Vekta skal halveres!

[Wolfmoon]

Jeg opplever at jeg i mindre grad blir sugen på masse nå, som jeg stort sett spiser 2-3 måltider om dagen. Jeg venter lengst mulig før jeg bryter nattens faste med annet enn kaffe, og jeg syns det fungerer helt utmerket. Jeg blir mindre sulten og sugen på ting utover dagen, og det plager meg ikke det minste å vente med å spise frokost (med mindre jeg er sulten, da spiser jeg). Så nå spiser jeg gjerne brunsj og middag, og det er alt, og det fungerer for meg.

Så sultfølelse er en merkelig greie, og jeg tror man må finne det mønsteret som passer for en selv. MIn samboer kan for eksempel spise et egg til frokost, uten noe annet, og holde seg mett og være fornøyd lenge. Gjør jeg slikt, blir jeg sur og sulten. Han blir sur og sulten hvis han ikke gjør det  

[Tirius]

10 hours ago, myMa said:

Hmm.. Vanskelig. Kanskje du må jobbe mot å få et mer "normalt" forhold til kosthold/måltidsrytme? Så kommer kanskje sultfølelsen etterhvert.

Nå sier jeg ikke at du absolutt må spise til alle typiske måltider. Det går helt fint å skippe frokost for mange. Men det er jo ikke så bra (sikkert) å spise 1-2 ganger om dagen. 

Tror du bør prøve å holde deg til anbefalt kaloriinntak så du ikke går på en smell.

Jeg prøver å spise ca hver 3.time og er heller egentlig ikke så sulten enda jeg spiser ganske små porsjoner. Men jeg vet at om jeg skipper et måltid eller 2 så sitter jeg der med hånda nedi godteposen før jeg vet ordet av det. Det er liksom en måte å holde seg på matta for meg. 

Men vi er alle ulike så du må finne din måte😊

 

10 hours ago, Grønt blad said:

Interessante tanker, @Tirius! Jeg synes du skal la kroppen, sultfølelsen og metthetsfølelsen styre. Tenker det er mer naturlig enn å ha en kaloriregime, og vi ønsker jo å få et naturlig avslappet forhold til det å spise. 

Min erfaring er at jeg noen dager er mer sulten, og da spiser jeg mer (men fortsatt i kaloriunderskudd). Jeg tror også litt faste kan bidra positivt. I likhet med deg opplever jeg mer indre ro, mindre godterisug (nesten ikke-eksisterende) og et mer avslappet forhold til det å spise. Jeg tror dette er en viktig grunn til at jeg har lykkes.

Det er selvsagt viktig at man spiser næringsrikt slik at kroppen får mest mulig viktige næringsstoffer, og det er ekstra viktig om man spiser lite. Er man svært overvektig, har man ofte ikke underskudd på næringsstoffer fra før av, og jeg tenker at man har litt ekstra å tære på. Man kan eventuelt ta kosttilskudd (i samråd med lege). Interessant nok opplever jeg mer sult nå enn for 10-15 kg siden, og jeg spiser også litt mer. Føler det er kroppens naturlige måte å si ifra om at den trenger mer.

Det viktigste er at man finner noe som fungerer for en selv. La kroppen, sulten og metthetsfølelse styre matinntaket noen uker så lenge du spise sunt og ikke for mye. Se hvordan det går! Jeg gleder meg til å følge med på hvordan det går.

Takk for at dere deler deres tanker, det synes jeg er utrolig interessant! Jeg gikk et Grete Roede-kurs en gang, det tror jeg er noe av det verste jeg har vært med på i forhold til mat. Det var jo sunn, grov, vanlig mat - men det var mengder, langt, langt forbi det jeg hadde lyst på. Jeg gikk mett hele tiden og gruet meg til neste gang jeg skulle trykke nedpå ny mat. Og det er jo helt høl i hue, og kanskje et godt eksempel på hvordan det blir når man bare følger et opplegg/slankekur/noe og ikke tenker sjæl. 

Jeg tror nok jeg skal utfordre kroppen litt på dette og se hva som skjer om jeg følger den. Jeg har blitt mye flinkere til å slutte og spise når jeg er mett, kanskje det funker? 

27 minutter siden, Lillyvally said:

Jeg skjønner godt at du synes dette er litt merkelig, men kan det være noe i at du ikke kjenner så mye sultfølelse fordi du er overvektig? Det er fristende å kalle mangel på sultfølelse et luksusproblem, men jeg skjønner godt at du lurer ja. 
Sultfølelse er vel også individuelt, noen merker den bedre en andre kanskje, jeg har sjeldent sultfølelse selv og jeg er normalvektig. Sier som over her jeg, spis variert og sunt. Du trenger helt klart ikke å spise opp middagen din eller brødskivene til frokost. Men hvordan går det med vektnedgangen nå når du spiser så lite, stagnerer det eller går du ned mye? 

