Hva savner du fra 90tallet?

[AnonymBruker]

The Twin Towers

Anonymkode: 7dd69...84d

[miniomelett]

Bumper denne, kanskje noen kommer på flere ting. 🙂

[Anonymburker]

Savner glade tider uten internett, sosiale medier, mobiltelefoner og annen teknologi. Savner å være barn og ha en fremtid.

[PokemonGone]

98' mann her. Så jeg vet ikke så mye men kanskje trygge flyplasser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2020 den 23.06):

Underholdningsprogram og debattprogram på tv2. Det var til tider helt vilt. 🤣

Anonymkode: 038f0...7f8

Noen ganger var det samme sak.

 

Anonymkode: 44409...fa6

[AnonymBruker]

Barne- TV!

Da Barbie dukker var kjempepopulært blant barn (Jeg var barn på 90 tallet) !

Videospillere og VHS kassetter! De feite runde tv-ene også!

Savner da mamma var frisk!

 

Anonymkode: 142b6...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.8.2020 den 1.01):

Var nok litt fordi barn den gangen gikk til skolen. Nå blir alle kjørt.

Anonymkode: ce22c...1f5

Tullball, mange barn tok bussen til og fra skolen.  Men forskjellen var vel at barn lekte sykt mye - ute - i timesvis. Foreldre omtrent måte hale inn noen barn om kvelden for å få dem inn i hus. Nå er det omvendt, mange barn må tvinges ut av huset. 

Anonymkode: 142b6...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Noen ganger var det samme sak.

 

Anonymkode: 44409...fa6

Det morsomme her er at den taggingen han brøler om absolutt ikke er det samme som man tenker på når man prater om å tagge i dag 😅, nå er det tagging på IG og FB som gjelder.

Savner mye med 90 tallet, men som mange nevner, det å ha et liv uten sosiale medier og smarttelefon er nok det jeg savner mest. Ikke minst et liv uten tinder og lignende apper.

Anonymkode: ab50c...8fd

[AnonymBruker]

Jeg savner kroppen min. På 90-tallet veide jeg vel sånn ca 35 kg mindre enn nå. 

Anonymkode: f3d58...32d

[AnonymBruker]

For en koselig tråd

Det er mye jeg savner fra 90tallet. Jeg er født i 81, så jeg var tenåring på 90-tallet. Det som slår meg først og fremst er at informasjonsflyten og -mengden var annerledes. Vi visste mindre og undret oss mer, og var mer nysgjerrige på ting. F.eks. husker jeg at jeg og vennene mine var veldig opptatt av det overnaturlige. Vi leste mye om det og trodde at vi opplevde ting. Vi trodde på spøkelser og ufo og allting. I dag "vet" vi alt og lurer vi på noe, er det alltid noen som har google i hånda (smarttelefon) og sjekker med en gang, og da er alt avklart. Før internett/smarttelefoner var tilværelsen mer mystisk, man kunne tillate seg å undres eller tro på ting eller som i dag virker ganske fjernt. Selv savner jeg litt å fantasere om UFO, det har liksom forsvunnet helt. Haha. Jeg likte også Sagaen om Isfolket veldig godt! I dag fremstår det som ganske platt... 

Og så savner jeg X-files. Det var kjempeartig! 

 

 

Anonymkode: 1f1c8...3b1

[AnonymBruker]

Beverly Hills 90210, høy pannelugg gress til siden til siden og sprayet.

Anonymkode: 5642a...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.8.2020 den 11.13):

 Jeg savner at damene så mer naturlig ut og ikke var stive i ansiktet av foundation og pudder. De hadde penere og mer naturlige øyenbryn, ikke sånne svarte rektangulære øyenbryn som veldig mange har nå. Kroppsfasongen på damene var også mer normal, ikke sånne store bleierumper som mange vagger rundt med. 

Det var heller ikke så vanlig med akrylnegler og lange hekseklør som mange har i dag. 

Anonymkode: c6cf0...4c3

 

AnonymBruker skrev (På 5.8.2020 den 11.13):

 Jeg savner at damene så mer naturlig ut og ikke var stive i ansiktet av foundation og pudder. De hadde penere og mer naturlige øyenbryn, ikke sånne svarte rektangulære øyenbryn som veldig mange har nå. Kroppsfasongen på damene var også mer normal, ikke sånne store bleierumper som mange vagger rundt med. 

Det var heller ikke så vanlig med akrylnegler og lange hekseklør som mange har i dag. 

Anonymkode: c6cf0...4c3

Slutten av nittitallet skulle det være tynnest mulig øyebryn. Overnappet. Noen nappet av alt og tegnet bare to tynne streker med blyant, så det var alt annet en. naturlig. Synes dagens øyebrynsmote er mer naturlig selv om noen overdriver.

