Du som har flyttet ut av Oslo. Var valget rett?

[AnonymBruker]

På 6.10.2020 den 14.28, Kritt skrev:

Hva var fellesnevneren her? 🤔

Kanskje at flere her omtaler alt utenfor Oslo som «landet», «små steder». Kanskje på sin plass å si at i 2020 så finnes det storbyer andre enn Oslo i Norge. Tromsø , Kristiansand, Bergen og Trondheim. Prisene er svært mye lavere men man får det urbane + en hel del annet

Anonymkode: 70670...424

[AnonymBruker]

På 26.10.2020 den 10.59, AnonymBruker skrev:

Vi flyttet til en bygd som ligger 40 min med tog fra Oslo. Har bodd her i 3 år.

Nå klarer jeg ikke mer. Vi har prøvd forgjeves å bli kjent med folk her, men det er umulig. Spesielt siden vi er barnløse, og livet til folka her ute dreier seg kun rundt ungene deres.Samtidig har vi mistet kontakt med nettverket vårt i Oslo, og jeg savner tilbud som caféer, museum og andre kulturelle opplevelser. Det nærmeste vi kommer her, er ei kebabsjappe.

Så nå har jeg bestemt at vi skal flytte tilbake. Vil heller bo litt trangere, men ha sosialliv og kultur rundt meg, enn å sitte alene ute i gokk med et svært hus.

Anonymkode: c3eae...8fe

Tror ofte det er lurere å flytte til en annen by - som faktisk har tilbud og urbanitet enn å flytte til utkanten bare for å kunne fortsatt «snuse» på Oslo.

Vi flyttet til Akershus , ca 40 min utenfor da vi fikk barn. Vi fikk råd til hus her. Men let me tell you; det var fortsatt kjempedyrt og vi fikk totalt lite for penga. Var lilsom ikke noe miljø og kultur. Og by var det jo ikke. 
 

Vi flyttet til Kristiansand og er veldig fornøyde. Man får svært mye for pengene boligmessig. Byen er som storbyer flest i utvikling og jeg kan ikke komme på hva denne byen ikke har av kulturtilbud , restauranter , tilbud for alle aldersgrupper , ulike butikker etc. Det er også mangfold her. Det kan nok være forskjeller på bydelene men ikke i den grad at det er svært store klasseskiller . Ser fint for meg at mine barn kan bli venner og knytte bånd til barn fra andre bydeler - uten at klasse kommer inn i bildet. 
 

mtp prisstigning så er det høyt i Oslo nå men prisstigning vil også være i andre byer. De vi kjøpte vårt hus av hadde en prisstigning på 6 mill på 20 år, så det er en svakere prisstigning men i kombinasjon med at de hadde betalt ned lånet så tenkte de faktisk på å flytte å kjøpe leilighet i Oslo , så det er nok ikke sant at dersom man har flyttet ut så har man aldri råd til å komme tilbake. Enebolig i Oslo er en ting men det trenger man stort sett kun når man er i etableringsfase med barn

Anonymkode: 70670...424

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp utenfor Oslo, typisk sted der folk pendler til jobb i byen. Jeg møter så ofte spørsmålet om hvorfor vi ikke skal flytte til mitt hjemsted. Spørsmålet kommet fra alle de som har flyttet "hjem" til stort hus, og ikke fatter at vi orker å bo "så trangt" med barn. Særlig nå for tida, for vi er på boligjakt med ønske om noe større...men større er da leilighet med 3 soverom. De som har flyttet til mitt hjemsted har typisk svære hus. 

Jeg kunne aldri tenke meg å flytte "hjem". Jeg opplevde ikke min "på-landet" barndom som så idyllisk. I sånne tråder høres det ut som mange tror alle barn har en bedre oppvekst utenfor byen. Det er ikke sant, ikke for alle. I et lite miljø er det ekstra tøft å være den som ikke passer inn. Du kan ikke velge andre fritidsaktiviteter enn de andre jentene i klassen, når det ikke finnes noe å velge mellom. Du har ingen sjanse til å finne "din gjeng", du er stuck med de som bor der du bor. Du kan ikke velge at "jeg søker meg til en annen ungdomskole, for jeg trives ikke på den lokale skolen", for det blir praktisk vanskelig. Du er stuck med de samme folka fra 1 klasse til 3vgs. 

