Vekta skal halveres!

[Tirius]

-1,2 siden fredag. Morgentur i dag kl 5. Livet føles bare bra akkurat nå. 

Det som de siste dagene har slått meg er hvor lite jeg har prioritert meg selv i livet. Det er alltid alt mulig annet og aldri har det vært meg selv. De siste dagene føler jeg at jeg har tenkt mer på hva JEG vil og trenger. Jeg har også virkelig begynt å få det prentet inn i hodet at det er JEG som må gjøre denne jobben. Jeg kan ikke skylde på at overvekt ligger i slekta, at dagene er travle og jeg er sliten eller noe annet tull. Jeg må faktisk bare gjøre jobben med det utgangspunktet jeg har. 

Også har det vært mye følelser og det kjennes rart for det har det ikke vært i denne prosessen hittil. Og det er alt mulig, fra frustrasjon og sinne til motivasjon og mestringsfølelse. 

Hvem skulle tro det klappet på skulderen her om dagen skulle bety så mye

[Gjest Albbas]

Jeg er så imponert over deg, jeg! Du er så reflektert i forhold til din egen rolle oppi dette, og du gir deg ikke! Jeg forstår at det er frustrerende at dette tar tid, og med noen steg tilbake, men jeg tror det på sikt er mye bedre enn å lykkes med kjapp vektnedgang og så stå der med ny vekt og et hode som egentlig er litt "all over the place". Dette får du til! Det er så inspirerende å lese fra deg. Godt jobba altså! 👏 

[Tirius]

1 minutt siden, Albbas said:

Jeg er så imponert over deg, jeg! Du er så reflektert i forhold til din egen rolle oppi dette, og du gir deg ikke! Jeg forstår at det er frustrerende at dette tar tid, og med noen steg tilbake, men jeg tror det på sikt er mye bedre enn å lykkes med kjapp vektnedgang og så stå der med ny vekt og et hode som egentlig er litt "all over the place". Dette får du til! Det er så inspirerende å lese fra deg. Godt jobba altså! 👏 

Tusen takk, det var veldig hyggelig og motiverende å høre   Du treffer veldig på det jeg har lyst til. Jeg driter egentlig i kiloene, selv om de er motivasjon på veien. Jeg nekter å bli en del av statistikken på 95% (!) som ikke lykkes med vektnedgang. Enten får dette bli et liv der jeg er mer glad i livet, meg selv og å leve skikkelig ellers kan det bare være. Det er nok i stor grad derfor jeg synes det er vanskelig å finne premier underveis, fordi det er ikke det som motiverer, det er å ha det bra. Og finne igjen gleden i å være ute, i naturen og mer aktiv i hverdagen - som jeg i aller største grad var før. 

[Fluvia]

Synes du skriver veldig fine refleksjoner rundt det med å fokusere på deg, hva du trenger og ansvaret du må ta for det selv. Høres ut som viktige refleksjoner som vil hjelpe deg på veien videre. -1.2 er jo også superflott! Heier på deg og gleder meg til å følge deg på veien

[myMa]

Godt å se at du er i gang igjen! 👍 Skjønner at du har funnet motivasjonen igjen, så bra. Det du trenger nå er selvtilliten. Det er fort gjort å psyke seg ned hvis man blir veldig opphengt i problemene. Og man setter sperrer for seg selv. Hvis du går rundt å tenker at "hvis jeg er sliten så overspiser jeg" så blir det fort en selvoppfyllende profeti. Tenk at det her fikser du! Det her er lett! Ingenting er forhåndsbestemt. Du er sjefen i ditt eget liv. Hvis du får til en slik omstilling så kan ingenting stoppe deg. Jeg gleder meg til å følge deg videre ❤️ Jeg er sikker på at du vil lykkes. 

