Du som har flyttet ut av Oslo. Var valget rett?

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jo det er forskjell, ca dobbelt så lang togtur fra Asker. Det er absolutt ikke like langt fra Oslo som Asker! 

Anonymkode: 074f4...5d0

Poenga er, at vi så etter et rekkehus med 3 soverom til 5 mil ca. Av alle Oslo bydeler kunne vi få kjøpt i Søndre Nordstrand, og utafor Asker, eller Strømmen/Skedsmo, Ski osv, flere områder utafor Oslo. Da jeg sjekket reisevei til jobben min, og til jobben til samboer, var det mye lengre tid fra Søndre Nordstrand, vi snakker 50 min  - en time istedenfor 30 minutt. Å bo i en blokk rett ved Holmlia stasjon var ikke et alternativ for en familie på fire, vi så etter grønnere, bilfritt, barnevennlig området. Asker virket best på boligmiljø, skolekvalitet, reisetid, og generelt fremstår som en kommune med god råd (nye skoler, barnehager, bassenger). Vi har foreløpig ikke angret, men har ikke bodd her så lenge heller. Å flyttet fra en trang treroms rett ved trafikkert bilvei i Oslo var ihvertfall en befrielse. 

Anonymkode: be187...175

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenga er, at vi så etter et rekkehus med 3 soverom til 5 mil ca. Av alle Oslo bydeler kunne vi få kjøpt i Søndre Nordstrand, og utafor Asker, eller Strømmen/Skedsmo, Ski osv, flere områder utafor Oslo. Da jeg sjekket reisevei til jobben min, og til jobben til samboer, var det mye lengre tid fra Søndre Nordstrand, vi snakker 50 min  - en time istedenfor 30 minutt. Å bo i en blokk rett ved Holmlia stasjon var ikke et alternativ for en familie på fire, vi så etter grønnere, bilfritt, barnevennlig området. Asker virket best på boligmiljø, skolekvalitet, reisetid, og generelt fremstår som en kommune med god råd (nye skoler, barnehager, bassenger). Vi har foreløpig ikke angret, men har ikke bodd her så lenge heller. Å flyttet fra en trang treroms rett ved trafikkert bilvei i Oslo var ihvertfall en befrielse. 

Anonymkode: be187...175

Men da jobber dere ikke i sentrum da, og da er det jo ikke så veldig relevant. 

Anonymkode: 074f4...5d0

[Anonymis123]

Ser dette er en gammel tråd, men er så nysgjerrig på hva det ble til: ble dere i leiligheten i Oslo eller flytta dere? :) 

[AnonymBruker]

På 29.6.2019 den 19.52, AnonymBruker skrev:

Er opprinnelig fra Oslo,men ønsket å oppfylle drømmen om småbruk for ca 6 år siden. Flyttet opp i Hedmark og har gjennom årene fått innsikt i hvor håpløst det er å få jobb med høyere utdannelse her. Svært få stillinger, folk sier man må kjenne noen for å få jobb. Folk kjenner hverandre stort sett fra før, så det er ikke lett å komme inn i noe miljø her. I tillegg er det svært dyrt å ha to biler med lang reisevei til jobb + stadig dyrt og tidkrevende vedlikehold av eiendommen. Vi hadde rett og slett ikke tenkt over alle ulempene det ville medføre når vi flyttet hit,men nå er forelskelsens fasen over småbrukslivet over, og jeg vil hjem igjen.

Har vært så heldig å arve en leilighet i Oslo og gleder meg til å flytte tilbake nå. Kommer til å spare masse penger og igjen være ofte sammen med gode venner og familie i byen. For ikke å snakke om et fungerende arbeidsmarked og et vell av kulturtilbud for både store og små. Vil savne den vakre skogen rundt eiendommen, men jeg får vel bare bruke Oslomarka flittig istedenfor

Anonymkode: 68c1c...e6d

Så heldig du er som har arvet leilighet i Oslo! Jeg tror at den største risikoen med å flytte ut av Oslo er at man selger seg ut av et boligmarked som man kanskje ikke klarer å komme seg tilbake inn i. Sånn sett blir beslutningen veldig «endelig» for de fleste med normal økonomi.