Ja, kanskje? Se kommentaren over, det var sånn på 95 kg også. Men jeg aner ikke. Jeg ser samboeren (95kg) sliter med sultfølelsen og må spise grønt o.l. for å stagge den før måltider, det ser jo styrete ut. Ang det med vektnedgang og å spise lite, foreløpig har det jo gått ganske tregt. Stort underskudd, 0.5kg i uka. Nå har jeg noen dager gitt litt etter og foreløpig går det fortere nedover (0.6kg siden fredag), så kanskje det funker bedre? Det virker jo klokt å lytte til kroppen.. 

Det som også nok skjer nå er at jeg spiser mye mer fornuftig. Mye mer grønnsaker, grovere brød, etc. Det hjelper jo også i forhold til å spise ræl. 

9 minutter siden, Wolfmoon said:

Jeg opplever at jeg i mindre grad blir sugen på masse nå, som jeg stort sett spiser 2-3 måltider om dagen. Jeg venter lengst mulig før jeg bryter nattens faste med annet enn kaffe, og jeg syns det fungerer helt utmerket. Jeg blir mindre sulten og sugen på ting utover dagen, og det plager meg ikke det minste å vente med å spise frokost (med mindre jeg er sulten, da spiser jeg). Så nå spiser jeg gjerne brunsj og middag, og det er alt, og det fungerer for meg.

Så sultfølelse er en merkelig greie, og jeg tror man må finne det mønsteret som passer for en selv. MIn samboer kan for eksempel spise et egg til frokost, uten noe annet, og holde seg mett og være fornøyd lenge. Gjør jeg slikt, blir jeg sur og sulten. Han blir sur og sulten hvis han ikke gjør det  

Haha. Veldig interessant å høre du bare har funnet deg noe som funker og at det blir sånn. Jeg står opp 04.45 stort sett hver dag (fleksijobb), og spiser ikke første måltid før 11. Det funker kjempebra, men når klokka nærmer seg 11 kjenner jeg at jeg mentalt trenger påfyll og magen rumler litt. Så da virker det jo lurt å spise. Jeg er også småsulten igjen til middag kl 16, blir klokka 17 har jeg helt klart en slags sultfølelse (men langt fra desperasjon 😛 ). Også virker det jo egentlig som om jeg spiser kvelds fordi "det må man jo". Hmm, veldig interessant! Og enda mer fascinerende at lysten på noe godt forsvinner sammen med det. 

 

Nytt tall i dag! Ny firkant! 123.9, nå er jeg lettere enn jeg var når jeg ble gravid med eldsteungen! Det føles deilig. Nå er det nesten realistisk med under 120 til jul allikevel. Og under 100 til sommeren SKAL jeg greie (nå har jeg sagt det høyt!) 😄
 

 

Endret 18. november 2020 av Tirius

[myMa]

18 minutter siden, Tirius skrev:

Nytt tall i dag! Ny firkant! 123.9, nå er jeg lettere enn jeg var når jeg ble gravid med eldsteungen!

Det er jo helt fantastisk! Gratulerer 🥳

[Lillyvally]

Yes! Dette går jo virkelig veien! 120 til jul er realistisk vil jeg tro. Og 0,5 kg vektnedgang i uka høres jo ut som en fornuftig og sunn vektnedgang det

[Tirius]

2 hours ago, myMa said:

Det er jo helt fantastisk! Gratulerer 🥳

Takk 😄

55 minutter siden, Lillyvally said:

Yes! Dette går jo virkelig veien! 120 til jul er realistisk vil jeg tro. Og 0,5 kg vektnedgang i uka høres jo ut som en fornuftig og sunn vektnedgang det

Med 0.5 i uka når jeg det ikke, hehe.. Men jeg kjenner jeg ikke tar det så veldig tungt, det går jo nedover. 0.5 er nok fornuftig det, men det står bare ikke helt i stil til kaloriunderskuddet. Men nå skal jeg bare dure i vei

 

Mer og mer fascinert over manglende sultfølelse. Skippa kvelds i går, begynte på en banan, men ga meg etter to biter.. Ikke spist i dag, kjenner kanskje noe som minner bittelitt om sult. Innser også at det virkelige fraværet på sult nok har kommet litt sammen med at jeg har begynt på hestekuren med folat, har mer energi, etc. Kanskje kroppen min jobber annerledes og bygger seg mer opp når anemien blir borte. På et vis. Kroppen er rare greier

