Noen som vil prate med meg?

[Cornelia]

Hei kjære deg.

Jeg er også våken om nettene og det er så vanskelig å sove siden tankene går i spinn og alt er kaos i hodet. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Cornelia said:

Hei kjære deg.

Jeg er også våken om nettene og det er så vanskelig å sove siden tankene går i spinn og alt er kaos i hodet. 

Da har du min fulle forståelse; ikke alle klarer våkne opplagt tidlig om morgenen når hanen galer.

Skulle ellers gjerne ha skrevet en lengre oppmuntring til deg nå, men er veldig, veldig sliten, så kanskje det kan vente litt ...?

Ønsker også deg alt godt; livet er ikke alltid like enkelt, men så lenge det finnes en morgendag, finnes det også håp - så ta vare på håpet som finnes i stjernenes klare lys der de lyser opp nattens mørke, og håper alt ordner seg for deg, Cornelia.

Håper også at noen av melodiene jeg finner på, kanskje kan være til hjelp for å falle i søvn; kanskje jeg skal lage en god-natt-sang til deg ...?

Sender to små Tux hentet fra naturen - slik ville sommeren ha sett ut om marihøner og sommerfugler var pingviner.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

[AnonymBruker]

3 hours ago, Cornelia said:

Hei kjære deg.

Jeg er også våken om nettene og det er så vanskelig å sove siden tankene går i spinn og alt er kaos i hodet. 

Hei igjen!

Skulle til å legge meg, men tenkte på det jeg hadde skrevet om å lage en god-natt-sang til deg, og ville gjøre et forsøk på å finne på noe der og da - så fikk jeg denne spontane idéen; vet ikke om det kan bli en stemningsfull god-natt-sang ut av dette etter hvert, men dersom det kan muntre deg litt opp, kan jeg forsøke å tenke mer på melodien, og se om jeg kan lage en liten sang også til deg.

Unnskyld håpløs rytme, men som alltid med nye idéer prøver jeg meg bare frem; det er første gang jeg spiller dette.

Ønsker deg fortsatt alt godt, og håper du får en fin helg.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

[AnonymBruker]

On 6/13/2020 at 12:42 AM, AnonymBruker said:

Beklager oppriktig at jeg har vært stille så lenge, men det går ikke så bra med verken søvn eller krefter, slik at fortsettelsen på eventyret har latt vente på seg; det jeg skulle fortelle, er dessverre ikke ferdig enda, men nå har jeg i det minste kommet så langt at jeg kan vise frem det jeg har skrevet hittil.

Kort sagt har jeg laget en "privat" side på hjemmesiden min der jeg kan skrive kladden til eventyret bit for bit, så skulle du være nysgjerrig på hva som skjer når Pingu og vennene hans drar mot nordlyset for å finne det hemmelige landet, er svaret å finne her. Etter hvert som jeg får skrevet mer av kladden, kommer jeg til å skrive den der - før jeg legger ut den ferdige historien i denne tråden.

Ellers fikk jeg også i natt idéen til hvordan jeg skal variere spillet i venstre hånd i sangen din, så her er en kort demo som viser hvordan begynnelsen høres ut nå; hva synes du ...?

http://www.brian.no/fp-content/attachs/ny_sang_06-05-2020_demo-12-06-2020.mp3

Spilte også i går kveld en ny, improvisert versjon av en melodi jeg har laget til en god venninne som du kan få; rimelig rotete slutt, men her er den:

http://www.brian.no/fp-content/attachs/kristins_melodi_demo-11-06-2020.mp3

Atter en gang unnskyld den lange stillheten, men sender fortsatt mange gode tanker, og en liten Tux som denne gangen har bestemt seg for å bli kannibal, og koker en gryte med Windows til middag.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

Vet enda ikke hva jeg skal spille i venstre hånd i sangen din, men her er en ny versjon som jeg laget i natt; to slag i verset (med en ekstra tone i 2. slag) og roligere refreng:

http://www.brian.no/fp-content/attachs/ny_sang_06-05-2020_demo-14-06-2020.mp3

... mon tro om dette høres finere ut?

Denne sangen er jo enda ikke ferdig, men håper at den kan muntre deg litt opp, og ønsker deg alt godt i tiden fremover.

- Brian

Når det gjelder det kjente maleriet av Mona Lisa, kan man spørre seg hvordan da Vinci ville ha malt det hvis det var en pingvin som var inspirasjonskilden:

Anonymkode: 13f5a...9d5

[AnonymBruker]

On 6/14/2020 at 5:35 AM, AnonymBruker said:

Vet enda ikke hva jeg skal spille i venstre hånd i sangen din, men her er en ny versjon som jeg laget i natt; to slag i verset (med en ekstra tone i 2. slag) og roligere refreng:

http://www.brian.no/fp-content/attachs/ny_sang_06-05-2020_demo-14-06-2020.mp3

... mon tro om dette høres finere ut?

Denne sangen er jo enda ikke ferdig, men håper at den kan muntre deg litt opp, og ønsker deg alt godt i tiden fremover.

- Brian

Når det gjelder det kjente maleriet av Mona Lisa, kan man spørre seg hvordan da Vinci ville ha malt det hvis det var en pingvin som var inspirasjonskilden:

Anonymkode: 13f5a...9d5

Sukk. Skrev nettopp et langt innlegg som har gått tapt fordi Kvinneguiden oppdaterte siden, og jeg får ikke gjenopprettet det.

Men skal forsøke å skrive det jeg husker:

Her er den siste versjonen av sangen din; har lagt til to omvendinger i akkordene i verset, og endret litt på måten jeg spiller venstre hånd i refrenget på, så jeg håper sangen høres bedre ut:

http://www.brian.no/fp-content/attachs/ny_sang_06-05-2020_demo-15-06-2020.mp3

Igår natt skrev ei jente her i forumet at hun sliter med selvmordstanker og ønsker å ta livet sitt; fikk tid til å komme med noen oppmuntrende ord før innlegget ble stengt. Og i natt fikk jeg idéen til en melodi som er inspirert av det hun skrev; dette er en spontan, uferdig prøveversjon av noe som kan bli en mørk sang inspirert av livets skyggesider:

http://www.brian.no/fp-content/attachs/ny_sang_16-06-2020_demo-16-06-2020.mp3

Håper virkelig hun klarer seg; det hadde vært så ufattelig trist om hun var en av dem som sa farvel til dette livet altfor, altfor tidlig.

