Gå til innhold

Min bestevenninne er utro mot mannen sin..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow, du kommer til å tro på dette videre du, og ha problemer med å sove, litt som trådstarter? ;) 

Anonymkode: 6bee8...6b5

Haha, jeg diskuterer dette med godt humør. Synes det er oppriktig interessant med så divergerende syn på etikk! 

Anonymkode: 7850a...542

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Haha, jeg diskuterer dette med godt humør. Synes det er oppriktig interessant med så divergerende syn på etikk! 

Anonymkode: 7850a...542

Ja, ok, finn deg noen på ditt eget nivå. Jeg melder meg ut. 

Anonymkode: 6bee8...6b5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener altså ikke det? Du er mer lojal overfor dine egne barn i moralske spørsmål? Kan du ikke bare si det da, så slipper vi å diskutere forbi hverandre?

Anonymkode: 7850a...542

Jeg har allerede vært tydelig på at man har ansvar for egne barn til er 16-18. Fatter ikke at det var mulig å overse. 

Anonymkode: 6bee8...6b5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Svarene til rødstrømpene her inne er ganske annerledes siden vennen til TS er dame. Hadde vennen til TS vært mann og fortalt at han var utro, ja dæven han hadde fått huden full og TS hadde vel fått så det holder og!

"Du burde for lenge siden ha fortalt dama hans at han er utro. Du er en dårlig person som ikke har fortalt om utroskapet før. Du må skjerpe deg. Han er et svin og typisk mann" osv osv.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har allerede vært tydelig på at man har ansvar for egne barn til er 16-18. Fatter ikke at det var mulig å overse. 

Anonymkode: 6bee8...6b5

Det avsnittet ditt om ansvar for egne barn til de er 16-18 år er ikke spesielt tydelig. Hvis det betyr det du nå sier at det betyr har vi imidlertid vært enige hele tiden, bortsett fra når det gjelder aldersgrensen. For meg varer lojaliteten til barna livet ut.

Anonymkode: 7850a...542

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, MegHer skrev:

Haha. Svarene til rødstrømpene her inne er ganske annerledes siden vennen til TS er dame. Hadde vennen til TS vært mann og fortalt at han var utro, ja dæven han hadde fått huden full og TS hadde vel fått så det holder og!

"Du burde for lenge siden ha fortalt dama hans at han er utro. Du er en dårlig person som ikke har fortalt om utroskapet før. Du må skjerpe deg. Han er et svin og typisk mann" osv osv.

Men nå er jo mange veldig tydelig også på at de har en moral som er tilpasset følelsene. Så du kan i det minste ikke klage på at dette er noe de ikke er klar over eller innrømmer. Tvert i mot, de SKRYTER av å mangle moralsk ryggrad og heller være en moralsk slange. 

Anonymkode: 6bee8...6b5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det avsnittet ditt om ansvar for egne barn til de er 16-18 år er ikke spesielt tydelig. Hvis det betyr det du nå sier at det betyr har vi imidlertid vært enige hele tiden, bortsett fra når det gjelder aldersgrensen. For meg varer lojaliteten til barna livet ut.

Anonymkode: 7850a...542

Så hvis datteren din ønsker å drepe deg så må du si deg enig?

Anonymkode: 6bee8...6b5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hvis datteren din ønsker å drepe deg så må du si deg enig?

Anonymkode: 6bee8...6b5

Nei, lojaliteten til barna mine er ikke grenseløs selv om den er veldig sterk.

Anonymkode: 7850a...542

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, CamillaCollett skrev:

Nei? Hva er det da som er så egoistisk med SoWhats holdning?

Hun inntar den holdningen at folk får passe sine egne saker, og at man bør avstå fra moralsk engasjement fordi det er personlig slitsomt og/eller unyttig. Denne mangelen på etisk engasjement uttrykker en selvopptatt likegyldighet som etter mitt skjønn er skadelig både for henne selv og for samfunnet.

