Mødre mot tredelt permisjonstid

[AnonymBruker]

Jeg har meldt meg inn i en gruppe på fb, full av mødre sterkt imot den tredelte permisjonen. 
 

Selv er jeg førstegangsmor, feminist, «karrierekvinne» osv osv. Jeg og mannen er i det private næringslivet, begge i svært mannsdominerte miljøer - men begge med arbeidsplasser som tilrettelegger for familieforøkelse. 
 

Det jeg reagerer på er sinnet, og hvordan disse kvinnene tilsynelatende på død og liv skal ha tilbake all permisjonstiden (eller valgfriheten, slik at det er opp til den enkelte familie å velge, men det ligger implisitt at mor skal ha mesteparten, om ikke hele), uten å løfte blikket. Menn i det private næringslivet blir jo direkte pressa, mobba og latterliggjort hvis de ikke kan lene seg på lov og orden når det kommer til permisjon. Det er ikke karrieremessig akseptabelt å som mann feks ønske et halvt år permisjon. Noe må jo gjøres med akkurat det. Om den nåværende ordningen er løsningen vet jeg ikke, men disse kvinnene som tar til faklene er jo veldig trangsynte i sitt eget amme-behov, fremfor å heller foreslå løsninger som ganger mor, barn OG far?

Hva er det jeg misforstår her? Hvorfor sloss vi ikke heller for LENGER tid med foreldrepenger, og ordninger som tilrettelegger for feks fullamming frem til 10-11mnd, og for de som ikke ønsker å starte i barnehage allerede ved 1år?

Anonymkode: e8292...47d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har meldt meg inn i en gruppe på fb, full av mødre sterkt imot den tredelte permisjonen. 
 

Selv er jeg førstegangsmor, feminist, «karrierekvinne» osv osv. Jeg og mannen er i det private næringslivet, begge i svært mannsdominerte miljøer - men begge med arbeidsplasser som tilrettelegger for familieforøkelse. 
 

Det jeg reagerer på er sinnet, og hvordan disse kvinnene tilsynelatende på død og liv skal ha tilbake all permisjonstiden (eller valgfriheten, slik at det er opp til den enkelte familie å velge, men det ligger implisitt at mor skal ha mesteparten, om ikke hele), uten å løfte blikket. Menn i det private næringslivet blir jo direkte pressa, mobba og latterliggjort hvis de ikke kan lene seg på lov og orden når det kommer til permisjon. Det er ikke karrieremessig akseptabelt å som mann feks ønske et halvt år permisjon. Noe må jo gjøres med akkurat det. Om den nåværende ordningen er løsningen vet jeg ikke, men disse kvinnene som tar til faklene er jo veldig trangsynte i sitt eget amme-behov, fremfor å heller foreslå løsninger som ganger mor, barn OG far?

Hva er det jeg misforstår her? Hvorfor sloss vi ikke heller for LENGER tid med foreldrepenger, og ordninger som tilrettelegger for feks fullamming frem til 10-11mnd, og for de som ikke ønsker å starte i barnehage allerede ved 1år?

Anonymkode: e8292...47d

Fullamming i 10-11 mnd er ikke akkurat anbefalt.. Til resten av innlegget: jeg er for at den enkelte familie skal få velge selv. Og det sier jeg ikke fordi jeg ville ha mine små klistret til meg alene første leveår, men fordi jeg selv kjenner til så mange ulike familier hva gjelder behov for permisjonsfordeling.  Kan det være det heller bør jobbes for en kulturendring i enkelte arbeidsmiljøer om det er SÅ skandale at mannen ønsker lenger permisjon? Dette gjelder for øvrig langt fra alle arbeidsplasser, men er en (u)kultur i noen miljøer. 

Anonymkode: d542d...c5f

[AnonymBruker]

Jeg er også i den gruppen, og det er da slett ikke alle der som vil at mødre skal ha all permisjon. Det er et spekter der. Noen ønsker 0 perm til far, men jeg opplever at de fleste ønsker «noe» til far, men at 15 uker er fir mye når det tas fra potten. 
 

mange der inne er for nettopp lengre permisjon totalt sett. 

Anonymkode: 39fa8...53d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fullamming i 10-11 mnd er ikke akkurat anbefalt.. Til resten av innlegget: jeg er for at den enkelte familie skal få velge selv. Og det sier jeg ikke fordi jeg ville ha mine små klistret til meg alene første leveår, men fordi jeg selv kjenner til så mange ulike familier hva gjelder behov for permisjonsfordeling.  Kan det være det heller bør jobbes for en kulturendring i enkelte arbeidsmiljøer om det er SÅ skandale at mannen ønsker lenger permisjon? Dette gjelder for øvrig langt fra alle arbeidsplasser, men er en (u)kultur i noen miljøer. 