Ønsker deg som alltid alt godt videre, og glem aldri hvor uerstattelig du er; blant alle stjernene som lyser opp natten, er du den eneste som kan tenke og føle det du gjør.

- Brian

Beklager at jeg ikke kommer med en fargerik Tux idag, men er sant å si rimelig lei meg; minst fire av dem jeg kjente, har tatt livet sitt, og hjertet fylles med en grenseløs tomhet når man vet at dette gjentar seg igjen og igjen. Og igjen.

Anonymkode: 13f5a...9d5

[Gjest _Novalie_]

På 13.6.2020 den 0.42, AnonymBruker skrev:

Beklager oppriktig at jeg har vært stille så lenge, men det går ikke så bra med verken søvn eller krefter, slik at fortsettelsen på eventyret har latt vente på seg; det jeg skulle fortelle, er dessverre ikke ferdig enda, men nå har jeg i det minste kommet så langt at jeg kan vise frem det jeg har skrevet hittil.

Kort sagt har jeg laget en "privat" side på hjemmesiden min der jeg kan skrive kladden til eventyret bit for bit, så skulle du være nysgjerrig på hva som skjer når Pingu og vennene hans drar mot nordlyset for å finne det hemmelige landet, er svaret å finne her. Etter hvert som jeg får skrevet mer av kladden, kommer jeg til å skrive den der - før jeg legger ut den ferdige historien i denne tråden.

Ellers fikk jeg også i natt idéen til hvordan jeg skal variere spillet i venstre hånd i sangen din, så her er en kort demo som viser hvordan begynnelsen høres ut nå; hva synes du ...?

http://www.brian.no/fp-content/attachs/ny_sang_06-05-2020_demo-12-06-2020.mp3

Spilte også i går kveld en ny, improvisert versjon av en melodi jeg har laget til en god venninne som du kan få; rimelig rotete slutt, men her er den:

http://www.brian.no/fp-content/attachs/kristins_melodi_demo-11-06-2020.mp3

Atter en gang unnskyld den lange stillheten, men sender fortsatt mange gode tanker, og en liten Tux som denne gangen har bestemt seg for å bli kannibal, og koker en gryte med Windows til middag.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

Hej Hej
Det går fint
Jeg har ikke värt så mye på eller aktiv selv for tiden og den ser jeg det med sövn og krefter så den forstår jeg veldig godt.
Har selv slitt litt den siste tiden.

Ååå, jeg så den
Så kos då, ska inn å lese.

Jeg likte veldig godt den sangen
Ingen som har skrevet en sang till meg för så det setter jeg utrolig stor pris på.
Den var veldig bra og jeg likte den

Legger ved en liten Tux Pingvin selv som er veldig klar for sommer ferie
 

[Gjest _Novalie_]

På 13.6.2020 den 1.00, Cornelia skrev:

Hei kjære deg.

Jeg er også våken om nettene og det er så vanskelig å sove siden tankene går i spinn og alt er kaos i hodet. 

Hej Hej

Om du vill skriva så kan du sikkert skriva till meg
Alltid kjekt å ha noen å prata med når ting er kaos og en er alene

KLEM❤️

[Gjest _Novalie_]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sukk. Skrev nettopp et langt innlegg som har gått tapt fordi Kvinneguiden oppdaterte siden, og jeg får ikke gjenopprettet det.

Men skal forsøke å skrive det jeg husker:

Her er den siste versjonen av sangen din; har lagt til to omvendinger i akkordene i verset, og endret litt på måten jeg spiller venstre hånd i refrenget på, så jeg håper sangen høres bedre ut:

http://www.brian.no/fp-content/attachs/ny_sang_06-05-2020_demo-15-06-2020.mp3

Igår natt skrev ei jente her i forumet at hun sliter med selvmordstanker og ønsker å ta livet sitt; fikk tid til å komme med noen oppmuntrende ord før innlegget ble stengt. Og i natt fikk jeg idéen til en melodi som er inspirert av det hun skrev; dette er en spontan, uferdig prøveversjon av noe som kan bli en mørk sang inspirert av livets skyggesider:

http://www.brian.no/fp-content/attachs/ny_sang_16-06-2020_demo-16-06-2020.mp3

Håper virkelig hun klarer seg; det hadde vært så ufattelig trist om hun var en av dem som sa farvel til dette livet altfor, altfor tidlig.

Ønsker deg som alltid alt godt videre, og glem aldri hvor uerstattelig du er; blant alle stjernene som lyser opp natten, er du den eneste som kan tenke og føle det du gjør.

- Brian

Beklager at jeg ikke kommer med en fargerik Tux idag, men er sant å si rimelig lei meg; minst fire av dem jeg kjente, har tatt livet sitt, og hjertet fylles med en grenseløs tomhet når man vet at dette gjentar seg igjen og igjen. Og igjen.

Anonymkode: 13f5a...9d5

Oi då
Det var ikke så kjekt å höre og håper selv att hun klarer seg
Men ja det er ikke lett og selvmordstanker og eller forsök er noe jeg selv har slitt og sliter med hvor jeg selv har 38 forsök bak meg og det er aldri lett og det er då det er viktig å prata med noen har jeg lärt så håper hun har det bra nå og at hun får hjelp.

Det går fint
Kondolerer så mye

[AnonymBruker]

32 minutter siden, SilliihKitten said:

Hej Hej
Det går fint
Jeg har ikke värt så mye på eller aktiv selv for tiden og den ser jeg det med sövn og krefter så den forstår jeg veldig godt.
Har selv slitt litt den siste tiden.

Ååå, jeg så den
Så kos då, ska inn å lese.

Jeg likte veldig godt den sangen
Ingen som har skrevet en sang till meg för så det setter jeg utrolig stor pris på.
Den var veldig bra og jeg likte den

Legger ved en liten Tux Pingvin selv som er veldig klar for sommer ferie
 

Hei igjen, og tusen takk for svar.

Unnskyld at disse nye demoversjonene av sangen din er så korte, men som den musikalske tragedien jeg er, klarer jeg som regel å gjøre en eller annen kjedelig feil i spillingen før jeg har lært en sang godt nok, og da avslutter jeg heller en demo med nye ting i tide før jeg kommer så langt. Men skal fortsette å øve på å spille sangen din - så blir den lengre etter hvert; godt å høre at den kan muntre deg opp.

Legger ved et bilde av en Linux-mynt samt et artig jakkemerke med en pingvin som jammen ser ut til å foretrekke Linux.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

[Gjest _Novalie_]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hei igjen, og tusen takk for svar.

