Mødre mot tredelt permisjonstid

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvorfor menn må ha rettigheter her jeg.... dama som går gravid, dama som føder, dama som ammer og dama som trenger tid for å komme seg etter både graviditet og fødsel.

Anonymkode: 01fa7...5db

Det handler om menns rettigheter til å være forelder, og barns rettigheter til far. Nyere forskning viser at menn også danner det samme hormonet som kvinner gjør - når de tilbringer en-til-en-tid med barnet sitt. Dette er altså det hormonet som gjør at vi knytter oss til barna. Tilknytning. Det som vi klager over at menn mangler. Vi kan gi dem muligheten til å biologisk danne de samme båndene 

Anonymkode: e8292...47d

[Ild]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her syns jeg du feiler. 

Jo, det finnes rasjonelle argumenter. Brukeren du siterer er jo dritheldig! Kun en amming pr natt er jo luksus! I tillegg er det svært mange som sliter med å finne søvnen igjen. For meg var det i hvert fall ikke bare å legge med en time tidligere. 

I tillegg var jeg mye syk med brystbetennelse. En uheldig, men forholdsvis vanlig komplikasjoner n ved amming. 

Brukeren snakker også om å være to. Det er fint mulig å være to foreldre selv om mor er lenge hjemme altså. Bortsett fra amming er det ingen ting far ikke kan gjøre - så det er et tullete argument 

Alle er ulike. Ikke minst barna. Vi kunne ikke sendt vår 1 åring i bhg, of jeg observerer maaaaaaange så små som griner etter mamma/pappa hver dag. Jeg jobber tross alt der. Men pytt sann. Likestilling er viktigere enn alt! 

Anonymkode: 551ef...15b

Brukeren som var sitert var meg. Nå vet ikke du om jeg var heldig eller ikke. Min oppfatning er at jeg var motivert og brukte motivasjonen til å ikke gi meg og skaffe meg kunnskap. Jeg hadde også brystbetennelser med sistemann. Og jeg hadde mange andre utfordringer.... 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Staten skal ikke bestemme hva som er best for den enkelte familien.

Anonymkode: 25fd2...396

Hvis Staten betaler kan vel Staten bestemme. Det er de folkevalgte som former regelverket. Den enkelte familie kan gjøre hva de vil om de betaler selv. 

Anonymkode: 208f2...299

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis Staten betaler kan vel Staten bestemme. Det er de folkevalgte som former regelverket. Den enkelte familie kan gjøre hva de vil om de betaler selv. 

Anonymkode: 208f2...299

Hva mener du at staten betaler? Det vi får er det vi allerede har betalt for via skatt.

Anonymkode: 25fd2...396

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du at staten betaler? Det vi får er det vi allerede har betalt for via skatt.

Anonymkode: 25fd2...396

Regn ut hvor mye du skatter. Så kan du prøve å regne ut hva en ultralyd på sykehus koster, hva et keisersnitt koster, hva her legetime, blodprøve, urinprøve og time hos jordmor koster. Og såå kan du begynne på oppfølgingen barnet ditt får etter fødsel. 
 

Legg alle andre tingene du får av samfunnet på toppen. Sykepengene du har trengt opp gjennom, legetimer for annet osv osv osv 

 

Føler du fremdeles at du ikke får litt mer enn du betaler for?

Anonymkode: e8292...47d

[Morten1]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Regn ut hvor mye du skatter. Så kan du prøve å regne ut hva en ultralyd på sykehus koster, hva et keisersnitt koster, hva her legetime, blodprøve, urinprøve og time hos jordmor koster. Og såå kan du begynne på oppfølgingen barnet ditt får etter fødsel. 
 

Legg alle andre tingene du får av samfunnet på toppen. Sykepengene du har trengt opp gjennom, legetimer for annet osv osv osv 

 

Føler du fremdeles at du ikke får litt mer enn du betaler for?

Anonymkode: e8292...47d

Helt enig, veldig lett for folk å ta for lett på det, kostnaden er som regel mye større enn hva man betaler inn i skatt

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Regn ut hvor mye du skatter. Så kan du prøve å regne ut hva en ultralyd på sykehus koster, hva et keisersnitt koster, hva her legetime, blodprøve, urinprøve og time hos jordmor koster. Og såå kan du begynne på oppfølgingen barnet ditt får etter fødsel. 
 

