Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

Takk for svar - Matty! 

Jeg har allerede fått time hos ARA, dette gikk utrolig raskt! Naltreksonen fungerer som jeg hadde håpet: jeg har absolutt null lyst på alkohol! Jeg kjenner meg rastløs, kroppen vil på en måte ha noe den ikke får, - rusen selvsagt, men jeg ønsker ikke å drikke alkohol. Det er helt merkelig! 

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar - Matty! 

Jeg har allerede fått time hos ARA, dette gikk utrolig raskt! Naltreksonen fungerer som jeg hadde håpet: jeg har absolutt null lyst på alkohol! Jeg kjenner meg rastløs, kroppen vil på en måte ha noe den ikke får, - rusen selvsagt, men jeg ønsker ikke å drikke alkohol. Det er helt merkelig! 

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

For meg ble alkoholen en vane, så selv i perioder der jeg ikke ville drikke sa kropp eller hjerne tydelig i fra om at "Litt alkohol gjør at du føler deg bedre", "men jeg har det jo bra akkurat nå", forsøkte jeg å svare med, "Men du vet du vil ha, du vet det gjør godt, du vil ha det enda bedre".

På samme måte som med sjokolade egentlig, jeg vet det er godt, så jeg vet jo alltid at jeg vil like å spise det, men det betyr ikke at jeg vil ha det i meg likevel..

Slitsomt.

Anonymkode: cf8a0...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For meg ble alkoholen en vane, så selv i perioder der jeg ikke ville drikke sa kropp eller hjerne tydelig i fra om at "Litt alkohol gjør at du føler deg bedre", "men jeg har det jo bra akkurat nå", forsøkte jeg å svare med, "Men du vet du vil ha, du vet det gjør godt, du vil ha det enda bedre".

På samme måte som med sjokolade egentlig, jeg vet det er godt, så jeg vet jo alltid at jeg vil like å spise det, men det betyr ikke at jeg vil ha det i meg likevel..

Slitsomt.

Anonymkode: cf8a0...23f

Dette var meg, forresten.

- Matty

Anonymkode: cf8a0...23f

[AnonymBruker]

Jeg har de siste to årene drukket alkohol hver eneste dag.

minimum 2 cider eller øl, men stort sett opptil 1 liter vin hver dag. Periodevis sterkere ting som gin/sprit/whiskey etc. 

men for to dager siden fikk jeg rett og slett «nok» , for det har gått så mye tid og energi med på å skjule drikkingen for de rundt, måtte stresse med å alltid ha drikke tilgjengelig og stresse med lukt/passe på å ikke fremstå for beruset osv. Så jeg bare sluttet, har nå gått 2,5 døgn og jeg har ingen følelse av nedstemthet, uro, angst og heller ingen fysiske abstinenser. Føles nesten litt for godt til å være sant, jeg føler meg bare veldig flink og veldig lettet på en måte. Mye mer «på» og det kjennes sålangt utelukkende positivt. Er det faktisk mulig å slutte så brått etter så lang tid uten abstinenser? 
jeg har veldig sterk vilje, og er veldig svart hvitt når jeg først har bestemt meg for noe. Men her regnet jeg med at en eller annen form for fysisk abstinens siden jeg har drukket såpass mye over så lang tid. Lurte bare på om det var noen andre med samme erfaring og evt tips til steder jeg kan lese mer. 
 

har ikke deltatt i tråden tidligere så signerer med «vilje». 

Anonymkode: 57175...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har de siste to årene drukket alkohol hver eneste dag.

minimum 2 cider eller øl, men stort sett opptil 1 liter vin hver dag. Periodevis sterkere ting som gin/sprit/whiskey etc. 

men for to dager siden fikk jeg rett og slett «nok» , for det har gått så mye tid og energi med på å skjule drikkingen for de rundt, måtte stresse med å alltid ha drikke tilgjengelig og stresse med lukt/passe på å ikke fremstå for beruset osv. Så jeg bare sluttet, har nå gått 2,5 døgn og jeg har ingen følelse av nedstemthet, uro, angst og heller ingen fysiske abstinenser. Føles nesten litt for godt til å være sant, jeg føler meg bare veldig flink og veldig lettet på en måte. Mye mer «på» og det kjennes sålangt utelukkende positivt. Er det faktisk mulig å slutte så brått etter så lang tid uten abstinenser? 
jeg har veldig sterk vilje, og er veldig svart hvitt når jeg først har bestemt meg for noe. Men her regnet jeg med at en eller annen form for fysisk abstinens siden jeg har drukket såpass mye over så lang tid. Lurte bare på om det var noen andre med samme erfaring og evt tips til steder jeg kan lese mer. 
 

har ikke deltatt i tråden tidligere så signerer med «vilje». 

