Sara Emilie Tandberg

[Roe]

LunkenKiwi skrev (12 timer siden):

Bedre resultat.

Lavere gjeld.

Bedre margin.

Bedre lagerstyring.

Sterkere egenkapital.

Bedre likviditet.

Pant i varelager er VELDIG vanlig innad retail, spesielt i nyere bedrifter med høy vekst og lønnsomhet.

Å kalle 2025 regnskapet hånd til munn er latterlig. Det er ganske fjernt fra virkeligheten. Forstår jo at misnøye med Sara påvirker tolkningen av tallene men det må finnes en grense på hvor mye en skal vri og vende på veldig enkle tall for å passe inn i narrativet i denne tråden 🤭

 

👏🏼👏🏼👏🏼 Bra skrevet

[Anemoi]

oss-to skrev (2 timer siden):

Du har eit veldig godt poeng. Det er provoserande å sjå korleis "lågast mogleg pris" og "miljøomsyn" blir brukt som merkelappar i marknadsføringa, når rekneskapen fortel ei heilt anna historie. Ein driftsmargin på over 16 % er ekstremt høgt i denne bransjen. Det beviser at dei slett ikkje sel varene så billig som mogleg, men at dei tek seg svært godt betalt. Det er rett og slett kundane som finansierer luksusvillaer og fondskontoar ved å betale ein voldsom overpris for klede som er billige å produsere. Det er på tide at fleire ser kva pengane deira faktisk går til.

🎯👏🏻👍🏻 

Den jevne nedgangen i følgertallet kan vise at stadig flere får øynene opp for dette. 

[elskersommer]

Anemoi skrev (1 minutt siden):

🎯👏🏻👍🏻 

Den jevne nedgangen i følgertallet kan vise at stadig flere får øynene opp for dette. 

Vi får håpe at flere avfølger henne og andre influencere som selger sine barn på internett

[Gjest oss-to]

Anemoi skrev (3 timer siden):

Fra innlegget til @oss-to: «Vi vel å lukke auga for at vår kleshandel finansierer ekstrem personleg beriking på kostnad av miljøet og dei som syr kleda. Ein kan ikkje kalle seg miljøvenleg når forretningsmodellen er rigga for maksimalt forbruk og luksus til eigarane.»

En annen side av nyrikmodellen, har for SE vært å eksponere sine barn på SoMe i årevis. Hun flytter kynisk grensene for hva som vises og høres, hele barnet i aktivitet og lyd - har økt. I dag matet hun sin yngste datter mens mors øyne og prat var klistret til mobilen og konsentrert om følgerne. Datteren høres i bakgrunnen, men denne situasjonen er barnet blitt vant til fra fødselen av…
Så barn i monitor fortsetter, her snapbilde fra i går. 😖
 

Ja,eg skulle tatt med det og! Avdi det er ingen tvil om at barna betalar ein skyhøg pris for suksessen til denne bedrifta. Det vi ser i sosiale medium er ikkje berre kvardagsglimt, det er ein kynisk salsmotor som er rigga for å halde hjula i gong. Når mors merksemd er klistra til følgjarane medan ho matar barnet sitt, blir barndommen gjort om til valuta for å selje ein livsstil og overprisa klede. Denne "hjartevaskinga" med barneeksponering og "folkelegheit" er det som gjer at folk går fem på. Men som du påpeikar her er det barna som sit att med den største rekninga for foreldra sitt luksusforbruk.

 

Endret 25. mars av oss-to

[Sol Rampelyset]

Tråden er ryddet for brukerdebatt. 
 

Sol, admin. 

[smikko]

Spania33 skrev (21 timer siden):

Det er på ingen måte noe god omløpshastighet i Careless, de ligger i 2025 på 1,6 - hvilket er katastrofalt når den minimum bør være på et sted mellom 4 og 6. Det vil si at de må mer enn doble omløpshastigheten sin for at den skal være på et minimum av det som er sunt for en bedrift. 

Hva som skal betales når er likegyldig, men likviditetsgraden sier alt om hvordan bedriften er rustet til å håndtere den kortsiktige gjelden. Og der er Careless, også i 2025 dårlig stilt på barometeret. Det finnes haugevis av bedrifter som har hatt en høy lønnsomhet, men som har gått konkurs pga dårlig likviditet.