Legg alle andre tingene du får av samfunnet på toppen. Sykepengene du har trengt opp gjennom, legetimer for annet osv osv osv 

 

Føler du fremdeles at du ikke får litt mer enn du betaler for?

Anonymkode: e8292...47d

Nettopp! Og du glemte å nevne skoler, barnehage, veier, aldershjem, pensjon..... vi får ekstremt mye mer av Staten på individnivå, enn det vi betaler i skatt. 

Anonymkode: 208f2...299

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp! Og du glemte å nevne skoler, barnehage, veier, aldershjem, pensjon..... vi får ekstremt mye mer av Staten på individnivå, enn det vi betaler i skatt. 

Anonymkode: 208f2...299

Jaa! Vi er så enormt bortskjemte. 

Anonymkode: e8292...47d

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du at staten betaler? Det vi får er det vi allerede har betalt for via skatt.

Anonymkode: 25fd2...396

I løpet av livet ditt vil du mest sannsynlig aldri klare å skatte inn det det har kostet staten å gi deg skolegang en gang.  

Anonymkode: 551ef...15b

[AnonymBruker]

2 timer siden, Morten1 skrev:

Helt enig, veldig lett for folk å ta for lett på det, kostnaden er som regel mye større enn hva man betaler inn i skatt

Tull, dette gjelder slettes ikke alle. Jeg betalte 216 000 i skatt i fjor, min mann nærmere 500 000. Det kostet ikke 700 000 med graviditet og fødselsomsorg. Mange barnefamilier er også «+familier». I tillegg til dette produserer vi en ny skattebetaler til staten. Staten kan like gjerne se på subsidieringen sin som en investering i fremtiden. 

Anonymkode: 39fa8...53d

[Morten1]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Tull, dette gjelder slettes ikke alle. Jeg betalte 216 000 i skatt i fjor, min mann nærmere 500 000. Det kostet ikke 700 000 med graviditet og fødselsomsorg. Mange barnefamilier er også «+familier». I tillegg til dette produserer vi en ny skattebetaler til staten. Staten kan like gjerne se på subsidieringen sin som en investering i fremtiden. 

Anonymkode: 39fa8...53d

Noen betaler mer skatt en det den får igjen, sånn er det. Når det kommer til at du produserer en ny skatteyter vet du faktisk ikke får vedkommende begynner å betale skatt og selv om man betaler skatt er det ikke gitt at man produserer like mye som man får igjen. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke i jobb når barnet er 7 mnd. Det er 59 uker totalt. Om du tar hele fellesdelen, er barnet 8,5 mnd når din permisjon er slutt. Og hvis man i tillegg legger på ferie, får du en måned ekstra. 
Jeg synes veldig ofte jeg ser mødre son klager over kort permisjon, og så velger de den korteste lengden med full lønn fremfor 80 prosent lønn som gir flere uker. 

Anonymkode: 96169...0cb

80% lønn gir også far flere uker. I vårt tilfelle kan han ikke ta ut permisjon sammenhengende og ikke ønsker han å gå hjemme med babyen heller, så å tape så mye penger som vi gjør med å velge 80% for bare 6 uker lenger hjemme for meg gir absolutt ingen mening. Hadde tapt ca 5000 kr per mnd for 6 uker, da er det vesentlig enklere å spare og ta ulønnet. 

Og regne på det, 49 uker minus fars 15 uker er ca 34 uker, dvs 7,5 mnd ca. Føder du 3 uker før mister du 3 uker, føder du 2 uker over tiden mister du også 2 uker med barnet. Ikke alle har lønnet eller fleksibel ferie, lærere feks kan ikke nødvendigvis ta ut ferie når det passer dem.

Tredelingen er bare kommet for at staten skal spare penger, for de sparer faktisk utrolig mye på at fedrene ikke tar ut sin permisjon (som mange dropper) kombinert med at mor tar mer ulønnet permisjon. Forkledd bak unnskyldningen om likestilling. 

Det må helt klart en holdningsendring til blant arbeidsgivere som gjør det lettere for far å ta ut permisjon, men det burde virkelig vært opp til hver enkelt familie hvordan de fordeler den.