Jeg er oppvokst i et av de områdene i innlandet som markedsfører heftig for å appellere til småbarnsforeldre som vil ut av Oslo. Min egen oppvekst på dette stedet var ikke trivelig i det hele tatt, og jeg opplevde at det var mye fremmedfrykt og harselering med minioritetsgrupper. Det verste du kunne være var «homse» eller «neger», og det var stor forakt for akademikere og «byfolk». Jeg er ingen av delene, men vantrivdes med all intoleransen. Det var lavt utdanningsnivå, lav innflytning, få nye impulser og få relevante jobber for dem med akademisk utdanning, og det preget stedet veldig. 

Det har nok blitt litt bedre i dag, men jeg tror nok at mange av dem som flytter dit risikerer å bli ganske fremmedgjorte. De satsningene som gjøres for å få i gang et sterkere næringsliv lokalt er sterkt subsidierte, og ville stort sett ikke vært konkurransedyktige dersom subsidiene forsvant. 

Og det med levekostnader er litt hva man gjør det til - levekostnadene ganske høye på dette stedet, selv om bokostnadene er lavere enn i Oslo. Dette skyldes delvis lav konkurranse (restaurant og frisør er f.eks. uhørt dyrt dersom du vurderer prisen opp mot det du faktisk får). Man er også «sosialt forpliktet» til å delta på ting som koster penger, fordi det er dratt i gang av folk lokalt. Opplever dette i mindre grad i Oslo. 

Jeg liker Oslo. Jeg liker mangfoldet, kulturtilbudet, utdanningsmulighetene og at ting «flyter greit» (f.eks. god tilgang på kollektivtrafikk). Jeg ville selvfølgelig hatt råd til hus eller stor leilighet dersom jeg hadde flyttet til det stedet jeg vokste opp, men for meg ville det aldri ha vært verdt det. 

Det var interessant å lese innlegget ditt - jeg lurer litt på hvordan de som flytter til disse innlandskommunene egentlig trives. Lave kvadratmeterpriser er én ting, men mulighet for kompetanseutvikling og relevante jobber, et godt kulturliv, god kollektivtrafikk og en følelse av å «passe inn» er noe helt annet.

Anonymkode: 05844...a72

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Så heldig du er som har arvet leilighet i Oslo! Jeg tror at den største risikoen med å flytte ut av Oslo er at man selger seg ut av et boligmarked som man kanskje ikke klarer å komme seg tilbake inn i. Sånn sett blir beslutningen veldig «endelig» for de fleste med normal økonomi.

Jeg er oppvokst i et av de områdene i innlandet som markedsfører heftig for å appellere til småbarnsforeldre som vil ut av Oslo. Min egen oppvekst på dette stedet var ikke trivelig i det hele tatt, og jeg opplevde at det var mye fremmedfrykt og harselering med minioritetsgrupper. Det verste du kunne være var «homse» eller «neger», og det var stor forakt for akademikere og «byfolk». Jeg er ingen av delene, men vantrivdes med all intoleransen. Det var lavt utdanningsnivå, lav innflytning, få nye impulser og få relevante jobber for dem med akademisk utdanning, og det preget stedet veldig. 

Det har nok blitt litt bedre i dag, men jeg tror nok at mange av dem som flytter dit risikerer å bli ganske fremmedgjorte. De satsningene som gjøres for å få i gang et sterkere næringsliv lokalt er sterkt subsidierte, og ville stort sett ikke vært konkurransedyktige dersom subsidiene forsvant. 

Og det med levekostnader er litt hva man gjør det til - levekostnadene ganske høye på dette stedet, selv om bokostnadene er lavere enn i Oslo. Dette skyldes delvis lav konkurranse (restaurant og frisør er f.eks. uhørt dyrt dersom du vurderer prisen opp mot det du faktisk får). Man er også «sosialt forpliktet» til å delta på ting som koster penger, fordi det er dratt i gang av folk lokalt. Opplever dette i mindre grad i Oslo. 

Jeg liker Oslo. Jeg liker mangfoldet, kulturtilbudet, utdanningsmulighetene og at ting «flyter greit» (f.eks. god tilgang på kollektivtrafikk). Jeg ville selvfølgelig hatt råd til hus eller stor leilighet dersom jeg hadde flyttet til det stedet jeg vokste opp, men for meg ville det aldri ha vært verdt det. 

Det var interessant å lese innlegget ditt - jeg lurer litt på hvordan de som flytter til disse innlandskommunene egentlig trives. Lave kvadratmeterpriser er én ting, men mulighet for kompetanseutvikling og relevante jobber, et godt kulturliv, god kollektivtrafikk og en følelse av å «passe inn» er noe helt annet.