Anonymkode: d542d...c5f

Jeg er ikke uenig, men hvordan tenker du at staten kan kjempe for denne kulturendringen for likestilling? For det er det vi snakker om her. En manns likestilling og feminisme

Anonymkode: e8292...47d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også i den gruppen, og det er da slett ikke alle der som vil at mødre skal ha all permisjon. Det er et spekter der. Noen ønsker 0 perm til far, men jeg opplever at de fleste ønsker «noe» til far, men at 15 uker er fir mye når det tas fra potten. 
 

mange der inne er for nettopp lengre permisjon totalt sett. 

Anonymkode: 39fa8...53d

15 uker er mye når den totale potten ikke er større, men 15 uker med permisjon for far synes jeg i det store og hele er lite. Hos oss tar far 50% av potten, mens jeg tar noe ubetalt på toppen. 15 uker ble for lite for oss

Anonymkode: e8292...47d

[AnonymBruker]

Jeg er også medlem i gruppen, jeg er der fordi jeg mener alle familier skal ta de valgene de føler er best for sin egen familie.

Anonymkode: 99c0b...8fd

[Gjest loveli]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har meldt meg inn i en gruppe på fb, full av mødre sterkt imot den tredelte permisjonen. 
 

Selv er jeg førstegangsmor, feminist, «karrierekvinne» osv osv. Jeg og mannen er i det private næringslivet, begge i svært mannsdominerte miljøer - men begge med arbeidsplasser som tilrettelegger for familieforøkelse. 
 

Det jeg reagerer på er sinnet, og hvordan disse kvinnene tilsynelatende på død og liv skal ha tilbake all permisjonstiden (eller valgfriheten, slik at det er opp til den enkelte familie å velge, men det ligger implisitt at mor skal ha mesteparten, om ikke hele), uten å løfte blikket. Menn i det private næringslivet blir jo direkte pressa, mobba og latterliggjort hvis de ikke kan lene seg på lov og orden når det kommer til permisjon. Det er ikke karrieremessig akseptabelt å som mann feks ønske et halvt år permisjon. Noe må jo gjøres med akkurat det. Om den nåværende ordningen er løsningen vet jeg ikke, men disse kvinnene som tar til faklene er jo veldig trangsynte i sitt eget amme-behov, fremfor å heller foreslå løsninger som ganger mor, barn OG far?

Hva er det jeg misforstår her? Hvorfor sloss vi ikke heller for LENGER tid med foreldrepenger, og ordninger som tilrettelegger for feks fullamming frem til 10-11mnd, og for de som ikke ønsker å starte i barnehage allerede ved 1år?

Anonymkode: e8292...47d

Så fordi det passer for deg så skal det tvinges på alle andre?

De som føler seg mobbet i privat sektor får skaffe seg baller nok til å stå imot presset, så kan vi som blir ille berørt av tredelingen få ordne permisjonen slik den passer oss.

Problemet her er at der det passer best for dere uten et valg, vil det passe fryktelig dårlig for andre å ikke ha valget.

Man the fuck up.

Husk at det er mye som er vanskelig når man blir voksen, men valgfriheten skulle jeg ønske ikke ble rammet av at noen synes noe er vanskelig.

I samfunnspodden "Ekko" i dag var temaet kvinner i politiyrket. Etter at staten åpnet opp for at kvinner kunne søke seg inn på politiskolen måtte kvinnene kjempe vei for å bli likestilt mennene. Staten gjorde ikke jobben for dem, men de la til rette for at kvinnene skulle kjempe kampen selv. Og i dag er kvinnelige politiryttere overrepresentert. Det går an! Menn må kjempe sin egen kamp her, samfunnet kan ikke sy puter under armene på dem. Det er ikke slik at fri permisjon, der familiene kan bestemme selv er mannsdiskriminerende i seg selv, de har valget. Vil de ha mer permisjon må mannfolket snakke med mor, staten burde ikke fremstille menn som veike idioter slik de nå gjør. 

Jeg sier dette selv om jeg har en mann i et yrke der det også blir sett på som problematisk at menn tar ut lang permisjon, så det er ikke slik at jeg ikke skjønner problemet deres med valgfrihet. Men likevel synes jeg ikke det blir riktig av staten å detaljstyre familiene på måten de gjør i dag. Hvor går grensa for hva det er greit at staten styrer? 

Er det noe mer du synes er vanskelig i ditt liv som vi skal lage nasjonale lover og regler for?

Det sagt, jeg ønsker lengre permisjon til far velkommen, men ikke på denne måten. Ikke på bekostning av biologi og naturlige instinkter til mor og barn. Fysiologisk sett er det kvinnen som har født, kvinnen som ammer og kvinnen som må styre med ammefri osv. Det er stressende og ikke naturlig at far gir oppvarmet melk fra flaske. Ammefri skaper ofte større utfordringer på en arbeidsplass enn å behokde vikaren som er satt inn for mor i et par måneder til. Vikaren er mest sannsynlig akkurat blitt såpass trygg i sin stilling at det bare hadde vært greit å beholde den istedenfor å ta inn en trøtt nattammende mor som skal ta masse fri midt på dagen da det skjer mest på arbeidsplassen.