[Tirius]

3 hours ago, Fluvia said:

Synes du skriver veldig fine refleksjoner rundt det med å fokusere på deg, hva du trenger og ansvaret du må ta for det selv. Høres ut som viktige refleksjoner som vil hjelpe deg på veien videre. -1.2 er jo også superflott! Heier på deg og gleder meg til å følge deg på veien

Tusen takk! Jeg tror aldri noen sinne jeg har vært i nærheten av det. Om det er det mentale, eller turene, som booster litt på nedgangen denne uken vet jeg ikke, men bra føles det 😄

1 hour ago, myMa said:

Godt å se at du er i gang igjen! 👍 Skjønner at du har funnet motivasjonen igjen, så bra. Det du trenger nå er selvtilliten. Det er fort gjort å psyke seg ned hvis man blir veldig opphengt i problemene. Og man setter sperrer for seg selv. Hvis du går rundt å tenker at "hvis jeg er sliten så overspiser jeg" så blir det fort en selvoppfyllende profeti. Tenk at det her fikser du! Det her er lett! Ingenting er forhåndsbestemt. Du er sjefen i ditt eget liv. Hvis du får til en slik omstilling så kan ingenting stoppe deg. Jeg gleder meg til å følge deg videre ❤️ Jeg er sikker på at du vil lykkes. 

Tusen takk, det er hyggelig å høre! Snakka nettopp med han jeg nevnte over her og han sa faktisk noe lignende. Hjernen min tar feil, jeg både kan og skal klare det! 

[Kepaløk]

Så gøy å lese her inne nå. Jeg blir skikkelig glad av å lese hvor motivert og bra du har det på reisen nå. Jeg heier videre!

[Wit]

Tirius skrev (15 timer siden):

Tusen takk! Jeg tror aldri noen sinne jeg har vært i nærheten av det. Om det er det mentale, eller turene, som booster litt på nedgangen denne uken vet jeg ikke, men bra føles det 😄

 

Jeg ser selv at litt krevende turer gjennom uka booster litt i vektnedgangen min. I tillegg så gir det meg et klarere hode og mindre lyst på mat jeg ikke skal spise  

[Tirius]

7 hours ago, Kepaløk said:

Så gøy å lese her inne nå. Jeg blir skikkelig glad av å lese hvor motivert og bra du har det på reisen nå. Jeg heier videre!

Så hyggelig, håper alt går bra med deg! Tusen, tusen takk  

2 hours ago, Wit said:

Jeg ser selv at litt krevende turer gjennom uka booster litt i vektnedgangen min. I tillegg så gir det meg et klarere hode og mindre lyst på mat jeg ikke skal spise  

Ja ikke sant - det er helt sånn. Nå har jeg startet dagene med tur kl 5 og viljen til å ta kloke valg resten av dagen er utrolig mye større!

[Tirius]

Jeg kan legge en ny følelse til følelsesspekteret i denne reisen, selv om jeg har klart 15 kg før tror jeg at dette er første gang jeg oppriktig har følt dette: stolt! Jeg er stolt over at jeg snakket med han tidligere nevnte, jeg er stolt over at jeg orket være klin ærlig ovenfor en jeg faktisk forholder meg til i hverdagen. Og jeg er først og fremst stolt over hva det egentlig betyr at jeg klarte det - nemlig at jeg nok for første gang, helt innerst inne anerkjenner at jeg HAR et problem. Og jeg skal fikse det. Det kjennes deilig å bare ha sagt det «høyt» og jeg tror mye av redningen der er at responsen var «jeg støtter deg helt og fullt», da ble det plutselig ikke så sinnsykt farlig å ha outet seg selv helt. 
 

I dag har vært en drittdag, masse allergi og sliten - men tatt fornuftige valg og gått morgentur 💪🏻

[Tirius]

-1,5 siden forrige fredag og endelig nede på tosifret igjen. Jeg var vel nede på 14,7 eller noe, så -8 og nå -10,3 igjen. Hurra! 