Ditt anliggende er knyttet til hvordan det etiske dilemmaet mellom å støtte vennen eller ektemannen bør løses i dette konkrete tilfellet. Dette spørsmålet kan selvsagt moralsk engasjerte personer ha ulike synspunkter på.

Anonymkode: 8b690...929

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennskap, for meg vel og merke, handler ikke om ubetinget støtte eller enighet, men om å veilede hverandre gjennom livet. Det innebærer at man kritiserer og irettesette hverandre, og at man fungerer som hverandres moralske kompass om nødvendig. DET er for meg en sann venn, og hva lojalitet mellom venner handler om. 

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, HalldirV2 skrev:

Vennskap, for meg vel og merke, handler ikke om ubetinget støtte eller enighet, men om å veilede hverandre gjennom livet. Det innebærer at man kritiserer og irettesette hverandre, og at man fungerer som hverandres moralske kompass om nødvendig. DET er for meg en sann venn, og hva lojalitet mellom venner handler om. 

 

Hvordan fungerer man som hverandres moralske kompass? Bare fordi jeg ble oppriktig nysgjerrig

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, SoWhat? skrev:

Hvordan fungerer man som hverandres moralske kompass? Bare fordi jeg ble oppriktig nysgjerrig

Jeg er ikke den du spør, men jeg tenker det er litt som man er hverandres estetiske kompass. Man ser hverandre utenfra. Ser noe som den andre ikke ser. 

«Ser jeg bra ut i denne buksa?»

«Ja, den satt som et skudd og kler deg godt, hva med en rød genser til?»

«Nei, jeg har sett deg i langt bedre klær enn det, synes ikke den der funker!»

Man respekterer hverandres mening i så stor grad at man tar etter hverandre og påvirker hverandre til å bli bedre og bedre på å ta avgjørelser og vet hvor man skal henvende seg ved krise. 

Slik at man har noe å stole 100% på når man selv er gått seg vill. 

«Jeg har havnet i en lei situasjon og vet ikke hva jeg bør gjøre. Vil du som ser dette utenfra, råde meg?»

I trådstarter tilfelle så driter jo venninnen hennes lodrett i hva trådstarter mener, tenker og føler, utviser dermed ingen respekt for trådstarter. Hun vil derfor bare fortsette og fortsette å gå seg mer og mer vill. Da spørs det om trådstarter har lyst til å bli med videre inn i myren.

Anonymkode: 6bee8...6b5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, SoWhat? skrev:

Hvordan fungerer man som hverandres moralske kompass? Bare fordi jeg ble oppriktig nysgjerrig

Moral er jo et abstrakt konsept som har vært gjenstand for debatt innen filosofien siden tidenes morgen, så og si. Moral er selvfølgelig flytende, og relativt til både subjektet selv, til kulturelle rammer, religiøse forhold osv. Likevel er det enkelte ting de aller fleste av oss kan peke ut som umoralsk oppførsel uavhengig av rammebetingelsene listet ovenfor: f. eks løgn, bedrag, uprovosert vold osv. 

Det er også slik at vi gjerne velger venner ut i fra felles interesser, men også ut i fra normer og verdier, og at disse normene og verdiene langt på vei strukturerer vennskap og fungerer som en slags sosial kodeks. Dersom jeg, eller en av mine venner bryter mot kodeksen, eller de mer overordnede og grunnleggende sosiale normene i samfunnet, f. eks ved å bedra en kjæreste eller ektefelle, da mener jeg at det ligger i vennskapet gode natur at man irettesetter eller veileder vedkommende som bedrar.

Det moralske kompasset styres derfor av de uskrevne lovene i et gitt vennskap, men og de mer generelle normene og verdiene i samfunnet ellers. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke den du spør, men jeg tenker det er litt som man er hverandres estetiske kompass. Man ser hverandre utenfra. Ser noe som den andre ikke ser. 

