Du som har flyttet ut av Oslo. Var valget rett?

[AnonymBruker]

Noen ganger, så tenker jeg på valget til søsteren min, når jeg sitter i min 57 kvm store toroms på Oslo Øst. Hvor jeg og barna mine ligger i en haug på det ene soverommet som er. Hvor jeg har måket meg vei gjennom gangen for å komme til badet. Hvor jeg må grave fram dusjen fra under barnebadekar, potte, og sammenleggbart tørkestativ. Hvor bilveien ligger tett utenfor vinduet og hvor det er fullstendig uaktuelt å slippe hånden til barna slik at de kan løpe fritt når vi går ut døra. Denne herligheten betalte jeg nesten 3 millioner for. 

Valget søsteren min tok, var å flytte til ei lita bygd. Her har hun toetasjes enebolig, hvor alle barna har hvert sitt rom. De har spisestue, vanlig stue, og spiseavdeling på kjøkkenet. Hun har stor tomt med låve og stabbur, og flere hester, hunder, høns, hun eier til og med sin egen jævla lille skog. Denne herligheten betalte hun og mannen 2 millioner for. På stedet er det 2 matvarebutikker og en Europris, og to malings- og byggforretninger. Man må kjøre 40 minutter for å komme til nærmeste sentrum med en rundkjøring og lyskryss. Til Oslo bruker man 1,5 time.

Hadde jeg flyttet, hadde jeg kunnet kjøpe tilsvarende bolig, og vært gjeldfri. Barna kunne vokst opp med stor hage, bærbusker, peonstauder til meg!! En trampoline (som vi nå kun har mulighet til å bruke når vi besøker våre velbemidlede venner), kanskje en hund. Kanskje jeg også skulle kjøpt meg min egen jævla skog! Men vi hadde vært avhengige av å bruke bil. Det er jo dyrt. Og kanskje vintrene hadde blitt tunge med snømåking? For ikke å snakke om å etablere nytt nettverk på nytt på et sted hvor det ikke er så mange folk. Å finne en ny kjæreste er kanskje bare å glemme. Og det spørs om jeg får brukt utdannelsen min der, siden alt av stillinger som utlyses er i barnehage- og helse og omsorg.

Oslo føles ikke rett. Men heller ikke feil. Det føles trygt, økonomisk, fordi verdistigningen er så høy her og gir meg mulighet til å flytte hvor jeg vil og få mer for pengene. Men man skal jo ikke bo et sted bare fordi boligen har høy verdistigning.

Jeg vet hva jeg har, men jeg vet ikke hva jeg får hvis jeg flytter. Føler jeg er i et limbo. 

Anonymkode: 5420c...c73

[AnonymBruker]

Se på forstadene rundt Oslo. Gjerne 30 min med tog til Oslo.Du får mye mer for pengene. Betalte 3,6 for en tomannsbolig som er dobbelt så stor som leiligheten din. Toget bruker ca. 25 min inn til Oslo. Se litt på Finn.no. 

Anonymkode: 19ee4...8e7

[AnonymBruker]

Jeg flyttet. Angrer sjeldent. Når jeg savner Oslo så tar jeg meg en tur. Snømåking er kjipt men tar det som trim. Har bil men bor ikke så øde at jeg trenger å bruke den noe særlig. Sykler og går når det er bart, bruker spark når det er mildt på vinteren. 

Anonymkode: 12334...3ab

[AlkoMann]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen ganger, så tenker jeg på valget til søsteren min, når jeg sitter i min 57 kvm store toroms på Oslo Øst. Hvor jeg og barna mine ligger i en haug på det ene soverommet som er. Hvor jeg har måket meg vei gjennom gangen for å komme til badet. Hvor jeg må grave fram dusjen fra under barnebadekar, potte, og sammenleggbart tørkestativ. Hvor bilveien ligger tett utenfor vinduet og hvor det er fullstendig uaktuelt å slippe hånden til barna slik at de kan løpe fritt når vi går ut døra. Denne herligheten betalte jeg nesten 3 millioner for. 