Unnskyld at disse nye demoversjonene av sangen din er så korte, men som den musikalske tragedien jeg er, klarer jeg som regel å gjøre en eller annen kjedelig feil i spillingen før jeg har lært en sang godt nok, og da avslutter jeg heller en demo med nye ting i tide før jeg kommer så langt. Men skal fortsette å øve på å spille sangen din - så blir den lengre etter hvert; godt å høre at den kan muntre deg opp.

Legger ved et bilde av en Linux-mynt samt et artig jakkemerke med en pingvin som jammen ser ut til å foretrekke Linux.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

Nej Herregud ikke tenk på det
det går helt fint og kort eller lang så likte jeg sangene jeg.
Ingen har laget en sang till meg för så jeg likte det veldig godt❤️

❤️STOR KLEM ❤️

[AnonymBruker]

50 minutter siden, SilliihKitten said:

Oi då
Det var ikke så kjekt å höre og håper selv att hun klarer seg
Men ja det er ikke lett og selvmordstanker og eller forsök er noe jeg selv har slitt og sliter med hvor jeg selv har 38 forsök bak meg og det er aldri lett og det er då det er viktig å prata med noen har jeg lärt så håper hun har det bra nå og at hun får hjelp.

Det går fint
Kondolerer så mye

Tusen takk for fine ord.

Forstår godt hvor vanskelig livet kan føles, men det som skiller selvmord fra andre former for selvskading, er at man åpner en dør som aldri noen sinne kan åpnes igjen; det finnes ikke lenger noen vei tilbake - døden absolutt og endelig.

Og det er dette som gjør selvmord så uendelig trist; i løpet av livet gjør vi alle feil som vi ikke burde ha gjort, men så lenge det finnes en fremtid og en morgendag, finnes det alltid håp - et håp som ikke lenger er der når dødens nattsvarte port har lukket seg.

Derfor er det godt at du fortsatt er her selv etter så mange forsøk, for alle som leser denne tråden, skjønner hvor mye du har å gi verden, så jeg håper du tar vare på deg selv så godt du klarer; som jeg har sagt tidligere, er du uerstattelig, da du er den eneste som er deg selv.

Skulle det likevel skje at livet føles for tungt også i fremtiden, håper jeg du ikke nøler med å be om hjelp og støtte for å komme over vanskelighetene; har en fantastisk venninne som også sliter, og det har hjulpet henne mye å ringe hjelpetelefonene.

For min del er jeg som kjent sliten mestparten av tiden, så det kan ta tid før jeg klarer å svare, men jeg er fortsatt her, og kan kontaktes i denne tråden - det er også mulig å skrive til meg gjennom siden min; det er kun jeg som får meldingene der som kommer direkte til e-posten min, og jeg svarer når jeg kan; det er bare det at jeg ikke er den som er "på nett" hele tiden, slik at det kan ta tid hvis jeg ikke får sjekket e-posten, noe jeg ikke alltid gjør.

Har vært i begravelsene til to av dem jeg kjente som tok livet sitt, og ord kan ikke beskrive sorgen til de som blir igjen; da jeg for fire år siden var i begravelsen til ham jeg gikk på skolen med, hilste jeg på moren hans etterpå, fullstendig oppløst i sorg og tårer. Det var så fryktelig vondt å se henne stå der i avskjeden til sønnen sin.

Så jeg håper virkelig alt ordner seg for deg, og at du - selv om du har hatt det vanskelig - ikke i fremtiden avslutter livet for egen hånd, for en verden uten deg ville ha vært en ubeskrivelig trist verden; når man har det skikkelig vondt, kan man få inntrykk av at man er helt alene, men det er vi ikke - vi er ikke alene, og det finnes mennesker som bryr seg om oss, enten mennesker vi allerede kjenner, eller mennesker vi i fremtiden kommer til å bli kjent med; så lenge vi lever, kommer det alltid en ny morgendag; en ny soloppgang.

Sender fortsatt mange gode tanker, og ønsker deg det beste videre.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

[AnonymBruker]

Ser at jeg gjorde en feil da jeg ut den siste versjonen av sangen din med dårlig lyd grunnet for høyt volum da jeg skulle overføre den til PC-en, så jeg har nettopp oppdatert lenken med litt lavere volum, og lagt til en kort film som viser hvordan man skal spille den - hvis noen her vil spille den på piano:

http://www.brian.no/fp-content/attachs/ny_sang_06-05-2020_demo-15-06-2020.mp4

Legger også ved en liten Tux som er klar til å bli den første pingvinen i verdensrommet; riktignok er ikke romdrakt det første man tenker på når det er så varmt som nå, men det er litt kjøligere der oppe.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

[Gjest _Novalie_]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for fine ord.

Forstår godt hvor vanskelig livet kan føles, men det som skiller selvmord fra andre former for selvskading, er at man åpner en dør som aldri noen sinne kan åpnes igjen; det finnes ikke lenger noen vei tilbake - døden absolutt og endelig.

Og det er dette som gjør selvmord så uendelig trist; i løpet av livet gjør vi alle feil som vi ikke burde ha gjort, men så lenge det finnes en fremtid og en morgendag, finnes det alltid håp - et håp som ikke lenger er der når dødens nattsvarte port har lukket seg.

Derfor er det godt at du fortsatt er her selv etter så mange forsøk, for alle som leser denne tråden, skjønner hvor mye du har å gi verden, så jeg håper du tar vare på deg selv så godt du klarer; som jeg har sagt tidligere, er du uerstattelig, da du er den eneste som er deg selv.

Skulle det likevel skje at livet føles for tungt også i fremtiden, håper jeg du ikke nøler med å be om hjelp og støtte for å komme over vanskelighetene; har en fantastisk venninne som også sliter, og det har hjulpet henne mye å ringe hjelpetelefonene.

For min del er jeg som kjent sliten mestparten av tiden, så det kan ta tid før jeg klarer å svare, men jeg er fortsatt her, og kan kontaktes i denne tråden - det er også mulig å skrive til meg gjennom siden min; det er kun jeg som får meldingene der som kommer direkte til e-posten min, og jeg svarer når jeg kan; det er bare det at jeg ikke er den som er "på nett" hele tiden, slik at det kan ta tid hvis jeg ikke får sjekket e-posten, noe jeg ikke alltid gjør.