I tillegg så ser jeg de jeg kjenner som begge pendler til Oslo fra utenfor. De lever i barnehagen før 7 hver dag. Og henter nærmere 17. Selv om det bare er en halvtime med toget. For på landet bor man jo ikke rett ved stasjon. Og før man kjører til stasjonen skal man kjøre til barnehagen som er en annen retning. 

Så jeg blir i Oslo, selv om jeg drømmer om en hage jeg ikke får her. For hagen er mindre viktig en tiden jeg har med barna, og med valgmulighetene Oslo gir dem! 

Anonymkode: 3f3cf...623

[AnonymBruker]

Vi flyttet ut av Oslo og til en av Vestfoldbyene med våre små. Men vi vurderer sterkt å flytte tilbake, selv om det betyr at vi må gå fra stort hus til en mye trangere bolig.

Det er ikke det at det ikke er nok av tilbud i «småbyen» (som i norsk skala ikke er så liten), men det handler mer om mentaliteten her og det å finne sin plass. Det er rett og slett vanskelig å bli kjent med folk og få innpass her. Det virker som om folk har sine grupper og det er de fornøyd med. I Oslo er det lettere å finne samhold og fellesskap. Det er hvert fall min erfaring. Jeg vil at barna skal kunne springe ut og inn hos lekekameratene sine, og tro det eller ei, men det skjer ikke her i eneboligland. (Sier ikke at det er sånn overalt, men her er det sånn). Når jeg snakker med venner som bor i bygårder i Oslo snakker de om bakgårder med massevis av barn, lekekamerater i samme oppgang som springer ut og inn hos hverandre, voksne som tar en kopp kaffe med hverandre mens barna leker, fellesarealer og fellesarrangementer som gjør man blir kjent med andre. Dessuten gjør skolene i disse Oslo-områdene det bedre både i elevundersøkelsene og i nasjonale prøver, enn det skolene her i småbyen gjør.

Nå gjelder selvsagt ikke dette hele Oslo eller alle områder/bydeler og bygårder – men det er nettopp det, at Oslo er så mangt og så mye. 
Vi vurderer hvert fall å returnere til storbyen, selv om det betyr å ofre vår egen private hage og haugevis av kvadratmeter. 

Anonymkode: ad029...ab3

[Gjest Ezio]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje at flere her omtaler alt utenfor Oslo som «landet», «små steder». Kanskje på sin plass å si at i 2020 så finnes det storbyer andre enn Oslo i Norge. Tromsø , Kristiansand, Bergen og Trondheim. Prisene er svært mye lavere men man får det urbane + en hel del annet

Anonymkode: 70670...424

Nei, det finnes ingen andre storbyer enn Oslo. Det er egentlig såvidt Oslo kan omtales som en storby.

[AnonymBruker]

På 31.10.2020 den 19.27, Ezio skrev:

Nei, det finnes ingen andre storbyer enn Oslo. Det er egentlig såvidt Oslo kan omtales som en storby.

Ikke akkurat poenget

poenget er vel at det finnes mange andre bra byer i Norge med mye av samme tilbudene som Oslo 

Anonymkode: 70670...424

[AnonymBruker]

On 10/31/2020 at 2:07 PM, AnonymBruker said:

Vi flyttet ut av Oslo og til en av Vestfoldbyene med våre små. Men vi vurderer sterkt å flytte tilbake, selv om det betyr at vi må gå fra stort hus til en mye trangere bolig.

