Min bestevenninne er utro mot mannen sin..

[Gjest O.G.]

Å legge seg opp i sånt fører ikke godt med seg. 

[Zenobia]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ganske hardt å holde maska når vi alle henger sammen og ler og koser oss sammen

Om den uskyldige ektefellen også er en jeg omgås?

Ved første betroelse: Jeg hadde rett og slett stilt ultimatum. Fortell din ektefelle, eller jeg gjør det.

Hvordan kan du se ham i øynene? Og, om hun en dag forteller ham, og han finner ut at du visste, hvordan vil det reflektere dine verdier? Hva er dine verdier?

Om ektefellen ikke er i min sosiale krets? Resonnert med henne omkring temaet svik. Hun kunne ikke kommet til meg en andre gang uten å ha vært ærlig på hjemmebane.

En venn som vil at jeg skal lyve for ham/henne, er ikke lenger min venn. Jeg har blitt stilt i en sånn posisjon, og jeg sa nei takk.

Utroskap er ikke løsningen på et kjedelig ekteskap! Jeg vil alltid ha sympati for den som uvitende blir sveket.

Hvorfor vil hun at du skal vite det? Søker hun din godkjennelse som en unnskyldning til å fortsette?

Endret 11. september 2019 av Zenobia

[Tinkywinky]

1 time siden, SoWhat? skrev:

Jeg skrev at hun kunne si fra til venninnen om hun ikke ville høre om det.

Å kjefte på venner er som man gjør på ungdomsskolen. Når man er voksen så får man kritikk som forhåpentligvis er litt mer gjennomtenkt og hvor motivet er å få venner til å se feil de gjør. Nå velger venninnen til Ts å være utro, og hun vet risikoen om hun har over 70 i iq. Hun trenger ikke bli fortalt at hun tar feil valg for seg, men at Ts ikke vil støtte det, eller engasjere seg. Når Ts håper at mannen finner det ut, og da vil kaste venninnen ut venninnen, så vil Ts åpenbart at venninnen skal bli straffet. Vet ikke hva jeg syns om slikt vennskap akkurat. Tror at det som plager Ts mest, er at venninnen tillater seg å ha både i pose og sekk. Det er det jeg tyder ut fra hva Ts skriver. Så mulig irritasjonen mot henne er større enn empatien med alle andre... 

Talemåte det med kjeft, men ja, noen som sier en imot. Og banker vett i hodet når det trengs og man er på feil kjør. 

Jeg tenker uansett at man må stå for sine handlinger, og konsekvensene det medfører. Jeg kunne aldri sittet å sett på at en venninne gikk bak ryggen på noen som hadde behandlet henne bra, og sto på etc., for å se hun ødelegge et annet menneske? 

[Gjest Mass]

Jeg var i din situasjon. Synes hun fremsto som en selvsentrert hykler ut av dimensjoner, så brøt absolutt all kontakt med henne. 

[SoWhat?]

8 minutter siden, Tinkywinky skrev:

Talemåte det med kjeft, men ja, noen som sier en imot. Og banker vett i hodet når det trengs og man er på feil kjør. 

Jeg tenker uansett at man må stå for sine handlinger, og konsekvensene det medfører. Jeg kunne aldri sittet å sett på at en venninne gikk bak ryggen på noen som hadde behandlet henne bra, og sto på etc., for å se hun ødelegge et annet menneske? 

Og jeg ville aldri ha ønsket venner noe vondt fordi de gjorde noe jeg ikke ville gjort. Uansett hva det var. Du tenker at hun ødelegger mannen? Hva gjør du om du hadde sladret på henne? Hun hadde jo garantert fått problemer, men det hadde vært greit, fordi hun "fortjente" det eller? Og du hadde vært den direkte årsaken? Ok. Det skjønner jeg ikke. 

[Gjest Chroma]

Har du fortalt henne at dette spiser deg opp? (Har ikke lest hele tråden)

[AnonymBruker]

53 minutter siden, SoWhat? skrev:

Og hvor går grensen for hva en skal betrakte som urett? Det er vel ikke akkurat en fasit på det. 

Det er helt greit at vi føler både empati og sympati. Syns det er viktig, selvfølgelig! Men når du ikke får sove, eller på andre måter slutter å fungere i hverdagen, ja da er den empatien kun destruktiv. Dessuten handler en mer logisk og fornuftig når en klarer å la fornuft styre følelser. Selvfølgelig 

Grensen mellom rett og urett er et helt annet tema enn det du nettopp uttalte deg om. 

