Gå til innhold

Mødre mot tredelt permisjonstid


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo et valg du/dere tar. Vær glad vi har en permisjonsordning i Norge i det hele tatt. I mane andre land må kvinner ta ulønnet permisjon fra og med et par uker etter at barnet er ute.

Anonymkode: c22b0...548

Poenget hennes var at dette er ganske generelt og konsekvensen av ordningen går dermed mot sin hensikt. Noe av "problemet" med den gamle ordningen var at far stort sett aldri tok ut mer enn de 10 ukene han hadde krav på. Med din argumentasjon kan vi da si "ja men det var jo et valg familiene tok selv! Vær glad vi har en så bra permisjonsordning".. 

Nå er mye av argumentasjonen for den nye ordningen likestilling, og enden på visa er nå at flere kvinner tar ulønnet, noe som gir mindre likestilling av kvinner.

Anonymkode: c11bc...414

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg mener at familier stortsett er i stand til å fordele permisjonen selv. 

Her endte vi med at jeg måtte ta 3 mnd ulønnet og deretter jobbe 60% ett par mnd etter der igjen. Gutten er nå 14 mnd, og jeg har vært totalt utslitt av jobb og nattamming. Vi har en kar som ikke godtar noen andre enn mor på nettene, i tillegg til at han fortsatt våkner 4-5 ganger i løpet av nettene- og gjerne er våken fra 2-3 på natta. 

Han har vært utfordrende på mange måter siden han ble født, sover kun 20 min på dagtid og har til tider holdt ett "helvette" med pappa i permisjon. Den nye fordelingen har for oss kun bidratt til utslitte foreldre og en pappa som aldri vil ha flere barn.

Noen andre jeg kjenner som har vært i liknende situasjon og venter nr 2, har bsstemt seg for at mora skal ta flere mnd ulønnet permisjon, og at faren ikke tar ut sin i det hele tatt. 

Anonymkode: 09095...c2c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Heller ikke uenig i dette, men når trenden viser at menn da skyves litt ut - bør vi ikke ta noen grep? Og i såfall, hvilke? Hvordan sikrer vi menns rettigheter?

Anonymkode: e8292...47d

Tro det eller ei. Ikke alle menn ønsker å ta permisjon heller, skal de tvinges? Det betyr ikke at de hater å tilbringe tid med ungene ei er det sjeldent problematisk for mor.

Anonymkode: 25fd2...396

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det burde man dersom man setter barn til verden. 

Anonymkode: ab4cd...9c3

🙄

Anonymkode: 25fd2...396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har reflektert over hvor heldige vi er i Norge som i det hele tatt får foreldrepenger...? #myevilhamer

Anonymkode: e8292...47d

Vi skatter mye for å få de pengene. Det er ikke sånn at vi får de gratis.

Anonymkode: 25fd2...396

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har meldt meg inn i en gruppe på fb, full av mødre sterkt imot den tredelte permisjonen. 
 

Selv er jeg førstegangsmor, feminist, «karrierekvinne» osv osv. Jeg og mannen er i det private næringslivet, begge i svært mannsdominerte miljøer - men begge med arbeidsplasser som tilrettelegger for familieforøkelse. 
 

Det jeg reagerer på er sinnet, og hvordan disse kvinnene tilsynelatende på død og liv skal ha tilbake all permisjonstiden (eller valgfriheten, slik at det er opp til den enkelte familie å velge, men det ligger implisitt at mor skal ha mesteparten, om ikke hele), uten å løfte blikket. Menn i det private næringslivet blir jo direkte pressa, mobba og latterliggjort hvis de ikke kan lene seg på lov og orden når det kommer til permisjon. Det er ikke karrieremessig akseptabelt å som mann feks ønske et halvt år permisjon. Noe må jo gjøres med akkurat det. Om den nåværende ordningen er løsningen vet jeg ikke, men disse kvinnene som tar til faklene er jo veldig trangsynte i sitt eget amme-behov, fremfor å heller foreslå løsninger som ganger mor, barn OG far?

Hva er det jeg misforstår her? Hvorfor sloss vi ikke heller for LENGER tid med foreldrepenger, og ordninger som tilrettelegger for feks fullamming frem til 10-11mnd, og for de som ikke ønsker å starte i barnehage allerede ved 1år?