«Ser jeg bra ut i denne buksa?»

«Ja, den satt som et skudd og kler deg godt, hva med en rød genser til?»

«Nei, jeg har sett deg i langt bedre klær enn det, synes ikke den der funker!»

Man respekterer hverandres mening i så stor grad at man tar etter hverandre og påvirker hverandre til å bli bedre og bedre på å ta avgjørelser og vet hvor man skal henvende seg ved krise. 

Slik at man har noe å stole 100% på når man selv er gått seg vill. 

«Jeg har havnet i en lei situasjon og vet ikke hva jeg bør gjøre. Vil du som ser dette utenfra, råde meg?»

I trådstarter tilfelle så driter jo venninnen hennes lodrett i hva trådstarter mener, tenker og føler, utviser dermed ingen respekt for trådstarter. Hun vil derfor bare fortsette og fortsette å gå seg mer og mer vill. Da spørs det om trådstarter har lyst til å bli med videre inn i myren.

Anonymkode: 6bee8...6b5

Er helt for at en skal kunne råde og hjelpe når noen ber om det. 

Jeg skjønner ikke helt det siste. Hvis en veninne vil betro seg til meg, så har jeg virkelig vanskelig for å se for meg at jeg ber henne la være fordi det gjør MEG vondt. Syns det blir misforstått empati. Vet helt klart at visse ting går mer inn på en enn andre, og det er lov til å reagere så klart. En får si fra hvis ting blir for vanskelig. Jeg tror virkelig ikke at venninnen mener å være respektløs ovenfor Ts. Den skjønte jeg ikke hvor kom fra, all den tid Ts ikke har bedt henne om å ikke snakke om utroskapen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Moral er jo et abstrakt konsept som har vært gjenstand for debatt innen filosofien siden tidenes morgen, så og si. Moral er selvfølgelig flytende, og relativt til både subjektet selv, til kulturelle rammer, religiøse forhold osv. Likevel er det enkelte ting de aller fleste av oss kan peke ut som umoralsk oppførsel uavhengig av rammebetingelsene listet ovenfor: f. eks løgn, bedrag, uprovosert vold osv. 

Det er også slik at vi gjerne velger venner ut i fra felles interesser, men også ut i fra normer og verdier, og at disse normene og verdiene langt på vei strukturerer vennskap og fungerer som en slags sosial kodeks. Dersom jeg, eller en av mine venner bryter mot kodeksen, eller de mer overordnede og grunnleggende sosiale normene i samfunnet, f. eks ved å bedra en kjæreste eller ektefelle, da mener jeg at det ligger i vennskapet gode natur at man irettesetter eller veileder vedkommende som bedrar.

Det moralske kompasset styres derfor av de uskrevne lovene i et gitt vennskap, men og de mer generelle normene og verdiene i samfunnet ellers. 

De uskrevne lovene i et vennskap er å vite at en er lojal og til å stole på. Thats it i mitt syn 🙂

For å ta ett eksempel, så var ene venninnen min utro. Jeg sa med en gang at jeg syns synd på kjæresten hennes. Før det gjorde jeg selvfølgelig. Men det var virkelig ikke noe som plaget meg generellt. Jeg var også litt bekymret for hvordan hun selv ville komme ut av det. Men hun trengte ikke meg til å fortelle henne at det ikke er greit. Hun trengte ikke å få gnidd det inn. Kan ikke på noen måte forestille meg at jeg ville gitt henne munnkurv eller tatt avstand til henne. Jez 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, SoWhat? skrev:

De uskrevne lovene i et vennskap er å vite at en er lojal og til å stole på. Thats it i mitt syn 🙂