Med eldste hadde far 10 uker men han var hjemme i 15 da han kombinerte med ferie og litt ulønnet. Da var hun litt over året og han koste seg hjemme, men vi hadde en skrekkelig baby tid med et barn som ikke spiste noe annet enn pupp før 9 mnd pga sykdom. Vi prøvde alt men var ikke snakk om, hva skulle han da gjort om jeg ble tvunget i jobb når hun var 7,5 mnd gammel? Denne gangen kan han ikke ta ut 15 uker sammenhengende og ikke ønsker han å gå hjemme med babyen heller før han er over året på grunn av tidligere erfaring, men vi blir nå tvunget til å kaste bort hans permisjon på at han går hjemme en dag i uken og ser på at jeg tar meg av babyen for å strekke min permisjon lenger. "Jukser" meg til 80% item at han må. 

De som har et oppegående og fungerende forhold klarer fint å fordele permisjonen selv til det beste for deres barn. Og dessverre for pappaen er stort sett det beste at mor er hjemme det første året, men ikke alltid og det må være greit også.

Mitt inntrykk av den gruppen er at de fleste ønsker lenger permisjon totalt sett og er positive til en fedrekvote, men ikke så tidlig og på bekostning av tiden mor stort sett trenger med barnet. 

Ja til fri fordeling og ja til lenger permisjon! 

Anonymkode: 544e2...49c

[AnonymBruker]

Må også få legge til at selv om ammefri høres så bra ut i teorien, fungerer det svært dårlig i praksis. Jeg har en enkel jobb i forhold til ammefri, jobber i butikk, men har ikke pumpe vennlige bryster så uansett hvor mye jeg prøvde fikk jeg ikke pumpet. Har en times reisevei til jobb, så får ikke ammet heller. Det kombinert med følsom produksjon førte til at dagen jeg begynte i full jobb mistet jeg melken. Når jeg jobbet gradert brukte jeg alle dagene mine hjemme på å opprettholde produksjonen.

Så det er ikke så lett for alle selv om det høres så enkelt ut. Og så har du de som jobber i helsevesenet, offshore, bussjåfører osv, svært mange yrker det ikke fungerer for. 

Det samme gjelder jo omvendt, har venninner som har ønsker seg tilbake i jobb med en gang men ikke kan pga kvotene, det er like dritt den veien. 

Før en kan snakke om likestilling må far få like rettigheter til opptjening av Foreldrepenger uavhengig av mor, og hva med lovfestet lønn de 2 ukene etter fødsel? Mye som kan gjøres for å likestille permisjonen uten å tvinge familier til løsninger de ikke ønsker. Skal det først være en tredeling burde det i det minste være lettere å overføre kvoten til den andre part, av eget ønske eller om en kan vise til at det ikke passer seg å ta den ut. 

Mange tiltak som kan settes inn i likestillingens navn som ikke handler om å kontrollere familiene. 

Anonymkode: 544e2...49c

[Hellisinhello]

Ser noen skriver at "far ikke har lyst" til å ha permisjon - altså, hva faen? Det er ikke alle damer som har så veldig lyst heller. Sykt irriterende at dere ikke forstår at det er viktig at far opplever hvor tungt og krevende det er med baby og småbarn. Alt blir MYE lettere når barna blir større.

Merkelig holdning at far skal komme på banen først når alle rutiner er på plass og barnet er lett å håndtere. 

Det er like viktig, om ikke vel så viktig, at mor får like stor frihet i denne perioden som far. Far skal være like bundet til hjemmet og ta ansvar på lik linje som mor. Det er ikke mor som blir forelder, det er BEGGE TO. 

[AnonymBruker]

Er ikke direkte imot tredeling, men er imot det at tredelingen skal gå på bekostningen av mor og barn (og ja, i noen tilfeller også far) sin helse; psykisk, fysisk og emosjonelt. Det er tøft å gå gravid og det er tøft å føde. Fleste kvinner trenger mer en 15 uker  for å komme seg etter fødsel. Let's face it, 100% lønn/49 uker er mye bedre økonomisk for de aller fleste, og jeg velger derfor å ignorere 80%/59 uker som et reelt alternativ.

Derfor blir det også ofte slikt at mor tar hele potten, og da at far bare får mulighet til å ta sine 15 uker. 

