Jenta i 3.etasje med vinduet på gløtt

[nostalgia]

Prøve å konsentrere om de enkle tingene. Dusje, spise litt. Og det er det som gjør at jeg er så frustrert over all denne angstbekjempelsen jeg liksom driver med. Når jeg må begynne på nytt hver gang, og når det tar så lang tid å finne tilbake til meg selv igjen, hvordan skal jeg da komme noen vei??

Jeg tenkte masse inatt, da jeg ikke fikk sove. Tenkte på medisiner. Kanskje jeg rett og slett må begynne med medisin mot angst. Jeg har aldri prøvd det før, annet enn akutt. Og det er nesten bare til å le av. Men medisiner er skummelt syns jeg. Jeg har sånn respekt for det. Og har bare negative erfaringer med antidepressiva og alt som hører til. Men.. Jeg kommer ikke videre. Jeg klarer ikke bekjempe dette alene. Jeg kan klare en dag nå og da. Og jeg kan føle stolthet pga det. Men nå og da er langt ifra nok. Ikke når jeg blir satt sånn tilbake hver gang.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det sitter langt inne å be om medisiner. Men råd kan jeg kanskje be om.

←

Hei Within,

kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver om å måttebegynne på nytt hver dag. Samme problemene i en evig runddans. Skulle man ikke lære underveis? spør jeg meg ofte. Men, ser vel at med tiden så forandrer ting seg, sakte. I alle fall for meg - det er vel forskjellig fra person til person også. Og selv når jeg har bedre perioder, kommer det også tunge. Det er så vanskelig å akseptere at det alltid skal være der. Det jeg aldri ba om å få...

Jeg har også delte erfaringer med antidepressiva. Noe har virket ganske bra, annet har jeg reagert negativt på. Så det er ikke mye generelle råd å gi om det. Men, viktig at du snakker med legen eller psyk. din om det... Det har i alle fall vært utrolig verdifullt for meg å ha en konstant dialog om det. Og viktig å ha en lege som forstår og lytter til hvordan du egentlig har det...

Håper du får en flott helg! Kos deg masse med den nye musikken din!

PS! Du gjorde dagen min så fin i dag, smiler fortsatt her!

Endret 4. februar 2006 av nostalgia

[Within my guitar]

Hei Within,

kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver om å måttebegynne på nytt hver dag. Samme problemene i en evig runddans. Skulle man ikke lære underveis? spør jeg meg ofte. Men, ser vel at med tiden så forandrer ting seg, sakte. I alle fall for meg - det er vel forskjellig fra person til person også. Og selv når jeg har bedre perioder, kommer det også tunge. Det er så vanskelig å akseptere at det alltid skal være der. Det jeg aldri ba om å få...

Jeg har også delte erfaringer med antidepressiva. Noe har virket ganske bra, annet har jeg reagert negativt på. Så det er ikke mye generelle råd å gi om det. Men, viktig at du snakker med legen eller psyk. din om det... Det har i alle fall vært utrolig verdifullt for meg å ha en konstant dialog om det. Og viktig å ha en lege som forstår og lytter til hvordan du egentlig har det...

Håper du får en flott helg! Kos deg masse med den nye musikken din!

PS! Du gjorde dagen min så fin i dag, smiler fortsatt her!

Fint å høre at det er mulig å kjenne seg igjen i meg Takk for at du forteller meg det.

Ja, man burde ha en god og konstant dialog med psykolog eller lege. Problemet mitt er, at jeg har hverken psykolog eller lege. Altså, jeg har en fastlege. Men han har jeg aldri møtt eller sett. Og psykologen min gjennom ett og et halvt år, har jo begynt i ny praksis, og der blir han til i september.Så jeg er pretty much on my own. Gruppelederne i gruppa mi, kan sikkert gi meg råd, men de har jo ikke rukket å bli kjent med meg i løpet av så kort tid. Og de har jo ikke sett utviklingen min, de kan bare høre meg fortelle hva jeg har vært igjennom. Og den historien er alt for lang. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Tenkte kanskje å sende et brev til psykologen, men han har jo ingen medisinsk utdannelse, han er bare psykolog. Men han kjenner meg jo best.

Å, jeg hater at jeg i det hele tatt vurderer medisiner.

Ny musikk ja!! Det er godt for hjertet, og det skal jeg ta vare på!!

Så utrolig gøy å høre at jeg gjorde dagen din litt fin!! Og at du smiler pga det. *rørt*.

God, god helg til deg og!

Nå er pizzaen ferdig!!

Birgitte.

[nostalgia]

Ta kontakt med fastlegen din og snakk om det. Kanskje h*n er kjempefin og kan bli en god støttespiller? Har du vurdert å prøve og finne en ny psykolog? Kanskje han du gikk til kan anbefale en?