Anonymkode: 5642a...a05

[AnonymBruker]

Syns det var sååå gøy med pokemonkort, pogs, spice girls bilder, glansbilder, klistremerker, klinkekuler... alt det vi samla på, lekte med og bytta. Også hoppe strikk! 

Jeg er barneskolelærer nå, og syns det er litt trist at sånt ikke er populært lenger. Skjønner jo at det sikkert kan skape litt konflikter og sånn, men jeg har hvertfall gode minner. 

Skal kjøpe en strikk til klassa mi og lære dem å hoppe strikk. Jeg spurte noen av elevene om de hadde gjort det før, men de ante ikke hva det var. 

Anonymkode: 46118...8d0

[Lillehuffsa]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2020 den 16.54):

Savner det å ha brevvenninner! Husker jeg kom på trykk på brevvenn-sidene til Pennyklubben når jeg var 8 år. Den følelsen av å åpne opp en postkasse full av koselige håndskrevne brev i alle regnbuens farger hver dag i flere uker glemmer jeg aldri 🥰 

Synd ikke nåtidens barn får oppleve dette, det kommer jo knapt brev i postkassen til folk lengre. Jeg hadde hvertfall stor glede av brevskrivingen. 

Anonymkode: 267c9...c4e

Husker jeg hadde flere brevvenner både her i Norge og utlandet. Savner virkelig den tiden. Var så spennende å gå til postkassa og se om man hadde fått brev eller ikke. 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Syns det var sååå gøy med pokemonkort, pogs, spice girls bilder, glansbilder, klistremerker, klinkekuler... alt det vi samla på, lekte med og bytta. Også hoppe strikk! 

Jeg er barneskolelærer nå, og syns det er litt trist at sånt ikke er populært lenger. Skjønner jo at det sikkert kan skape litt konflikter og sånn, men jeg har hvertfall gode minner. 

Skal kjøpe en strikk til klassa mi og lære dem å hoppe strikk. Jeg spurte noen av elevene om de hadde gjort det før, men de ante ikke hva det var. 

Anonymkode: 46118...8d0

Pokemon er jo fortsatt populært, og det er klubber og arrangeres turneringer flere steder i landet. Spiller ikke selv, men husker det alltid var bord med Pokemon-spillere på Outland i Oslo da de hadde spillbord i butikken.

https://gamezone.no/avdelinger/samlekort-nettbutikk/pokemon-tcg-nettbutikk

https://www.outland.no/spill/samlekort-og-kortspill/pokemon-tcg

Anonymkode: ce22c...1f5

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Tullball, mange barn tok bussen til og fra skolen.  Men forskjellen var vel at barn lekte sykt mye - ute - i timesvis. Foreldre omtrent måte hale inn noen barn om kvelden for å få dem inn i hus. Nå er det omvendt, mange barn må tvinges ut av huset. 

Anonymkode: 142b6...198

Jaaa. Der jeg vokste opp er det masse fine steder å være ute. Vi kunne gå langt vekk for å leke. Bodde litt utafor byen, nesten oppå fjellet, så var ikke noe ordentlig nabolag. Husker jeg måtte gå i en halvtime for å besøke de nærmeste vennene mine. Tenkte aldri over at det var langt. Det var bare sånn det var. Vi syklet også hit og dit. Bygde trehytter i skogen. Akte i bakkene om vinteren. Dro og bada i tjernet i skogen. Nå er det bare voksne mennesker som går tur I området der. Ingen unger som leker i skogen eller sykler og går bortover veien. 

Anonymkode: 46118...8d0

[AnonymBruker]

Er født i 89. Husker 90-tallet som ei enklere og mer sosial tid uten så mye press. Det var ikke sosiale medier, og ingernett var lite utbredt blant vanlige folk. Jeg var mye mer ute og sosial. 

Anonymkode: 96224...60c

[AnonymBruker]

X-files ja, husker en venninne og jeg gjemte oss nærmest under hverandre i sofaen for det var så skummelt, og vi var alltid alene for mamma var alltid i noen møter den kvelden i uka det gikk. Var så mye spennende og skummelt med UFOer og Bigfoot og spøkelser og andre rariteter som kanskje fortsatt er spennende for en tenåring. Men vi syntes i alle fall at det var skikkelig skummelt, og klarte fortsatt ikke å la være å se på, med et halvt øye, gjemt bak et pledd som om det skulle hjelpe...

Vi var tynnere, alle mann, brus var forbeholdt bursdager, jula og påsken og 17.mai, smågodt var en bitteliten pose. Jeg tror de aller fleste var sunnere. 

At folk ikke kikker på en skjerm hele tiden. I dag klarer ingen å la være, selv ikke under middag med gjester eller man er gjest. 