Jeg tror mange kvinner er oppgitte fordi at fedrekvoten stadig øker, noe som vi er alle enige er en bra ting, men det går på bekostning at tiden til mor med baby. Det beste hadde jo vært om familier kunne ta et mer reelt valg hva som er gunstig for dem. Jeg foreslår ikke å ta bort fedrekvoten, men heller øke den, sammen med mors, og samtidig tillate foreldrene å ta noe av permisjonstiden sammen. Det at det er et krav til at mor skal være yrkesaktiv i fellesperioden, gjør jo oftere til at det blir slik at mor tar helle potten istedenfor å dele den med far.

 

 

Anonymkode: a5e9b...48c

[AnonymBruker]

2 timer siden, Morten1 skrev:

Noen betaler mer skatt en det den får igjen, sånn er det. Når det kommer til at du produserer en ny skatteyter vet du faktisk ikke får vedkommende begynner å betale skatt og selv om man betaler skatt er det ikke gitt at man produserer like mye som man får igjen. 

Nei, Det er i gen garantier, men  staten investerer jo penger for å prøve å skape «dugelige mennesker» som det står i opplæringsloven. Det er i statens interesse å gi disse barna en gratis utdannelse for eksempel, nettopp for å øke sjansen for at dette blir en god skattebetaler i fremtiden. 

Anonymkode: 39fa8...53d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva eksakt tvinger kvinnen ut i ulønnet permisjon? 

Anonymkode: 9a9be...f87

At barnet ennå ammes sinnsykt mye når det er 7 mnd? At far ikke tar ut sin perm uansett? Mange årsaker til det. Når min var 7 mnd ammet vi fortsatt hver 2.-3. Time døgnet rundt. Og jeg vil skyte alle som nevner ammefri. Det er i praksis klin umulig å til på mange arbeidsplasser, dessuten hadde ikke én time fri vært i nærheten av å dekke vårt behov en gang. For ikke å snakke om å måtte stå opp kl 6 og være produktiv og effektiv på en hektisk arbeidsplass, etter gudene vet hvor mange timer nattamming. Sjefen min ble faktisk takknemlig da jeg bad om ulønnet perm, etter jeg fortalte hvor mye jeg ennå var oppe om natta.

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart staten kan stille krav når de gir oss en slik fantastisk ordning som foreldrepermisjon er. Vi er EKSTREMT heldige i Norge. Helt latterlig heldige. Synes personlig at det er bedre med gjennomtenkte delingsordninger enn at mor skal være diktator over "hva som er best for den enkelte familien". Mor har rettigheter, men staten er også ansvarlig for fars og barns rettigheter. Heldigvis.

Anonymkode: de701...09e

Hvis far lar seg overkjøre av en «diktator»-barnemor kan han faktisk bare ha det så godt. Hvorfor er ikke menn i stand til å ordne dette selv? Hvorfor må det være tvunget fra staten for at en mann skal klare å få til pappapermisjon ift arbeidsgiver og mor? Grow some balls. 

Anonymkode: 3a43b...29e

[AnonymBruker]

Kjære deg føler at dette er verdens dårligste unnskyldning. Min x mann jobbet i ett fullt ut utenlandsk miljø som var ekstremt tradisjonsbundet og mannsdominert! Han tok ut over hele permisjonen min for 15 år siden! Sjefen hadde aldri hørt om pappaperm en gang! Det gikk helt fint. Så for de mennene som vill de kan. Min nåværende mann hadde vert kjempe glad om jeg kunne ta hele og det hadde jeg blitt og. For meg passer det å være hjemme mens for han er det hans verste mareritt. Vi har samme arbeidsplass så hadde rett og slett ikke vert forskjell. Han er en super pappa finner på masse med barna men det å være hjemme er ikke han. 

Anonymkode: 18623...da8

[AnonymBruker]

8 timer siden, Ild skrev:

Synes tonen her er spesiell; en miks mellom å spørre om personlige erfaringer samt retoriske spm om individuelle erfaringer er almengyldige. Jeg kan likevel tenke meg å svare, uten at jeg tror at jeg når gjennom.

Det mest relevante er mine erfaringer med alle venner, naboer, kollegaer, bekjente og familie: her ser jeg at mor er sjef med stor S når det gjelder det meste med barn og hus/hjem. Jeg tror ikke det gavner moren, faren eller barna.