Anonymkode: e8292...47d

Jeg ønsker meg gjerne mer foreldrepermisjon og da eventuell todeling (eventuelt valgfrihet) - men grunnen til at få er med på den handler vel om at det er A: urealistisk økonomisk og en lengre vei å gå politisk da og B: det er lettere å påvirke fordelingen i nåbærende permisjon da det er et politisk spørsmål og kan endres på dagen (eller; innføringen, ikke selve iverksettelsen).

Det du tenker på ville tatt årevis med politisk kamp og en ganske stor omfordeling av statsbudsjettet.

Anonymkode: 5f6dd...f7b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er også sterkt imot den tredelte ordningen. Jeg mener at familiene burde klare å bli enige om dette selv. Er man voksen nok til å få barn bør man søren meg være voksen nok til å bli enige om fordeling. Om man ikke klarer det, så er det ærlig talt et privat problem. Ikke noe offentligheten burde blande seg opp i. 

Jeg og sambo ønsker egentlig at han skal ha størstedelen av permisjonen med mindre jeg er fysisk ute av stand til å gå tilbake i jobb etter få uker. Men nå blir vi tvunget til at jeg tar mors del selv om vi ønsker alt til ham. 

Det finnes slike familier også. Og om mor mener hun har "rett" på fellesukene, så bør kanskje hun og mannen kommunisere litt bedre rett og slett. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos mine to nattammet jeg fortsatt mange ganger om natten når de var 9-10 mnd. Hvis mødre må ut i jobb når barnet er 7(!) mnd vil det bety at arbeidsgiver får en utslitt mamma, og far må bruke dagen sin fram og tilbake til mors jobb for amming. Likestilling er flott, og far er like viktig som mor, MEN, biologien vår kan vi ikke endre. Far kan ikke amme, far kan ikke gå gravid.
 

For de som ikke føler dette så sterkt, som ønsker raskt tilbake til jobb igjen så burde det være valgfritt. I min venninnegjeng er vi både karrierekvinner i privat næringsliv, og vanlig arbeidere i 8-16 jobb. Alle vi har følt at dette vil være uheldig for oss og vår livssituasjon. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tar den ulønnede permisjonen fordi han tjener betydelig mye mer enn meg. Så der skulle vi vært mer likestilte i lønn

Anonymkode: e8292...47d

Jobber dere med det samme da?

Lik lønn for likt arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Var det sånn dere løste det da du og din mann gikk i permisjon?

Har du tenkt på at dette kanskje ikke passer alle andre?

Sendte du barnet ditt i barnehage da det var 10måneder? Tror du det er like bra for alle barn selv om det gikk fint for ditt barn?

Anonymkode: ab4cd...9c3

Synes tonen her er spesiell; en miks mellom å spørre om personlige erfaringer samt retoriske spm om individuelle erfaringer er almengyldige. Jeg kan likevel tenke meg å svare, uten at jeg tror at jeg når gjennom.

Det mest relevante er mine erfaringer med alle venner, naboer, kollegaer, bekjente og familie: her ser jeg at mor er sjef med stor S når det gjelder det meste med barn og hus/hjem. Jeg tror ikke det gavner moren, faren eller barna.

Jeg tenker at min personlige erfaring med at amming er at det fint lar seg gjennomføre med jobbing. Også når det gjelder soving og nattamming. Jeg opplever at disse argumentene blir brukt som hersketeknikk, de lar seg vanskelig motsi, spesielt fra far.

Jeg tror ikke at mine erfaringer er gyldige for alle, men jeg tror at 95% vil få et bedre liv i et litt lenger perspektiv hvis de slipper far mer til.

Du spør om mine personlige erfaringer, og selv om jeg ikke tenker at de er spesielt viktige i denne debatten, så er det viktig å "stå frem" og vise et alternativt eksemplel:

Vi delte begge permisjonene nesten 50/50 (jeg begynte å jobbe ved barnets 4,5 og 5,5 mnds alder). Jeg ammet begge barna, fullamming til 4 mnd og deretter amming morgen/dag/kveld/natt til de var 11 og 13 mnd. Jeg slet med pumping, men fikk det til etter en innsats. Pumpet en gang på jobb per dag. Det tok ca 10 min, jeg gikk inn på et toalett og oppbevarte melken i romtemperatur. Det gikk helt fint! Søvn/nattamming løses ved å stå opp en gang per natt og legge seg en time tidligere enn vanlig. Det finnes stort sett enkle praktiske løsninger på de fleste praktiske problemer, uten at man trenger å dra frem noe biologisk frikort.