Har vært i begravelsene til to av dem jeg kjente som tok livet sitt, og ord kan ikke beskrive sorgen til de som blir igjen; da jeg for fire år siden var i begravelsen til ham jeg gikk på skolen med, hilste jeg på moren hans etterpå, fullstendig oppløst i sorg og tårer. Det var så fryktelig vondt å se henne stå der i avskjeden til sønnen sin.

Så jeg håper virkelig alt ordner seg for deg, og at du - selv om du har hatt det vanskelig - ikke i fremtiden avslutter livet for egen hånd, for en verden uten deg ville ha vært en ubeskrivelig trist verden; når man har det skikkelig vondt, kan man få inntrykk av at man er helt alene, men det er vi ikke - vi er ikke alene, og det finnes mennesker som bryr seg om oss, enten mennesker vi allerede kjenner, eller mennesker vi i fremtiden kommer til å bli kjent med; så lenge vi lever, kommer det alltid en ny morgendag; en ny soloppgang.

Sender fortsatt mange gode tanker, og ønsker deg det beste videre.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

Det er sant
Som jeg har lärt er det bedre å prata med noen når man har tanker eller sliter som verst.
Nå er vel ikke jeg så veldig flink till det selv og har kanske en tendens till å heller isolere meg og väre alene som ikke er helt bra, men er ikke alle som har noen å prate med.
Man har hjelpetelefoner osv og de er som regel åpen 24/7 noen av dem, men som jeg heller skulle önske var att det fantes
chat som med hjelpetelefoner som gjerne også er åpen 24/7 som noen av de telefonene siden jeg selv sliter veldig med å snakke pga veldig stamming som då gör det litt vanskelig + jeg er ikke så gla i å snakke på tlf siden jeg får mer panikk.

Men jeg er litt glad for att jeg begynte å skrive her då jeg har fått litt hjelp herfra og noen å prata med så forumet her har hjulpet litt.

Tusen Takk for gode ord
Det betyr mye for meg og jeg pröver nå men ja noen dager er verre enn andra

❤️KLEM❤️

[AnonymBruker]

9 hours ago, SilliihKitten said:

Det er sant
Som jeg har lärt er det bedre å prata med noen når man har tanker eller sliter som verst.
Nå er vel ikke jeg så veldig flink till det selv og har kanske en tendens till å heller isolere meg og väre alene som ikke er helt bra, men er ikke alle som har noen å prate med.
Man har hjelpetelefoner osv og de er som regel åpen 24/7 noen av dem, men som jeg heller skulle önske var att det fantes
chat som med hjelpetelefoner som gjerne også er åpen 24/7 som noen av de telefonene siden jeg selv sliter veldig med å snakke pga veldig stamming som då gör det litt vanskelig + jeg er ikke så gla i å snakke på tlf siden jeg får mer panikk.

Men jeg er litt glad for att jeg begynte å skrive her då jeg har fått litt hjelp herfra og noen å prata med så forumet her har hjulpet litt.

Tusen Takk for gode ord
Det betyr mye for meg og jeg pröver nå men ja noen dager er verre enn andra

❤️KLEM❤️

Ja - noen dager er verre enn andre; i slike tunge øyeblikk er det desto viktigere å være klar over at det alltid finnes håp.

For ingen av oss er perfekte, og ingen går gjennom hele livet uten at det også kommer nedturer, men det som skiller mennesker med og uten håp, er at de som klarer å ta vare på håpet, vet at før eller senere så kommer solskinnet til å lyse opp mørket; at det kommer en morgendag - mens andre gir opp; det er forbausende mange kjente mennesker som har tatt livet sitt i årenes løp; mennesker som var rike eller berømte, eller gjerne begge deler; mennesker som tilsynelatende hadde det meste, men som likevel ikke fant noen grunn til å leve lenger.

Derfor er det godt at du startet denne tråden, at vi har begynt på eventyret, at vi fortsetter å skrive selv om det blir stille nå og da, og at det har hjulpet deg litt å være her i forumet - jeg skjønner hvor vanskelig du har det, men samtidig er det flott at du prøver videre, for det betyr så utrolig mye at du prøver.

Kan fortelle deg en liten historie om hvordan noe som begynte vondt likevel endte bra, og det er historien om musikkspillingen min nå - hvorfor tror du jeg kunne lage sangen din ...? Historien begynner en dag helt i slutten av mai for noen år siden, da jeg i et øyeblikks uoppmerksomhet med full kraft klarte å mose hodet i en dørkarm i kjellergangen. Blodet rant friskt, for å si det slik, og alt så veldig, veldig mørkt ut - hvordan i all verden kunne dette få en god slutt?

Såret måtte i tre uker beskyttes med plaster som dekket halve pannen, jeg kunne ikke vaske håret, og holdt meg innendørs da jeg så ut som en såret krigsfange. Kort sagt en lang rekke gode grunner til å bli riktig deprimert. Løsningen ble å ta frem gitaren, og begynne å spille igjen - noe jeg ikke hadde gjort på evigheter.

Noen kan spille musikk, mens andre er flinkere til andre ting. For min del kan jeg skrive, og håndskriften min har du kanskje sett før. Men musikk er noe jeg har null talent for da jeg er den mest umusikalske personen man kan tenke seg; å spille musikk er definitivt ikke min sterke side. Takt og rytme er som en del av en romersk tragedie, hendene var til å begynne med like bevegelige som to trestokker (den høyre hånden min var faktisk helt lam i to uker etter bilulykken jeg hadde som 13-åring), så å prøve å spille musikk er egentlig bortkastet tid for min del. Tidligere spilte jeg gitar og litt tangenter, men la musikken på hyllen etter hvert; det var til større nytte å bruke tiden på andre ting.

Men så satt jeg der da, med denne svære bandasjen på hodet, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Løsningen ble altså å ta opp gitaren, og lage to små, enkle sanger til M., ei jente jeg kjente som også hadde det svært vanskelig, noe som fikk henne til å lyse opp. Om jeg ikke hadde spilt gitar på evigheter, stod det enda verre til med pianospillingen, der alt jeg i sin tid hadde lært, var gått i glemmeboken. Ikke at det var noe særlig; det jeg en gang kunne, var å klunke på de hvite tangentene i C-dur og litt i F med ujevn og manglende rytme. Men jeg fortsatte å prøve og prøve, og i begynnelsen av september var sangen jeg skulle lage til M. ferdig.

