Gå til innhold

Malama sine skrablerier


Malama

Anbefalte innlegg

Joda, jeg har et år, det er derfor vi anser det som "ingen krise". Men han har bare noen måneder igjen, og et sterkt forsørgerinstinkt... For min del kunne vi nok korta ned på ventetida, men vi er to om dette, og vi respekterer hverandre, og ja, jeg er egentlig enig med ham om at en av oss bør ha fast jobb, selv om jeg vet vi ville klart det uansett.

Klart det alltids ordner seg med en plass å bo, og klart man alltis kan spare inn på ett og hitt og ha råd til bleier og klær, men likevel... vi venter altså.

Og siden jeg uansett ikke har EL, så har vi ikke så mye valg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

så jeg oppdager ofte at "er det i det hele tatt muuuuulig å vite så lite om egen kropp" rundtomkring i denne verden' date=' [/quote']

:Nikke:

Jeg føler det ofte på samme måte.

Selv om ikke alle er like int i slike ting, så er da vel enkelte ting "barnelærdom" (inngår i undervisning på skolen, osv). I allefall lærte jeg "the basics" på skolen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mm, men det gjelder mange, mange områder her i verden. De virker som om det er mange som ikke kan ha gjennomført grunnskolen med åpne øyne, både når det gjelder kropp, men også mange, mange andre ting her i verden. Jeg snakker ikke bare om folk her inne, men generelt. Det er av og til skremmende hvor lite "allmennkunnskap" mange folk har. Egen kropp synes jeg man bør vite litt om, uansett.

Jeg bruker jo denne tida til å bli enda bedre kjent med min egen kropp, i praksis, ikke bare teori, og det er egentlig veldig spennende. Ville vært litt mer morro om temperaturene faktsik fulgte et slik mønster som viser at EL finner sted da, så jeg kunne begynne å tenke på stabile sykluser (for all del, DET har jeg, 33 dager og deretter 32 dager er stabilt det, men uten EL er det egentlgi ikke så mye å gå på, da er der ingen luatefase jeg kan finne lengden på, ingen sikkerhet om neste anovulare syklus blir lik den forrige, egentlig) og faktisk ha mer enn 1 uke med grønne lys hver måned...

Jaja. På tide å plukke treningsklær (ikke mine nei.. jeg trener ikke jeg...) ut av vaskemaskina, tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Torsdag.

Hvorfor sitter jeg på KG, når jeg egentlig har "en halv million ting å gjøre" og helst bare vil hjem? Sambo sier han satser på å gå "ikke noe særlig etter fire" i dag, som faktsik fint kan bety halv fire dersom han blir lei. Har han tenkt å gå fire betyr det at han ikke skal gjøre MYE, for de dagene han skal det jobber han til seks eller sju. Så, en kort dag, den kan fort bli kortere enn tenkt. Han var lenge i går, og på tirsdag, så han trenger å hvile. Vi la oss litt etter ni i går. Lå litt og snakka, men han sovna fort. Vi la oss fordi han var så trøtt og sliten, og bare sløva/sov på sofaen, mens jeg jo som vanlig gjerne ville legge meg også, jeg er alltid lysten på å ligge i senga jeg. Jeg har arbeid for ca 2,5 timer å gjøre før jeg går hjem, og det er bare det jeg skal ha unna i dag, i tillegg har jeg alt dette som ligger og bare må gjøres, uten en konstant tidsfrist, men det må jo gjøres likevel... Og det er altså to timer til jeg skal hjem, muligens bare halvannen...

Så hvorfor sløver jeg her? Si det, men jeg gjør visst alltid det... Har vært flink jente og bestilt meg legetime for å sjekke stoffskriftet, eller om det kan være noe annet da, for å eliminere om det kan være noe fysisk som gjør at jeg ikke eier tiltakslyst eller konsentrasjon. Selv om jeg nå bestemmer meg for å være effektiv... Jeg har laga liste over hva jeg skal gjøre, og anslått tid på det, det er her de 2,5 timene kommer fra... Ja, om jeg begynner på den lista, tar den telefonen som er første punkt, som jeg vet tross alt kanskje ikke tar så lang tid (men KAN gjøre det, dersom resultatet ikke er så enkelt som jeg håper) så risikerer jeg at hun ikke tar telefonen, vips, jeg er tilbake på KG, eller hun tar den, og jeg venter på en fax, vips... At hun skal ringe meg tilbake... Jeg glemmer rett og slett å fortsette... Jeg skulle slett ikke være her i det hele tatt, men jeg glemmer meg bort, jeg er så ukosnentrert, selv når jeg PRØVER. Ja, for jeg prøver. Jeg vil jo. Trengre alvorlig skjerpings. Så. Nå skal jeg ta den telefonen.