Det som er *vel verdt å trekke frem* er dette: Min mest positive opplevelse var alt som følger med å gi fra seg ansvaret både litt før man er klar, litt før man stoler på at mannen gjør ting "rett", litt før man er innarbeidet i alt av rutiner og utvikling: jeg fikk en sann parner for livet, jeg vet at vi er TO foreldre, vi begge vet at våre måter er like "riktig", vi har delt på alle bekymringer og praktiske oppgaver på en helt fantastisk måte (om enn litt skummel i starten). Vi har delt alt av gleder, sykedager og foreldresamtaler, jeg ser få/ingen andre foreldre hvor refleksene fra så tidlig alder er at begge foreldrene "har rett", og "tar ansvar". 

Jeg opplever en enorm frihet i det å være TO (på ekte, i små og store ting), en lett sekk å bære på tross av alt som kan skje med barna og ellers i familien og livet -og et veldig nært forhold til mannen min. Jeg har overskudd, er glad og lykkelig på grunn av dette. Barna lærer enormt mye av at vi er likeverdige fra start, og det blir ikke etablert mønstre som jeg må lage og opprettholde.

Hvor lett det er for barn å starte i barnehagen avhenger nok av mange ting, men de fleste ettåringer trives godt i barnehagen. For våre barn hadde vi to helt ulike opplevelser, men de begynte ved 11 mnd og skal da si det var til stor hjelp at begge vi foreldrene var godt innkjørt som ett og tobarnsforeldre både sammen og hver for oss. Tror overgangen til bhg kan være vel så stor for foreldre som barna selv. Det unngikk vi :)

Alt i alt synes jeg det er rart at ikke flere damer ser fordelene for seg selv og sin familie ved å dele likere med mannen. Det har mer fordeler for familielivet og samlivet enn at det har noe med "karrierekvinner" å gjøre. 

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen min er selvstendig næringsdrivende, og kommer rett og slett til å gå konkurs hvis han skal ha permisjon i 15 uker. For oss går ikke det. Overføre ukene til mor blir ikke godtatt, så da opphører vår permisjon når babyen er 7 mnd. Ja, jeg sier babyen, for det er det hun er. Barnehage i en alder av 7 mnd? Uaktuelt. Dessuten er det bare barnehageinntak i august her, så vi hadde ikke fått plass nå uansett. Løsningen, om man kan kalle det løsning, er at jeg går ulønnet fra desember til august når hun får barnehageplass. Det er 9 måneder uten lønn! Og hva gjør det med privarøkonomien? Vi har huslån, og greier det ikke med en lønning. Vi har endt opp med å ta opp 150.000 i FORBRUKSLÅN for å dekke manglende lønnskostnader. HEIA NORGE!!!

Anonymkode: 49cc4...c5f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Ild skrev:

Synes tonen her er spesiell; 

...

Alt i alt synes jeg det er rart at ikke flere damer ser fordelene for seg selv og sin familie ved å dele likere med mannen. Det har mer fordeler for familielivet og samlivet enn at det har noe med "karrierekvinner" å gjøre. 

Så fordi det fungerte for dere så mener du det skal gjelde for alle andre. Ok.

Hvis jeg skulle få velge noen regler for andre så skulle det blitt:

Jeg drikker ikke, alkohol burde bli ulovlig. Man hadde spart penger på at folk ikke skadet seg, drev med herverk, mindre sykefravær på mandager, osv.

Jeg klarer meg uten førerkortet, det burde bli ulovlig å kjøre personbil! Man sparer miljøet i tillegg.

Det blir helt absurd argumentasjon. Men like fullt slik mange argumenterer i denne tråden.

Anonymkode: ab4cd...9c3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, AnonymBruker said:

Fullamming i 10-11 mnd er ikke akkurat anbefalt.. Til resten av innlegget: jeg er for at den enkelte familie skal få velge selv. Og det sier jeg ikke fordi jeg ville ha mine små klistret til meg alene første leveår, men fordi jeg selv kjenner til så mange ulike familier hva gjelder behov for permisjonsfordeling.  Kan det være det heller bør jobbes for en kulturendring i enkelte arbeidsmiljøer om det er SÅ skandale at mannen ønsker lenger permisjon? Dette gjelder for øvrig langt fra alle arbeidsplasser, men er en (u)kultur i noen miljøer. 