I januar året etter begynte jeg å øve opp fingrene med halsbrekkende øvelser, og siden har det gått sakte fremover - i bunn og grunn kan man si at jeg lærer hvordan man skal lære å spille, da jeg eksperimenterer med ulike måter å lære på for å se hvilken som kan være mest effektiv for nybegynnere og lære å spille uten å spille; for eksempel prøvde jeg gang på gang å lære meg å lese noter ved hjelp av ulike metoder, før jeg selv fant opp en ny metode der jeg lærte notene som tilsvarer de 52 hvite tangentene på et piano i løpet av én uke. Jøss. Hvorfor hadde ingen tenkt på dette før?

Uansett hadde jeg tre mål for å lære å spille:
- lage sanger til andre for å muntre dem opp
- lære å spille julesanger i tilfelle det ble bruk for det
- vise at det er mulig å få til noe mot alle odds; hvis en så umusikalsk person som jeg kan klare å spille litt, er det mulig for enhver å klare både det, og ikke minst andre ting

Så denne historien som begynte med et bloddryppende sår på en uheldig dag, endte godt til slutt, og hadde jeg ikke vært så uheldig, hadde jeg ikke begynt å spille igjen den gangen, og tviler derfor på at jeg hadde gjort det idag - slik at jeg heller ikke kunne lage sangen din.

For så lenge man prøver og prøver, vil man bevege seg fremover selv om man kanskje går litt tilbake på dårlige dager, og problemer som i utgangspunktet virker store, er kanskje ikke så store likevel. Når det gjelder stamming, er det noe som det absolutt er mulig å få gjort noe med - eksempelvis kan man begynne med høytlesing av bøker, først med lavere stemme, så høyere etter hvert som man blir sikrere på seg selv, og man kan synge med på sanger man hører på for å øve opp stemmen; senere kan man begynne å snakke og snakke med personer man kjenner godt for å trene opp selvtilliten, og når dette går greit, vil man være så trygg at man også kan snakke med andre uten å stamme; bare man ikke gir opp, er det mulig å få til det meste.

For øvrig er det mange andre som også har slitt med stamming, blant annet Churchill, Rowan Atkinson (han som spiller Mr. Bean og Blackadder), Marilyn Monroe og Elvis Presley. Selv har jeg også begynt å stamme i perioder hvor jeg bruker stemmen lite, men når jeg snakker mye, går dette over, slik at stamming er noe det er mulig å få gjort noe med - stemmen er til for å brukes.

Ønsker deg uansett lykke til videre; så lenge det kommer en morgendag, finnes det alltid håp.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

[AnonymBruker]

Hei, og beklager at jeg ikke har fått skrevet noe siden sist, men sant å si har det vært så mye stress og mas i løpet av de to siste ukene at jeg ikke engang har hatt tid eller krefter til å spille musikk; derfor er det godt at det er over - slik at jeg kan senke skuldrene og skrive litt til deg igjen.

Tidligere har jeg lagt ved en eller to Tux her og der, men er det noe man aldri kan få nok av, så er det hjertevarme, oppmuntringer, smil og Tux-pingviner. Særlig det siste.

Så nå har jeg lastet opp en større samling med søte Tux på siden min - over 900 - men jeg ser at det fortsatt er noen som mangler, slik at jeg skal laste opp flere etter hvert; uansett kan zip-filen med alle pingvinene lastes ned her    .

Men når man snakker om bilder, er det sikkert noen som synes at det er rart at det ikke er et eneste bilde på siden min; masse tekst, men ikke et eneste bilde; de få bildene som er der, kan lastes ned som lenker. Ja, det kan utvilsomt virke merkelig når man skriver år 2020, og nettet er fullt av bilder og videoer som man kan se på.

Eller kan man det ...? For til tross for at de fleste av oss har synet i orden, finnes det også mennesker som ikke kan se. Og for dem må alle disse flotte nettsidene med bilder og filmer fortone seg omtrent som å bli invitert til en morsom, fargesprakende fest, men uten å få lov til å komme inn - mens resten er inne og koser seg med bildene, må man selv stå ute på gangen, og høre hvordan de andre har det; man får ikke ta del i selve opplevelsen.

Farfar var blind, og for litt over ti år siden ble jeg kjent med ei fantastisk jente som heller ikke kan se; mens folk flest legger vekt på det visuelle og man starter tråder her i forumet om hvor viktig det er å være pen, har jeg takket være henne lært at man ikke trenger å kunne se for å se et annet menneske.

Man kan faktisk se mer av andre mennesker ved å lukke øynene, og bry seg om dem som de levende menneskene de er, uten å fokusere på alle bagatellene folk fokuserer på når de dømmer andre på grunnlag av utseendet, men det er ikke utseendet vårt som betyr noe; det er handlingene våre - som jeg har skrevet det:

Quote

Det er likegyldig hvordan du ser ut eller hvem du er; summen av et menneskets liv er ikke dets ytre, men dets handlinger - utseendet eller hudfargen betyr ingenting; handlingene betyr alt.

Så her er forklaringen på mysteriet: Det ikke finnes et eneste bilde på brian.no rett og slett fordi jeg ønsker at mennesker som ikke kan se, skal få nøyaktig den samme informasjonen på siden min som vi som kan se. Og hadde jeg hatt med bilder, slik andre har, føler jeg at det hadde vært omtrent som å invitere denne flotte jenta på fest uten å slippe henne inn; å la henne stå ute på gangen mens vi som kan se er innenfor, og kan se bildene.

Nei, det er ikke min stil - så selv om folk som ser siden min uten å vite dette antagelig synes den ser forferdelig kjedelig ut, er brian.no en av de svært, svært få nettsidene som er så idealistisk at de ikke spiller noen rolle om man kan se eller ikke; hjemmesiden min er like åpen for alle.

Idag leste jeg forresten enda et innlegg her i forumet skrevet av noen som ville ta livet sitt, men jeg rakk å svare før innlegget ble stengt av moderator; synes det er så utrolig trist med disse tekstene om selvmord som automatisk blir stengt med beskjed om å ta kontakt med lege eller ringe lege når den som skriver innlegget allerede har skrevet at vedkommende har gjort begge deler uten at dette har hjulpet.

Håper uansett at du fortsetter å ta så godt vare på deg selv som du kan, for du er så dyrebar at det ikke finnes nok Tux-pingviner i hele verden til å fortelle deg det, men her er iallfall noen få av dem:

Ønsker deg - som alltid - alt godt videre.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

[Gjest _Novalie_]

På 2.7.2020 den 3.24, AnonymBruker skrev:

Hei, og beklager at jeg ikke har fått skrevet noe siden sist, men sant å si har det vært så mye stress og mas i løpet av de to siste ukene at jeg ikke engang har hatt tid eller krefter til å spille musikk; derfor er det godt at det er over - slik at jeg kan senke skuldrene og skrive litt til deg igjen.