[Grønt blad]

1 time siden, Tirius skrev:

Takk 😄

Med 0.5 i uka når jeg det ikke, hehe.. Men jeg kjenner jeg ikke tar det så veldig tungt, det går jo nedover. 0.5 er nok fornuftig det, men det står bare ikke helt i stil til kaloriunderskuddet. Men nå skal jeg bare dure i vei

 

Mer og mer fascinert over manglende sultfølelse. Skippa kvelds i går, begynte på en banan, men ga meg etter to biter.. Ikke spist i dag, kjenner kanskje noe som minner bittelitt om sult. Innser også at det virkelige fraværet på sult nok har kommet litt sammen med at jeg har begynt på hestekuren med folat, har mer energi, etc. Kanskje kroppen min jobber annerledes og bygger seg mer opp når anemien blir borte. På et vis. Kroppen er rare greier

Tror absolutt det er noe i dette. Skal kroppen fungere riktig og sende de riktige signalene, må den jo ha nok av de ulike byggesteinene. Jeg er veldig, veldig glad for at du dro til legen! 

[Tirius]

28 minutter siden, Grønt blad said:

Tror absolutt det er noe i dette. Skal kroppen fungere riktig og sende de riktige signalene, må den jo ha nok av de ulike byggesteinene. Jeg er veldig, veldig glad for at du dro til legen! 

Ja, lite blod kan jo umulig bidra 😛 Det er jeg også. Og jeg er så glad for så fine støttespillere her inne, hadde aldri funnet motivasjonen og motet uten!

[berta157]

Kan det være at du forbrenner mindre enn du tror? Jeg tenker at det (til en viss grad) kan forklare både hvorfor du ikke føler deg sulten (fordi du har spist mer enn du tror i forhold til forbruk) og hvorfor du går ned langsommere enn du mener du burde gjort. 

[Tirius]

11 hours ago, berta157 said:

Kan det være at du forbrenner mindre enn du tror? Jeg tenker at det (til en viss grad) kan forklare både hvorfor du ikke føler deg sulten (fordi du har spist mer enn du tror i forhold til forbruk) og hvorfor du går ned langsommere enn du mener du burde gjort. 

Ja det kan godt hende. Er det sammenheng mellom forbrenning og sultfølelse? Det er jo interessant at hvis jeg bare følger sultfølelsen havner jeg på et ganske solid underskudd, men føler meg allikevel veldig bra i forhold til energi o.l. 

 

I går spiste jeg kebab med god samvittighet. Min og mannens eneste belønning som er mat. Kebab har, som jeg har fortalt før, alltid vært et av våre store problemer, vanskelig å begrense. Så da er det i stede beinharde kår, vi har satt store mål før vi får kebab. Første var på 15 kg til sammen, det andre målet var nå, 25 kg til sammen. Det er like mye som eldstejenta! Neste mål er 7,5 kg til - 32,5 til sammen. Da blir det nok kebab ca hver sjette uke om vi er flinke, det er helt fint og det kan jeg spise med god samvittighet uten at ting blir komplisert. Det var fantastisk godt! 

[berta157]

1 time siden, Tirius skrev:

Ja det kan godt hende. Er det sammenheng mellom forbrenning og sultfølelse? Det er jo interessant at hvis jeg bare følger sultfølelsen havner jeg på et ganske solid underskudd, men føler meg allikevel veldig bra i forhold til energi o.l. 

 

Jeg skal ikke påberope meg noe kunnskap på området, men jeg tenker jo at vi i utgangspunktet blir sultne fordi kroppen trenger energi, og energibehovet følger jo forbrenningen. Nå høres det jo ikke ut som det kan forklare hele ditt «problem», så det var bare en tanke 😊 

Selv ser jeg at jeg trenger mye mindre enn hva PTen min (som er den jeg har rundt meg som har mest peiling på dette) mener jeg burde trenge, så jeg tør nesten ikke fortelle henne hvor jeg legger meg for å gå i underskudd 😅 

Endret 19. november 2020 av berta157

[Grønt blad]

1 time siden, Tirius skrev:

Ja det kan godt hende. Er det sammenheng mellom forbrenning og sultfølelse? Det er jo interessant at hvis jeg bare følger sultfølelsen havner jeg på et ganske solid underskudd, men føler meg allikevel veldig bra i forhold til energi o.l. 