Det er ikke det at det ikke er nok av tilbud i «småbyen» (som i norsk skala ikke er så liten), men det handler mer om mentaliteten her og det å finne sin plass. Det er rett og slett vanskelig å bli kjent med folk og få innpass her. Det virker som om folk har sine grupper og det er de fornøyd med. I Oslo er det lettere å finne samhold og fellesskap. Det er hvert fall min erfaring. Jeg vil at barna skal kunne springe ut og inn hos lekekameratene sine, og tro det eller ei, men det skjer ikke her i eneboligland. (Sier ikke at det er sånn overalt, men her er det sånn). Når jeg snakker med venner som bor i bygårder i Oslo snakker de om bakgårder med massevis av barn, lekekamerater i samme oppgang som springer ut og inn hos hverandre, voksne som tar en kopp kaffe med hverandre mens barna leker, fellesarealer og fellesarrangementer som gjør man blir kjent med andre. Dessuten gjør skolene i disse Oslo-områdene det bedre både i elevundersøkelsene og i nasjonale prøver, enn det skolene her i småbyen gjør.

Nå gjelder selvsagt ikke dette hele Oslo eller alle områder/bydeler og bygårder – men det er nettopp det, at Oslo er så mangt og så mye. 
Vi vurderer hvert fall å returnere til storbyen, selv om det betyr å ofre vår egen private hage og haugevis av kvadratmeter. 

Anonymkode: ad029...ab3

jeg bor i et rekkehusområde utenfor Oslo, vi valgte rekkehus fremfor enebolig nettopp fordi vi ville at barna kunne springe rundt. Og det gjør det, det er helt perfekt for barna. Det er både fordeler og ulemper selvsagt, og du må trives med slik nærhet til naboene, og mindre plass. For oss er rekkehus helt perfekt, ihvertfall nå mens barna er små. Du får vurdere det.  

Anonymkode: be187...175

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg bor i et rekkehusområde utenfor Oslo, vi valgte rekkehus fremfor enebolig nettopp fordi vi ville at barna kunne springe rundt. Og det gjør det, det er helt perfekt for barna. Det er både fordeler og ulemper selvsagt, og du må trives med slik nærhet til naboene, og mindre plass. For oss er rekkehus helt perfekt, ihvertfall nå mens barna er små. Du får vurdere det.  

Anonymkode: be187...175

Og man må være sånn nogenlunde heldig med naboene for at det skal funke  Litt sjansespill det da

Anonymkode: 70670...424

[AnonymBruker]

On 10/31/2020 at 12:32 PM, AnonymBruker said:

Jeg kunne aldri tenke meg å flytte "hjem". Jeg opplevde ikke min "på-landet" barndom som så idyllisk. I sånne tråder høres det ut som mange tror alle barn har en bedre oppvekst utenfor byen. Det er ikke sant, ikke for alle. I et lite miljø er det ekstra tøft å være den som ikke passer inn. Du kan ikke velge andre fritidsaktiviteter enn de andre jentene i klassen, når det ikke finnes noe å velge mellom. Du har ingen sjanse til å finne "din gjeng", du er stuck med de som bor der du bor. Du kan ikke velge at "jeg søker meg til en annen ungdomskole, for jeg trives ikke på den lokale skolen", for det blir praktisk vanskelig. Du er stuck med de samme folka fra 1 klasse til 3vgs. 

I tillegg så ser jeg de jeg kjenner som begge pendler til Oslo fra utenfor. De lever i barnehagen før 7 hver dag. Og henter nærmere 17. Selv om det bare er en halvtime med toget. For på landet bor man jo ikke rett ved stasjon. Og før man kjører til stasjonen skal man kjøre til barnehagen som er en annen retning. 

Så jeg blir i Oslo, selv om jeg drømmer om en hage jeg ikke får her. For hagen er mindre viktig en tiden jeg har med barna, og med valgmulighetene Oslo gir dem! 