De største stegene denne uken er uten tvil mentalt, det har vært ganske brutale dager med mye tenking og behov for å bare reflektere over hva jeg holder på med i livet og hva jeg egentlig vil ha ut av det. Jeg vet veldig mange snakker om at de finner motivasjon i barna og de små tingene i livet som ikke går når man er veldig overvektig, men jeg tror faktisk jeg må prøve å finne litt motivasjon i meg selv også. Jeg fortjener faktisk et liv der jeg kan gå de lange fjellturene jeg har lyst til, ta karusellene jeg vil og slippe å stresse om hva andre synes om meg. JEG fortjener et fullverdig liv. Og det starter med å ta de rette avgjørelsene hver dag. 

Å ta de er jammen ikke lett, når hodet kjemper mot deg. 

Onsdag kveld følte jeg meg litt småsliten, jeg klarte derfor å overbevise meg selv om at kveldsturen jeg hadde bestemt meg for å ta kunne droppes. Hodet vant og det er jo ofte her det begynner, når man først har latt en unnskyldning få vinne blir de veldig sterke i hodet mitt. Klokka ringte 5 dagen etter og jeg skulle på tur. Kjente jeg var sliten fortsatt og sa til meg selv at jeg sikkert var syk. Stod opp for å jobbe i stede, men kjente etterhvert på en irritasjon over at ikke jeg klarte gjennomføre det jeg skulle og ble enig med meg selv om at jeg må i alle fall gå ut. På med skoene, ta med hunden, gå en rolig liten runde. 

Vel, jeg endte opp med min vanlige runde, ny rundetidrekord og kjempegod følelse etterpå. 

Så det store spørsmålet for meg tror jeg er hvordan jeg skal klare å være i forkant og se hva som skjer. Et annet eksempel fra her om dagen, jentungen hadde lefse og spurte om jeg ville ha en. Selvsagt vil jeg jo det og instinktet mitt er umiddelbart å hive i meg både en og to. Denne gangen stoppet jeg litt opp og tenkte "er det verdt det?" og besteme meg for å smake og se om det virkelig var så godt. Det var det overhode ikke, det var på ingen måte så fryktelig godt som jeg alltid innbiller meg. Liten tvil om at det er tilfredsstillelsen ved å stappe i seg noe usunt som råder, ikke nødvendigvis om det faktisk er godt. Den eneste grunnen til at jeg klarer overspise på usunne ting er jo nettopp det, jeg spiser ikke sakte og smaker ikke på om det virkelig er verdt det. 

Så det ble ikke mer lefse. 

Jeg har muligens nevnt det tidligere, men jeg har lovet meg selv en ting: Når jeg får lyst på noe dritt skal jeg heller kontre. Jeg skal svare hjernen min med "nei takk, jeg vil ikke ha smash for å tilfredsstille et eller annet, men jeg kan gå en tur og få den samme fornøyde, glade følelsen av det i stede". Samlet blir jo dette et ganske åpenbart lurt regnestykke: 

- Dersom jeg spiser de to lefsene og blir sittende har jeg plutselig spist 400kcal 

- Dersom jeg dropper lefsene og kontrer med å gå en tur har jeg plutselig forbrent 400kcal ekstra 

Den faktiske forskjellen i kalorier den dagen blir svimlende 800 - og DET er motiverende.

[I Grosny]

Tirius skrev (På 11.6.2021 den 12.04):

-1,5 siden forrige fredag og endelig nede på tosifret igjen. Jeg var vel nede på 14,7 eller noe, så -8 og nå -10,3 igjen. Hurra! 

De største stegene denne uken er uten tvil mentalt, det har vært ganske brutale dager med mye tenking og behov for å bare reflektere over hva jeg holder på med i livet og hva jeg egentlig vil ha ut av det. Jeg vet veldig mange snakker om at de finner motivasjon i barna og de små tingene i livet som ikke går når man er veldig overvektig, men jeg tror faktisk jeg må prøve å finne litt motivasjon i meg selv også. Jeg fortjener faktisk et liv der jeg kan gå de lange fjellturene jeg har lyst til, ta karusellene jeg vil og slippe å stresse om hva andre synes om meg. JEG fortjener et fullverdig liv. Og det starter med å ta de rette avgjørelsene hver dag. 

Å ta de er jammen ikke lett, når hodet kjemper mot deg. 