 

I går spiste jeg kebab med god samvittighet. Min og mannens eneste belønning som er mat. Kebab har, som jeg har fortalt før, alltid vært et av våre store problemer, vanskelig å begrense. Så da er det i stede beinharde kår, vi har satt store mål før vi får kebab. Første var på 15 kg til sammen, det andre målet var nå, 25 kg til sammen. Det er like mye som eldstejenta! Neste mål er 7,5 kg til - 32,5 til sammen. Da blir det nok kebab ca hver sjette uke om vi er flinke, det er helt fint og det kan jeg spise med god samvittighet uten at ting blir komplisert. Det var fantastisk godt! 

Høres deilig ut med kebab! Spis og nyt den! Det er viktig å kose seg med maten man spiser 😊 

Jeg tror det er sammenheng mellom sultfølelse/behov på påfyll av næringsstoffer og forbrenning, i alle fall når kroppen fungerer ordentlig (nok næringsstoffer, nok søvn, ikke krisemodus/masse stress). Kroppen gir beskjed når den trenger påfyll. I ditt tilfelle har du også store energireserver, og kroppen kombinerer energi fra reservene og påfyll av næring gjennom ny mat. 

Det er i alle fall slik jeg har tenkt de siste månedene, og det har gitt meg mye mer ro i både hode og kropp, et mer avslappet forhold til mat samt ganske massivt vekttap (om jeg skal si det selv). Kroppen er et finpusset maskineri gjennom tusenvis av år med evolusjon. Mat er livsnødvendig, og jeg tror ikke vi hadde overlevd som art dersom det var vanskelig og komplisert. 

Så lenge man spiser sunt jevnt over (en kebab i ny og ne er selvsagt veldig innafor), velger jeg å stole på at kroppen gir meg beskjed om hva jeg trenger. Etter hvert som energilagrene hos meg har blitt mindre, har faktisk sultfølelsen økt, og jeg spiser mer nå enn for fire måneder siden. Kanskje er det sånn for deg også? Jeg tror i alle fall man skal tørre å stole på sultfølelsen når man har ekstra energilagre å tære på. (Er man svært slank eller undervektig blir det noe annet.)

[berta157]

Enig med vedkommende over, men tenker at det er viktig at det er fettreservene man tærer på og ikke musklene, uten at jeg vet helt hvordan kroppen velger å gjøre det og i hvilken grad man kan påvirke det. 

I tillegg ville jeg, dersom du ligger i stort underskudd, sørget for å holde styr på nivåer av vitaminer, jern osv, for det har vi jo ingen større lagre av. Men du har vel involvert legen i dette og burde kunne få hjelp til det derfra! 

[Kepaløk]

Jeg tror det kan være lurt å høre på kroppen litt. Ikke spis hvis du ikke er sulten, men pass på å kjenne etter at kroppen ikke blir slapp og sliten.

Jeg må være i mye mer underskudd enn det slike basalkalkulatorer på nett sier jeg skal være. Nå har jeg jo fått det forklart av legen pga hormonnivåer, men det er jo allikevel kjedelig å måtte spise mindre enn det andre kan for å få samme resultat. Så jeg synes du skal tenke at du er heldig. Det er nemlig forferdelig å være konstant sulten som jeg er

Merker også på kroppen hvor grensa går for kaloriunderskudd. Får jeg i meg for lite energi så orker jeg ikke styrketrening, men kun lett kardio. Får jeg nok energi, men allikevel grovt i minus, så klarer jeg styrketreningen.

Og å sette opp mål og premier underveis er nok veldig lurt! Kanskje jeg burde tenke på det selv nå som motivasjonen er i en liten bølgedal?

[Tirius]

On 11/19/2020 at 9:45 AM, berta157 said:

Jeg skal ikke påberope meg noe kunnskap på området, men jeg tenker jo at vi i utgangspunktet blir sultne fordi kroppen trenger energi, og energibehovet følger jo forbrenningen. Nå høres det jo ikke ut som det kan forklare hele ditt «problem», så det var bare en tanke 😊 

Selv ser jeg at jeg trenger mye mindre enn hva PTen min (som er den jeg har rundt meg som har mest peiling på dette) mener jeg burde trenge, så jeg tør nesten ikke fortelle henne hvor jeg legger meg for å gå i underskudd 😅 

Ja, det kan jo godt hende. Jeg må jo bare finne tålmodigheten og teste litt!

On 11/19/2020 at 10:14 AM, Grønt blad said:

Høres deilig ut med kebab! Spis og nyt den! Det er viktig å kose seg med maten man spiser 😊 

Jeg tror det er sammenheng mellom sultfølelse/behov på påfyll av næringsstoffer og forbrenning, i alle fall når kroppen fungerer ordentlig (nok næringsstoffer, nok søvn, ikke krisemodus/masse stress). Kroppen gir beskjed når den trenger påfyll. I ditt tilfelle har du også store energireserver, og kroppen kombinerer energi fra reservene og påfyll av næring gjennom ny mat. 