Kos deg med pizza!

A.

[Within my guitar]

Pizzaen var gooooood.

Å ta kontakt med fastlegen er veldig skummelt syns jeg. Jeg føler liksom de "vanlige" legene, er både fordomsfulle og ikke skjønner min situasjon. Det stemmer jo helt sikkert ikke, men det er den erfaringen jeg har.

Jeg vil ikke begynne hos ny psykolog. Litt fordi det tar så vanvittig lang tid for meg å bli trygg på en psykolog, og å la han eller hun bli kjent med meg.Jeg klarer ikke å starte på den prossessen helt på nytt igjen. Å forklare alt som har skjedd osv. Det er opprivende. Og psykologen som har praksis et annet sted, kommer tilbake i september. Og han sier han står til disposisjon hvis jeg vil fortsette hos han da. Og det vil jeg jo.

Men det er lenge til september.. Og jeg tror ikke på at han kommer tilbake, før jeg ser det.

Kos deg videre!

[Lille Ballerina]

Innom med en gigaklem til deg

[Within my guitar]

Oi! Giga-klemmer er gøy!! Tusen takk

Giga-klem tilbake!!

[Within my guitar]

Idag har jeg forresten jobbet hardere enn jeg kan, og brukt muskler jeg ikke har. Hihi.

Har avmontert det gamle dusjkabinettet. (i glass)Båret det ned tre etasjer med trapper.Med brå svinger i hver trapp. Så ut. Så ned en kjellerlem, med bratt og glatt trapp.

Og så båret et flunkende nytt (også i glass) OPP igjen. Opp fra kjellerlem, og opp tre etasjer med trapper. Bratte sådan. Med brå svinger i hver trapp.

Jeg er ikke så sterk jeg. Og så er jeg ganske liten. Så dette var tungt gitt.

Nå må vi bare vente på at sterk mann kommer i morgen for å sette opp nytt dusjkabinett.

Det skal bli digg det.

B.

[Lille Ballerina]

Du har jobbet ser jeg

Mer enn jeg har gjort

Har lagt sammen klær hos min kjære da.. Fatter ikke at det går ann å være så lite flink til å brette klær.. Menn..

[Within my guitar]

Da har du jo jobbet da jo!! Det burde han jo strengt tatt klare selv. Hihi. Menn ja.. de er morsomme dyr.

Jeg husker en gang jeg hadde en kjæreste, som ringte meg og ba meg komme og hjelpe han med noe. Da jeg kom dit, lå det kanskje ti par nyvaskede sokker i sofaen. Problemet hans var at han var fargeblind, og da sokkene alle var en slags nyanse sort eller mørkeblå, hadde han ikke sjans til å klare å finne parene. :grine2: Det var litt søtt da..

Jeg syns det er litt fint å brette klær for andre jeg. Men nå er jeg så sær at jeg faktisk liker å vaske og henge opp klær og sånn også. Det er fascinerende. Man putter det inn i en maskin, og når man tar det ut, er det rent.

B

[nostalgia]

Å ta kontakt med fastlegen er veldig skummelt syns jeg. Jeg føler liksom de "vanlige" legene, er både fordomsfulle og ikke skjønner min situasjon. Det stemmer jo helt sikkert ikke, men det er den erfaringen jeg har.

Jeg vil ikke begynne hos ny psykolog. Litt fordi det tar så vanvittig lang tid for meg å bli trygg på en psykolog, og å la han eller hun bli kjent med meg.Jeg klarer ikke å starte på den prossessen helt på nytt igjen. Å forklare alt som har skjedd osv. Det er opprivende. Og psykologen som har praksis et annet sted, kommer tilbake i september. Og han sier han står til disposisjon hvis jeg vil fortsette hos han da. Og det vil jeg jo.

Men det er lenge til september.. Og jeg tror ikke på at han kommer tilbake, før jeg ser det.

Kos deg videre!

←

Hei!

Jeg har i alle fall en kjempelege... kunne ikke fått bedre - så alle er ikke slik som du kanskje tror Men, jeg vet godt hvor vanskelig det er... jeg utsatte veldig lenge. Jeg er super-duper-dronning-mester på å utsette

Det du kunne gjort var jo å skrive alt i et brev til legen, forklare alt slik som føltes rett for deg... så slapp du og ta det opp med ham. Og han/ eller hun kunne lest det før du kom. Samme går jo for psykolog/ psykiater også. Kanskje du også kunne hatt skriftlig kontakt med den forrige psykologen din? Eller over telefon? Det finnes alltid muligheter...

Håper ting ordner seg for deg i alle fall...

Ha en superfin søndag!!