Onsdag kveld følte jeg meg litt småsliten, jeg klarte derfor å overbevise meg selv om at kveldsturen jeg hadde bestemt meg for å ta kunne droppes. Hodet vant og det er jo ofte her det begynner, når man først har latt en unnskyldning få vinne blir de veldig sterke i hodet mitt. Klokka ringte 5 dagen etter og jeg skulle på tur. Kjente jeg var sliten fortsatt og sa til meg selv at jeg sikkert var syk. Stod opp for å jobbe i stede, men kjente etterhvert på en irritasjon over at ikke jeg klarte gjennomføre det jeg skulle og ble enig med meg selv om at jeg må i alle fall gå ut. På med skoene, ta med hunden, gå en rolig liten runde. 

Vel, jeg endte opp med min vanlige runde, ny rundetidrekord og kjempegod følelse etterpå. 

Så det store spørsmålet for meg tror jeg er hvordan jeg skal klare å være i forkant og se hva som skjer. Et annet eksempel fra her om dagen, jentungen hadde lefse og spurte om jeg ville ha en. Selvsagt vil jeg jo det og instinktet mitt er umiddelbart å hive i meg både en og to. Denne gangen stoppet jeg litt opp og tenkte "er det verdt det?" og besteme meg for å smake og se om det virkelig var så godt. Det var det overhode ikke, det var på ingen måte så fryktelig godt som jeg alltid innbiller meg. Liten tvil om at det er tilfredsstillelsen ved å stappe i seg noe usunt som råder, ikke nødvendigvis om det faktisk er godt. Den eneste grunnen til at jeg klarer overspise på usunne ting er jo nettopp det, jeg spiser ikke sakte og smaker ikke på om det virkelig er verdt det. 

Så det ble ikke mer lefse. 

Jeg har muligens nevnt det tidligere, men jeg har lovet meg selv en ting: Når jeg får lyst på noe dritt skal jeg heller kontre. Jeg skal svare hjernen min med "nei takk, jeg vil ikke ha smash for å tilfredsstille et eller annet, men jeg kan gå en tur og få den samme fornøyde, glade følelsen av det i stede". Samlet blir jo dette et ganske åpenbart lurt regnestykke: 

- Dersom jeg spiser de to lefsene og blir sittende har jeg plutselig spist 400kcal 

- Dersom jeg dropper lefsene og kontrer med å gå en tur har jeg plutselig forbrent 400kcal ekstra 

Den faktiske forskjellen i kalorier den dagen blir svimlende 800 - og DET er motiverende.

Jeg har ikke fulgt med på tråden, så den først nå, men fra 137 til tosifret på ett år det er imponerende. Det som imponerer mest er at du holder trykket over tid uten å få store tilbakefall.    Jeg blir inspirert og skal ned 7 kg på tre måneder, men jeg vil nok ta noen skippertak. Jevnt, stabilt, fornuftig og begrenset kosthold, og noen monsterøkter (50km+), samt mange 30-60 minutters harde og lette økter på sykkel.

Endret 12. juni 2021 av I Grosny

[Tirius]

12 hours ago, I Grosny said:

Jeg har ikke fulgt med på tråden, så den først nå, men fra 137 til tosifret på ett år det er imponerende. Det som imponerer mest er at du holder trykket over tid uten å få store tilbakefall.    Jeg blir inspirert og skal ned 7 kg på tre måneder, men jeg vil nok ta noen skippertak. Jevnt, stabilt, fornuftig og begrenset kosthold, og noen monsterøkter (50km+), samt mange 30-60 minutters harde og lette økter på sykkel.

Så hyggelig å høre fra deg  den var sikkert mulig å misforstå, altså tosifret antall kilo ned, ikke nede på tosifret vekt  heia heia, det klarer du! 
 