Valget søsteren min tok, var å flytte til ei lita bygd. Her har hun toetasjes enebolig, hvor alle barna har hvert sitt rom. De har spisestue, vanlig stue, og spiseavdeling på kjøkkenet. Hun har stor tomt med låve og stabbur, og flere hester, hunder, høns, hun eier til og med sin egen jævla lille skog. Denne herligheten betalte hun og mannen 2 millioner for. På stedet er det 2 matvarebutikker og en Europris, og to malings- og byggforretninger. Man må kjøre 40 minutter for å komme til nærmeste sentrum med en rundkjøring og lyskryss. Til Oslo bruker man 1,5 time.

Hadde jeg flyttet, hadde jeg kunnet kjøpe tilsvarende bolig, og vært gjeldfri. Barna kunne vokst opp med stor hage, bærbusker, peonstauder til meg!! En trampoline (som vi nå kun har mulighet til å bruke når vi besøker våre velbemidlede venner), kanskje en hund. Kanskje jeg også skulle kjøpt meg min egen jævla skog! Men vi hadde vært avhengige av å bruke bil. Det er jo dyrt. Og kanskje vintrene hadde blitt tunge med snømåking? For ikke å snakke om å etablere nytt nettverk på nytt på et sted hvor det ikke er så mange folk. Å finne en ny kjæreste er kanskje bare å glemme. Og det spørs om jeg får brukt utdannelsen min der, siden alt av stillinger som utlyses er i barnehage- og helse og omsorg.

Oslo føles ikke rett. Men heller ikke feil. Det føles trygt, økonomisk, fordi verdistigningen er så høy her og gir meg mulighet til å flytte hvor jeg vil og få mer for pengene. Men man skal jo ikke bo et sted bare fordi boligen har høy verdistigning.

Jeg vet hva jeg har, men jeg vet ikke hva jeg får hvis jeg flytter. Føler jeg er i et limbo. 

Anonymkode: 5420c...c73

Det er vanlig å flytte ut av Oslo når man får barn. Faktisk når man er ferdig med studiene. Undersøkelser viser at 2/3 deler 25 åringene som bor i Oslo har flyttet ut av Oslo når de er 30 år. Oslo er overfylt av unge som bor her kun en kort stund for å oppleve friheten. Det virker ikke som om du opplever denne friheten i Oslo nå ?

[AnonymBruker]

Når man har flere barn, så er kanskje ikke sentralt Oslo så bra valg? med tanke på plass.
Hvorfor ikke bare flytte litt ut i distriktet, du kan vel bare ta en tur til Oslo når du vil? 
Jeg er oppvokst i ei lita bygd, oppvokst med stor hage og stort nok hus. 
Men gud bedre så kjedelig! Særlig når man blir ungdom. Nå er ikke mitt tilfelle slik som rundt Oslo da, for min bygd ligger milevis unna den store verden.

Anonymkode: 0a346...14b

[AnonymBruker]

Vi flyttet ut av Oslo, men bare til Bærum  

Og det var et bra valg da, men slik som boligprisene har steget de siste årene har vi jo ikke råd til enebolig her. Så da blend et jo et litt dumt valg også. 

Å bo et sted med to matvarebutikker og en Maxbo hadde jeg aldri giddet.

Anonymkode: 2345b...d22

[AnonymBruker]

Med barn i Oslo så er det jo ikke slik at man får brukt kulturtilbudene særlig mye uansett. Må man planlegge teaterbesøk eller pubbesøk med barnevakt kan man likegodt bo utenfor byen og ta toget inn. 

Anonymkode: 42794...8d7

[LukeDanes]

Er det jobb det står på, finn deg aktuelle steder, undersøk og kartlegg områdene rundt, kjør på med åpne søknader og belag deg på å leie mens du selger i Oslo og finner noe å kjøpe. 

Det finnes områder 1-1.5 time unna Oslo i fremvekst nettopp fordi vi blir flere og folk begynner å bygge nye miljø utenfor Oslo. 

Nytt nettverk skaper du gjennom barnehage/skole, fritidsinteresser og jobb. 