Anonymkode: d542d...c5f

Kulturendringen skjer ikke uten regulering, likestillingskampen har pågått i femti år og det er fortsatt kvinner som har aksept for p være hjemme. Se bare på bruk av sikkerhetsseler, røykelov - det måtte regulering til. 
Og så mye penger som staten bruker på det, bør man forsøke å oppnå flere mål. 

Anonymkode: 9a9be...f87

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Mannen min er selvstendig næringsdrivende, og kommer rett og slett til å gå konkurs hvis han skal ha permisjon i 15 uker. For oss går ikke det. Overføre ukene til mor blir ikke godtatt, så da opphører vår permisjon når babyen er 7 mnd. Ja, jeg sier babyen, for det er det hun er. Barnehage i en alder av 7 mnd? Uaktuelt. Dessuten er det bare barnehageinntak i august her, så vi hadde ikke fått plass nå uansett. Løsningen, om man kan kalle det løsning, er at jeg går ulønnet fra desember til august når hun får barnehageplass. Det er 9 måneder uten lønn! Og hva gjør det med privarøkonomien? Vi har huslån, og greier det ikke med en lønning. Vi har endt opp med å ta opp 150.000 i FORBRUKSLÅN for å dekke manglende lønnskostnader. HEIA NORGE!!!

Anonymkode: 49cc4...c5f

Hva med kvinner som er selvstendig næringsdrivende? De får jo barn. 
De 15 ukene kan fordeles over tre år. Og om han ikke klarer å omstille virksomheten slik kvinnelige gründere må, har den kanskje ikke livets rett. 
Til slutt; det er et tilbud om permisjon, ikke et pålegg. Han kan takke nei. 

Anonymkode: 9a9be...f87

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Heller ikke uenig i dette, men når trenden viser at menn da skyves litt ut - bør vi ikke ta noen grep? Og i såfall, hvilke? Hvordan sikrer vi menns rettigheter?

Anonymkode: e8292...47d

Skjønner ikke hvorfor menn må ha rettigheter her jeg.... dama som går gravid, dama som føder, dama som ammer og dama som trenger tid for å komme seg etter både graviditet og fødsel.

Anonymkode: 01fa7...5db

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo et valg du/dere tar. Vær glad vi har en permisjonsordning i Norge i det hele tatt. I mane andre land må kvinner ta ulønnet permisjon fra og med et par uker etter at barnet er ute.

Anonymkode: c22b0...548

Nei, det er et valg politikerne har tatt. Du kan ikke skulde på i dividert når mange føler seg tvunget ut i ulønnet perm med de nye reglene. 

Anonymkode: 39fa8...53d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

12 minutter siden, Ild skrev:

Synes tonen her er spesiell; en miks mellom å spørre om personlige erfaringer samt retoriske spm om individuelle erfaringer er almengyldige. Jeg kan likevel tenke meg å svare, uten at jeg tror at jeg når gjennom.

Det mest relevante er mine erfaringer med alle venner, naboer, kollegaer, bekjente og familie: her ser jeg at mor er sjef med stor S når det gjelder det meste med barn og hus/hjem. Jeg tror ikke det gavner moren, faren eller barna.

Jeg tenker at min personlige erfaring med at amming er at det fint lar seg gjennomføre med jobbing. Også når det gjelder soving og nattamming. Jeg opplever at disse argumentene blir brukt som hersketeknikk, de lar seg vanskelig motsi, spesielt fra far.

Jeg tror ikke at mine erfaringer er gyldige for alle, men jeg tror at 95% vil få et bedre liv i et litt lenger perspektiv hvis de slipper far mer til.

Du spør om mine personlige erfaringer, og selv om jeg ikke tenker at de er spesielt viktige i denne debatten, så er det viktig å "stå frem" og vise et alternativt eksemplel:

Vi delte begge permisjonene nesten 50/50 (jeg begynte å jobbe ved barnets 4,5 og 5,5 mnds alder). Jeg ammet begge barna, fullamming til 4 mnd og deretter amming morgen/dag/kveld/natt til de var 11 og 13 mnd. Jeg slet med pumping, men fikk det til etter en innsats. Pumpet en gang på jobb per dag. Det tok ca 10 min, jeg gikk inn på et toalett og oppbevarte melken i romtemperatur. Det gikk helt fint! Søvn/nattamming løses ved å stå opp en gang per natt og legge seg en time tidligere enn vanlig. Det finnes stort sett enkle praktiske løsninger på de fleste praktiske problemer, uten at man trenger å dra frem noe biologisk frikort.