Men jeg kommer sikkert tilbake...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Chica

Arbeidsmotivasjonen er synkende her og... Har gjort alt som MÅ gjøres, men har 1000 ting som BØR gjøres. men - orker ikke å sitte så alt for lenge, skal innom og handle mat etter jobb (og kanskje en klesbutikk eller 3 :wink: )

Godt å høre at du har fått bestilt deg legetime! Er det stoffskiftet så er det jo greit å få det behandlet og regulert før en graviditet også. (Så vidt jeg har fått med meg går det bra å ta medisin for lavt stoffskifte mens man er gravid - mens medisinen jeg tar er skadelig for fosteret...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medisinen man tar for ølavt stoffskifte er jo egentlig å tilføre kjemisk det stoffet kroppen ikke selv produserer, og er egentlig sånnsett ufarlig. Man får til og med være blodgiver selv om man tar dette. Og det er noe man somregel må innfinne seg med å leve med resten av livet, ikke noe man kan kurere. Så jeg tror ikke det er farlig for en baby.

(jepp, hun tok ikke telefonen, derfor havna jeg her igjen...)

Men altså, selv om jeg er babysyk, og aktiv på "banenen sitt forum" så er jeg ikke prøver, vi unngår risiko, og vi har ikke planer om å prøve på noe som helst før neste år, tidligst, antakeligvis. Så DET er egentlig ikke noe jeg tenker på i den forbindelse i det hele tatt.

Det er min samboer som er så opptatt av dette med sikkerhet, jobbsikkerhet, økonomi, at, vi to skal alltids klare oss, men ikke påta oss ansvaret for et lite menneskebarn før vi er sikker på at vi har den økonomiske stabiliteten på plass. Jeg vet ikke hvorfor han er så opptatt av dette, tror ikke han led noen nød som barn selv akkurat. Men forsørgerinstinktet er sterkt. Dette må jeg jo selvsagt respektere. Og egentlig er jeg grunnleggende enig med ham, men jeg ville gitt alle de argumentene på båten på et halvt sekund, om han ombestemte seg... Jeg er babysyk jeg, ingen tvil om det.

Men, enn så lenge er det ikke noe vi planlegger i det hele tatt. Må få orden på meg så vi kan holde det litt rydding før den tid, også. Kan jo ikke la noen krype på gulvet vårt, sånn som der ser ut. Merkelig at to voksne mennsker kan produsere så mye rot på så kort tid, og ikke evene og rydde det bort...

Jaja, jeg får forsøke meg på de andre punktene på gjøre-lista mi, og ringe tilbake til hun som ikke tok telefonen...

(Hmm, noen klager over eviglange ventetider for å gå komme til legen... Jeg fikk liksom "da har jeg dessverre ikke noe før neste fredag, det er nok bare den timen jeg har" (midt på dagen da, litt ugusntig tid, men det får heller være) altså om 8 dager. Det er jo ikke akkurat lenge å vente... det er jo ikke noe hastesak dette her (Jeg måtte jo selvsagt oppgi grunn for timen. Det er egentlig litt bra, da kan jeg ikke "feige ut" når jeg kommer dit, for da vet legen hvorfor jeg er der) Så hos min lege er det ikke lang ventetdi for time nei. Men jeg vet jo at hun ikke har full "fastlege-paisentliste" da. Kanskje derfor. Men.. fint for meg. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Chica

Bruker stoffskiftet som argument overfor masete venner og besteforeldre jeg. Ingen som ikke skjønner hvorfor vi ikke vil ha barn ennå. Vi syns det er greit å prioriteres oss selv en stund ennå, sove lenge i helgene, reise hvor og når det passer oss uten å ta hensyn etc etc. Men de andre ser bare at vi er et par i midten i 20-årene med leilighet og biler og faste jobber... (Hjalp jo ikke akkurat når vi fortalte at vi har kjøpt oss større leilighet, alle begynner å granske magen min og se spørrende på oss. Men - må jo lov å kjøpe 3-roms i barnevennlig strøk selv om vi ikke skal ha barn det første året?)

tralala, snakker meg bort her inne, mens mailboksen vokser av mailer med teite spørsmål...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ingen maser på oss.