Det er også slik at kvinner i dag tar seg ubetalt permisjon for å være lengre hjemme med barnet. Det er en kvinnefelle som er påtvunget fra staten. Kvinnen stiller ikke bedre i jobbsammenheng fordi permisjonen er forkortet og de mister pensjon og sykerettigheter. Det siste er en bivirkning jeg ikke kan forstå at vi godtar!!

Menn er heller ikke pålagt å ta ut sin permisjon, det er et tilbud. For hver mann som ikke får tatt ut permisjonen sin, er det en kvinne som dekker opp den permisjonen mannen ikke tar ut med ulønnet permisjon. Så hva har vi egentlig vunnet på dette? Ingen verdens ting, vi taper, igjen.

Andre aspekter: mor er så biologisk innstilt på sitt barn at hun fortsatt sover lett. Hun er den som først responderer på barnets gråt om natten og som derfor ikke får sove skikkelig. Så blir hun presset ut i jobb? Hun vil prestere dårligere, noe som igjen kan føre til at hun blir mindre attraktiv som arbeidstaker.

Endret 26. februar 2020 av loveli

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også medlem i gruppen, jeg er der fordi jeg mener alle familier skal ta de valgene de føler er best for sin egen familie.

Anonymkode: 99c0b...8fd

Heller ikke uenig i dette, men når trenden viser at menn da skyves litt ut - bør vi ikke ta noen grep? Og i såfall, hvilke? Hvordan sikrer vi menns rettigheter?

Anonymkode: e8292...47d

[AnonymBruker]

Må legge til: det er faktisk ikke alle kvinner som bryr seg om karriere. Mange vil heller bruke tid med barna. Synes det er rart av staten forsøker å lage karrierekvinner av oss alle når de samtidig skriker etter flere barn.

Anonymkode: 99c0b...8fd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke uenig, men hvordan tenker du at staten kan kjempe for denne kulturendringen for likestilling? For det er det vi snakker om her. En manns likestilling og feminisme

Anonymkode: e8292...47d

Det handler først og fremst om en holdningsendring, jeg vet ikke om det å tre en felles lov nedover hodet på alle er den beste løsningen. For det gjør jo egentlig ikke noe med holdningene i seg selv. 

Vi tenkte hverken på likestilling eller feminisme da vi fordelte permisjonstiden, men hva som var best for akkurat våre barn, vår hverdag og våre jobber. Det var en stor fordel å ha valgfriheten for oss, ikke minst økonomisk. 

Anonymkode: d542d...c5f

[Gjest loveli]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler først og fremst om en holdningsendring, jeg vet ikke om det å tre en felles lov nedover hodet på alle er den beste løsningen. For det gjør jo egentlig ikke noe med holdningene i seg selv. 

Vi tenkte hverken på likestilling eller feminisme da vi fordelte permisjonstiden, men hva som var best for akkurat våre barn, vår hverdag og våre jobber. Det var en stor fordel å ha valgfriheten for oss, ikke minst økonomisk. 

Anonymkode: d542d...c5f

Nettopp!

Fedre tar ikke ut full permisjon i dag heller, og kvinnen tar ulønnet permisjon for å dekke opp.

[Gjest Vegansucks]

Skal melde meg inn i gruppen, jeg syns at foreldre skulle fått bestemt dette selv! Og om de skulle være så uenige så kunne de hatt mekling før permisjonen begynner

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må legge til: det er faktisk ikke alle kvinner som bryr seg om karriere. Mange vil heller bruke tid med barna. Synes det er rart av staten forsøker å lage karrierekvinner av oss alle når de samtidig skriker etter flere barn.

Anonymkode: 99c0b...8fd

Dette! Nå er det altså slik at menn og kvinner er ulike. Jeg er helt for likestilling der det ikke er noen grunn til å skille mellom menn og kvinner, men vi er forskjellige fra naturens side. Ingen likestilling kan overstyre naturen. Kvinner går gravide i 9 mnd, kvinner føder, kvinner ammer. Jeg er ikke opptatt av karriere. Har høy utdannelse og elsker jobben min, men trives slik det er nå. Trenger ikke "jobbe meg oppover" i systemet. Mannen har lyst opp og frem og er veldig opptatt av karriere. Slik er vår familie. Og dermed passer det i VÅR familie best at jeg tar mest mulig permisjon, både av økonomoske og karrieregrunner.