Tidligere har jeg lagt ved en eller to Tux her og der, men er det noe man aldri kan få nok av, så er det hjertevarme, oppmuntringer, smil og Tux-pingviner. Særlig det siste.

Så nå har jeg lastet opp en større samling med søte Tux på siden min - over 900 - men jeg ser at det fortsatt er noen som mangler, slik at jeg skal laste opp flere etter hvert; uansett kan zip-filen med alle pingvinene lastes ned her    .

Men når man snakker om bilder, er det sikkert noen som synes at det er rart at det ikke er et eneste bilde på siden min; masse tekst, men ikke et eneste bilde; de få bildene som er der, kan lastes ned som lenker. Ja, det kan utvilsomt virke merkelig når man skriver år 2020, og nettet er fullt av bilder og videoer som man kan se på.

Eller kan man det ...? For til tross for at de fleste av oss har synet i orden, finnes det også mennesker som ikke kan se. Og for dem må alle disse flotte nettsidene med bilder og filmer fortone seg omtrent som å bli invitert til en morsom, fargesprakende fest, men uten å få lov til å komme inn - mens resten er inne og koser seg med bildene, må man selv stå ute på gangen, og høre hvordan de andre har det; man får ikke ta del i selve opplevelsen.

Farfar var blind, og for litt over ti år siden ble jeg kjent med ei fantastisk jente som heller ikke kan se; mens folk flest legger vekt på det visuelle og man starter tråder her i forumet om hvor viktig det er å være pen, har jeg takket være henne lært at man ikke trenger å kunne se for å se et annet menneske.

Man kan faktisk se mer av andre mennesker ved å lukke øynene, og bry seg om dem som de levende menneskene de er, uten å fokusere på alle bagatellene folk fokuserer på når de dømmer andre på grunnlag av utseendet, men det er ikke utseendet vårt som betyr noe; det er handlingene våre - som jeg har skrevet det:

Så her er forklaringen på mysteriet: Det ikke finnes et eneste bilde på brian.no rett og slett fordi jeg ønsker at mennesker som ikke kan se, skal få nøyaktig den samme informasjonen på siden min som vi som kan se. Og hadde jeg hatt med bilder, slik andre har, føler jeg at det hadde vært omtrent som å invitere denne flotte jenta på fest uten å slippe henne inn; å la henne stå ute på gangen mens vi som kan se er innenfor, og kan se bildene.

Nei, det er ikke min stil - så selv om folk som ser siden min uten å vite dette antagelig synes den ser forferdelig kjedelig ut, er brian.no en av de svært, svært få nettsidene som er så idealistisk at de ikke spiller noen rolle om man kan se eller ikke; hjemmesiden min er like åpen for alle.

Idag leste jeg forresten enda et innlegg her i forumet skrevet av noen som ville ta livet sitt, men jeg rakk å svare før innlegget ble stengt av moderator; synes det er så utrolig trist med disse tekstene om selvmord som automatisk blir stengt med beskjed om å ta kontakt med lege eller ringe lege når den som skriver innlegget allerede har skrevet at vedkommende har gjort begge deler uten at dette har hjulpet.

Håper uansett at du fortsetter å ta så godt vare på deg selv som du kan, for du er så dyrebar at det ikke finnes nok Tux-pingviner i hele verden til å fortelle deg det, men her er iallfall noen få av dem:

Ønsker deg - som alltid - alt godt videre.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

Hej igen
Jeg har nå ikke värt så flink till å vära så mye aktiv eller å svara selv
og nå i det siste så har det egentlig värt mer "downward spiral" hos meg då jeg ikke akurat har hatt det noe särlig, ikke noe energi, värt veldig mye angst/depresjon, ensomheten tar veldig mye på og stemmene har värt mer intense att jeg hörer de hyppigere så ikke akurat värt så lett i det siste😭

Så egentlig bara slitan og jeg burde vel entligen komme meg till livskrisehjelpen/legevakten for å få hjelp evt få innleggelse for å få det bedre men det er ikke så lett mtp att jeg ikke entligen kommer meg så mye ut og igen er blitt mer isolert igen desverre.

Så that's me
Life spiraling to the worse akurat nu for å si det sånn

Nice så kult då
Tux pingviner er artige

Jeg ser den med bilder osv
Er ikke noe särlig på det selv og hater selv å bli tatt bilde av siden min selvtillit er räva og jeg misliker utseende mitt så jeg tar aldri bilder av meg selv og om jeg gör det så er det gärna 1000 bilder for å kanske finne 1-2 bra.
Jeg dekker og till alt av speil for å slippe å se meg selv😭

 Men uansett så vill jeg også be om unnskylding for att jeg har sklidd litt av og ikke värt så mye aktiv eller skrevet her
men jeg har det ikke akurat noe särlig for tiden desverre og det kjennes mer ut som det meste entligen går till helvete for meg når jeg har en bra dag, begynner å bli bedre så kommer en knekk og jeg sklir helt ned igen i källaren

[AnonymBruker]

21 minutter siden, SilliihKitten said:

Hej igen
Jeg har nå ikke värt så flink till å vära så mye aktiv eller å svara selv
og nå i det siste så har det egentlig värt mer "downward spiral" hos meg då jeg ikke akurat har hatt det noe särlig, ikke noe energi, värt veldig mye angst/depresjon, ensomheten tar veldig mye på og stemmene har värt mer intense att jeg hörer de hyppigere så ikke akurat värt så lett i det siste😭

Så egentlig bara slitan og jeg burde vel entligen komme meg till livskrisehjelpen/legevakten for å få hjelp evt få innleggelse for å få det bedre men det er ikke så lett mtp att jeg ikke entligen kommer meg så mye ut og igen er blitt mer isolert igen desverre.

Så that's me
Life spiraling to the worse akurat nu for å si det sånn

Nice så kult då
Tux pingviner er artige

Jeg ser den med bilder osv
Er ikke noe särlig på det selv og hater selv å bli tatt bilde av siden min selvtillit er räva og jeg misliker utseende mitt så jeg tar aldri bilder av meg selv og om jeg gör det så er det gärna 1000 bilder for å kanske finne 1-2 bra.
Jeg dekker og till alt av speil for å slippe å se meg selv😭

 Men uansett så vill jeg også be om unnskylding for att jeg har sklidd litt av og ikke värt så mye aktiv eller skrevet her
men jeg har det ikke akurat noe särlig for tiden desverre og det kjennes mer ut som det meste entligen går till helvete for meg når jeg har en bra dag, begynner å bli bedre så kommer en knekk og jeg sklir helt ned igen i källaren

Trist å høre at det ikke går så bra, men hvis det kan hjelpe deg - kan vi jo bare skrive her litt oftere; man behøver jo ikke skrive så lange innlegg.