.....lørdag og søndag pleier være mine verste veiedager pga taco fredag og pizza + snop lørdag. Men nå viser vekta -0,9 ned siden fredag morgen 😳 Og på fredag viste den 1,9 ned siden forrige fredag så det er ikke sånn at dagene før var dårlige heller. Jeg er fortsatt litt usikker på hvorfor jeg plutselig klarer dette, men mistenker nok at det henger delvis sammen med at hodet også er kicket på, i mye større grad enn tidligere. Gøy er det i alle fall, måtte det vare 💪🏻

Endret 13. juni 2021 av Tirius

[I Grosny]

Tirius skrev (8 timer siden):

Så hyggelig å høre fra deg  den var sikkert mulig å misforstå, altså tosifret antall kilo ned, ikke nede på tosifret vekt  heia heia, det klarer du! 
 

.....lørdag og søndag pleier være mine verste veiedager pga taco fredag og pizza + snop lørdag. Men nå viser vekta -0,9 ned siden fredag morgen 😳 Og på fredag viste den 1,9 ned siden forrige fredag så det er ikke sånn at dagene før var dårlige heller. Jeg er fortsatt litt usikker på hvorfor jeg plutselig klarer dette, men mistenker nok at det henger delvis sammen med at hodet også er kicket på, i mye større grad enn tidligere. Gøy er det i alle fall, måtte det vare 💪🏻

Tosifret ned på ett år er fortsatt bra. Jeg har gått ned 7 kg siden november.

[Tirius]

12 minutter siden, I Grosny said:

Tosifret ned på ett år er fortsatt bra. Jeg har gått ned 7 kg siden november.

Det er sant det, og veldig bra av deg også! Jeg føler absolutt hele prosessen her sitter i hodet, så det vil ta litt tid. Men det får heller ta tid og ha hodet med, enn å rase ned uten at hodet henger med.

[Lillyvally]

Tirius skrev (8 timer siden):
 

.....lørdag og søndag pleier være mine verste veiedager pga taco fredag og pizza + snop lørdag. Men nå viser vekta -0,9 ned siden fredag morgen 😳 Og på fredag viste den 1,9 ned siden forrige fredag så det er ikke sånn at dagene før var dårlige heller. Jeg er fortsatt litt usikker på hvorfor jeg plutselig klarer dette, men mistenker nok at det henger delvis sammen med at hodet også er kicket på, i mye større grad enn tidligere. Gøy er det i alle fall, måtte det vare 💪🏻

Så gøy at du er inne i en god periode @Tirius! Jeg har fulgt tråden din siden i høst og har jo fått med meg at det har vært tider der du har følt på frustrasjon, over å ikke ha gått ned i vekt på tross av kaloriunderskudd. Hva er det du gjør annerledes nå? Er det mer fysisk aktivitet, enda mindre kalorier? Eller undervurderte du hvor mye du spiste de gangene du ikke følte at du gikk ned noe? 
må legge med at jeg virkelig unner deg å «rase» litt ned i vekt nå altså😄 heia heia👏

[Tirius]

59 minutter siden, Lillyvally said:

Så gøy at du er inne i en god periode @Tirius! Jeg har fulgt tråden din siden i høst og har jo fått med meg at det har vært tider der du har følt på frustrasjon, over å ikke ha gått ned i vekt på tross av kaloriunderskudd. Hva er det du gjør annerledes nå? Er det mer fysisk aktivitet, enda mindre kalorier? Eller undervurderte du hvor mye du spiste de gangene du ikke følte at du gikk ned noe? 
må legge med at jeg virkelig unner deg å «rase» litt ned i vekt nå altså😄 heia heia👏

Dette var veldig hyggelig å høre, tusen takk 😄 Ja hva er annerledes? Jeg vet egentlig ikke i praksis hva som utgjør forskjellen, det er nok en sum av mye men akkurat nå tror jeg noe sånt som dette: 

- Jeg har sluttet å telle kalorier og følger kroppen i stede (før kunne jeg feks tenke «nå har jeg igjen 300kcal så da kan jeg kose meg med en is). I stede prøver jeg tenke «er det verdt det?» og «er det virkelig så godt?». Stort sett er svaret nei, men feks etter 6km tur i dag med masse oppoverbakker var det helt klart ja når ungene ville ha en kopp kakao og jeg også tok en (kald og sliten 😄) 