Du får til det du vil, og det høres ut som du mer eller mindre har bestemt deg. 

[AnonymBruker]

Vi flyttet fra 40m2 i Oslo til 120m2 i Trondheim. 3 soverom nå, mot 1 "kott" da, fine friluftsområder like i nærheten, stor egen kjeller til sykler, ski og alt annet som må lagres, stor veranda med utsikt. Alt i et veldrevet borettslag hvor man slipper snømåking og plenklipping, men nyter godt av store felles uteområder. Dette fikk vi til samme pris som ettroms i Oslo. 

Det eneste jeg savner fra Oslo er kollektivtilbudet og været om sommeren. Kulturtilbudet er godt her, kunne vært litt mer kaféliv, men ellers har vi alt og mere til. 

I Oslo brukte vi mer penger til tull. Shopping av ting vi ikke trengte, mye spise ute, som er dyrt. Nå er vi mer ute i naturen. Det er ikke bare boligprisene i Oslo som er høye. Forbruket er høyere også.

Vi planlegger å flytte til bygda etterhvert, pga livsstil. Det jeg kommer til å savne mest fra storbyen er kulturtilbudet.

Anonymkode: de461...c26

[AnonymBruker]

På 10.6.2019 den 23.40, AnonymBruker skrev:

Noen ganger, så tenker jeg på valget til søsteren min, når jeg sitter i min 57 kvm store toroms på Oslo Øst. Hvor jeg og barna mine ligger i en haug på det ene soverommet som er. Hvor jeg har måket meg vei gjennom gangen for å komme til badet. Hvor jeg må grave fram dusjen fra under barnebadekar, potte, og sammenleggbart tørkestativ. Hvor bilveien ligger tett utenfor vinduet og hvor det er fullstendig uaktuelt å slippe hånden til barna slik at de kan løpe fritt når vi går ut døra. Denne herligheten betalte jeg nesten 3 millioner for. 

Valget søsteren min tok, var å flytte til ei lita bygd. Her har hun toetasjes enebolig, hvor alle barna har hvert sitt rom. De har spisestue, vanlig stue, og spiseavdeling på kjøkkenet. Hun har stor tomt med låve og stabbur, og flere hester, hunder, høns, hun eier til og med sin egen jævla lille skog. Denne herligheten betalte hun og mannen 2 millioner for. På stedet er det 2 matvarebutikker og en Europris, og to malings- og byggforretninger. Man må kjøre 40 minutter for å komme til nærmeste sentrum med en rundkjøring og lyskryss. Til Oslo bruker man 1,5 time.

Hadde jeg flyttet, hadde jeg kunnet kjøpe tilsvarende bolig, og vært gjeldfri. Barna kunne vokst opp med stor hage, bærbusker, peonstauder til meg!! En trampoline (som vi nå kun har mulighet til å bruke når vi besøker våre velbemidlede venner), kanskje en hund. Kanskje jeg også skulle kjøpt meg min egen jævla skog! Men vi hadde vært avhengige av å bruke bil. Det er jo dyrt. Og kanskje vintrene hadde blitt tunge med snømåking? For ikke å snakke om å etablere nytt nettverk på nytt på et sted hvor det ikke er så mange folk. Å finne en ny kjæreste er kanskje bare å glemme. Og det spørs om jeg får brukt utdannelsen min der, siden alt av stillinger som utlyses er i barnehage- og helse og omsorg.

Oslo føles ikke rett. Men heller ikke feil. Det føles trygt, økonomisk, fordi verdistigningen er så høy her og gir meg mulighet til å flytte hvor jeg vil og få mer for pengene. Men man skal jo ikke bo et sted bare fordi boligen har høy verdistigning.

Jeg vet hva jeg har, men jeg vet ikke hva jeg får hvis jeg flytter. Føler jeg er i et limbo. 