Stor

A.

[nostalgia]

Jeg husker en gang jeg hadde en kjæreste, som ringte meg og ba meg komme og hjelpe han med noe. Da jeg kom dit, lå det kanskje ti par nyvaskede sokker i sofaen. Problemet hans var at han var fargeblind, og da sokkene alle var en slags nyanse sort eller mørkeblå, hadde han ikke sjans til å klare å finne parene.  :grine2: Det var litt søtt da..

←

Guuuu så søtt... og morsomt!! Ser det for meg!!

[Within my guitar]

Det du kunne gjort var jo å skrive alt i et brev til legen, forklare alt slik som føltes rett for deg... så slapp du og ta det opp med ham. Og han/ eller hun kunne lest det før du kom. Samme går jo for psykolog/ psykiater også. Kanskje du også kunne hatt skriftlig kontakt med den forrige psykologen din? Eller over telefon? Det finnes alltid muligheter...

Ja. Jeg burde rett og slett gjøre det vet du. Skrive til fastlegen.. Men jeg aner ikke hva jeg skal skrive. Og jeg føler liksom ikke for å involvere nye mennesker. Selv om jeg nok burde det.

Jeg skulle gjerne hatt skriftlig kontakt med psykologen min. Men jeg vet ikke om det går, siden han jobber et annet sted, og ikke jobber som psykolog for øyeblikket. Og jeg skammer meg for mye til å sende brev til han tror jeg. Da føler jeg meg dum, og han tenker at det er dumt at jeg gjør det osv. Og det er ikke bra for meg å tenke sånn.. Det baller bare på seg.

Fint å høre at legen din er så ålreit.. Jeg tror jo på at det finnes ok leger, men det tar så lang tid for meg å bli kjent med alle sånne autoriteter. Jeg er generelt veldig skeptiske til dem. Så da holder jeg meg unna. Eller utsetter og utsetter..

Jeg burde jo strengt tatt vært hos tannlegen også. Skal ikke si når jeg var der sist gang.

Guuuu så søtt... og morsomt!! Ser det for meg!! 

Ha en fin kveld, Nostalgia!

[Gjest vimse]

Fått på plass i dag da?

[Within my guitar]

Fått på plass   i dag da?

Den står der den skal stå, så den er på plass. Men den er ikke klar til bruk

Mangler noen duppeditter. Som av en eller annen teit grunn ikke fulgte med. Så vi får ikke dusja i dag heller.. Sukk.

Men fint ble det hvertfall.

[Gjest Meteora]

Så flink du har vært, vennen Håper dere får duppedittene til dusjen snart da!

Håper du har en god kveld, og får sove godt i natt.

Jeg er veldig glad i deg. Og takk for alle søte ord i dagboka mi.

[Within my guitar]

Ja, håper duppedittene ordner seg i morgen!! Hvis ikke blir jeg gal! Hehe. Merkelig hvor avhengig man er av dusjen altså.

God kveld og god natt til deg også, lille venn. Glad i.

Stoooor

[Gjest Sabia]

Hei! Håper du har hatt en fin helg, og at dusj kabinett kommer i orden snarest

Ha en fin søndagskveld!!

[Lille Ballerina]

Vet du..jeg ELSKER å brette og vaske klær... Synes det er helt knall.. og slapper 110% av når jeg holder på..

[nostalgia]

Ja. Jeg burde rett og slett gjøre det vet du. Skrive til fastlegen.. Men jeg aner ikke hva jeg skal skrive. Og jeg føler liksom ikke for å involvere nye mennesker. Selv om jeg nok burde det.

Jeg skulle gjerne hatt skriftlig kontakt med psykologen min. Men jeg vet ikke om det går, siden han jobber et annet sted, og ikke jobber som psykolog for øyeblikket. Og jeg skammer meg for mye til å sende brev til han tror jeg. Da føler jeg meg dum, og han tenker at det er dumt at jeg gjør det osv. Og det er ikke bra for meg å tenke sånn.. Det baller bare på seg.

Jeg tror han hadde synes at det var helt okay at du skrev til ham. Det er i alle fall ingen grunn til at du skal skamme deg over å sende ham et brev. Og du er jo så flink å skrive, så det tror jeg hadde gått fint om du bare hadde begynt *har masse tro på deg*

Ha en flott mandag og en fantastisk uke gitarjenten!

Vet du..jeg ELSKER å brette og vaske klær...    Synes det er helt knall.. og slapper 110% av når jeg holder på.. 

←

...ummmmm tulleprinsessen!! Kommer du innom Cafeen og stryker litt kær for meg og eller?

[Lille Ballerina]

Kan heller stryke litt på deg

*stryke varsomt på Nostalgia*