Anonymkode: 3f3cf...623

Dette innlegget kunne jeg ha skrevet! Jeg hadde det også helt greit "på landet", men jeg kjedet meg også veldig helt til jeg begynte på videregående (og kunne velge linje og dermed miljø i noe større grad). Det var lavt under taket og generelt få alternativer der. Jeg ønsker at barna mine skal få en helt annen oppvekst enn jeg hadde - miljømessig. Elsker Oslo og alle mulighetene man har her. Bor gladelig litt trangere for alt jeg føler vi får igjen for det

Anonymkode: a2df4...012

[AnonymBruker]

På 25.10.2020 den 12.46, moncabang skrev:

Hvor er dette?😊

Nordre Follo

jobber like ved national.

Anonymkode: d950c...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.10.2020 den 12.06):

Tror ofte det er lurere å flytte til en annen by - som faktisk har tilbud og urbanitet enn å flytte til utkanten bare for å kunne fortsatt «snuse» på Oslo.

Vi flyttet til Akershus , ca 40 min utenfor da vi fikk barn. Vi fikk råd til hus her. Men let me tell you; det var fortsatt kjempedyrt og vi fikk totalt lite for penga. Var lilsom ikke noe miljø og kultur. Og by var det jo ikke. 
 

Vi flyttet til Kristiansand og er veldig fornøyde. Man får svært mye for pengene boligmessig. Byen er som storbyer flest i utvikling og jeg kan ikke komme på hva denne byen ikke har av kulturtilbud , restauranter , tilbud for alle aldersgrupper , ulike butikker etc. Det er også mangfold her. Det kan nok være forskjeller på bydelene men ikke i den grad at det er svært store klasseskiller . Ser fint for meg at mine barn kan bli venner og knytte bånd til barn fra andre bydeler - uten at klasse kommer inn i bildet. 
 

mtp prisstigning så er det høyt i Oslo nå men prisstigning vil også være i andre byer. De vi kjøpte vårt hus av hadde en prisstigning på 6 mill på 20 år, så det er en svakere prisstigning men i kombinasjon med at de hadde betalt ned lånet så tenkte de faktisk på å flytte å kjøpe leilighet i Oslo , så det er nok ikke sant at dersom man har flyttet ut så har man aldri råd til å komme tilbake. Enebolig i Oslo er en ting men det trenger man stort sett kun når man er i etableringsfase med barn

Anonymkode: 70670...424

Har dere bodd lenge i Kristiansand? Er det noe jeg hører gjentatte ganger er det hvor vanskelig det er å komme inn varmen der?

Anonymkode: 26c8a...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.10.2020 den 14.07):

Vi flyttet ut av Oslo og til en av Vestfoldbyene med våre små. Men vi vurderer sterkt å flytte tilbake, selv om det betyr at vi må gå fra stort hus til en mye trangere bolig.

Det er ikke det at det ikke er nok av tilbud i «småbyen» (som i norsk skala ikke er så liten), men det handler mer om mentaliteten her og det å finne sin plass. Det er rett og slett vanskelig å bli kjent med folk og få innpass her. Det virker som om folk har sine grupper og det er de fornøyd med. I Oslo er det lettere å finne samhold og fellesskap. Det er hvert fall min erfaring. Jeg vil at barna skal kunne springe ut og inn hos lekekameratene sine, og tro det eller ei, men det skjer ikke her i eneboligland. (Sier ikke at det er sånn overalt, men her er det sånn). Når jeg snakker med venner som bor i bygårder i Oslo snakker de om bakgårder med massevis av barn, lekekamerater i samme oppgang som springer ut og inn hos hverandre, voksne som tar en kopp kaffe med hverandre mens barna leker, fellesarealer og fellesarrangementer som gjør man blir kjent med andre. Dessuten gjør skolene i disse Oslo-områdene det bedre både i elevundersøkelsene og i nasjonale prøver, enn det skolene her i småbyen gjør.

Nå gjelder selvsagt ikke dette hele Oslo eller alle områder/bydeler og bygårder – men det er nettopp det, at Oslo er så mangt og så mye. 
Vi vurderer hvert fall å returnere til storbyen, selv om det betyr å ofre vår egen private hage og haugevis av kvadratmeter. 