Det som er *vel verdt å trekke frem* er dette: Min mest positive opplevelse var alt som følger med å gi fra seg ansvaret både litt før man er klar, litt før man stoler på at mannen gjør ting "rett", litt før man er innarbeidet i alt av rutiner og utvikling: jeg fikk en sann parner for livet, jeg vet at vi er TO foreldre, vi begge vet at våre måter er like "riktig", vi har delt på alle bekymringer og praktiske oppgaver på en helt fantastisk måte (om enn litt skummel i starten). Vi har delt alt av gleder, sykedager og foreldresamtaler, jeg ser få/ingen andre foreldre hvor refleksene fra så tidlig alder er at begge foreldrene "har rett", og "tar ansvar". 

Jeg opplever en enorm frihet i det å være TO (på ekte, i små og store ting), en lett sekk å bære på tross av alt som kan skje med barna og ellers i familien og livet -og et veldig nært forhold til mannen min. Jeg har overskudd, er glad og lykkelig på grunn av dette. Barna lærer enormt mye av at vi er likeverdige fra start, og det blir ikke etablert mønstre som jeg må lage og opprettholde.

Hvor lett det er for barn å starte i barnehagen avhenger nok av mange ting, men de fleste ettåringer trives godt i barnehagen. For våre barn hadde vi to helt ulike opplevelser, men de begynte ved 11 mnd og skal da si det var til stor hjelp at begge vi foreldrene var godt innkjørt som ett og tobarnsforeldre både sammen og hver for oss. Tror overgangen til bhg kan være vel så stor for foreldre som barna selv. Det unngikk vi :)

Alt i alt synes jeg det er rart at ikke flere damer ser fordelene for seg selv og sin familie ved å dele likere med mannen. Det har mer fordeler for familielivet og samlivet enn at det har noe med "karrierekvinner" å gjøre. 

Så fint at du deler din versjon. Oppriktig. Interessant å se hvordan enkelte har løst permisjonen. Jeg regner nok også med at det i flere av tilfellene står kun på viljen. Jeg feks har en jobb som enkelt lar seg kombinere med ammefri/pumping, så anmeargumentet utgår litt for min del. Men det gjelder langt fra alle. Offshorearbeidere feks. I enkelte tilfeller er mor/far selvstendig næringsdrivende og går potensielt konkurs ved å ta permisjon. Dette gjelder selvfølgelig langt fra alle, men er enkeltsituasjoner som nå blir vanskelig for de familiene det gjelder.

Så da blir spørsmålet.. større frihet, med den kostnad at mor overkjører far i enkelte familier, men gjør det mye lettere for familier i spesielle situasjoner, eller kvoter som er så rigide at enkelte familier vil slite? Hvor er mellomtingen? Mulighet til å søke om overføring av kvoter i spesielle økonomiske situasjoner, eller tilfeller der ammefri ikke fungerer (pendlere, offshorearbeidere o.l)

Anonymkode: c11bc...414

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Ild said:

Synes tonen her er spesiell; en miks mellom å spørre om personlige erfaringer samt retoriske spm om individuelle erfaringer er almengyldige. Jeg kan likevel tenke meg å svare, uten at jeg tror at jeg når gjennom.

Det mest relevante er mine erfaringer med alle venner, naboer, kollegaer, bekjente og familie: her ser jeg at mor er sjef med stor S når det gjelder det meste med barn og hus/hjem. Jeg tror ikke det gavner moren, faren eller barna.

Jeg tenker at min personlige erfaring med at amming er at det fint lar seg gjennomføre med jobbing. Også når det gjelder soving og nattamming. Jeg opplever at disse argumentene blir brukt som hersketeknikk, de lar seg vanskelig motsi, spesielt fra far.

Jeg tror ikke at mine erfaringer er gyldige for alle, men jeg tror at 95% vil få et bedre liv i et litt lenger perspektiv hvis de slipper far mer til.

