Jenta i 3.etasje med vinduet på gløtt

[iss]

[Gjest Sabia]

Å - det hørtes egentlig ut som en deilig periode du er oppi nå! En sanselig periode! Det er så godt når man smaker - lukter - merker - føler ting! Når livet ikke bare flyt forbi, men man faktisk legger merke til de små detaljene.. For det er jo faktisk det livet dreier seg om - små detaljer! Store ting også ja, men stort sett er det sammensatt av mange små detaljer. Klarer man å fange noen av de øyeblikkene, tror jeg livet blir rikere.

Nå er kjøttkakene snart klare - krydderkjøttkaker som mannen min har laget - og fløtegratinerte poteter og dampet broccoli!! Gjett om det skal smakes!!

Du får ta deg en tur på biblioteket og finne en ny bok..? Foreslår Vannmelonen og Ingen-og-tredve. To artige, underholdende bøker!

[Within my guitar]

Han gjør noe med meg. (skrevet i går)

Når han danser til pappaens trommesolo. Pappaen han er som skutt ut av nesa på. Eller snytt om du vil. Broren min. Som har sluttet å komme hjem. Sluttet å våkne. Som var verdens gladeste gutt. For få år siden. Som danset til VÅR pappas trommesolo igjen. Som lærte å spille akkurat som han. Som lærte å spille bedre enn han. Som alltid smilte. Aldri sa nei. Vekket familien til frokost.

Han hadde den fineste framtid. Nå har det stoppet opp. Og på gulvet løper kopien hans. Peker på stereoanlegget og sier "Pappa". "Ja", sier jeg. "Det er pappa som spiller." Og hjertet mitt stopper litt. For det er pappaen som spiller, og det er kjærlighet i sønnens øyne. Og uvitenhet. Pappaen sover. Og hvem vet når han orker å stå opp igjen. Og vi har akkurat kastet sand på hverandre, nevøen min og jeg. Og lastet full alle lastebilene. Spist litt sand også. Han altså. Vi ble kjent i dag. Det var mitt fang han ville sitte i da han våknet. Og så reiser jeg. Når jeg endelig kjenner han. Han peker på meg og sier: ”Der er tante.” Tante er meg. *Stolt*. Umulig å ikke være stolt over noe så nydelig.

Og pussig nok, var vi sterkere enn fjell da vi kom opp bakken sammen. Og gutten i vogna hilste på alle. Men så kom G rundt et hjørne. Det skjedde så fort. Og jeg visste ikke hvordan jeg ville reagere hvis nevøen min hilste på han. Han hilser jo på alle. Overgripsmenn også. Men G krympet. Med trillebåra si. Jeg tror ikke han hadde ventet å se meg sånn. Trillende på et barn. Kanskje han trodde det var mitt barn. Og med en usynlig hånd grep jeg fatt i nakken min og tviholdt den oppe. Tvang hodet mitt til å vende mot han. Til å bore meg inn i bakhodet hans. For han kikket ikke på oss. For første gang på åtte år, kikket han ikke på oss. For vi kikket på han først. To stykker. Mens vi snakket sammen. Det hadde han ikke trodd. Men hjertet mitt hadde falt på bakken. Og så gikk vi sånn, en meter bak han i et halvt minutt. Og jeg tenkte: Så liten han er. Mindre enn jeg husker. Han snudde. Fortere enn jeg hadde beregnet. Og så var vi ansikt til ansikt. Usynlig hånd drar meg i håret til jeg ser på han. Prøver å smile. Et lite smil, men ennå et smil. Et smil som sier at det er en fin dag, og at jeg ikke er påvirket av denne mannen foran meg. Jeg vet ikke om det virket.. Han så på meg denne gangen. Men med et alvor i blikket. Ikke noe glis denne gangen. Ikke noe hånlig flir. Og vi kom hjem, nevøen min og jeg. Og det var da vi startet å kaste sand. Og alt var greit. Lite som ikke er greit når man kaster sand på hverandre. Og jeg visste at jeg hadde latt han se meg. Jeg hadde vist meg. Og jeg hadde vist meg større.