Jeg tenker at min personlige erfaring med at amming er at det fint lar seg gjennomføre med jobbing. Også når det gjelder soving og nattamming. Jeg opplever at disse argumentene blir brukt som hersketeknikk, de lar seg vanskelig motsi, spesielt fra far.

Jeg tror ikke at mine erfaringer er gyldige for alle, men jeg tror at 95% vil få et bedre liv i et litt lenger perspektiv hvis de slipper far mer til.

Du spør om mine personlige erfaringer, og selv om jeg ikke tenker at de er spesielt viktige i denne debatten, så er det viktig å "stå frem" og vise et alternativt eksemplel:

Vi delte begge permisjonene nesten 50/50 (jeg begynte å jobbe ved barnets 4,5 og 5,5 mnds alder). Jeg ammet begge barna, fullamming til 4 mnd og deretter amming morgen/dag/kveld/natt til de var 11 og 13 mnd. Jeg slet med pumping, men fikk det til etter en innsats. Pumpet en gang på jobb per dag. Det tok ca 10 min, jeg gikk inn på et toalett og oppbevarte melken i romtemperatur. Det gikk helt fint! Søvn/nattamming løses ved å stå opp en gang per natt og legge seg en time tidligere enn vanlig. Det finnes stort sett enkle praktiske løsninger på de fleste praktiske problemer, uten at man trenger å dra frem noe biologisk frikort.

Det som er *vel verdt å trekke frem* er dette: Min mest positive opplevelse var alt som følger med å gi fra seg ansvaret både litt før man er klar, litt før man stoler på at mannen gjør ting "rett", litt før man er innarbeidet i alt av rutiner og utvikling: jeg fikk en sann parner for livet, jeg vet at vi er TO foreldre, vi begge vet at våre måter er like "riktig", vi har delt på alle bekymringer og praktiske oppgaver på en helt fantastisk måte (om enn litt skummel i starten). Vi har delt alt av gleder, sykedager og foreldresamtaler, jeg ser få/ingen andre foreldre hvor refleksene fra så tidlig alder er at begge foreldrene "har rett", og "tar ansvar". 

Jeg opplever en enorm frihet i det å være TO (på ekte, i små og store ting), en lett sekk å bære på tross av alt som kan skje med barna og ellers i familien og livet -og et veldig nært forhold til mannen min. Jeg har overskudd, er glad og lykkelig på grunn av dette. Barna lærer enormt mye av at vi er likeverdige fra start, og det blir ikke etablert mønstre som jeg må lage og opprettholde.

Hvor lett det er for barn å starte i barnehagen avhenger nok av mange ting, men de fleste ettåringer trives godt i barnehagen. For våre barn hadde vi to helt ulike opplevelser, men de begynte ved 11 mnd og skal da si det var til stor hjelp at begge vi foreldrene var godt innkjørt som ett og tobarnsforeldre både sammen og hver for oss. Tror overgangen til bhg kan være vel så stor for foreldre som barna selv. Det unngikk vi

Alt i alt synes jeg det er rart at ikke flere damer ser fordelene for seg selv og sin familie ved å dele likere med mannen. Det har mer fordeler for familielivet og samlivet enn at det har noe med "karrierekvinner" å gjøre. 

Tror du oppriktig at de som velger en annen permisjonsfordeling ikke kan få akkurat det samme? Av en partner mener jeg. 

Anonymkode: d542d...c5f

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vet du hva... et inntektstap på 20% er mye for veldig mange. Om alle som hadde slitt med 80% inntekt skulle latt være å få barn hadde det vært krisetilstander i forhold til fødselstall her i landet (som allerede er veldig lave). Igjen, hvorfor ikke la familien legge opp dette selv med tanke på økonomi, karriere, amming, barnehage osv. Hvorfor tvinge alle inn i en ordning som ikke nødvendigvis er det beste for hverken mor, far eller barn.

Anonymkode: c11bc...414

Dette bør man planlegge for. Og folk må huske at barna koster mye mer etter babytida. Hvis man ikke har råd til en permisjon med 80 prosent, hvordan har man da råd til barnehage, SFO, vinterklær, fritididsakriviteter, sportsutstyr og alt annet som følger med det å ha barn. 

Anonymkode: 96169...0cb