka! 

Og hurra for bare 1 kg unna all time low! Det du gjør fungerer, det ser du igjen og igjen, selv om det ikke går så fort som du skulle ønske ❤️ 

Jeg er uendelig glad jeg ikke er kronisk syk og jeg føler veldig med deg, det må jo ta veldig på motet (eller, jeg hadde i alle fall fint klart å forsvare drittmat med det argumentet 😄 ). Ja, jeg merker jo ikke hva jeg spiser en gang, så egentlig burde jeg jo bare ikke spise. Eller sette meg ned med noen kjedelige gulrøtter hver gang 😛 

Veldig interessant at det funker med slingringsmonn for jeg kjenner det er perioder jeg er hel hol etter noe (men klarer begrense mengde) mens å plutselig bare er ikke behovet der mer. Veldig rart og helt tydelig litt hormonstyrt. 0.8 nå! 😄 Ned er ned, en setning jeg syntes var SÅ irriterende før jeg begynte men som jeg virkelig eier nå 😛 Går det bedre nå?

On 1/5/2021 at 1:59 PM, Grønt blad said:

Ja, er ikke det rart! Men hvis du skal gjøre et omtrentlig overslag, hvor mye ekstra (antall kalorier) tror du at du fikk i deg disse to ukene? Er 10 000 kalorier man må spise ekstra for å gå opp én kilo? Det er jo egentlig ganske mye. 

De blir uansett spennende å se hvordan kroppen reagerer videre framover. Jeg håper du får igjen får å stå på i matveien, du burde i alle fall gode resultater.

Jeg har også tenkt på det med eksalkoholikere og -narkomane. Uten sammenligning for øvrig tenker jeg at det hadde vært enklere om man kunne kutte maten helt ut. Men det kan man jo ikke, og det er noe av det jeg synes er så vanskelig, altså begrensning. Der blir fort alt eller ingenting. 

Ja, vet du. Jeg har vel over noen uker før jul spist godt under det vi kan snakke om i dette forumet, fordi jeg ikke blir sulten og funker bra på den mengden, også ha litt frie tøyler i helga, som jeg aldri ender opp med å bruke. Så la oss si et snitt på 1500 da... liksom. Da har jeg stort sett knapt tatt et halvkilo i uka. De to ukene i julen vil jeg gjette på at jeg har ligget særlig siste uken tett oppmot 3500 kalorier om dagen, lett. Sikkert mer også, undervurderer alltid middagskaloriene i julen. Og noen øl. Og litt flere lefser... you know 😛 Men nå, fem dager etter at jeg skrudde på fornuftige vaner igjen, viser vekta bare 0.7 kg over all time low før jul. Det gir jo rett og slett ingen mening. Hvis jeg på 1500kcal om dagen går ned et halvkilo så betyr vel det at jeg har et underskudd på ca 3750kcal i uka. Det blir 2035 i dagsbehov (som høres rart ut med min vekt..). Og med feks 3500kcal pr dag i uka over to uker burde det tilsvare et kalorioverskudd på 10745 = minst halvannet kg i uka, tre totalt. I stede er det knapt ett kg. 

Så nei, jeg får fortsatt ikke noe til å stemme med hvorfor det går så sakte nedover, for mengden mat jeg spiste i jula stemmer mer med det jeg liksom burde ha i dagsbehov (og derfor at jeg ikke gikk opp så veldig masse). Kanskje kroppen min bare blånekter 😛 

Nei, det er skummelt å sammenligne seg med alkoholikere og narkomane, samtidig virker det jo som jeg ikke klarer styre meg selv. OG du har rett, nulltoleranse hadde gjerne vært bedre, det er så innmari mange gråsoner. 

Nei, det er jo bare å fortsette arbeidet 💪

On 1/6/2021 at 5:52 PM, Kepaløk said:

Gamle vaner ER vonde å vende. Jeg er tydeligvis avhengig av å være opptatt med hendene. Tidligere har jeg alltid spist når jeg har sett på TV. Opplært til at mat = kos. Og det er den vanskeligste vanen å vende for meg.

Jeg har holdt meg unna sukker i fire måneder, og har lært meg porsjonsbegrensning. Det verste er allikevel å se på TV uten å spise. Prøver å lære meg at det å faktisk ha tid til å sette meg i sofaen med Netflix er kos i seg selv. Godstolen og en bok er kos i seg selv. Det er så mange situasjoner hvor min vane er å spise. Og gjerne godteri og annet usunt. Må jobbe kontinuerlig med dette. 

Foreløpig har jeg ingen løsning, har alt for ofte lyst på noe som jeg ikke burde spise. I mellomtiden har jeg blitt god på Candy Crush

Ja, det er akkurat sånn jeg er! MÅ fikle med noe når jeg ser på noe, som om det er for lite for hjernen å bare sitte og glo. Og mat har på en eller annen måte blitt det jeg fikler med. Lurer på hva som begynte først, spisingen og dermed behovet for å gjøre noe eller om jeg hadde et behov for å gjøre noe og maten ble det jeg gjorde. 

Jeg er også en racer i Candy Crush! 🤣

[Tirius]

Også må jeg bare si tusen takk for alle gode, fine, informative svar og tankedelinger, det er virkelig noe som holder meg i gang. Og i lys av det unnskyld for alle trege svar, jeg har alltid så lyst til å svare alle med en gang (for leser det gjør jeg jo, sjekker jevnlig innom 😛 ), men vi står midt i flytting, oppussing, salg av bolig, fotograf og gudene vet hva i tillegg til oppstart av et nytt firma og en jobb som trenger meg 150%. Ja, også et par barn. Det er jo egentlig ikke så verst at jeg får holdt på vanene nå.. 

 

Glemte nevne at jeg prøvde meg på å se på TV uten å fikle med noe eller spise. Det er de lengste 30 min i mitt liv 🤣

[Sugar&Spice]

Tirius skrev (1 time siden):

Glemte nevne at jeg prøvde meg på å se på TV uten å fikle med noe eller spise. Det er de lengste 30 min i mitt liv 🤣

jeg vil anbefale deg å begynne å strikke - fordi hvis du strikker mens du ser på TV kan du ikke spise samtidig  

 

Hallo, forresten, jeg er en snikleser her! Er imponert over selvinnsikten din jeg også, og ønsker deg lykke til i 2021. Gleder meg til å følge med videre! 😄