- Jeg har jo lenge vært nysgjerrig på hva vaner gjør med oss. Det jeg gjorde i fjor hadde null fokus på trening, det har det egentlig ikke nå heller med ett klart unntak: jeg SKAL ta en morgentur kl 5 før jobb, 3 km. Ikke fordi de tre kilometerne er viktig for noe kaloriunderskudd men fordi det blir veldig tydelig for meg at gode valg avler flere gode valg. konsekvensen har i praksis blitt fornuftige måltider, passe store måltider og enda mer tur fordi energien er bedre. Det viktigste er uansett å etablere vanen, jeg jogget jo en gang i tiden masse og elsket det. 
 

- Jeg bruker vekt for å se ting går riktig vei, men fokuset har snudd fullstendig fra å tenke tall og belønninger til å bare tenke «hva slags liv vil jeg ha». Å kunne gå 6 km med barna mine i dag og ha energi etterpå betyr mye mer for meg enn antall kg ned eller en premie når jeg har kommet til et visst mål. Det er ikke for å tråkke på tærne til alle som har kommet med gode tips her, for andre fungerer det helt sikkert. Men jeg har aldri brydd meg så mye om utseende eller klær og heller ikke egentlig brydd meg om antall kilo. Men jeg vil dit at jeg kan leve det livet jeg elsker uten at vekten hindrer meg i det. Og det livet er jeg mye nærmere nå en for bare en uke siden, formen har jo kommet seg formidabelt. 
 

- Ellers har jeg også en mistanke om at forbrenningen min har vært elendig pga veldig inaktivitet, så jeg skal nok ikke undervurdere effekten trening har hatt 

 

- Så har jeg jo nevnt det, men jeg fikk plutselig en sparringspartner og vi tenker utrolig likt. Fascinerende likt. Det har gitt meg veldig mye energi og pågangsmot. 
 

Generelt er jeg jo enig i at trening ikke er det som skal gjøre en forskjell, men for meg er det veldig tydelig at om jeg starter dagen med en god følelse er det mye lettere å ta gode avgjørelser resten av dagen - så det er kanskje den største forskjellen.

 

edit: og en ting til, jeg har vært helt konsekvent med å konttr på søtsug, matlyst, etc med å gjøre noe. Rydde, gå tur, gjøre noe med barna. Hva som helst 🙂

Endret 13. juni 2021 av Tirius

[Lillyvally]

Tirius skrev (14 timer siden):

Dette var veldig hyggelig å høre, tusen takk 😄 Ja hva er annerledes? Jeg vet egentlig ikke i praksis hva som utgjør forskjellen, det er nok en sum av mye men akkurat nå tror jeg noe sånt som dette: 

- Jeg har sluttet å telle kalorier og følger kroppen i stede (før kunne jeg feks tenke «nå har jeg igjen 300kcal så da kan jeg kose meg med en is). I stede prøver jeg tenke «er det verdt det?» og «er det virkelig så godt?». Stort sett er svaret nei, men feks etter 6km tur i dag med masse oppoverbakker var det helt klart ja når ungene ville ha en kopp kakao og jeg også tok en (kald og sliten 😄) 

- Jeg har jo lenge vært nysgjerrig på hva vaner gjør med oss. Det jeg gjorde i fjor hadde null fokus på trening, det har det egentlig ikke nå heller med ett klart unntak: jeg SKAL ta en morgentur kl 5 før jobb, 3 km. Ikke fordi de tre kilometerne er viktig for noe kaloriunderskudd men fordi det blir veldig tydelig for meg at gode valg avler flere gode valg. konsekvensen har i praksis blitt fornuftige måltider, passe store måltider og enda mer tur fordi energien er bedre. Det viktigste er uansett å etablere vanen, jeg jogget jo en gang i tiden masse og elsket det. 
 