Anonymkode: 5420c...c73

Vi flyttet 30 min ut av Oslo, mot Gardemoen og stortrives. Betalte under 4 mill for en stor enebolig med hage etc og har ikke angret ett sekund. Ett par minutter å kjøre til togstasjonen hvor det går flere tog i timen til Oslo og også busser. Lett å kjøre inn om vi skal noe og ikke minst, vi slipper endelig å leve oppå hverandre. Bodd her i to år nå og ingen av oss har angret en dag. Trodde overgangen skulle bli større da vi begge er vokst opp midt i byen men vi er kjempe fornøyde begge to 🙂

Anonymkode: 26363...411

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra Oslo, men ikke på landet slik som søsteren din, men til en annen by på Østlandet. Her fikk jeg rekkehus med hage til 2,5 millioner. Mye bedre, selv om jeg må si at jeg savner Oslo likevel. Må kjøre til det meste, men ikke til skole og barnehage. Det er jo kollektivtrafikk, men det kan ikke sammenlignes med Oslo. 

Angrer ikke, det var et godt valg. 

Anonymkode: 7a209...f82

[AnonymBruker]

Vi venter nr 3 nå. To soverom 54 kvm. Og jeg har sagt vi flytter til Drammen neste år. Vi leier, og har ikke sjanse å leie 3 soverom her med de leieprisene. Jeg ELSKER Oslo, flytta hit fra Sørlandet for 2 år siden. Men merker nå som barna blir større og flere at vi trenger et sted vi kan slå oss litt til ro. Drammen er perfekt, da bor vi nær Oslo byen jeg elsker samtidig som barna får roen, og kanskje en hage med ei trampoline  

Anonymkode: c9bba...c4b

[AnonymBruker]

Det ble mye dyrere enn vi trodde. Vi gikk fra å bruke 0 på bil til nesten 200.000 i året. (2 nyere biler). Det er det dobbelte av det vi betalte i renter på leiligheten vår i byen. 

I tillegg kommer masse vedlikeholdsutgifter på huset, og mindre tid med barna pga lenger reisevei og masse kø til jobb.

Fikk stor hage da.

Anonymkode: 8c681...df5

[AnonymBruker]

Moren min flyttet, og angret. Det ble langt mer styr å pendle enn hun hadde sett for seg, og selv med god bussforbindelse til Oslo ble det ikke til at hun dro inn for kino, teater osv så ofte som hun hadde tenkt.

Jeg har enn så lenge blitt værende, og må som barna har begynt å bli litt større er å flytte ut av byen ikke et alternativ. De har så mange muligheter her, og siden jeg selv vokste opp på et sted med veldig begrenset fritidstilbud ønsker jeg at barna skal få mulighetene jeg ikke fikk. Min mors erfaringer bare underbygger denne tanken.

Anonymkode: eebcb...305

[AnonymBruker]

sjekk ut hadeland! 

 

Anonymkode: 22dc3...bbd

[Puny]

Ville funnet meg jobb først. Du tilbringer SÅ mange timer på jobb at det ikke er verd å jobbe i en jobb du ikke liker/er overkvalifisert til.

[Gjest Kritt]

Selv ville jeg aldri flyttet til et lite sted hvor man er avhengig av bil uansett hva man skal og har lang vei til jobb. Men det finnes jo mange alternativer mellom toroms i Oslo sentrum og småbruk på landet langt fra folk.

Endret 12. juni 2019 av Kritt

[AnonymBruker]

Hva er det med HI at skogen absolutt må være jævli?

Anonymkode: 3f19c...fb6

[AnonymBruker]

Flytt til Kristiansand! Vi bor med 1,5 mål tomt, gangavstand til byen, 5 min til dyreparken som er åpen 365 dager i året, trampoline, utsikt og stor enebolig. Skogen er nærmeste nabo. Betalte 4 mill. Begge sykler til jobb på under ti min. Slik du har det høres ut som mitt verste mareritt. 

Kristiansand må være den mest barnevennlige byen i Norge 😊

Anonymkode: 8793b...e50

[AnonymBruker]

Det finnes en mellomting mellom Oslo sentrum og å eie en jævla skog. Vi flyttet til barnevennlig nabolag i Lillestrøm. Enebolig, garasje og A4-livet.

Anonymkode: 8efe9...f4c