Anonymkode: 05844...a72

Jeg tror Innlandet i liket med Nord-Norge er preget av fraflytting, der de små stedene tømmes til fordel for de sentrale områdene. Sentralisering preger jo hele verden, men er foreløpig ikke kommet like langt her i Norge som hva er tilfellet i svært mange andre land. Bare over grensen i Sverige er bygda mer fraflyttet enn her i Norge. Det er kostbart å opprettholde bosettingen på hver knaus i dette landet.

Her i Innlandet er det spesielt Hamarregionen som opplever vekst, mens de nordlige kommunene mister folk. E6 og arbeidet med dobbeltsporet jernbane sørger nok for at folk fra Osloregionen beveger seg oppover, men det tar nok lang tid.

Som du selv opplever er det flere fra små steder som ikke kunne tenkt seg å flytte hjem igjen. For folk som flytter til mindre steder, uten å ha tilknytning til stedet, er det  over halvparten som etter noen år flytter videre, såkalte videreflyttere

Anonymkode: 68c1c...e6d

[AnonymBruker]

På 12.6.2019 den 13.21, AnonymBruker skrev:

Flytt til Kristiansand! Vi bor med 1,5 mål tomt, gangavstand til byen, 5 min til dyreparken som er åpen 365 dager i året, trampoline, utsikt og stor enebolig. Skogen er nærmeste nabo. Betalte 4 mill. Begge sykler til jobb på under ti min. Slik du har det høres ut som mitt verste mareritt. 

Kristiansand må være den mest barnevennlige byen i Norge 😊

Anonymkode: 8793b...e50

Jeg er en sørlending som leier i Oslo, vurderer sterkt å flytte tilbake til Kristiansand ja. Har null sjangs på boligmarkedet her i Oslo som voksen student med barn. 

Anonymkode: 950a9...6af

[Gjest Jon Are]

En mellomting må jo være tingen. Ikke midt i Oslo ,.selv om det et spennende og fristende. Hva med Nannestad,.Drammen eller Kristiansand?  

[AnonymBruker]

Flyttet til Sandefjord. Bor i rekkehus, 150kvm til under tre millioner, litt over en time til Oslo - og har det meste vi trenger her. 
Savner selvfølgelig Oslo, men har en leilighet tilgjengelig i sentrum, så kan dra inn ofte. Er veldig trygt og godt for barna våre å vokse opp her☺️

Anonymkode: 80540...2c2

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror Innlandet i liket med Nord-Norge er preget av fraflytting, der de små stedene tømmes til fordel for de sentrale områdene. Sentralisering preger jo hele verden, men er foreløpig ikke kommet like langt her i Norge som hva er tilfellet i svært mange andre land. Bare over grensen i Sverige er bygda mer fraflyttet enn her i Norge. Det er kostbart å opprettholde bosettingen på hver knaus i dette landet.

Her i Innlandet er det spesielt Hamarregionen som opplever vekst, mens de nordlige kommunene mister folk. E6 og arbeidet med dobbeltsporet jernbane sørger nok for at folk fra Osloregionen beveger seg oppover, men det tar nok lang tid.

Som du selv opplever er det flere fra små steder som ikke kunne tenkt seg å flytte hjem igjen. For folk som flytter til mindre steder, uten å ha tilknytning til stedet, er det  over halvparten som etter noen år flytter videre, såkalte videreflyttere

Anonymkode: 68c1c...e6d

Jeg er oppvokst i Hamar, faktisk.

Dersom jeg selv skulle flyttet ut av Oslo og var åpen for 1-1,5 timers pendleravstand, ville jeg nok valgt en av storbyene i Østfold (fremfor Hamar eller Gjøvik).

Anonymkode: 05844...a72

[Gjest Kritt]

16 timer siden, Jon Are skrev:

En mellomting må jo være tingen. Ikke midt i Oslo ,.selv om det et spennende og fristende. Hva med Nannestad,.Drammen eller Kristiansand?  

Hva var fellesnevneren her? 🤔

[Gjest Jon Are]

4 timer siden, Kritt skrev:

Hva var fellesnevneren her? 🤔

😂 

[AnonymBruker]

På 5.10.2020 den 22.10, AnonymBruker skrev:

Flyttet til Sandefjord. Bor i rekkehus, 150kvm til under tre millioner, litt over en time til Oslo - og har det meste vi trenger her. 
Savner selvfølgelig Oslo, men har en leilighet tilgjengelig i sentrum, så kan dra inn ofte. Er veldig trygt og godt for barna våre å vokse opp her☺️

Anonymkode: 80540...2c2

Hvor lenge har dere bodd i Sandefjord? 