Anonymkode: c11bc...414

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

15 uker er mye når den totale potten ikke er større, men 15 uker med permisjon for far synes jeg i det store og hele er lite. Hos oss tar far 50% av potten, mens jeg tar noe ubetalt på toppen. 15 uker ble for lite for oss

Anonymkode: e8292...47d

Enig. Jeg unner far all permisjon i verden, men ikke når det betyr at jeg må tilbake på jobb når babyen er 7 mnd. Hvis de 15 ukene var på toppen av de45 ukene, hadde det jo vært supert. 

Anonymkode: 39fa8...53d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Jeg unner far all permisjon i verden, men ikke når det betyr at jeg må tilbake på jobb når babyen er 7 mnd. Hvis de 15 ukene var på toppen av de45 ukene, hadde det jo vært supert. 

Anonymkode: 39fa8...53d

Enig, faren kan ikke amme om natten, ei om han våkner på samme måte

Anonymkode: ee80e...52a

[AnonymBruker]

Legg så mange uker de bare vil til far, men legg dem i TILLEGG til mor sine uker. Ikke ta de fra mor.

Dette er en biologisk sak som aldri vil bli riktig fordelt. Menn går ikke gravide heller, hvordan skal man likestille det mener dere? Nei - det går ikke! Så sorry mac, men det blir for dumt!

Anonymkode: 4fd9f...b69

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig, faren kan ikke amme om natten, ei om han våkner på samme måte

Anonymkode: ee80e...52a

HELT riktig! De mangler det stoffet som gjør at de våkner slik som mor gjør. Hvorfor? Fordi de er MENN og ikke har gått gravid og utviklet dette for barnet! 

Anonymkode: 4fd9f...b69

[Ild]

Jeg støtter tredeling av permisjonen; det gir 1/3 som hver familie kan velge fritt. Det er i fars, mors og barnets interesse at fars rettigheter er såpass. Og 10-12 mnd permisjon som samfunnet/arbeidsgivere betaler er mer enn nok.

Hilsen mor til to tenåringer

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig, faren kan ikke amme om natten, ei om han våkner på samme måte

Anonymkode: ee80e...52a

Enig her og. Er overhodet ikke rettferdig at kvinnene må opp om natten for å amme, og deretter tvinges på jobb på dagtid. Er slett ikke alle unger på 7 mnd som har sluttet med nattamming - min spiste ikke et eneste ordentlig måltid fast føde ved 7 mnd og tok ikke flaske. Ammefri er også bare en dårlig vits på en del kvinnelige arbeidsplasser (som helsevesenet feks). Far derimot får sove hele natten og deretter ha fri og dulle hele dagen med babyen. Hvor er det rettferdig? Jeg synes også pappapermisjon er viktig og lurt, men ikke så tidlig. Mor må få kroppen sin tilbake først. Graviditet, fødsel og barseltid vil ALDRI bli likestilt, uansett hvor mye politikerne vil. Ingen kan snakke om å likestille mor og far før ungen er minimum et år - pga biologi, hormoner og pupp for de som ammer. Også flaskemødre får hormonforandringer og endringer i hjernen som far ikke får. 

Anonymkode: 3a43b...29e

[AnonymBruker]

Jeg er ikke veldig sterkt mot tredeling, selv om jeg ender opp med å være imot når jeg skal ta stilling til det. Jeg syns argumentene dine er viktige, TS. Rent personlig skulle jeg helt klart ønske vi kunne delt permisjonen som vi ville, men mine (og mannens) personlige ønsker er jo underordnet samfunnsperspektivet. 

Det som gjør at jeg ender opp på å være for fri fordeling er at jeg tenker det ikke er helt uvanlig at det er bedre at den ene forelderen er hjemme enn den andre. Det kan handle om praktiske ting ifht. jobb. Men også om alt fra interesse til omsorgsevne. Det var f.eks. like greit at min egen far ikke hadde pappaperm, tror jeg. Det handlet ikke om kjønn, det kunne like gjerne vært mamma som slet i omsorgsrollen. 

Hos noen er det den ene som har det sterkeste ønske om barn, og som trives best i permisjon. Eller den ene trives absolutt ikke med å være hjemme, og lengter tilbake til jobb. Hos noen har den ene ulike utfordringer, f.eks. problemer etter en tøff egen barndom, som gjør det tøft å være hovedomsorgspersonen. Av den grunn mener jeg at fordelingen gjøres best i hver enkelt familie. Hos de fleste vil ikke dette få veldig store utslag. Og i noen tilfeller vil kanskje en far som egentlig ikke ville være hjemme oppdage at det var ganske fint likevel, mens mor koser seg på jobb, noe som ikke ville skjedd uten at staten hadde fordelt permisjonen. Men jeg tror likevel at en låst fordeling slår uheldig ut en del steder. 

Anonymkode: caa2d...44f