Hva du enn skriver, blir jeg alltid glad når jeg hører fra deg, så skriv nøyaktig det du har lyst til; jeg er her uansett.

Og med tanke på angst, hjelper det iallfall for meg å se opp mot stjernene og tenke etter hvor uendelig små både vi og alt vi ser rundt oss er i forhold til universet vi er omgitt av; disse forskjellige problemene som kan virke så store, betyr egentlig ingen verdens ting når man ser det hele i perspektiv.

I mars var det ikke nok bare jeg som fikk litt noia på grunn av koronaviiruset, og jeg antok at dersom jeg ble syk, ville det være spikeren i kista for min del; dessuten var jeg veldig bekymret for andre jeg kjenner - så jeg skrev om angst i Fordi frykt er til for å overvinnes på siden min:

Quote

Poenget er nemlig at det som virker så stort og skremmende sett med våre øyne - slik viruspandemien er - ikke er like stort dersom man sammenligner dette med noe større, og en grei måte å uskadeliggjøre frykt på, er å innse at det man frykter, egentlig ikke er noe å være redd for.

For la oss nå se oss selv i perspektiv; her bor vi, på denne relativt sett lille planeten, omgitt av et enormt verdensrom; et majestetisk hav av stjernekrystaller som er så stort at man umulig kan forestille seg hvor det ender og begynner, og uansett hva som enn måtte skje her på jorden - om det nå er virus, kriger, kaos eller håpløshet - kommer stjernehimmelen fortsatt til å være der rundt oss, en oase av trygghet og ro midt i en kaotisk og stressende hverdag.

Og motgangene man møter i livet ville vært mye enklere å overvinne hvis man ikke fryktet dem; i stedet for å se på meg selv som en som bor i en 2-roms leilighet i Oslo, Norge, der problemene man møter utenfor inngangsdøren er gigantisk store fordi VG også bruker store bokstaver til å beskrive dem, kunne jeg se på meg selv som en bor i dette fantastiske universet vi alle er en del av, men som tilfeldigvis er bosatt på denne vesle planeten, akkurat som jeg er bosatt i leiligheten min.

Den store fordelen ved å tenke slik og sette ting i perspektiv, er at alle de store problemene som man ellers ville bruke både tid og krefter på å frykte, blir så utrolig små når man løfter hodet og føler roen i stjernehimmelens skjønnhet; det er ingenting å frykte, ingenting å være redd for.

[...]

For til tross for at vi ikke kan overvinne viruset i seg selv, kan vi overvinne frykten for det; frykt er til for å overvinnes, og i forhold til stjernehavet rundt oss, blir selv store problemer bitte, bitte små.

Ikke vær redd, for det er ingenting å frykte; ingenting å være redd for.

For når man ser det hele i perspektiv, er vi bare støvfnugg i evigheten, og uansett hva som enn skjer her på denne vesle kloden som vi lever på, kommer stjernene over oss til å fortsatt være der, alltid like vakre, alltid like trygge.

Livet er ikke enkelt, men angst er noe det heldigvis er mulig å gjøre noe med - ved å la tilsynelatende store problemer bli forsvinnende små når man setter dem i perspektiv stilt opp mot noe som er mye, mye større; det er for øvrig skrevet mange selvhjelpsbøker som tar for seg nettopp angst, og jeg skulle tro at andre også bruker denne metoden til å få kontroll over angsten.

Så bare skriv nøyaktig det du vil og når du vil; jeg er her, og kanskje ordene mine kan være til hjelp:

Ikke vær redd, for det er ingenting å frykte; ingenting å være redd for.

Håper virkelig at alt ordner seg for deg, og god natt.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

[Gjest _Novalie_]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trist å høre at det ikke går så bra, men hvis det kan hjelpe deg - kan vi jo bare skrive her litt oftere; man behøver jo ikke skrive så lange innlegg.

Hva du enn skriver, blir jeg alltid glad når jeg hører fra deg, så skriv nøyaktig det du har lyst til; jeg er her uansett.

Og med tanke på angst, hjelper det iallfall for meg å se opp mot stjernene og tenke etter hvor uendelig små både vi og alt vi ser rundt oss er i forhold til universet vi er omgitt av; disse forskjellige problemene som kan virke så store, betyr egentlig ingen verdens ting når man ser det hele i perspektiv.

I mars var det ikke nok bare jeg som fikk litt noia på grunn av koronaviiruset, og jeg antok at dersom jeg ble syk, ville det være spikeren i kista for min del; dessuten var jeg veldig bekymret for andre jeg kjenner - så jeg skrev om angst i Fordi frykt er til for å overvinnes på siden min:

For når man ser det hele i perspektiv, er vi bare støvfnugg i evigheten, og uansett hva som enn skjer her på denne vesle kloden som vi lever på, kommer stjernene over oss til å fortsatt være der, alltid like vakre, alltid like trygge.

Livet er ikke enkelt, men angst er noe det heldigvis er mulig å gjøre noe med - ved å la tilsynelatende store problemer bli forsvinnende små når man setter dem i perspektiv stilt opp mot noe som er mye, mye større; det er for øvrig skrevet mange selvhjelpsbøker som tar for seg nettopp angst, og jeg skulle tro at andre også bruker denne metoden til å få kontroll over angsten.

Så bare skriv nøyaktig det du vil og når du vil; jeg er her, og kanskje ordene mine kan være til hjelp:

Ikke vær redd, for det er ingenting å frykte; ingenting å være redd for.

Håper virkelig at alt ordner seg for deg, og god natt.

- Brian

Anonymkode: 13f5a...9d5

Hej
Då er vi 2
Bliver gla for å höre fra deg også❤️

Det Covid greiene gjorde vel ting entligen verre her på en måte
Jeg har isolert meg i lengre tid, kan ikke huske sist jeg var sosial eller ute blant andre så kom Covid-19 og då var det
"Nå går jeg hvertfall ikke ut".

Prövar entligen bli bedre men for hver bra dag jeg har så går det dobbelt ned igen om jeg har en dålig dag og i det siste så har det värt entligen bara verre og verre og jeg er ikke så sterk heller desverre.