Du spør om mine personlige erfaringer, og selv om jeg ikke tenker at de er spesielt viktige i denne debatten, så er det viktig å "stå frem" og vise et alternativt eksemplel:

Vi delte begge permisjonene nesten 50/50 (jeg begynte å jobbe ved barnets 4,5 og 5,5 mnds alder). Jeg ammet begge barna, fullamming til 4 mnd og deretter amming morgen/dag/kveld/natt til de var 11 og 13 mnd. Jeg slet med pumping, men fikk det til etter en innsats. Pumpet en gang på jobb per dag. Det tok ca 10 min, jeg gikk inn på et toalett og oppbevarte melken i romtemperatur. Det gikk helt fint! Søvn/nattamming løses ved å stå opp en gang per natt og legge seg en time tidligere enn vanlig. Det finnes stort sett enkle praktiske løsninger på de fleste praktiske problemer, uten at man trenger å dra frem noe biologisk frikort.

Det som er *vel verdt å trekke frem* er dette: Min mest positive opplevelse var alt som følger med å gi fra seg ansvaret både litt før man er klar, litt før man stoler på at mannen gjør ting "rett", litt før man er innarbeidet i alt av rutiner og utvikling: jeg fikk en sann parner for livet, jeg vet at vi er TO foreldre, vi begge vet at våre måter er like "riktig", vi har delt på alle bekymringer og praktiske oppgaver på en helt fantastisk måte (om enn litt skummel i starten). Vi har delt alt av gleder, sykedager og foreldresamtaler, jeg ser få/ingen andre foreldre hvor refleksene fra så tidlig alder er at begge foreldrene "har rett", og "tar ansvar". 

Jeg opplever en enorm frihet i det å være TO (på ekte, i små og store ting), en lett sekk å bære på tross av alt som kan skje med barna og ellers i familien og livet -og et veldig nært forhold til mannen min. Jeg har overskudd, er glad og lykkelig på grunn av dette. Barna lærer enormt mye av at vi er likeverdige fra start, og det blir ikke etablert mønstre som jeg må lage og opprettholde.

Hvor lett det er for barn å starte i barnehagen avhenger nok av mange ting, men de fleste ettåringer trives godt i barnehagen. For våre barn hadde vi to helt ulike opplevelser, men de begynte ved 11 mnd og skal da si det var til stor hjelp at begge vi foreldrene var godt innkjørt som ett og tobarnsforeldre både sammen og hver for oss. Tror overgangen til bhg kan være vel så stor for foreldre som barna selv. Det unngikk vi :)

Alt i alt synes jeg det er rart at ikke flere damer ser fordelene for seg selv og sin familie ved å dele likere med mannen. Det har mer fordeler for familielivet og samlivet enn at det har noe med "karrierekvinner" å gjøre. 

Samme erfaring her. Men man VIL jo ikke se fordelene fordi man VIL være hjemme. Og la barna vokse opp i et samfunn som diskriminerer kvinner på jobb og menn på familiefronten.

Det finnes ikke et eneste rasjonelt argument for å ikke akseptere deling av permisjonen.

Anonymkode: 9a9be...f87

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva med kvinner som er selvstendig næringsdrivende? De får jo barn. 
De 15 ukene kan fordeles over tre år. Og om han ikke klarer å omstille virksomheten slik kvinnelige gründere må, har den kanskje ikke livets rett. 
Til slutt; det er et tilbud om permisjon, ikke et pålegg. Han kan takke nei. 

Anonymkode: 9a9be...f87

Og hvis han skal fordele disse 15 ukene over 3 år, for eksempel ved at han har permisjon en dag i uken, hva foreslår du at vi gjør med barnet de resterende 4 dagene i uken da, når mors persmisjon er over? Barnet er fortsatt bare 7 måneder gammelt!

Anonymkode: 49cc4...c5f

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvorfor menn må ha rettigheter her jeg.... dama som går gravid, dama som føder, dama som ammer og dama som trenger tid for å komme seg etter både graviditet og fødsel.

Anonymkode: 01fa7...5db

Men om ikke far får kjenne på ansvar for barnet og barnet ikke får kjenne at det kan gå til far for trøst og støtte, så må mor fortsette å være tilnærmet eneforsørger med mye ansvar resten av tiden også. Jeg tror avlastning for mødre er sunt. 

Anonymkode: 23b77...8d0

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...