I dag har jeg tvunget inn forskjellige elementer. For å fylle opp rett og slett. For å drepe litt samvittighet til jeg kommer igjen neste gang. Masse lek. FIFA med lillebror. Vafler med farmor. Frisk luft i lungene. Mange bilder av både levende og døde ting som er levende for meg. En lastebil full av sand. Et barneansikt fullt av det samme. Sangen om broren min som aldri våkner. Fine sangen. Med trommesoloen som skriker: La meg være i fred. Ordene fra hjertet hans. Ordene han ikke forteller oss. Vi er heldige hvis han sier hei. Hvis han er våken.

Ting forandrer seg. Og vi henger med på et vis.

Jeg håper broren min kan få være våken. Jeg håper det finnes noe å være våken for. Jeg håper han ikke hopper fra broen. Jeg håper.. Jeg håper så jævlig.

Og jeg håper han ser seg selv i sønnen sin. Og ikke snur seg vekk.

Han gjør noe med meg. Alt han bringer tilbake. Alle trådene han fester. De blanke arkene.

B. Håper.

[Gjest Sabia]

Har ingen ord idag jeg, men jeg er her for det..

[iss]

fra meg og... Ingen ord...

[Within my guitar]

Takk for klem,jenter. Ingen ord er helt OK det. Fint at dere stikker innom!

Nå har jeg spist lammelår med fløtegratinerte poteter og brokkoli til. Det var nam.

Og i morgen tidlig reiser jeg hjem.Med ødelagt telefon, så jeg ikke kan ringe etter hjelp hvis noe skulle skje. Kjenner jeg meg selv rett, så skjer det noe da. Det hadde vært typisk.

b.

[iss]

Trist med telefonen da! Hva har skjedd med den??

Jeg er sikker på at turen hjem går helt fint!

[Within my guitar]

Aner ikke hva som har skjedd med telefonen jeg. Den har bare klikka. Som de alltid gjør alt for tidlig. Men har bare klikka litt, så så lenge den ikke klikker helt, så kan det gå bra. Hehe.

Joda, turen går nok fint. (Prøver å være positiv.)

B.

[Gjest Sabia]

Hei snuppa! Håper turen hjem gikk greit, og at du er vel hjemme nå!

[iss]

[Within my guitar]

Jeg orker ikke skrive her. Ikke nå i hvert fall.Ikke noen store greier. Er helt utkjørt. Og jeg har skrevet så mye, og det er liksom ikke rom for meg her føler jeg. Setter pris på de svarene jeg har fått fra de trofaste jentene. Kommer til å følge med dere uansett. Jeg bare orker ikke å utlevere så mye mer. Enn så lenge.

Hjemme ja. Vel hjemme? Vet ikke. Bursdag i morgen. Gruer meg.

[Gjest Sabia]

Da blir det bursdagsfest imorra! Vi skal ha kake på jobb imorra, da skal jeg tenke på deg og feire deg når vi spiser kake!!

til deg....!

[iss]

Vi drar til med en skikkelig fest vi nå!!!

Gratulere med dagen snuppa!!!

[Gjest Nea]

Gratulerer med dagen!

[Gjest Sabia]

Hipp hurra!!! Gratulerer masse med dagen!!!!

Håper det blir en bra dag for deg!!

Stor klem fra Nivea!!

[Lionda]

Gratulerer med dagen!

[Gjest Sabia]

Hei! Bare innom en tur for å si at jeg tenker på deg og håper det går ok med deg!! Ikke bli for lenge i mørket da, det er mye hyggeligere i sola

Stor klem, håper du hadde en fin bursdag!!

[iss]

[Gjest Thalassa]

Gratulerer med dagen!

[Within my guitar]

Tusen takk, små engler

Dagen ble fin etter forholdene. Jeg fikk altfor mye og jeg fikk verdens største kake. (Som jeg idag var nødt til å kaste, selv om det var over halve igjen.)

Det ble mye gråt og vonde følelser, men da dagen var over hadde jeg noen fine ting å tenke tilbake på. Og det var målet.

Å komme ut i sola ja, Nivea. Det er det man skulle ha gjort. Og det er det jeg så gjerne vil. Men det er det jeg ikke får til. Vært inne siden fredag nå. Men jeg får det til å funke innenfor disse veggene på et vis. Jeg har jo blitt vant til det, hvor enn så trist det er.

Gruppe i morgen da. Kanskje jeg holder meg ute i lyset når jeg først er der. Håper det. Må det. For sånn her kan det ikke fortsette.

Takk for at dere titter innom.

B.