Jeg liker siden din og er ofte innom og leser litt

 

Klem❤️

[AnonymBruker]

7 hours ago, SilliihKitten said:

Hej
Då er vi 2
Bliver gla for å höre fra deg også❤️

Det Covid greiene gjorde vel ting entligen verre her på en måte
Jeg har isolert meg i lengre tid, kan ikke huske sist jeg var sosial eller ute blant andre så kom Covid-19 og då var det
"Nå går jeg hvertfall ikke ut".

Prövar entligen bli bedre men for hver bra dag jeg har så går det dobbelt ned igen om jeg har en dålig dag og i det siste så har det värt entligen bara verre og verre og jeg er ikke så sterk heller desverre.

Jeg liker siden din og er ofte innom og leser litt

 

Klem❤️

Tusen takk for svar.

Ord i seg selv er bare ord, og ingenting gir mer mening enn at ordene mine kan muntre opp eller trøste andre, men som kjent er jeg ikke alltid i form - da er det greit å ha en hjemmeside der tankene og oppmuntringene er tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uken.

Slik at hvis du finner noe du liker på siden min, håper jeg at dette kan være til hjelp for deg - dette er fortsatt tankene mine formet i ord til tross for at jeg selv ikke kan skrive der og da, og i og med at humor, livsglede og ikke minst selvironi kan være en bedre medisin enn all verdens hvite piller, har jeg også skrevet tekster der smilet og humoren klart titter frem mellom linjene. Så selv om brian.no ved første øyekast kan virke rimelig kjedelig med masse tekst uten et eneste bilde, er det altså en mening med dette - bruk siden min som du vil og når du vil; den er åpen for alle, også for deg.

Ja - livet er blitt vanskeligere etter at viruset gjorde sitt inntog her i Norge, og jeg skjønner godt hvor tung isolasjonen kan føles; ingen av oss har ønsket denne kinesiske gaven til resten av verden, og bedre blir det jo ikke når fulle folk samles i store flokker på utesteder fordi man på liv og død må feste og ha det moro; med denne egoistiske innstillingen kommer det til å ta mye lenger tid før vi blir ferdige med hele situasjonen enn om alle hadde klart å ta hensyn, og det er de svakeste dette går ut over.

Men til tross for at man lever på hvert sitt sted, er jo ikke tankene våre avhengige av sosial distanse og hyppig håndvask, så det er alltids mulig å finne på noe og samles i tankenes verden selv i disse pandemitider.

Som jeg har skrevet tidligere, har jeg nå i over seks år - så sant det ikke kommer noe i veien - satt av tre små minutter hver dag til å ta en pause fra hverdagens kjas og mas klokken 11 over 11 om kvelden, for i stedet å la tankene vandre og filosofere litt over livets større eller mindre gåter. Når jeg nå skriver dette, har natten for lengst senket seg, men hvis du skulle ha tid og lyst, er du velkommen til å dele stillheten i disse tre minuttene med meg (og andre som har lyst til dette) imorgen kveld, så kunne man kanskje fortelle hva man tenkte på her i tråden.

Det jeg tenkte på igår kveld da jeg så på natthimmelen klokken 11 over 11 var håpet som ligger i fremtiden vår, inspirert av en fugl som krysset himmelen. Hvor fløy den ...? Aner ikke; antagelig er fuglen den eneste som vet hvor. Men hvor vil den fly imorgen? Og dagen etter det igjen? Det vet ingen, liksom heller ikke vi vet hvordan fremtiden vår vil se ut; vi kan legge store planer, men hva det egentlig blir til, er fortsatt et stort mysterium.

Fortiden husker vi. Nåtiden kjenner vi. Fremtiden er et stort spørsmålstegn. Likevel - dette skillet mellom fortid, nåtid og fremtid er bare vår egen oppfatning av tiden, for når noen om 100 eller 200 år kommer til å se tilbake på livet mitt, vil det være snakk om ett liv, én tid. Så alt som for meg idag fremdeles er ukjent og hører fremtiden til, er like fullt en del av livet mitt, slik det som skjedde ifjor er det.

Det er mange som skriver her i forumet om at de føler seg nedfor og at livet føles tungt, og jeg forstår dem godt. Men det man tenker på der og da, er hvordan man har det nå, og hvordan man har hatt det før. Fremtiden kjenner man jo ikke - følgelig er den lett å se bort fra. Så det er derfor jeg gang på gang forteller at det alltid finnes håp - rett og slett fordi den enda ukjente fremtiden vår er like mye en del av livet vårt som det som skjedde i forrige uke, eller forrige måned for den saks skyld; vennene jeg enda ikke har truffet kommer til å være vennene mine i like stor grad som de vennene jeg allerede kjenner.

Fuglen jeg så igår kveld fløy over himmelen - vi flyr gjennom tiden, gjennom livet vårt, og alle gledene som ligger foran oss; alle gode øyeblikk, alle venner man enda ikke har blitt kjent med; dette er omtrent som fargerike gaver under et juletre; gaver som venter på å bli åpnet, gaver som ingen kommer til å ta fra oss, for fremtiden vår, den er vår egen; det finnes alltid, alltid håp.

Unnskyld om jeg ble litt for filosofisk her, men som sagt skjønner jeg folk som skriver her og har det vondt, liksom jeg også forstår deg. Men når livet føles riktig mørkt og tungt, så forsøk å tenke på det jeg nettopp skrev - på alt det gode som ligger i fremtiden din, alle vennene du enda ikke har truffet, all gleden og alle de gode øyeblikkene som venter på deg; du har sikkert mye fint å se frem til, og jeg håper virkelig at alt kommer til å ordne seg for deg.

Så opp med hodet, og ønsker deg alt godt videre; riktig god natt.

- Brian

P.S.: Det er en fortsatt en stund til Jul, men i tilfelle det igjen skulle bli altfor varmt i sommer, kan kanskje denne julepynten virke litt avkjølende. D.S.

Anonymkode: 13f5a...9d5

[AnonymBruker]

På 26.3.2020 den 5.11, AnonymBruker skrev:

Ikke tenk så mye. Alle har problemer

Anonymkode: 6b8b8...07d

Du forstår ikke. Hjernen brenner på en måte. Har hatt det som Ts. Jeg sa dette hjemme en gang og bestemor sa hun led av det samme. Du kan være trett, kjenne du må sove, men hodet har all energien... 

Anonymkode: 4827d...eac