Jeg har tatt med tilvirkningskost på varer i arbeid, og da er den 1,8. Det er ikke imponerende på noen måte, men det holder butikken i gang. Det er jo fortsatt en ung bedrift, med mye å lære. (Men dersom jeg får komme med et lite "hjertesukk" så synes jeg det er litt tragisk at dere på den ene siden er skikkelig skeptisk til Careless som en avart China Fast Fashion, samtidig som dere mener at varelageret ikke går unna fort nok! Ingen som ser ironien i det, eller?) 

Og, ja, likviditet er alfa omega for videre drift, samtidig så er belåningsgraden (den eksterne) lav, så det er mye gå på for å skaffe videre finansiering. Det gjetter jeg på de skaffa seg da de gjorde aksje-kjøpet nå i år i hvert fall. Talla til Careless er ikke håpløse, men her er selvfølgelig forbedringspotensiale! 

 

[Gjest Spania33]

smikko skrev (15 minutter siden):

Jeg har tatt med tilvirkningskost på varer i arbeid, og da er den 1,8. Det er ikke imponerende på noen måte, men det holder butikken i gang. Det er jo fortsatt en ung bedrift, med mye å lære. (Men dersom jeg får komme med et lite "hjertesukk" så synes jeg det er litt tragisk at dere på den ene siden er skikkelig skeptisk til Careless som en avart China Fast Fashion, samtidig som dere mener at varelageret ikke går unna fort nok! Ingen som ser ironien i det, eller?) 

Og, ja, likviditet er alfa omega for videre drift, samtidig så er belåningsgraden (den eksterne) lav, så det er mye gå på for å skaffe videre finansiering. Det gjetter jeg på de skaffa seg da de gjorde aksje-kjøpet nå i år i hvert fall. Talla til Careless er ikke håpløse, men her er selvfølgelig forbedringspotensiale! 

 

Careless har ingen tilvirkningskostnader, de har ingen egen produksjon. Alle kostnader for materiale, lønn og produksjon for varene ligger i posten for varekostnader. Så jeg er spent på hvilke tall du har brukt for å komme til 1,8 og hvordan du har klart å lese av tilvirkningskostnader i dette regnskapet.

[smikko]

oss-to skrev (14 timer siden):

Ingen tvil om at CareLess er ei pengemaskin og lev opp til navnet sitt.Biletet frå rekneskapen  viser at bedrifta er ein utruleg effektiv pengemaskin. Med ei omsetning på rundt 146 millionar kroner sit dei att med over 24 millionar i driftsresultat. Det gir ein margin på over 16 %, noko som er svært høgt i ein tøff klesbransje.Tala bekreftar at suksessen byggjer på låge produksjonskostnader og ein veldig høg avanse. Varekostnaden er på berre 45,6 millionar, noko som tyder på at varene blir kjøpte inn billig og selt med stort påslag til kundane. Careless påstår dei tek miljøomsyn, men reknskapen fortel ei anna historie. Ekte berekraft kostar pengar i produksjonsleddet, men her ser det ut til at pengane i staden går til millionutbyte og luksusvilla til 36 millionar kroner. Det er grunn til å vere kritisk når "miljø" blir brukt som eit salsargument for å selje overprisa varer som er billig produserte. Kan ein eigentleg kalle det miljøvenleg når forretningsmodellen er rigga for maksimalt forbruk, lågast mogleg produksjonspris og maksimal personleg avanse? Her ser det ut til at det er arbeidarane, miljøet og kundane som tek rekninga for den enorme fortenesta.

Her er jeg både enig og uenig med deg. 

Jeg starter med å slå et slag for det jeg liker best her i verden: økologisk ull, skinn, lin og andre naturstoffer. Alt sammen dyre greier jeg kjøper brukt på finn med nesten god samvittighet. Pengene jeg sparer bruker jeg på Moe Studio, Nøstebarn, Pryd Brodering, ARV vesker, etc. Dagens reklame der! Gode norske merker