Ellers kan empati og medmenneskelig engasjement selvsagt være både slitsomt og frustrerende, men jeg håper ikke du mener at vi skal slutte å bry oss om andre av den grunn? 

Anonymkode: 8b690...929

[Tinkywinky]

13 minutter siden, SoWhat? skrev:

Og jeg ville aldri ha ønsket venner noe vondt fordi de gjorde noe jeg ikke ville gjort. Uansett hva det var. Du tenker at hun ødelegger mannen? Hva gjør du om du hadde sladret på henne? Hun hadde jo garantert fått problemer, men det hadde vært greit, fordi hun "fortjente" det eller? Og du hadde vært den direkte årsaken? Ok. Det skjønner jeg ikke. 

Jeg har da aldri sagt at jeg hadde tystet? Deres problem, som jeg ikke blander meg opp i ved å fortelle. Men allikevel ville jeg ha pratet med henne om det, og prøvd å banke vett i hovvet på henne. Problemene som forekommer av utroskapet har hun da virkelig forårsaket selv, uansett. Og nei; jeg holder virkelig kjeft om slikt. For det er ikke min ting å si. Men etter å ha sett hvor mye det ødelegger en familie hadde jeg tatt avstand. 

[Anonymus Notarius]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare si - jeg er veldig glad i deg, og jeg tror du gjør ditt livs største tabbe akkurat nå. Det blir ingen lykkelig slutt hvis du ikke avslutter dette med en gang. Hvis du ikke har tenkt å avslutte dette forholdet, så må du i det minste slutte å snakke om det til meg. Jeg vil IKKE vite hva du driver med, OK? 

Anonymkode: c958f...944

Jeg ville sagt noe lignende dette. 

[SoWhat?]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Grensen mellom rett og urett er et helt annet tema enn det du nettopp uttalte deg om. 

Ellers kan empati og medmenneskelig engasjement selvsagt være både slitsomt og frustrerende, men jeg håper ikke du mener at vi skal slutte å bry oss om andre av den grunn? 

Anonymkode: 8b690...929

Jeg tenkte mer at vi må bry oss på en måte som er fruktbar. Det kan være fint at andre føler med en, men man må ikke ta eierskap i andres situasjon. Når en sliter med noe er det greit med forståelse, men også at andre er rasjonelle. 

 

[AnonymBruker]

Dette er veldig enkelt ; kan du ikke akseptere din venninne som hun er så bryter du kontakten. Det går ikke an å prøve å forandre folk og si hvordan de bør være eller hva de bør gjøre.Du kan ikke tvinge din venninne til å ha samme verdier som du for DIN skyld. 

Anonymkode: f3276...942

[AnonymBruker]

10 minutter siden, SoWhat? skrev:

Jeg tenkte mer at vi må bry oss på en måte som er fruktbar. Det kan være fint at andre føler med en, men man må ikke ta eierskap i andres situasjon. Når en sliter med noe er det greit med forståelse, men også at andre er rasjonelle. 

 

 

10 minutter siden, SoWhat? skrev:

Jeg tenkte mer at vi må bry oss på en måte som er fruktbar. Det kan være fint at andre føler med en, men man må ikke ta eierskap i andres situasjon. Når en sliter med noe er det greit med forståelse, men også at andre er rasjonelle. 

 

Det er ikke enten-eller, først kommer alltid engasjementet  - det er det som er den motivasjonelle kraften bak enhver fruktbar, etisk handling. Jeg tror ellers det er skadelig både for vår egen karakter og for samfunnet om vi forsøker å venne oss av med å bli moralsk engasjert fordi det er slitsomt eller unyttig. Det passer imidlertid godt med det rådende, neoliberalistiske mantraet om at enhver har nok med seg selv. 

Anonymkode: 8b690...929

[CamillaCollett]

Jeg har aldri sett på det som min oppgave å felle en moralsk dom over mine venner. Det finnes noen ekstreme ting jeg ikke kan leve med (jeg kjenner for eksempel en fyr som begikk voldtekt, og han snakker jeg ikke med), men ellers tenker jeg ikke slik. Vennene mine er vennene mine på godt og vondt. Det kan hende de i blant sårer andre, uten at det får noen som helst konsekvens for vennskapet.