Anonymkode: 57175...b95

Ja er slik her også. Bestemmer jeg meg for å slutte har jeg aldri hatt fysiske abstinenser. Selv etter så si daglig drikking i 10+ år. 

Anonymkode: ab763...d0c

[AnonymBruker]

On 5/25/2022 at 12:27 PM, AnonymBruker said:

Jeg har de siste to årene drukket alkohol hver eneste dag.

minimum 2 cider eller øl, men stort sett opptil 1 liter vin hver dag. Periodevis sterkere ting som gin/sprit/whiskey etc. 

men for to dager siden fikk jeg rett og slett «nok» , for det har gått så mye tid og energi med på å skjule drikkingen for de rundt, måtte stresse med å alltid ha drikke tilgjengelig og stresse med lukt/passe på å ikke fremstå for beruset osv. Så jeg bare sluttet, har nå gått 2,5 døgn og jeg har ingen følelse av nedstemthet, uro, angst og heller ingen fysiske abstinenser. Føles nesten litt for godt til å være sant, jeg føler meg bare veldig flink og veldig lettet på en måte. Mye mer «på» og det kjennes sålangt utelukkende positivt. Er det faktisk mulig å slutte så brått etter så lang tid uten abstinenser? 
jeg har veldig sterk vilje, og er veldig svart hvitt når jeg først har bestemt meg for noe. Men her regnet jeg med at en eller annen form for fysisk abstinens siden jeg har drukket såpass mye over så lang tid. Lurte bare på om det var noen andre med samme erfaring og evt tips til steder jeg kan lese mer. 
 

har ikke deltatt i tråden tidligere så signerer med «vilje». 

Anonymkode: 57175...b95

Jeg har det likens som deg. Var bare så lei at jeg en dag bare bestemte meg for å slutte. Det er nå 1,5 år siden. VIljestyrke har ingenting å gjøre med det for min del. Var bare så lei at jeg anså meg selv som heldig som "slipper" mer. Og jeg drakk minst 2 flasker vin hver eneste dag i nesten 10 år. Er 34 nå om det spiller noen rolle.

Anonymkode: 164cf...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.5.2022 den 12.27):

Jeg har de siste to årene drukket alkohol hver eneste dag.

minimum 2 cider eller øl, men stort sett opptil 1 liter vin hver dag. Periodevis sterkere ting som gin/sprit/whiskey etc. 

men for to dager siden fikk jeg rett og slett «nok» , for det har gått så mye tid og energi med på å skjule drikkingen for de rundt, måtte stresse med å alltid ha drikke tilgjengelig og stresse med lukt/passe på å ikke fremstå for beruset osv. Så jeg bare sluttet, har nå gått 2,5 døgn og jeg har ingen følelse av nedstemthet, uro, angst og heller ingen fysiske abstinenser. Føles nesten litt for godt til å være sant, jeg føler meg bare veldig flink og veldig lettet på en måte. Mye mer «på» og det kjennes sålangt utelukkende positivt. Er det faktisk mulig å slutte så brått etter så lang tid uten abstinenser? 
jeg har veldig sterk vilje, og er veldig svart hvitt når jeg først har bestemt meg for noe. Men her regnet jeg med at en eller annen form for fysisk abstinens siden jeg har drukket såpass mye over så lang tid. Lurte bare på om det var noen andre med samme erfaring og evt tips til steder jeg kan lese mer. 
 

har ikke deltatt i tråden tidligere så signerer med «vilje». 

Anonymkode: 57175...b95

Har du noen gang blitt konfrontert med drikkingen? Eller klarer du å skjule det? 

Anonymkode: 20be1...7bd

[AnonymBruker]

Hei. Jeg ble innlagt for alkoholproblemer når jeg var rundt 22 år. Drakk ikke hver dag, men det ble en del misbruk i perioder, pluss alkoholisme i familien. Har aldri følt at jeg er avhengig av alkohol, men har denne diagnosen på papiret, men følte at jeg måtte slutte på grunn av at jeg havnet på sykehus.

Nå har det gått ca 10 år. Jeg har siste året drukket mellom 2 til 5 enheter innimellom, når det er helg eller spesielle anledninger, men ikke offentlig da jeg er alkoholiker på papiret. Jeg vet at det er dumt å begynne å drikke igjen etter nesten 10 år uten alkohol, men det var noe som manglet i livet som jeg aldri helt klarte å forsone meg med. Er i 30åra og har ikke barn, føler at tiden mellom hver gang jeg inntar alkohol går greit, det er bare noe jeg gleder meg til fordi det gir meg glede. Noen som kan kjenne seg igjen i problemstillingen? Som blir stemplet som alkoholiker i ung alder, blitt voksen og føler at det kanskje ikke burde være lov å gi en slik diagnose så tidlig i livet?, vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, annet enn å høre om noen andre har hatt det slik i sitt liv. 