Anonymkode: 26c8a...f68

[AnonymBruker]

Jeg bor ganske sentralt i Oslo med to barn, leilighet på 56 m2.  I motsetning til trådstarter så synes jeg vi har nok plass jeg da. Stor lekeplass i bakgården og lite biltrafikk i de nærmeste gatene. Oslo er så mangt, det er ikke bare stress, trafikk og dårlig plass.  For mange år siden flyttet jeg til Kongsvinger, og fikk meg jobb der så jeg slapp pendling. Det var på mange måter koselig å bo i en knøttliten by, men da arbeidsplassen min ble lagt ned etter tre år bestemte jeg meg for å reise hjem til Oslo igjen.  Det blir å veie ting opp mot hverandre, man får ikke alt.  Tror ikke jeg flytter herfra igjen, men en skal aldri si aldri....  😄 

Anonymkode: f22b8...8df

[AnonymBruker]

Besøk søsteren din i helgene da, eller en billig turistforeningenhytte eller campinghytte, avhengig av økonomien, så får du og barna litt av begge deler, by og land. Er ikke galt å bo i by med barn, selv om mange ser ut til å tro det. Men eventuell samlemani må man kvitte seg med der ellers blir det fort v e l d i g trangt.

Anonymkode: 19ab6...8c3

[moncabang]

På 12.6.2019 den 21.04, AnonymBruker skrev:

Vi flytta rett utenfor Oslo, begge pendler til Oslo på jobb. Bruker ca 10 minutter lenger til jobb enn vi gjorde da vi bodde på Grünerløkka 😊 fikk hus og hage og mange trivelige naboer. Mange fritidstilbud i nærheten, rolig og trygt. Angrer ikke.

Anonymkode: d950c...f06

Hvor er dette?😊

[Drizzt]

Jeg vet ikke om du fortsatt bor der, TS, men jeg kan dele med deg erfaringen til mine venner. 5 vennepar som flyttet ut av Oslo og bosatt seg i nabokommunene og nå pendler. De første 3 flyttet etter at de fikk barn. De mente Oslo ikke var en barnevennlig by, med mindre man har såpass godt med inntekt at man kan kjøpe hus med hage. De andre 2 flyttet for et par år siden med små barn fordi de mente at byen ikke styres riktig politisk sett og at det blir vanskeligere og vanskeligere uten bil, med eiendomsskatt, økt kriminalitet og mindre tilgjengelig by generelt. 

Alle 5 familier er nå glade eiere av hver sitt hus (4 rekkehus og 1 enebolig) hvor barna har boltreplass ute, turområder, ro og eget soverom

De angrer ikke et sekund. 

Ja, boligprisene går oppover, men hvis du bor der og lider bare fordi du venter (!) på at boligen din skal toppe i pris, så kan du også gå på en stor smell når bobla sprekker og ikke minst kommer du til å tape mye tid. Barna vokser. De er barn bare en gang. Tenk hva slags barndom du vil ha for dem. Tenk hva slags liv du vil ha for deg.

Jeg ofrer gjerne beliggenhet for mer plass og riktig bolig. Vi bor i enebolig i en annen by og er veldig fornøyde. For samme pris kunne vi sikkert fått oss en leilighet i Oslo i veldig fint område, men jeg ser absolutt ingen grunn å bytte.

[AnonymBruker]

Høres veldig rart ut men jeg synes naturen kommer nærmere i byen. Når jeg har bodd på landet har jeg måttet gå tur langs traffikert bilvei og det har vært lite tilrettelagt turstier i nærheten. Mens nå når jeg bor i byen er alt nærme, sjø, skog, sentre bibliotek, svømmehall kafe osv. Så det er mer lettvint med barn som selv kommer seg på aktiviteter osv. Jeg trivdes ikke på landet selv om jeg ikke er noe utpreget bymenneske.

Jeg kunne ikke bodd et sted men kun  Prix, Europris og maleforetning. 