I situasjonen du er i ville jeg tenkt at mitt ansvar er min venninne. Jeg ville vært der for henne. Denne situasjonen er jo alvorlig for henne, det synes hun vel selv? Hun ønsker ikke oppriktig å være i denne situasjon permanent, og hva skal til for at hun tar det ene valget eller det andre? Det ville jeg tenkt på.

 

[SoWhat?]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er ikke enten-eller, først kommer alltid engasjementet  - det er det som er den motivasjonelle kraften bak enhver fruktbar, etisk handling. Jeg tror ellers det er skadelig både for vår egen karakter og for samfunnet om vi forsøker å venne oss av med å bli moralsk engasjert fordi det er slitsomt eller unyttig. Det passer imidlertid godt med det rådende, neoliberalistiske mantraet om at enhver har nok med seg selv. 

Anonymkode: 8b690...929

Kanskje jeg setter personlig frihet på alle måter høyere enn å være moralsk vokter. Det er heller ikke opp til hver enkelt å avgjøre når en skal bry seg. Alt en egentlig bør si, og gjerne gjenta, er at man er der for andre. Ikke fortelle hvordan de skal leve. Ikke overstyre livene deres, tro at en kan spare noen for smerte, at det er opp til deg. La folk få erfare selv. Og hjelp folk når de ber om det. For der skorter det ofte på viljen. Det er lettere å moralisere enn å hjelpe når noen spør. Virker det som. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Grensen mellom rett og urett er et helt annet tema enn det du nettopp uttalte deg om. 

Ellers kan empati og medmenneskelig engasjement selvsagt være både slitsomt og frustrerende, men jeg håper ikke du mener at vi skal slutte å bry oss om andre av den grunn? 

Anonymkode: 8b690...929

Alltid kjekt å kunne være lat, vet du, under dekke av lojalitet og mangel på fordommer  

Anonymkode: 6bee8...6b5

[s0la]

6 hours ago, Tinkywinky said:

Jeg ville ha snakket med henne. Fortalt akkurat hva du mente, og at dette kan du ikke være en del av - så om hun vil beholde vennskapet, så er hun nødt til å fortelle han det. 

Jeg har ingenting til overs for de som er utro. Jeg skjønner det ikke alltid er svart/hvitt, men hvorfor er ikke å gå et alternativ uten utroskap? Om et forhold er så forbanna dødt, partneren er så jævlig eller hva enn unnskyldninger man måtte ha for å unnskylde utroskap, hvorfor ikke bare gå? "Det er ikke så enkelt", nei, men å være utro er det? 

 

Dette ja!! 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, SoWhat? skrev:

Kanskje jeg setter personlig frihet på alle måter høyere enn å være moralsk vokter.

Du er jo ikke noe mere fri hvis du påtar deg å vokte andres hemmeligheter. 

Før du vet ordet av det sitter du fengslet for trippeldrap...eller, finnes det grenser, selv for deg?

Anonymkode: 6bee8...6b5

[AnonymBruker]

Men snakker hun om han hele tiden når dere møtes? eller hva gjør dere andre ting i deres vennskap?

Jeg ville aldri kastet vekk en venninne... Men siden dere er beste venninner? betyr det at du er singel, og har snakket om dine forhold med menn? 

Anonymkode: 212fc...651

[AnonymBruker]

18 minutter siden, SoWhat? skrev:

Kanskje jeg setter personlig frihet på alle måter høyere enn å være moralsk vokter. Det er heller ikke opp til hver enkelt å avgjøre når en skal bry seg. Alt en egentlig bør si, og gjerne gjenta, er at man er der for andre. Ikke fortelle hvordan de skal leve. Ikke overstyre livene deres, tro at en kan spare noen for smerte, at det er opp til deg. La folk få erfare selv. Og hjelp folk når de ber om det. For der skorter det ofte på viljen. Det er lettere å moralisere enn å hjelpe når noen spør. Virker det som. 

Kall det gjerne personlig frihet. Jeg kaller det selvopptatt likegyldighet.

Anonymkode: 8b690...929

[AnonymBruker]

Du er krenket på mannens vegne??? Toppers... Når man trodde man hadde hørt alt. 

Enig med de andre; du burde bryte med venninnen din. Hun fortjener bedre enn deg. Ikke nok med at du dømmer og moraliserer. Du er overhodet ikke i stand til å sette deg i hennes situasjon. Du setter dine egne projiserte følelser høyere enn vennskapet. 

Man trenger jo ikke fiender når man har «venner» som deg. 

Anonymkode: 7e523...70a