Mvh HF

Anonymkode: 09096...bff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Jeg ble innlagt for alkoholproblemer når jeg var rundt 22 år. Drakk ikke hver dag, men det ble en del misbruk i perioder, pluss alkoholisme i familien. Har aldri følt at jeg er avhengig av alkohol, men har denne diagnosen på papiret, men følte at jeg måtte slutte på grunn av at jeg havnet på sykehus.

Nå har det gått ca 10 år. Jeg har siste året drukket mellom 2 til 5 enheter innimellom, når det er helg eller spesielle anledninger, men ikke offentlig da jeg er alkoholiker på papiret. Jeg vet at det er dumt å begynne å drikke igjen etter nesten 10 år uten alkohol, men det var noe som manglet i livet som jeg aldri helt klarte å forsone meg med. Er i 30åra og har ikke barn, føler at tiden mellom hver gang jeg inntar alkohol går greit, det er bare noe jeg gleder meg til fordi det gir meg glede. Noen som kan kjenne seg igjen i problemstillingen? Som blir stemplet som alkoholiker i ung alder, blitt voksen og føler at det kanskje ikke burde være lov å gi en slik diagnose så tidlig i livet?, vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, annet enn å høre om noen andre har hatt det slik i sitt liv. 

Mvh HF

Anonymkode: 09096...bff

Står det som diagnose alkoholiker? Eller står det liksom "bare" at du har en problematisk forhold til alkohol, eller noe i den duren? 

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Står det som diagnose alkoholiker? Eller står det liksom "bare" at du har en problematisk forhold til alkohol, eller noe i den duren? 

Anonymkode: b0430...b6c

Diagnose ja. Selv om jeg aldri har prøvd å slutte å drikke før jeg gikk i behandling. 

Anonymkode: 09096...bff

[AnonymBruker]

6 måneder like rundt hjørnet. Kan ikke tro det. 

 

W 

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

6 måneder like rundt hjørnet. Kan ikke tro det. 

 

W 

Anonymkode: b0430...b6c

Så bra jobbet! 

Anonymkode: 74663...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2022 den 12.31):

Har du noen gang blitt konfrontert med drikkingen? Eller klarer du å skjule det? 

Anonymkode: 20be1...7bd

Jeg har aldri blitt konfrontert, har liksom drukket jevnt gjennom dagen og ikke blitt sånn «full-full». Bare lett brisen. Ikke problemer med balanse/tale og veldig skjerpet for å fremstå som vanlig.  Har samboer og barn. Ikke blitt bemerket, av noen. Men drukket mer på kveldstid etter at de har lagt seg og sørget for å time det slik av promillen var lavest når de var hjemme om det gir mening.

Anonymkode: 57175...b95

[AnonymBruker]

Er forresten på dag 22 nå, ikke kjent på abstinenser eller noe spesielt sug enda. Jeg ga meg før det gikk for langt, nådde aldri en «bunn» eller opplevde noe store negative konsekvenser som følge av drikkingen.
Men det var jo alikevel 2år med daglig inntak. 
Tror det var mest for å døyve det at det ble så intenst i koronaperioden hvor alle gikk oppi hverandre 24/7.

Jeg har behov for mye alenetid og rutiner så det føltes som å være konstant overaktivert. Alkoholen fikk liksom tatt toppen av det slik at det føltes levelig og gjorde at jeg ble mindre irritabel og følte mindre på ting. 
har ikke snakket med helsevesen om det så har ikke noe «på papiret» har heller ikke snakket med samboer eller noen andre om det så det har liksom «ikke skjedd». Er så utrolig mye depressivt å lese når man prøver og navigere seg i jungelen av foruminnlegg og artikler om alkoholproblemer, så følte det var greit å få frem at det er mulig å slutte selv, og at det går an og gi seg før man når bunnen og har ødelagt hele livet sitt. Føles litt håpløst når man leser «man må nå bunnen og miste alt» omtrent før man klarer å slutte og drikke. Og at det er umulig uten fastlege og støtte fra alle rundt. Jeg har i hvertfall klart meg fint sålangt, og ser ikke helt for meg at det skal skli ut igjen på samme måte. Det var en periode av livet hvor ting var tungt og nå som det er tilbakelagt har jeg ikke behovet lenger, enkelt og greit. Det går tydeligvis an å slutte , på egenhånd og med relasjoner inntakt og uten å måtte få stempelet alkoholiker i legejournalen sin. 
Så det er håp for de som ønsker å forsøke selv før de snur hele livet på hodet og involverer alle. Selv om jeg forstår at vi er i mindretall kan det jo kanskje gi noen som føler på det samme litt håp. Man skal aldri være redd for å be om hjelp, men ikke la andres erfaringer ta motet fra deg før du har prøvd