Man kunne ta med mye mer ombord i fly. Utenfra. 

At man syntes man var kjempefin, og alle andre syntes det samme med en Adidas eller Russel Atheltics genser, gjerne med en høyhalset genser under eller en treningsjakke under. At man ikke måtte jåle seg opp så mye, og at man var bra nok som en vanlig person, man måtte ikke være daglig leder eller kirurg alle mann. 

Gleden over å oppdage ny musikk eller vente på at album kom ut. At de ansatte i en del CD butikker kjente din musikksmak og kom med tips om hva man skulle høre på når man var innom, og at de hadde tid til deg og ingen ble grinete om du ble sittende hele ettermiddagen å lytte med hodetelefonene på i butikken. Det var mer ett bevis på at du virkelig var en entusiast. Og så lykkefølelsen når man endelig hadde råd til å kjøpe de siste funnene. 

At ingen kunne ta bilder av deg og legge ut i vilden sky. Man hadde en helt annen kontroll over private ting. 

Uendelig glad for at vi fikk bygget trehytter og alltid var ute, hele tiden og at foreldrene våre ikke var våre bestevenner som hang på oss som klegger slik dagens foreldre gjør. Og vi måtte ordne oss selv. Dra instrumentene gjennom snøen til korpsøvelse midt på vinteren, komme oss på speidertur med blytung sekk. Vi måtte fikse ting selv. Og skulle vi på basketen på kvelden gikk vi gjerne i basketdrakta og tubesokkene hele dagen, samme med fotballen, uten at noen kommenterte det eller brydde seg. Litt klespress var det, men du kom ekstremt langt med Adidasgenser, Umbro eller Russel Atheltics, og Nike basketsko eller Buffalo. Ja, du kom ganske langt med Aerobicsokker. Var jo ikke alle som hadde merkegensere, men presset var mye mindre enn i dag. I alle fall på min skole. En treningsdress var mer enn bra nok som plagg, egentlig litt kulere enn en del andre plagg. 

Musikkvideoene på MTV, rett hjem fra skolen, på med MTV, musikkvideo, conflakes med altfor mye sukker, i basketdrakt før man nesten måtte dras fra TVn før baskettrening. Ja, der lå vi langflate på gulvet og lyttet og lyttet. Mens så fort foreldrene våre kom hjem var det ut, de orket vi ikke henge med. 

Friheten sykkelen gav oss, vi var høyt og lavt på de syklene. Slo ihjel utrolig mange timer på sykkel. 

At besteforeldre var i live, og alle historiene man så gjerne skulle hørt igjen og igjen nå. 

At man var rik med en hundrelapp og grunnrik med 200 kroner. 

Hvordan man gledet seg til visse filmer, og at ting ikke bare druknet i en evig strøm av mas. Man trengte ikke forholde seg til alt eller ha en mening om alt slik man i alle fall føler man må i dag. 

Skulle mye mer til å bli krenket, og vi hadde fantastisk mye god humor på TV enda. Mange av de beste komikerne var fortsatt i livet. Heldigvis ser det ut til at vi nå får en ny generasjon komikere som skaper morsomme og rare personligheter, ikke bare mobber kjendiser slik det har vært litt mye av en periode. 

Og fremtidshåpet. Alt skulle jo bare bli så uendelig mye bedre. Nå er det bare økonomi, boligprisvekst som kan ta motet av enhver ungdom, klimadiskusjoner, økende forskjeller, covid, restriksjoner. Nå føles 90-tallet som en fjern utopisk drøm, noe det jo ikke egentlig var. Men man er langt nok unna til at man forherliger de gode minnene og fortrenger de andre. Et elsket tiår. Ja, en ting til! Fargene på klærne, signalfarger var ikke bare lov, men et must, og de sprø og morsomme mønstrene på fotballdraktene. Husker jeg hadde fransk landslagsdrakt, hvit Adidas med røde og blå striper over skuldrene. Den fikk jeg av bestemor som var fransk. Den ble brukt over en genser i flere år. I India er lilla det samme som mørkeblått er et utrykk. 90-tallet var fargerikt, det tiåret vesten tok av på sterke farger. 

Anonymkode: 0ca7f...2cb

[missLynch]

Savner katalogene som kom i postkassen; H&M og Ellos og lykken ved å få bestille noe (bodde på landet og hadde lite klesbutikker). Og Select-katalogen med alskens ræl og tull, rene guilty pleasure å bla i den 😂 

Savner musikken, filmene og tv-seriene, klærne og maten. Lykken var hjemmebakt tykk pizza og å se «Twin Peaks» på helg. 

[Honey Dew]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2020 den 0.14):

Ta Sjansen fra Holmenkollen.

Anonymkode: c5c17...03c

Var ikke det på 80-tallet?