For å ta ett eksempel, så var ene venninnen min utro. Jeg sa med en gang at jeg syns synd på kjæresten hennes. Før det gjorde jeg selvfølgelig. Men det var virkelig ikke noe som plaget meg generellt. Jeg var også litt bekymret for hvordan hun selv ville komme ut av det. Men hun trengte ikke meg til å fortelle henne at det ikke er greit. Hun trengte ikke å få gnidd det inn. Kan ikke på noen måte forestille meg at jeg ville gitt henne munnkurv eller tatt avstand til henne. Jez 

 

Vi er enige om at lojalitet er viktig, men å være lojal betyr ikke at man ikke kan kritisere den man er lojal mot. Jeg mener tvert om at man er illojal hvis man ikke våger å snakke vennen sin i mot, eller fra noe som er moralsk forkastelig. Jeg har aldri sagt man skal sladre på vennen sin, men irettesette hen. Ofte narrer man seg selv, konstruerer unnskyldninger for å gjøre noe man vet er galt, laller seg selv ned i en alternativ virkelighet, og da mener jeg man har godt av en wakeup call, en kald bøtte vann over hodet servert fra en man stoler på, og som man har tillit til at handler på vegne av ditt eget og andres beste 😊

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...
Annonse

[1] Category widget

On 9/11/2019 at 3:23 PM, keops said:

Jeg hadde sagt det akkurat som det var, slik du forklarer det her, at dette oppfatter du som ugreit og at det sliter på deg. Spesielt hvis du også er omgangsvenn med partneren hennes.

Dette tåler hun hvis dere er gode venner. Du har jo som du sier ikke noe med hennes privatliv å gjøre, da må du få slippe å få innsikt i noe du ikke ønsker å høre om.

Hadde ikke foretatt meg noe overfor mannen, men oppfordret henne sterkt til å komme seg ut av denne situasjonen selv.

Du hadde ikke sagt noe til mannen, men jeg er sikker på du hadde ønsket å bli fortalt det hvis du var han. Innbilskt og feigt av deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/11/2019 at 9:14 PM, Tinkywinky said:

Jeg har da aldri sagt at jeg hadde tystet? Deres problem, som jeg ikke blander meg opp i ved å fortelle. Men allikevel ville jeg ha pratet med henne om det, og prøvd å banke vett i hovvet på henne. Problemene som forekommer av utroskapet har hun da virkelig forårsaket selv, uansett. Og nei; jeg holder virkelig kjeft om slikt. For det er ikke min ting å si. Men etter å ha sett hvor mye det ødelegger en familie hadde jeg tatt avstand. 

Du kaller det å tyste å la mannen få vite sannheten? Fy søren.

Endret av askjiir
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/11/2019 at 10:08 PM, CamillaCollett said:

 

 

Endret av askjiir
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/11/2019 at 3:10 PM, AnonymBruker said:

Og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det:( Hun betror seg til meg i fortrolighet fordi hun trenger å lette på samvittigheten.. Prøver å svare fornuftig og «korrekt», for å ikke virke dømmende men også få fram hvor galt jeg synes dette er. Utroskapen har pågått over lang tid. Men inni meg holder jeg ikke ut!! Såver dårlig om natten og vil egentlig bare «filleriste» henne og få den snille mannen hennes til og kaste henne på hue å rævva ut. Men dette er min aller beste venninne og vil ikke miste henne.. Derfor er dette ekstra sårt, når JEG er den som spises opp av dårlig samvittighet, mens hun svever på en rosa sky og har en holding som tilsier at det mannen ikke vet har han ikke vondt av. 

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, måtte vel bare få det ut på et vis.. Hva hadde du gjort i min situasjon? Skal jeg holde meg utafor, da jeg ikke har noe med hennes privatliv å gjøre? Eller kutte kontakten til hun «våkner» ifra bobbla si?

Anonymkode: 65810...3a6

La meg gjette: du sa ingenting, utroskapen fortsatte og mannen fant aldri ut av det. Det er aldri en happy ending i disse trådene, men det er mange som hjelper slike ting å fortsette her inne. Man kan bli misantropisk av mindre.

Endret av askjiir
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...