Anyways. Ser man på varekostnaden, så må du plusse på ca 10 millioner til, fordi der også er varer under bearbeiding som er skilt ut på egen linje i balansen. Da ender varekostnaden på ca 38 % av inntektene. Det kan man godt argumentere med er i lavere ende, uten at jeg har noe spesielt sammenligningsgrunnlag.  Jeg kikka kjapt på andre norske merkers tall, men det er vanskelig å sammenligne feks spesialisert produksjon av ulltøy (Nøstebarn/Kari Traa), eller Helly Hansen og Norrønas produksjon av teknisk tøy.. med Careless litt mer "lette" produksjon av enkle plagg som kjoler og bikinier. Prøvde meg på Cubus også, men de er så store at det blir litt voldsomt igjen. På sikt blir det kanskje enklere å finne noe å benchmarke mot, og da gjerne noen som faktisk har en god etisk profil (jeg heller kjøper ikke den Careless presenterer. Den er hyllevare og copy/paste fra hvemsomhelst etter at åpenhetsloven kom). Alle disse merkene ligger på at varekostnad utgjør mellom 45 og 70% av inntektene. Så, ja, det er nok noe billig innkjøp i miksen! Men generelt sies det at dersom du selger på salg med 70 % prisavslag, så tjener du fortsatt penger på varen. Så det er nok mye "god prising" som er greia også! Å legge seg rett i pris i forhold til markedet handler jo også mye om segmentering!  Ser for meg at SET har handla mye på Vero Moda og ønsker å ligge i samme leie  

 

[Gjest oss-to]

smikko skrev (37 minutter siden):

Jeg har tatt med tilvirkningskost på varer i arbeid, og da er den 1,8. Det er ikke imponerende på noen måte, men det holder butikken i gang. Det er jo fortsatt en ung bedrift, med mye å lære. (Men dersom jeg får komme med et lite "hjertesukk" så synes jeg det er litt tragisk at dere på den ene siden er skikkelig skeptisk til Careless som en avart China Fast Fashion, samtidig som dere mener at varelageret ikke går unna fort nok! Ingen som ser ironien i det, eller?) 

Og, ja, likviditet er alfa omega for videre drift, samtidig så er belåningsgraden (den eksterne) lav, så det er mye gå på for å skaffe videre finansiering. Det gjetter jeg på de skaffa seg da de gjorde aksje-kjøpet nå i år i hvert fall. Talla til Careless er ikke håpløse, men her er selvfølgelig forbedringspotensiale! 

 

Det er ein skummel missoppfatning at dette berre er ei "ung bedrift som må lære". Bak andletet utad sit det profesjonelle aktørar og eit styre som veit nøyaktig kva dei gjer. Strategien deira er krystallklar. Dei brukar influensaren sin personlege relasjon til følgjarane , inkludert eksponering av eigne barn , som ein kynisk salsmotor for å flytte enorme mengder billigproduserte klede.At dei har profesjonell styring gjer berre tala endå meir provoserande. Ein bedrift som blir styrt av folk med peiling, betaler ikkje ut millionar til eigarane viss dei faktisk slit med likviditeten eller "låge kontantar". Dei gjer det fordi profitten er så enorm at dei har råd til det.                Det er inga ironi i å vere kritisk til fast fashion samtidig som ein påpeikar at varelageret deira er for stort. Det er jo nettopp det som er problemet.Dei overproduserer billige varer som dei må "hjartevaske" gjennom sosiale medium for å få selt unna. Når profesjonelle forretningsfolk vel å bruke influensaren og barna sin barndom som valuta for å finansiere luksusvillaer og millionutbyte, er det ikkje mangel på erfaring som er problemet , det er eit bevisst val om å setje profitt føre etikk, det er ekstrem mangel på etisk kompass...

 

[Gjest oss-to]

smikko skrev (7 minutter siden):

Her er jeg både enig og uenig med deg. 

Jeg starter med å slå et slag for det jeg liker best her i verden: økologisk ull, skinn, lin og andre naturstoffer. Alt sammen dyre greier jeg kjøper brukt på finn med nesten god samvittighet. Pengene jeg sparer bruker jeg på Moe Studio, Nøstebarn, Pryd Brodering, ARV vesker, etc. Dagens reklame der! Gode norske merker