Anonymkode: ad029...ab3

Er dette i Sandefjord?

Anonymkode: 26c8a...f68

[AnonymBruker]

Ja, det stemmer. 

Anonymkode: ad029...ab3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Er dette i Sandefjord?

Anonymkode: 26c8a...f68

Ja, det stemmer 

Anonymkode: ad029...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Har dere bodd lenge i Kristiansand? Er det noe jeg hører gjentatte ganger er det hvor vanskelig det er å komme inn varmen der?

Anonymkode: 26c8a...f68

Det stemmer nok det i mange tilfeller.

Jeg og mannen er fra Kristiansand selv, så sliter ikke med det sånn sett siden vi jo har venner der begge to. 

Problemet for oss der er jobbmarkedet - spesielt for ham. 

 

Anonymkode: f8f57...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Har dere bodd lenge i Kristiansand? Er det noe jeg hører gjentatte ganger er det hvor vanskelig det er å komme inn varmen der?

Anonymkode: 26c8a...f68

Jeg som skrev innlegget du refererer til, så jeg svarer:)

Vi har bodd her i ca ett år, fått allerede gode venner via jobb, kanskje fordi vi jobber i helsevesenet begge to, og med mange andre i lignende situasjon (enten bodd i andre byer/utlandet og studert, for så å ha flyttet hit..) så har vært naturlig å finne på ting på fritida også - da de også har vært interessert i å Utvide bekjentskapene. 
 

I tillegg er vi invitert til sammenkomster til naboer. 
 

Opplevde ingen av de eksemplene jeg nevnte ovenfor mens jeg bodde i Oslo i 13 år. Har et knippe med ca 8 gode venner fra Oslo -årene men det tok jaggu tid å få disse vennene - og altså vi har bodd i Kr.sand i ett år.

Folk er ulike hvor enn du flytter - det er ikke selve stereotypen som måtte finnes om Et område eller sted som man skal knytte bånd med - Men de enkeltmennesker som man møter på sin vei der man har ting til felles. Dette har for oss gått veldig bra hvertfall. 
 

Det finnes sikkert stereotyper om Kristiansand.. men jeg syns slike tankeslutninger er litt vel sløvt. Sier jo seg selv at folk er ulike og i dag er det svært få som ikke blir påvirket av impulser fra andre steder i Norge og verden for den saks skyld - det gjelder også i kr.sand

jeg har hvertfall møtt både åpenhet , nysgjerrighet og mangfold her :) 

byen har tilbud som en storby så er fornøyd ja
 

 

Anonymkode: 70670...424

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, det stemmer 

Anonymkode: ad029...ab3

Sandefjord er nok den verste byen av Vestfoldbyene, som du sier vanskelig å komme inn i miljø. Dere ville trolig fått en helt annen opplevelse i Larvik, og trolig også Tønsberg. Jeg er fra Sandefjord og vet selv hvor vanskelige "fjordinger" kan være, ikke uten grunn at mange valgte å flytte til de andre vestfoldbyene senere. 

Horten har jo også blitt en hyggelig by som stadig er i vekst, og det er kort vei inn til Tønsberg. Jeg ville ikke gitt opp Vestfold helt, for Sandefjord er overhodet ikke representativt for imøtekommenheten for hele Vestfold  

Anonymkode: 26c8a...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg som skrev innlegget du refererer til, så jeg svarer:)

Vi har bodd her i ca ett år, fått allerede gode venner via jobb, kanskje fordi vi jobber i helsevesenet begge to, og med mange andre i lignende situasjon (enten bodd i andre byer/utlandet og studert, for så å ha flyttet hit..) så har vært naturlig å finne på ting på fritida også - da de også har vært interessert i å Utvide bekjentskapene. 
 

I tillegg er vi invitert til sammenkomster til naboer. 
 