 

Anonymkode: 1f4fd...fcc

[AnonymBruker]

Jeg elsker å bo i leilighet i byen med barna mine. Bor på Grünerløkka, har alt vi trenger i gpavstand. Masse tilbud til barna og oss voksne. Bruker ca 15 min totalt hver dag på reisevei osv. Ville ikke bytta det mot noe som helst. Samme hva vi kunne fått andre steder. Varierer jo veldig hva som er viktig for den enkelte. Oppvokst på bygda 1,5 kjøring fra Oslo. I Innlandet. 

Anonymkode: 5ba09...bfa

[remix2020]

På 10.6.2019 den 23.40, AnonymBruker skrev:

Noen ganger, så tenker jeg på valget til søsteren min, når jeg sitter i min 57 kvm store toroms på Oslo Øst. Hvor jeg og barna mine ligger i en haug på det ene soverommet som er. Hvor jeg har måket meg vei gjennom gangen for å komme til badet. Hvor jeg må grave fram dusjen fra under barnebadekar, potte, og sammenleggbart tørkestativ. Hvor bilveien ligger tett utenfor vinduet og hvor det er fullstendig uaktuelt å slippe hånden til barna slik at de kan løpe fritt når vi går ut døra. Denne herligheten betalte jeg nesten 3 millioner for. 

Valget søsteren min tok, var å flytte til ei lita bygd. Her har hun toetasjes enebolig, hvor alle barna har hvert sitt rom. De har spisestue, vanlig stue, og spiseavdeling på kjøkkenet. Hun har stor tomt med låve og stabbur, og flere hester, hunder, høns, hun eier til og med sin egen jævla lille skog. Denne herligheten betalte hun og mannen 2 millioner for. På stedet er det 2 matvarebutikker og en Europris, og to malings- og byggforretninger. Man må kjøre 40 minutter for å komme til nærmeste sentrum med en rundkjøring og lyskryss. Til Oslo bruker man 1,5 time.

Hadde jeg flyttet, hadde jeg kunnet kjøpe tilsvarende bolig, og vært gjeldfri. Barna kunne vokst opp med stor hage, bærbusker, peonstauder til meg!! En trampoline (som vi nå kun har mulighet til å bruke når vi besøker våre velbemidlede venner), kanskje en hund. Kanskje jeg også skulle kjøpt meg min egen jævla skog! Men vi hadde vært avhengige av å bruke bil. Det er jo dyrt. Og kanskje vintrene hadde blitt tunge med snømåking? For ikke å snakke om å etablere nytt nettverk på nytt på et sted hvor det ikke er så mange folk. Å finne en ny kjæreste er kanskje bare å glemme. Og det spørs om jeg får brukt utdannelsen min der, siden alt av stillinger som utlyses er i barnehage- og helse og omsorg.

Oslo føles ikke rett. Men heller ikke feil. Det føles trygt, økonomisk, fordi verdistigningen er så høy her og gir meg mulighet til å flytte hvor jeg vil og få mer for pengene. Men man skal jo ikke bo et sted bare fordi boligen har høy verdistigning.

Jeg vet hva jeg har, men jeg vet ikke hva jeg får hvis jeg flytter. Føler jeg er i et limbo. 

Anonymkode: 5420c...c73

Flyttet ut av Oslo i 1996 og flyttet ikke langt. Øvre Romerike er ca. 40 minutter utenfor Oslo og der får du fint en enebolig til 3 millioner kroner, hvor barna og du kan få egne soverom og hage. Jeg har aldri angret på det valget.

[AnonymBruker]

Er jeg den eneste som tenker at barna har det bedre i Oslo enn utenfor? Vi bor i et barnevennlig strøk rett ved marka. Barna får mye gratis livslæring her, det er mye fokus på idrett og friluftsliv, rikt kulturtilbud for barn og unge, mange ulike miljøer slik at man finner folk man passer sammen med. Helt trygt og normalt å være homo, født i feil kropp eller ha to mammaer.  Utdannede og involverte foreldre, mye fokus på inkludering og mental helse. Likestilling i hjemmene og relativt høy alder på førstegangsfødende. Ungdommene er opptatt av skole og utdannelse, og det er mye fokus på miljø og gjenbruk.

Hadde aldri turt at barna mine skulle vokse opp, og ha ungdomstiden sin på plasser som Råholt, Nannestad osv. Det hjelper ikke at husene er store og billige liksom. Råning, fyll, tidlig seksuell debut, homo i skapet, henging på kjøpesenter osv.

Anonymkode: b7232...88a