Anyways. Ser man på varekostnaden, så må du plusse på ca 10 millioner til, fordi der også er varer under bearbeiding som er skilt ut på egen linje i balansen. Da ender varekostnaden på ca 38 % av inntektene. Det kan man godt argumentere med er i lavere ende, uten at jeg har noe spesielt sammenligningsgrunnlag.  Jeg kikka kjapt på andre norske merkers tall, men det er vanskelig å sammenligne feks spesialisert produksjon av ulltøy (Nøstebarn/Kari Traa), eller Helly Hansen og Norrønas produksjon av teknisk tøy.. med Careless litt mer "lette" produksjon av enkle plagg som kjoler og bikinier. Prøvde meg på Cubus også, men de er så store at det blir litt voldsomt igjen. På sikt blir det kanskje enklere å finne noe å benchmarke mot, og da gjerne noen som faktisk har en god etisk profil (jeg heller kjøper ikke den Careless presenterer. Den er hyllevare og copy/paste fra hvemsomhelst etter at åpenhetsloven kom). Alle disse merkene ligger på at varekostnad utgjør mellom 45 og 70% av inntektene. Så, ja, det er nok noe billig innkjøp i miksen! Men generelt sies det at dersom du selger på salg med 70 % prisavslag, så tjener du fortsatt penger på varen. Så det er nok mye "god prising" som er greia også! Å legge seg rett i pris i forhold til markedet handler jo også mye om segmentering!  Ser for meg at SET har handla mye på Vero Moda og ønsker å ligge i samme leie  

 

Du kallar det "segmentering", eg kallar det å lure kundane til å betale overpris for billige varer. Det er interessant at du stadfestar at varekostnaden ligg i det nedre sjiktet. Sjølv med dine justeringar landar vi på at ein enorm del av kvar hundrelapp kunden betaler, går rett til marginar og overskot, ikkje til kvalitet eller etisk produksjon. Når andre merke ligg på ein varekostnad opp mot 70 %, medan Careless ligg nede på 30-talet, seier det alt om korleis dei har rigga seg for maksimal profitt på billig produksjon.At dei legg seg i same "leie" som Vero Moda i stil, men tek seg langt betre betalt, viser jo berre kor effektiv denne "hjartevaskinga" i sosiale medium er. Kundane trur dei kjøper noko meir "eksklusivt" eller "etisk" på grunn av donasjonar og berekraftstempel, men reknskapen viser at dei i røynda betaler for eigarane sitt luksusforbruk. Det er nettopp her poenget mitt om barna som "salsmotor" kjem inn. For å forsvare denne "gode prisinga" på enkle plagg som kjoler og bikinier, må dei selje ein personleg relasjon og ein livsstil. Det er denne kynismen som gjer at barna deira endar opp som valuta i sosiale medium , for å døyve den kritiske sansen til forbrukaren slik at millionutbytet kan halda fram med å rulle inn.

[Minimeg1234]

Det som er mest problematisk ved å bruke influensere som ansikt utad er når de bruker influensere som eksponerer barna sine. 

Jeg håper og har et ørlite håp om at det vil bli en lov som kan regulere dette slik at det blir ulovlig. Barn må få et større vern. 

Jeg skulle ønske det ble ulovlig med reklame i de kanalene som eksponerer barn.

Det er lov å håpe selvom jeg aldri tror dette vil bli regulert gjennom en lov. 

[Wanda_2025]

Anemoi skrev (12 timer siden):

Fra innlegget til @oss-to: «Vi vel å lukke auga for at vår kleshandel finansierer ekstrem personleg beriking på kostnad av miljøet og dei som syr kleda. Ein kan ikkje kalle seg miljøvenleg når forretningsmodellen er rigga for maksimalt forbruk og luksus til eigarane.»

En annen side av nyrikmodellen, har for SE vært å eksponere sine barn på SoMe i årevis. Hun flytter kynisk grensene for hva som vises og høres, hele barnet i aktivitet og lyd - har økt. I dag matet hun sin yngste datter mens mors øyne og prat var klistret til mobilen og konsentrert om følgerne. Datteren høres i bakgrunnen, men denne situasjonen er barnet blitt vant til fra fødselen av…
Så barn i monitor fortsetter, her snapbilde fra i går. 😖
 

Sara Emilie går baklengs inn i fremtiden for å tjene penger. I disse dager når Meta og andre aktører innenfor sosiale medier er trukket for retten av foreldre som har mistet barna sine pga sosiale medier, så velger hun å bruke egne barn aktivt som innhold på Snap for å fortsette å selge merkevaren sin.Hun velger å kommersialisere barndommen til egne barn hos aktører som foreldre bør sky som pesten. Det er helt uforståelig. 