Sikkert fordi vi, selv om vi er et par i midten av 20-årene, vært sammen i fire år, bodd sammen det meste av denne tiden, så har vi ikke faste jobber, ingen bil, eier ikke bolig, etc.

Måtte selvsagt sjekke opp da, om det du skrev om stoffskrifte og babyer. Stoffskiftet synker under svangerskap, og man må derfor følges nøye opp. De med høyt får kanskje et normalt stoffskifte, mens de med lavt somregel må øke dosen med 50% undersvangerskapet. Men ellers er det ikke egentlig farlig.

Stoffskrifteproblemer kan jo gi menstruasjonsforstyrrelser da, lavt stoffskifte kan få kraftige blødninger, men noen får lange sykluser og liten blødning, og evt manglende EL..

Men dette skal jeg ikke tenke mere på. For jeg vet slett ikke om jeg har slike problemer! Nemlig!

Sambo sier at å gå hjem klokken 4 er urealistsik, han fikk en "nærmest uforståelig problemstilling", så... enten går jeg alene eller så blir det lang dag.

Ferdig til fire blir jeg uansett ikke, har nok 2 timer igjen av de 2,5 jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Chica

Sluttet egentlig tre jeg, har sommertid :-) men - siden det regner ute, haugene på pulten er gedigne, og sambo jobber seint idag, så passer det godt å ta en time eller to ekstra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sommertid har jeg også, sånnsett slutter jeg tre. Fleksitid og kom halv ni, sånnsett slutter jeg halv fire. Det er nå.

Det plaskregner. Jeg er ikke ferdig med det jeg skal gjøre i dag, som å avslutte betalingene, det er litt viktig, på en måte. En del rapporter skulle vært lastet. De er ikke krise om det ikke blir gjort i dag, men det skal etter rutinen gjøres daglig. Den telefonen fikk jeg ikke tatt, for hun er ikke der, så det får jeg ta igjen i morgen. Men fortsatt har jeg nok en times effektivt arbeide igjen før jeg kan gå hjem, tror jeg.

Sambo jobber sikkert leeeeenge. Det regner ikke akkurat nå faktisk da, men, det er vått, for det har regna masse i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner faktisk ikke mer, håper det holder helt til jeg skal gå hjem... Ikke allverden igjen nå da, 6 slike rapporter igjen. Bør ikke ta mer enn en liten halvtime det. Sambo jobber til åtte, men jeg har ordre om å gå hjem, og spise middag.

Så da så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Chica

Håper du får tid å dra fra jobb i rett tid idag da!

Kommer nok til å tusle ut herfra klokka tre jeg da... Motivasjonen er nok ganske på bærtur. Lengter hjem til sofaen og strikketøyet mitt! skal være hjemme alene i helga, så skal kose meg masse med å spille den all musikken min som sambo ikke liker høyt og sløve med strikking og ei god bok. (+ husarbeid om jeg kjeder meg for mye - noe som ikke kommer til å skje!)

Håper du får ei fin helg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Spørs hva man definerer som "rett tid" det. Klokka er tre, dagen er omme. Men jeg kom sent, så jeg har jobbet mine 7 timer kvart på fire. Har som mål å være ute herfra før klokka er fire. Da må jeg væøre langt mer effektiv enn jeg var i går...