Det er i alle fall slik jeg har tenkt de siste månedene, og det har gitt meg mye mer ro i både hode og kropp, et mer avslappet forhold til mat samt ganske massivt vekttap (om jeg skal si det selv). Kroppen er et finpusset maskineri gjennom tusenvis av år med evolusjon. Mat er livsnødvendig, og jeg tror ikke vi hadde overlevd som art dersom det var vanskelig og komplisert. 

Så lenge man spiser sunt jevnt over (en kebab i ny og ne er selvsagt veldig innafor), velger jeg å stole på at kroppen gir meg beskjed om hva jeg trenger. Etter hvert som energilagrene hos meg har blitt mindre, har faktisk sultfølelsen økt, og jeg spiser mer nå enn for fire måneder siden. Kanskje er det sånn for deg også? Jeg tror i alle fall man skal tørre å stole på sultfølelsen når man har ekstra energilagre å tære på. (Er man svært slank eller undervektig blir det noe annet.)

Ja du verden, den var god
Veldig spennende tankegang, jeg kan ikke huske at jeg noen sinne har slitt med sultfølelse, men det er mulig jeg var mer sulten før (svarer mer nedenfor)

On 11/19/2020 at 11:12 AM, berta157 said:

Enig med vedkommende over, men tenker at det er viktig at det er fettreservene man tærer på og ikke musklene, uten at jeg vet helt hvordan kroppen velger å gjøre det og i hvilken grad man kan påvirke det. 

I tillegg ville jeg, dersom du ligger i stort underskudd, sørget for å holde styr på nivåer av vitaminer, jern osv, for det har vi jo ingen større lagre av. Men du har vel involvert legen i dette og burde kunne få hjelp til det derfra! 

Ja, har legetime igjen til uka så tenker at jeg må be om å bli fulgt opp på akkurat det der!

15 hours ago, Kepaløk said:

Jeg tror det kan være lurt å høre på kroppen litt. Ikke spis hvis du ikke er sulten, men pass på å kjenne etter at kroppen ikke blir slapp og sliten.

Jeg må være i mye mer underskudd enn det slike basalkalkulatorer på nett sier jeg skal være. Nå har jeg jo fått det forklart av legen pga hormonnivåer, men det er jo allikevel kjedelig å måtte spise mindre enn det andre kan for å få samme resultat. Så jeg synes du skal tenke at du er heldig. Det er nemlig forferdelig å være konstant sulten som jeg er

Merker også på kroppen hvor grensa går for kaloriunderskudd. Får jeg i meg for lite energi så orker jeg ikke styrketrening, men kun lett kardio. Får jeg nok energi, men allikevel grovt i minus, så klarer jeg styrketreningen.

Og å sette opp mål og premier underveis er nok veldig lurt! Kanskje jeg burde tenke på det selv nå som motivasjonen er i en liten bølgedal?

Ja, jeg er glad jeg slitter, samboer sliter mye med det! Ang mål og premier: Nå har jeg jo sagt i tråden her at jeg vil ha premier. Samtidig er jeg litt sånn at det som motiverer meg i livet er stort sett å oppnå noe, ikke premien. Jeg elsker å nå mål og er kjempeglad i at folk synes jeg har gjort en god jobb, men skryt, blomster fra jobb for innsatsen, etc bryr meg egentlig veldig lite. Jeg klarer foreløpig ikke finne noe som motiverer nok. Bortsett fra ny drakt fra favorittlaget når jeg er under 100. Og kebab ved neste delmål sammen med samboern, 32,5 kg. 

 

Takk for at dere deler, det gjør det så utrolig mye mer motiverende og interessant! 

Jeg har gått litt i meg selv denne uka og kjenner jeg er veldig trigget av å bare lytte til kroppen. Mitt første stor gjennombrudd var jo når jeg innså at jeg må slutte å høre på alle andre. Jeg vet hva som ikke funker for meg. Det funker ikke å høre på alle mulige dietter. Jeg kan ikke høre på de som sier jeg må kutte ut godteri og brus helt, for det funker ikke for meg. Jeg kan ikke høre på de som sier jeg ikke må spise brødmat for jeg elsker brødmat. Jeg bestemte meg for å leve som normalvektig og bruke sunn fornuft. 