-vilje 

Anonymkode: 57175...b95

[Edruskap]

Var avholds i ett år, men nå er jeg tilbake. Men en del av meg vil ikke stoppe, en annen del av meg sier jeg burde bli avholds igjen. Men lysten til å bli avholds igjen er ikke der 

[Purple_Pixiedust]

Edruskap skrev (4 timer siden):

Var avholds i ett år, men nå er jeg tilbake. Men en del av meg vil ikke stoppe, en annen del av meg sier jeg burde bli avholds igjen. Men lysten til å bli avholds igjen er ikke der 

Det var leit. Men skjønner deg jeg. Jeg går konstant og tenker på fredag, for da kan jeg drikke...Vet jeg ikke burde, for jeg er veldig skjør psykisk akkurat nå, men så vil jeg det nettopp pga det også. 

Og det virker egentlig helt håpløst å skulle klare å la det være. Så mye som jeg tenker på det. 

Endret 21. juni 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Edruskap skrev (På 21.6.2022 den 16.55):

Var avholds i ett år, men nå er jeg tilbake. Men en del av meg vil ikke stoppe, en annen del av meg sier jeg burde bli avholds igjen. Men lysten til å bli avholds igjen er ikke der 

Er et år for meg om noen dager, og lysten til å begynne igjen er heldigvis ikke tilstede.

@Purple_Pixiedust beskriver det godt; gå å konstant tenke på når man kan drikke igjen. Planleggingen. Stresset. Følelsen av å være så delt mellom hva jeg vil her og nå, og hva jeg egentlig vil på sikt.

Jeg kom i behandling for et år siden, hadde ikke klart det uten.

Anonymkode: cf8a0...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er et år for meg om noen dager, og lysten til å begynne igjen er heldigvis ikke tilstede.

@Purple_Pixiedust beskriver det godt; gå å konstant tenke på når man kan drikke igjen. Planleggingen. Stresset. Følelsen av å være så delt mellom hva jeg vil her og nå, og hva jeg egentlig vil på sikt.

Jeg kom i behandling for et år siden, hadde ikke klart det uten.

Anonymkode: cf8a0...23f

Det var meg.

- Matty

Anonymkode: cf8a0...23f

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er et år for meg om noen dager, og lysten til å begynne igjen er heldigvis ikke tilstede.

@Purple_Pixiedust beskriver det godt; gå å konstant tenke på når man kan drikke igjen. Planleggingen. Stresset. Følelsen av å være så delt mellom hva jeg vil her og nå, og hva jeg egentlig vil på sikt.

Jeg kom i behandling for et år siden, hadde ikke klart det uten.

Anonymkode: cf8a0...23f

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det var meg.

- Matty

Anonymkode: cf8a0...23f

 

Så bra at du har klart deg så lenge! 

Ja det er akkurat det med "her og nå", og "hva ønsker jeg å oppnå?", eller hvordan en egentlig ønsker å leve livet sitt. Også setter en seg fast i at det er jo helt umulig å oppnå det en ønsker. Jeg har så mye smerte i livet og forsøker å akseptere den, men det er vanskelig når jeg ikke ser noen løsning på hvordan få en bedre hverdag. Så da ender jeg med å gå på en smell med ujevne mellomrom. Ikke bare med alkohol, men også narkotiske stoffer. 

Jeg har kommet meg ut av daglig rus og det er så klart veldig bra. Men har ikke klart å slutte helt. Har hatt disse sprekkene regelmessig og til høsten er det tre år siden rusbehandling. Lengste jeg har vært rusfri fra narkotiske stoffer etter det er seks måneder. Men ellers har det gått kortere tid. 

[AnonymBruker]

Jeg har drukket snart hver dag i 2 mnd, hatt noen perioder der jeg klarer å være edru i hverdagene, men er vanskelig, er på jobb, har barn og er gift. Har lyst å slutte helt!

Det lengste jeg har vært edru er 2 mnd fra september 2021, det lengste på 10 år, ellers så har jeg drukket hver helg. Det blir mere å mere, kona aksepterer 3-4 øl for dagen, uten at hun vet at jeg skjuler noen ekstra, som jeg drikker i skjul, jobber mye ute med huset, så trenger motivasjon for å holde ut, da jeg må gjøre alt alene pga ufør kone.

hvor får man hjelp? Har gått på antabus en periode, noe som funket, tør ikke å drikke på det. Men no klarer jeg ikke å holde meg unna en øl i 24 timer så jeg får startet opp med det igjen

mann42

Anonymkode: 6dec5...392