Opplevde ingen av de eksemplene jeg nevnte ovenfor mens jeg bodde i Oslo i 13 år. Har et knippe med ca 8 gode venner fra Oslo -årene men det tok jaggu tid å få disse vennene - og altså vi har bodd i Kr.sand i ett år.

Folk er ulike hvor enn du flytter - det er ikke selve stereotypen som måtte finnes om Et område eller sted som man skal knytte bånd med - Men de enkeltmennesker som man møter på sin vei der man har ting til felles. Dette har for oss gått veldig bra hvertfall. 
 

Det finnes sikkert stereotyper om Kristiansand.. men jeg syns slike tankeslutninger er litt vel sløvt. Sier jo seg selv at folk er ulike og i dag er det svært få som ikke blir påvirket av impulser fra andre steder i Norge og verden for den saks skyld - det gjelder også i kr.sand

jeg har hvertfall møtt både åpenhet , nysgjerrighet og mangfold her

byen har tilbud som en storby så er fornøyd ja
 

 

Anonymkode: 70670...424

Det er nok mye tilfeldigheter som gjør om man kommer inn i miljø også. Men sørlendinger ER kjent for å være trege og vanskelige å komme inn på, og jeg vet om flere som har slitt voldsomt som innflyttere der. Høres veldig bra ut at dere har god erfaring, krsand er jo en veldig hyggelig by  

Anonymkode: 26c8a...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.10.2020 den 14.07):

Vi flyttet ut av Oslo og til en av Vestfoldbyene med våre små. Men vi vurderer sterkt å flytte tilbake, selv om det betyr at vi må gå fra stort hus til en mye trangere bolig.

Det er ikke det at det ikke er nok av tilbud i «småbyen» (som i norsk skala ikke er så liten), men det handler mer om mentaliteten her og det å finne sin plass. Det er rett og slett vanskelig å bli kjent med folk og få innpass her. Det virker som om folk har sine grupper og det er de fornøyd med. I Oslo er det lettere å finne samhold og fellesskap. Det er hvert fall min erfaring. Jeg vil at barna skal kunne springe ut og inn hos lekekameratene sine, og tro det eller ei, men det skjer ikke her i eneboligland. (Sier ikke at det er sånn overalt, men her er det sånn). Når jeg snakker med venner som bor i bygårder i Oslo snakker de om bakgårder med massevis av barn, lekekamerater i samme oppgang som springer ut og inn hos hverandre, voksne som tar en kopp kaffe med hverandre mens barna leker, fellesarealer og fellesarrangementer som gjør man blir kjent med andre. Dessuten gjør skolene i disse Oslo-områdene det bedre både i elevundersøkelsene og i nasjonale prøver, enn det skolene her i småbyen gjør.

Nå gjelder selvsagt ikke dette hele Oslo eller alle områder/bydeler og bygårder – men det er nettopp det, at Oslo er så mangt og så mye. 
Vi vurderer hvert fall å returnere til storbyen, selv om det betyr å ofre vår egen private hage og haugevis av kvadratmeter. 

Anonymkode: ad029...ab3

For min del, angrer ikke egentlig, men kjente meg litt igjen i det som ble skrevet her. Hvordan gikk det? Returnerte dere? 
 

Anonymkode: 70670...424

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

For min del, angrer ikke egentlig, men kjente meg litt igjen i det som ble skrevet her. Hvordan gikk det? Returnerte dere? 
 

Anonymkode: 70670...424

Vi returnerte til Oslo og har ikke angret et sekund! Opplever bedre samhold, mer fellesskap, skolen er bedre drevet og vi trives generelt bedre. Vi bor i en ganske mye mindre bolig nå, og noen ganger kan jeg savne all plassen og rommene vi hadde da vi bodde i enebolig, men å flytte var allikevel verdt det. Dessuten er det tross alt mye enklere å bo i leilighet med tanke på vedlikehold og arbeid, så noen fordeler er det jo også med mindre bolig. 

Anonymkode: ad029...ab3