Å spise når man er sulten og ikke før virker som sunn fornuft for meg så lenge jeg føler at ikke blodsukkeret daler o.l. Jeg har også tenkt litt på det med sultfølelse og det med at mange sliter med det når de er store. Jeg har aldri spist svære mengder av mat, bare veldig veldig feil. Så utfordringen med utvidet magesekk o.l. er kanskje ikke noe jeg har i like stor grad? Den blir jo ikke så stor av å leve på sjokolade og potetgull. Så kanskje det påvirker. 

Nå skal jeg gid et noen uker der jeg spiser når jeg er sulten. Min største utfordring akkurat nå er at jeg synes det er litt krevende å være flink i uka for å kunne kose meg lørdag, men fortsatt er det begrensa på lørdag. Jeg tror jeg skal prøve å lytte til kroppen hele uka med å spise når jeg er sulten, det kommer til å føre til ganske solid kaloriunderskudd, og derav også en lørdag uten å måtte overtenke hver kalori. Jeg vet omtrent hva jeg spiser hver dag sånn i kalorier, men jeg skal prøve å ikke overtenke det siden jeg ser at når jeg spiser når jeg er sulten, slutter når jeg er mett, ligger jeg uansett i solid underskudd. 

Spennende tider! 

 

Vekten viser 123.9 i dag. Jeg startet på 137 og følte veldig lite seier egentlig i å være under 130. Det føltes så massivt og jeg var såvidt i gang liksom. På midten av 120 fikk jeg en litt "yey"-følelse. Men når jeg går under 120 snart, DA har jeg virkelig fått til noe, det gleder jeg meg til og det kjenner jeg på. Da er det 17+ kg ned og det begynner å virke overkommelig å nærme seg 100 før sommeren. 

Endret 20. november 2020 av Tirius

[Lillyvally]

22 timer siden, Tirius skrev:

Ja, det kan jo godt hende. Jeg må jo bare finne tålmodigheten og teste litt!

Ja du verden, den var god
Veldig spennende tankegang, jeg kan ikke huske at jeg noen sinne har slitt med sultfølelse, men det er mulig jeg var mer sulten før (svarer mer nedenfor)

Ja, har legetime igjen til uka så tenker at jeg må be om å bli fulgt opp på akkurat det der!

Ja, jeg er glad jeg slitter, samboer sliter mye med det! Ang mål og premier: Nå har jeg jo sagt i tråden her at jeg vil ha premier. Samtidig er jeg litt sånn at det som motiverer meg i livet er stort sett å oppnå noe, ikke premien. Jeg elsker å nå mål og er kjempeglad i at folk synes jeg har gjort en god jobb, men skryt, blomster fra jobb for innsatsen, etc bryr meg egentlig veldig lite. Jeg klarer foreløpig ikke finne noe som motiverer nok. Bortsett fra ny drakt fra favorittlaget når jeg er under 100. Og kebab ved neste delmål sammen med samboern, 32,5 kg. 

 

Takk for at dere deler, det gjør det så utrolig mye mer motiverende og interessant! 

Jeg har gått litt i meg selv denne uka og kjenner jeg er veldig trigget av å bare lytte til kroppen. Mitt første stor gjennombrudd var jo når jeg innså at jeg må slutte å høre på alle andre. Jeg vet hva som ikke funker for meg. Det funker ikke å høre på alle mulige dietter. Jeg kan ikke høre på de som sier jeg må kutte ut godteri og brus helt, for det funker ikke for meg. Jeg kan ikke høre på de som sier jeg ikke må spise brødmat for jeg elsker brødmat. Jeg bestemte meg for å leve som normalvektig og bruke sunn fornuft. 

Å spise når man er sulten og ikke før virker som sunn fornuft for meg så lenge jeg føler at ikke blodsukkeret daler o.l. Jeg har også tenkt litt på det med sultfølelse og det med at mange sliter med det når de er store. Jeg har aldri spist svære mengder av mat, bare veldig veldig feil. Så utfordringen med utvidet magesekk o.l. er kanskje ikke noe jeg har i like stor grad? Den blir jo ikke så stor av å leve på sjokolade og potetgull. Så kanskje det påvirker. 

Nå skal jeg gid et noen uker der jeg spiser når jeg er sulten. Min største utfordring akkurat nå er at jeg synes det er litt krevende å være flink i uka for å kunne kose meg lørdag, men fortsatt er det begrensa på lørdag. Jeg tror jeg skal prøve å lytte til kroppen hele uka med å spise når jeg er sulten, det kommer til å føre til ganske solid kaloriunderskudd, og derav også en lørdag uten å måtte overtenke hver kalori. Jeg vet omtrent hva jeg spiser hver dag sånn i kalorier, men jeg skal prøve å ikke overtenke det siden jeg ser at når jeg spiser når jeg er sulten, slutter når jeg er mett, ligger jeg uansett i solid underskudd. 

