Gå til innhold

Jenta i 3.etasje med vinduet på gløtt


Within my guitar

Anbefalte innlegg

Hihi, ja den er jo gaaaaammel. Og det gjør den ekstra minnerik og fin også.Jeg føler meg litt gammel som bare liker de gode gamle filmene jeg :-D Men det er noe med det. Ting var bedre før. Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg snakket om at jeg måtte skrive en egen tekst om de gamle skattene jeg har funnet tilbake. Det er en veldig fin ting for meg nå. Særlig idag. Det kan ikke bli mer kaotisk enn det er inni meg akkurat nå.

Jeg har funnet tilbake skattene mine! (skrevet for to dager siden)

De gamle,gode filmer fra fortiden, som dukker opp i nåtiden, og tar meg tilbake til fortiden, den gode fortiden altså.. de redder liv. Og det startet på julaften. Med Caprino-dvd-boks. Som er min. Den er min!! Hele boksen! Alle filmene! Uten unntak! Og det er få ting som er griper tak i meg på en så sterk og varm måte. Den følelsen som dukker opp i meg, omfavner meg. Og så er jeg et barn igjen. Et barn som lar seg overraske og som blir med inn i fantasien, og lar seg blende av skjønnheten. Og den lille mannen med alle somrene og vintrene inni seg, blåser dem på meg. Så fryser jeg også. Så varmes jeg også. Etterpå. Etter vinteren kommer sommeren. Og det er så enkelt så. Det er så fantastisk enkelt. Og jeg elsker det.

Også idag da. Jeg fant skatten fra barndommen. Den jeg hadde gravd ned et sted. For det var verdt å ta vare på. Den kom fram i dag. Grimm og Gru. Geitekillinger og ulver som stjeler dem. "Mummy's home, now you can open the door, don't be afraid now, not anymore". Og allerede før den hadde begynt, satt jeg og gråt. Og jeg gråter litt ennå. Og jeg lar meg fortsatt blende.Og jeg tenkte, da dyrene og fargene og musikken holdt meg fast og vugget meg..Tenk å få oppleve dette. Tenk å få putte slike skatter inn i hjertet sitt. Og la dem varme meg sånn. Og så var livet liksom fantastisk. De fine tingene ble litt tydeligere. Det var derfor jeg gråt.For hjertet mitt har ikke vært så varmt på en stund. Og det var vemodig. Men vidunderlig.

Jeg har funnet tilbake de gamle skattene mine.

Og jeg kan jo ikke kaste bort dette. Ikke nå når jeg trenger det mest. Ikke nå når familien rakner, og jeg ikke kan holde den sammen. Og så stikker jeg igjen, og mister oversikten.

Og så må jeg lappe sammen igjen. I min egen sofa, i mitt eget rom. Alle disse tomme månedene som skal komme. Jeg kan ikke kaste bort dette.

B.Redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går et fly klokka halv ti i kveld. Som jeg liksom skal være med.Men det har vært snøstorm og kaos på flyplassen. Og jeg vet hva snøstorm og kaos betyr. Det betyr at det blir buss, og det betyr at jeg faller. Og det har skjedd før. Det ble buss, og jeg falt. Og det var natta. Det var natta og ingen var våkne. Jeg var helt alene i en buss, i en verden, i livet. Og jeg så meg selv ligger ute i snøen, død. For det var det eneste stedet jeg kunne rømme til. Jeg kom fram den natta. Mirakuløst og levende. Men jeg falt, og kom meg ikke opp igjen på måneder.

Jeg har ikke styrke nå. Jeg var ti ganger sterkere den gangen. Nå henger jeg såvidt sammen. Og jeg overlever ikke den turen en gang til. Overfylt fly som er dobbelt så stort som det opprinnelige, og å lande på en flyplass jeg ikke kjenner. Å ikke finne fram. Å følge menneskeflokken. Å finne bagasjen. Å befinne meg på et sted langt unna trygghet. Ingen står og venter ved bagasjen. Og jeg ser ikke enden. Jeg ser ikke at jeg kommer fram. Det finnes ikke for meg. Enden på reisen. Det finnes ikke. Jeg ser bare døden. Det er det eneste jeg kan forholde meg til da. Også buss. Buss til et fremmed sted. Et sted ingen kan hente meg, for ingen vet hvor det er. Og bussjåføren er en idiot. Han hadde ikke planlagt denne ekstraturen. Han hadde egentlig fri. Så han lar det gå utover meg. Og det virker ikke som de andre er redde. For hvorfor skal man være redd for en buss? De har sikkert mennesker som står og venter på dem. Det er bare jeg som ikke har batteri på telefonen og heller ikke penger på kontantkortet. Og det er bare jeg som ikke tør å spørre om hjelp. Så jeg sitter der, og venter på å dø.

Jeg kan ikke ta den turen en gang til!! Det går ikke.

Men de sier snøstormen er over. At flyene går som de skal. Men hvorfor skal jeg stole på det? Det er jo meg det er snakk om. Alt som ikke skal skje, skjer med meg. Det er det som er skjebnen min. Og det virker som skjebnen min er at jeg skal dø, når jeg har hatt en grei jul. Siden jeg har klart meg gjennom disse to ukene, må jeg bli straffet.

Jeg har ingen steder å rømme til. Jeg er fanget.

Og jeg ser ingen ende på denne reisen.

B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Happy New Year!