23 omposteringer nå. Ikke lov med mer Kg før jeg kan skrive her at de er ført alle sammen. Deretter har jeg en liten halvtime med annet arbeid før jeg kan ta helg. Får se om jeg klarer det før klokka er fire...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarte det ikke, måtte inn og titte... fortsatt 9 igjen... Og derved spøker det også for å komme meg ut herfra før fire...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En time etter planen... nå går jeg (ikke poga ukonsentrasjon i dag, pga at jeg fikk en del å gjøre, og en ekstraoppgave i det jeg holdte på å avslutte "siden jeg likevel var her..."

Men NÅ går jeg hjem :) Det er helg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Så er det mandag igjen.

Livet er ikke så ille, tross alt vant begge "mine lag" i går, Brann og Aafk og det var godt. Gode poenger å få med seg. Hjalp Aafk mye det at mange andre spilte uavgjort,d a deles det ut mindre poeng, og de klatra seg fint over streken. Og over Molde, ikke minst :) Måtte det bare fortsette...

I dag skal jeg avsted og gi blod. Kanskje. Jeg skal i alle fall opp til blodbanken. For jeg har time for å gi blod. Men sist jeg var der fikk jeg beskjed om at blodprosenten min var litt lav, så de skal måle den før de tapper, og er den for lav så tapper de meg ikke. Jeg håper jo at det er i orden da, jeg har vært flink jente og spist jernpillene de sendte med meg sist gang. Det var jo ikke urovekkende lavt, så jeg håper det er i orden igjen.

Så da tusler jeg fra jobb når jeg har spist lunsj (man skal jo spise og drikke før tapping, så det passer jo fint å ha time etter lunsj da :) ) og så får vi se da, om de vil ha blodet mitt. Om jeg tusler tilbake på jobb eller hjem avhenger av hvor lang tid dette tar (om de ikke vil ha blodet mitt er det vel fort gjort...) og hvorodan jeg føler meg etterpå, gidder ikke gå på jobb om jeg er kjempesvimmel, men det var jeg ikke sist gang, regner med det går greit. Det er fortsatt en time igjen av arbeidsdagen når jeg regner med å være ferdig om alt gåt greit. Så tar det meg nok en halvtime å komme meg på jobb igjen da, men...

Mitt største problem pleier rett og slett å være å komme meg ut derfra. Jeg kommer meg alltid greit INN på Haukeland, men jeg sliter med å finne en naturlig vei å komme meg ut fra området og hjem. (det er ikke nturlig å gå edn veien jeg kommer om jeg skal hjem, fordi jeg kommer fra jobb, en helt annen retning, en laaaaaang omvei om jeg skal hjem) Skal likevel prøve å legge merke til hvor jeg går når jeg kommer, så kanskje jeg kan komme meg greit ut derfra... Sist gikk det jo greit, jeg dilta etter ei som så ut som om hun visste hvor hun skulle. men gangen før... da rota jeg meg helt vekk inne på området der, opp til sykehusapoteket, fant diverse avdeliner og klinikker, men veien ut? Nei, det tok meg litt tid, gitt... Kommer og går aldri samme vei fra gang til gang heller, dumme meg. Som altså ikke har funnet en VEI ut i retning mitt hjem, bare sånne "snarveier" som jeg altså ikke alltid vet hvor er...

Jaja, det ordner seg nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant veien hjem også, gitt. Innen jeg var ferdig der var klokka ikke allverdens kanskje, men iberegnet at jeg måtte gått saktere tilbake enn jeg gikk til, fordi jeg tross alt mangler en del blod nå, så ville klokka være "kjernetid akkurat så godt som over" når jeg kom tilbake på jobb, og det gadd jeg ikke da. Vi HAR lov å gå fra jobb halv tre om vi vil, så hvorfor ikke benytte en slik mulighet akkurat i dag, når jeg har verdens beste unnskyldning til å slappe av?