Spennende tider! 

 

Vekten viser 123.9 i dag. Jeg startet på 137 og følte veldig lite seier egentlig i å være under 130. Det føltes så massivt og jeg var såvidt i gang liksom. På midten av 120 fikk jeg en litt "yey"-følelse. Men når jeg går under 120 snart, DA har jeg virkelig fått til noe, det gleder jeg meg til og det kjenner jeg på. Da er det 17+ kg ned og det begynner å virke overkommelig å nærme seg 100 før sommeren. 

Synes kebab er et genialt som mål/premie jeg, enkelt billig og det er noe du synes er godt og setter pris på. Ikke minst er det jo slik man bør spise denne type mat. En gang i blant som kos. 
Kan en annen premie for deg selv være å kjøpe en fin kjole til jul? Jeg går utifra at de fleste av klærne dine ikke passer lenger. Siden du fortsatt har planer om å gå ned flere kilo til kan du jo se etter en omslagskjole eller noe, som man kan stramme inn ettersom man blir mindre. 
 

vet du, jeg har fått en åpenbaring selv jeg av å lese tråden din. Og det er om det å spise som en normalvektig. Det er det jeg også gjør nå, lar kroppen styre ved å følge sult behovet. Og ikke la det mentale få lov til å bestemme at jeg skal spise 4 kanelboller på rappen uten en gang å kjenne smaken på de. 
nå spiser jeg heller en liten kanelboller og nyter den. 

[myMa]

Hvordan går det med deg Tirius? 😊

[Tirius]

On 11/21/2020 at 10:44 AM, Lillyvally said:

Synes kebab er et genialt som mål/premie jeg, enkelt billig og det er noe du synes er godt og setter pris på. Ikke minst er det jo slik man bør spise denne type mat. En gang i blant som kos. 
Kan en annen premie for deg selv være å kjøpe en fin kjole til jul? Jeg går utifra at de fleste av klærne dine ikke passer lenger. Siden du fortsatt har planer om å gå ned flere kilo til kan du jo se etter en omslagskjole eller noe, som man kan stramme inn ettersom man blir mindre. 
 

vet du, jeg har fått en åpenbaring selv jeg av å lese tråden din. Og det er om det å spise som en normalvektig. Det er det jeg også gjør nå, lar kroppen styre ved å følge sult behovet. Og ikke la det mentale få lov til å bestemme at jeg skal spise 4 kanelboller på rappen uten en gang å kjenne smaken på de. 
nå spiser jeg heller en liten kanelboller og nyter den. 

Oi jeg har ikke sett denne - sorry! Så utrolig gøy og hyggelig å høre det kan inspirere andre  jeg er helt fascinert over hvorfor hodet mitt har blitt så fullt av alt mulig folk sier man må og skal gjøre når man går ned i vekt at jeg selv har sett helt forbi alternativet om nettopp det - bare spise som en normalvektig. Det er jo den kunnskapen jeg trenger til slutt. Hvordan har det gått med deg disse dagene?

Kjole.... aldri vært kjolemenneske, kanskje pga vekta? Eller at jeg aldri har vært veldig jentejente 😆 Når jeg blir normalvektig kommer jeg nok til å få lyst til å se om jeg føler meg vel i det, men ikke ellers. Det jeg imidlertid ønsker meg er noe nytt utstyr til hobbyen min, blant annet vest - så kanskje det? Kan kanskje ikke pynte meg til jul, men jeg kan jo ha på meg bra klær når jeg trener hund resten av jula 😂

8 hours ago, myMa said:

Hvordan går det med deg Tirius? 😊

Vekta står stille, men med meg går det veldig fint! Jeg har latt sultfølelsen styre og det har fungert helt strålende. Blir flinkere og flinkere til å spise til jeg er mett og ikke spise to knekkerbrød bare fordi jeg smurte to. Også har jeg oppdaget en ny felle, dette er andre gangen så tydelig mønster. Spiste pannekaker søndag, ungene har mast om det lenge. Jeg hadde fullstendig hungersnød dagen etter. Kroppen bare skrek etter mer. Hva som helst. Snop, dessert, ostesmørbrød.... veldig rar greie. Valgte å fullstendig ignorere det og tirsdag var lettere og i dag har jeg ikke følt behovet. Hadde imidlertid mange mange kalorier igjen og kjøpte en pose med sånne små sjokoladeegg. Spiste fire, la resten i kjøleskapet. Kanskje jeg i større grad klarer å kontrollere den biten også når jeg ikke spiser så masse? Det virker bakvendt, men foreløpig ser det ut som det å ikke spise seg stappmett gjør at jeg generelt klarer kontrollere lysten på gode ting bedre. 
 