Håper du får en flott kveld, og at år 2006 blir alt du har drømt om! Jeg skal danse meg inn i det nye året! :-D Håper det blir mange av de gode øyeblikkene, og at det blir fler smil enn tårer!

Mange klemmer fra Lille Ballerina :klem:

:hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det gleder meg at jeg endelig kan lese ordene dine. Det har jeg ventet lenge på.

Jeg kjenner redselen din. Smerten. Desverre kan jeg ikke bære den, men kanskje det hjelper å vite at jeg hadde gjort det, hvis jeg var i stand til det.

Håper det gikk fint, tross alt.

Nytt år, nye muligheter. Det er faktisk sant. Selv om det høres latterlig ut.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Puste ut*.

Hei folkens! Takk for at dere titter innom. Det varmer et lite barne-hjerte, fanget i en voksenkropp.

Bustetrollet: Har du virkelig ventet på ordene mine? Å. :-D Tenk det da. At ordene mine kan ha noen betyding liksom. Føler meg så usynlig. Og JA, det hjelper faktisk, at du ville bært smerten, hvis du kunne. Selvfølgelig hjelper det. Vilje er noe av det sterkeste og fineste som fins, særlig den gode viljen for andre. Takk! Men jeg vil ikke du skal bære smerten min. Jeg unner ikke deg smerte! Jeg må finne min egen måte å bære på. Har jo blitt littegranne sterk etterhvert.Forteller litt senere hvordan det gikk med reise og sånn.Godt nytt år! Måtte det bli så fint så!

Ballerinaen:Takk for at du satt litt sammen med meg. Og godt nytt år til deg og! Dans så mye du bare orker!

Og finfint nytt år til deg og, Sukkeret! ;)

Jeg er hjemme. Og det var en ende på reisen. Men den ser man ikke mens man reiser. Og det var ikke snøstorm. Og flyet gikk som det skulle. Og landet som det skulle. Og jeg la meg i min egen seng når jeg skulle. Og så var jeg trygg. Og så kom tårene. Og så stoppet de ikke. For sånn er det med meg. Det har ikke vært rom for å gråte i jula. Hjemme igjen, med bestevenn, kunne jeg puste. Og da kommer alt.

Så jeg er vanvittig sliten nå. Og det forblir jeg nok en stund. Og jeg vet ikke hva som skjer nå. Men dette kommer til å bli tøft.

Så langt løser vi problemene med å spille The Amazing labyrint, og drikke altfor store mengder kaffe. Og bakgrunnsmusikken er Anthony and the Johnsons. Og det er bare brilliant. Noe av det aller beste jeg har hørt på lang, lang tid. Og jeg fryser på ryggen. Og det er fint å føle at man kan fryse på ryggen midt oppi alt dette. Jeg har altså ikke mistet meg selv helt. I-ha!

Synspunkter på det nye året kommer etterhvert. Men at det er en ny sjanse, tror jeg på. Og jeg skal gjøre mitt beste.

Gruppeterapi for andre gang i morgen. Og det er skumle greier. Jeg gruer meg som jeg aldri har gruet meg før. Det er så ømfintlig dette. Og jeg gråt jo før jeg engang kjente gjengen. Gjett om jeg føler meg dum nå da.

Godt nytt år til alle dere gode søte mennesker som titter innom på livet mitt. Jeg setter pris på hvert eneste ord. Håper vi kan følge hverandre videre inn i dette nye året!

Until then:

:vinke:

B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Jeg vet ikke hva som har skjedd, men jeg håper du føler deg litt bedre i dag. Vit at jeg er her hvis du vil snakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har ikke vært her før, men ordene dine fanget meg, så her kommer jeg tilbake!! Håper dagen slutter bra selv om den begynte med :murvegg: .

:kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei søte mennesker som titter innom meg.

Å, det har jo ikke skjedd noe spesielt liksom. Jeg bare.. kommer meg ikke opp. Det er bare mørkt. Det er mørkt ute, og det er mørkt inni meg. Og jeg stenger meg inne. Jeg er fastlåst og alene og det er bare helt tomt. Og jeg skjønner ikke hvor lenge jeg skal klare å holde dette gående.

Med andre ord: Jeg er dypt deprimert igjen, etter å ha holdt meg unna det verste dypet en stund.

Og idag var siste time hos psykolog før han slutter.Nå har jeg ingen steder å gå. Så da går jeg heller ingen steder.

Dette går ikke. Jeg kan ikke la dette skje med meg igjen. Men hva skal jeg gjøre da??

Å.

:klem1: Og denne var til dere søte mennesker. Nivea, Ballerina,Catwoman og Bustetrollet.Takk for ord og vilje. Kanskje jeg trenger å prate snart,Bustetroll. Men jeg klarer ikke si noe nå.

B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Så fint du skriver.

Har ikke noe lurt å komme med, ville legge inn et innlegg her så dagboken din kommer med på mine innlegg listen :rodme:

Skulle gjerne hatt noe lurt å komme med...

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Meteora

Jenta mi. Jeg skulle ønske jeg hadde noen fornuftige ord å komme med :klem: Det er så trist å lese at du har det vondt. Men du, du er sterk, det vet jeg. Det har du vist før, mange ganger. Jeg skjønner godt at du blir lei, så lei, men jeg vet du vil klare det. Og jeg heier på deg. Holder deg i hånda, hva som helst. Alt som måtte hjelpe. Og du vet hvor jeg er om du trenger og prate. Jeg er alltid der.

Går ingen vei. Blir der rett ved siden av deg.

Håper vi sees en dag! :klem:

:hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...