- Jeg bruker vekt for å se ting går riktig vei, men fokuset har snudd fullstendig fra å tenke tall og belønninger til å bare tenke «hva slags liv vil jeg ha». Å kunne gå 6 km med barna mine i dag og ha energi etterpå betyr mye mer for meg enn antall kg ned eller en premie når jeg har kommet til et visst mål. Det er ikke for å tråkke på tærne til alle som har kommet med gode tips her, for andre fungerer det helt sikkert. Men jeg har aldri brydd meg så mye om utseende eller klær og heller ikke egentlig brydd meg om antall kilo. Men jeg vil dit at jeg kan leve det livet jeg elsker uten at vekten hindrer meg i det. Og det livet er jeg mye nærmere nå en for bare en uke siden, formen har jo kommet seg formidabelt. 
 

- Ellers har jeg også en mistanke om at forbrenningen min har vært elendig pga veldig inaktivitet, så jeg skal nok ikke undervurdere effekten trening har hatt 

 

- Så har jeg jo nevnt det, men jeg fikk plutselig en sparringspartner og vi tenker utrolig likt. Fascinerende likt. Det har gitt meg veldig mye energi og pågangsmot. 
 

Generelt er jeg jo enig i at trening ikke er det som skal gjøre en forskjell, men for meg er det veldig tydelig at om jeg starter dagen med en god følelse er det mye lettere å ta gode avgjørelser resten av dagen - så det er kanskje den største forskjellen.

 

edit: og en ting til, jeg har vært helt konsekvent med å konttr på søtsug, matlyst, etc med å gjøre noe. Rydde, gå tur, gjøre noe med barna. Hva som helst 🙂

Fantastisk bra jobba og artig at det går som det suser! 

[Wit]

Du gjør en kjempejobb og jeg er utrolig imponert over at du klarer å få til den turen på morgenen 👏

[Tirius]

On 6/14/2021 at 10:27 AM, Lillyvally said:

Fantastisk bra jobba og artig at det går som det suser! 

 

22 hours ago, Wit said:

Du gjør en kjempejobb og jeg er utrolig imponert over at du klarer å få til den turen på morgenen 👏

 

Tusen takk begge to! 😄

 

De siste par dagene har vært en seier for hodet. 

Mandag kveld: Følte formen var fin, hadde tatt morgenturen på 3 km og tenkte "jeg tar den på 6km nå på kvelden". Etter 500m føltes ingenting rett, pusten var tung (jeg sliter med astma) og alt føltes seigt. Vel, jeg fullførte runden selv om målet mitt egentlig bare er å få på joggeskoene og gå 5 min (så lenge jeg gjør det blir det stort sett tur), fin følelse etter. 

Tirsdag morgen: Våknet og følte meg enda verre enn kvelden før. Jeg har lovet meg selv at jeg SKAL på morgentur hver dag, alt annet er frivillig. Det betyr at jeg skal ha på skoene og jeg skal prøve. Den turen ble også kjempeseig og jeg var så drittlei. 

Tirsdag kveld: Hele dagen var seig og lang og jeg var faktisk trøtt hele dagen, det er også ganske uvanlig. Hadde lyst til å legge meg kl 19, holdt nesten ikke øynene oppe. Vurderte fryktelig mye frem og tilbake om jeg skulle prøve meg på 6km-turen igjen, til tross for at kroppen føltes helt dau. Vel, det ble tur og den var helt nydelig. Denne runden har 2-3km med bare bratte bakker opp og ned og er rett og slett ganske tung. Men det ble tur og den ble bra! 

Onsdag morgen: Våknet daukvalm og sliten. Tok på skoa, gikk på tur, hadde en kjempefin tur og nå føles alt helt topp. 

Konklusjonen? Tja, at jeg er nødt til å ta på joggeskoene og prøve 5 min før jeg konkluderer? Veldig ofte blir det en fin tur og i blant blir det en dritt-tur der det er lov å snu. Jeg snur allikevel aldri av en eller annen grunn og kommer hjem med god samvittighet. Jeg skal i alle fall ikke stole på hodet som sier "du er litt sliten i dag, kanskje du trenger hvile".