Masse babling fra meg. Vinterjakka som knapt passet for 3-4 uker siden når jeg kjøpte den passer fint nå. Og energien føles god. Tredje kveld på rad jeg egentlig bare har vært ute hele kvelden. Trent hund, skravla med venner på trygg avstand, etc. Livet bare kjennes lett og bra ut nå. Ukomplisert og lite matstøy, helt nydelig 🤩 

Hvordan går det med deg?

[myMa]

Tirius skrev (8 timer siden):

Oi jeg har ikke sett denne - sorry! Så utrolig gøy og hyggelig å høre det kan inspirere andre  jeg er helt fascinert over hvorfor hodet mitt har blitt så fullt av alt mulig folk sier man må og skal gjøre når man går ned i vekt at jeg selv har sett helt forbi alternativet om nettopp det - bare spise som en normalvektig. Det er jo den kunnskapen jeg trenger til slutt. Hvordan har det gått med deg disse dagene?

Kjole.... aldri vært kjolemenneske, kanskje pga vekta? Eller at jeg aldri har vært veldig jentejente 😆 Når jeg blir normalvektig kommer jeg nok til å få lyst til å se om jeg føler meg vel i det, men ikke ellers. Det jeg imidlertid ønsker meg er noe nytt utstyr til hobbyen min, blant annet vest - så kanskje det? Kan kanskje ikke pynte meg til jul, men jeg kan jo ha på meg bra klær når jeg trener hund resten av jula 😂

Vekta står stille, men med meg går det veldig fint! Jeg har latt sultfølelsen styre og det har fungert helt strålende. Blir flinkere og flinkere til å spise til jeg er mett og ikke spise to knekkerbrød bare fordi jeg smurte to. Også har jeg oppdaget en ny felle, dette er andre gangen så tydelig mønster. Spiste pannekaker søndag, ungene har mast om det lenge. Jeg hadde fullstendig hungersnød dagen etter. Kroppen bare skrek etter mer. Hva som helst. Snop, dessert, ostesmørbrød.... veldig rar greie. Valgte å fullstendig ignorere det og tirsdag var lettere og i dag har jeg ikke følt behovet. Hadde imidlertid mange mange kalorier igjen og kjøpte en pose med sånne små sjokoladeegg. Spiste fire, la resten i kjøleskapet. Kanskje jeg i større grad klarer å kontrollere den biten også når jeg ikke spiser så masse? Det virker bakvendt, men foreløpig ser det ut som det å ikke spise seg stappmett gjør at jeg generelt klarer kontrollere lysten på gode ting bedre. 
 

Masse babling fra meg. Vinterjakka som knapt passet for 3-4 uker siden når jeg kjøpte den passer fint nå. Og energien føles god. Tredje kveld på rad jeg egentlig bare har vært ute hele kvelden. Trent hund, skravla med venner på trygg avstand, etc. Livet bare kjennes lett og bra ut nå. Ukomplisert og lite matstøy, helt nydelig 🤩 

Hvordan går det med deg?

Det høres ut som motivasjonen og humøret er på topp. Fortsett sånn og kiloene kommer til å rase av 😊👍

Så morro at jakken passer. Håper ikke den var så dyr for den blir vel snart for stor 😜

Her går det bra. Fikk inspirasjon her til å tenke nytt etter at vekta stagnerte litt. Nå tester jeg 16-8 "dietten". Ned 1,3kg på 4 dager! 👍

[Anonymjente19]

myMa skrev (9 minutter siden):

Det høres ut som motivasjonen og humøret er på topp. Fortsett sånn og kiloene kommer til å rase av 😊👍

Så morro at jakken passer. Håper ikke den var så dyr for den blir vel snart for stor 😜

Her går det bra. Fikk inspirasjon her til å tenke nytt etter at vekta stagnerte litt. Nå tester jeg 16-8 "dietten". Ned 1,3kg på 4 dager! 👍

Hva går 16-8 dietten ut på? 

[myMa]

Anonymjente19 skrev (Akkurat nå):

Hva går 16-8 dietten ut på? 

16 timers fasting per døgn. Man har altså et spisevindu på 8 timer. Jeg har valgt å faste fra 20.00 til 12.00. Spiser 2 store måltider (lunsj og middag) + litt kveldsmat kl 20. Deilig å kunne spise seg god og mett og fortsatt være på slankern. Jeg teller kalorier foreløpig fordi jeg ikke er vant til disse porsjonstørrelsene. 😊