Blodprosenten var absolutt ikke noe problem, 13,4 var den, målt før tapping. Jeg trodde de ikke ville ta blodet mitt dersom den var for lav jeg, men hun hadde jo starta tappinga innen hun hadde lest av blodprosetnen min. Jaja, sdien den var så høy var det jo null problem uansett. Litt vondt har jeg i armen, men ellers grei form. Hun tappet i motsatt arm enn de gjorde sist, likte visst ikke årene på høyrehånda mi... Helt greit for meg altså. Blødde gjorde jeg også, men ikke mye da (bortsett fra den halvliteren jeg "blødde" inn i slangen)

Så da skal jeg ta livet helt med knusene ro i dag da, ikke styre masse. Men vaske litt klær og lett husarbeide kan jeg jo selvsagt gjøre. Og klekke ut ide til hva vi kan gi mine foreldre, som har vært gift i 30 år, samt at de begge har bursdag i løpet av de neste ukene. Også må jeg lage pene kort til disse dagene, og sende avgårde i posten til min bror, som overleverer. Det er han som kjøper gaven også, men han foretrekker at jeg har funnet ut hva han skal kjøpe. Særlig nå som han sitter med en ti dagers hjemme-eksamen som skal avsluttes med en "skoleeksamen" om samme tema. Da vil han nok ikke rusle rundt og lete etter gave, men vite hva og hvor, handle, få det ferdig innpakket (gutter.... ) og bare overlevere tenker jeg... Men jeg har mine tanker, så jeg tror nok at det ordner seg.

Livet ordner seg for snille piker, sant? Og jeg er vel snill? (og bare pitte litt svimmel....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DEFINITIVT på tide å sende brev til Stella. (Stella er vårt fadderbarn gjennom PLAN)

Begynte på ett før 17. mai, men det ble ikke ferdig. Nå fikk jeg påminnelse fordi jeg fikk en mail fra PLAN om en slags vervekampanje de driver med, Krafttak for jenter kaller de det. Altså jenter og kvinner i fattige deler av verden, som virkelig trenger vår hjelp.

Ja, jeg vet ikke så mange å verve, men jeg burde kanskje sende mailen til bare mange? Jeg har vervet mine foreldre for en tid tilbake, og stort flere vet jeg ikke om jegkan klare å få inn uansett.

For meg handelr det dog ikke om selve vervekampanjen, men det at disse barna virkelig trenger all de støtten de kan få. Fats som sto i vervemailen:

- Kvinner råder bare over 1 prosent av verdens eiendom

- Kvinner mottar rundt 10 prosent av verdens lønn

- Omlag hver fjerde kvinne i verden utsettes for vold i eget hjem, og vold er ansett som den største hindringen for jenters og kvinners utvikling

- 70 % av verdens fattigste er kvinner

Da blir det viktig at man setter litt fokus på å hjeløpe jenter og kvinner. Pengne går jo selvsagt til lokalsamfunnet og kommer både gutter og jenter til nytte, men som de sier "men du blir fadder for ei jente. Det handler om å gi jentene en følelse av å bli valgt ut og at de betyr noe. Gjennom fadderskapet bidrar du til å gi den ekstra oppmerksomheten og selvtilliten jenter ofte mangler i samfunnsstrukturer der guttene normalt sett blir prioritert." Det handler om å gi disse jentene den lille ekstra oppmerksomheten som kanskje, sammen med den utviklingen Plan kan gi lokalsamfunnet der de bor, gjør at disse jentne kan gå på skole, lære litt, ikke begynne å få unger tidlig i tenåra, kanskje faktisk kunne vokse opp og bli kvinner som kan bidra i lokalsamfunnet. For det er gjennom kvinners innsatrs den største endringen skjer. Joda, gifte seg og få barn, men da i litt voksen alder, og med en bakgrunn som gjør at de kan gi sine engne søtre den selvtilliten de trenger, i et mannsdominert samfunn.

Mm, burde verve mange til dette, for det er viktig. Og koster tross alt ikke såååå mye.

Også må jeg ta meg sammen og få skrevet det brevet til Stella, så hun ikke tror vi har gemt henne. For hun er VIKTIG 7 år gamle Stella, hun er viktig og det skal vi ikke glemme. Så det brevet skal vi skrive ferdig og sende avgårde, sammen med fargeblyentene, til den tegneglade jenta som sender oss tegninger med hvert brev vi får!

Ps: Om noen skulle ha lyst å la seg verve sender jeg mer enn gjerne vervemailen til dere. (og de kinobillettene de tilbyr for hver jeg verver kan dere også få. Jeg har ikke behov for å gå på kino, men jeg synes disse barna fortjener all den hjelp vi kan gi...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...