[Wanda_2025]

oss-to skrev (15 minutter siden):

Kundane trur dei kjøper noko meir "eksklusivt" eller "etisk" på grunn av donasjonar og berekraftstempel, men reknskapen viser at dei i røynda betaler for eigarane sitt luksusforbruk. Det er nettopp her poenget mitt om barna som "salsmotor" kjem inn. For å forsvare denne "gode prisinga" på enkle plagg som kjoler og bikinier, må dei selje ein personleg relasjon og ein livsstil. Det er denne kynismen som gjer at barna deira endar opp som valuta i sosiale medium , for å døyve den kritiske sansen til forbrukaren slik at millionutbytet kan halda fram med å rulle inn.

Spot on! 

[Zena33]

smikko skrev (6 minutter siden):

Her er jeg både enig og uenig med deg. 

Jeg starter med å slå et slag for det jeg liker best her i verden: økologisk ull, skinn, lin og andre naturstoffer. Alt sammen dyre greier jeg kjøper brukt på finn med nesten god samvittighet. Pengene jeg sparer bruker jeg på Moe Studio, Nøstebarn, Pryd Brodering, ARV vesker, etc. Dagens reklame der! Gode norske merker

Anyways. Ser man på varekostnaden, så må du plusse på ca 10 millioner til, fordi der også er varer under bearbeiding som er skilt ut på egen linje i balansen. Da ender varekostnaden på ca 38 % av inntektene. Det kan man godt argumentere med er i lavere ende, uten at jeg har noe spesielt sammenligningsgrunnlag.  Jeg kikka kjapt på andre norske merkers tall, men det er vanskelig å sammenligne feks spesialisert produksjon av ulltøy (Nøstebarn/Kari Traa), eller Helly Hansen og Norrønas produksjon av teknisk tøy.. med Careless litt mer "lette" produksjon av enkle plagg som kjoler og bikinier. Prøvde meg på Cubus også, men de er så store at det blir litt voldsomt igjen. På sikt blir det kanskje enklere å finne noe å benchmarke mot, og da gjerne noen som faktisk har en god etisk profil (jeg heller kjøper ikke den Careless presenterer. Den er hyllevare og copy/paste fra hvemsomhelst etter at åpenhetsloven kom). Alle disse merkene ligger på at varekostnad utgjør mellom 45 og 70% av inntektene. Så, ja, det er nok noe billig innkjøp i miksen! Men generelt sies det at dersom du selger på salg med 70 % prisavslag, så tjener du fortsatt penger på varen. Så det er nok mye "god prising" som er greia også! Å legge seg rett i pris i forhold til markedet handler jo også mye om segmentering!  Ser for meg at SET har handla mye på Vero Moda og ønsker å ligge i samme leie  

 

Ser hva du skriver, men det endrer absolutt ingenting i forhold til at i denne bedriften så eksisterer det ikke tilvirkningskostnader.
 

Og hvor i balansen mener du at varer under bearbeidelse er ført, på hele 10 millioner? På printscreenen her finner man det ikke, ei heller nevnt i fotnote 2 og 7 som går på varelager. Har du sett på feil regnskap?
 

Og hvorfor skal en salgsbedrift som Carelesd benytte seg av regnskapskonto 1420 (varer under tilvirkning) som er for produksjonsbedrifter? Careless skal periodisere sine innkjøp i regnskapet, de bearbeider ikke produktene de selger selv.

[smikko]

oss-to skrev (3 minutter siden):

Det er ein skummel missoppfatning at dette berre er ei "ung bedrift som må lære". Bak andletet utad sit det profesjonelle aktørar og eit styre som veit nøyaktig kva dei gjer. Strategien deira er krystallklar. Dei brukar influensaren sin personlege relasjon til følgjarane , inkludert eksponering av eigne barn , som ein kynisk salsmotor for å flytte enorme mengder billigproduserte klede.At dei har profesjonell styring gjer berre tala endå meir provoserande. Ein bedrift som blir styrt av folk med peiling, betaler ikkje ut millionar til eigarane viss dei faktisk slit med likviditeten eller "låge kontantar". Dei gjer det fordi profitten er så enorm at dei har råd til det.                Det er inga ironi i å vere kritisk til fast fashion samtidig som ein påpeikar at varelageret deira er for stort. Det er jo nettopp det som er problemet.Dei overproduserer billige varer som dei må "hjartevaske" gjennom sosiale medium for å få selt unna. Når profesjonelle forretningsfolk vel å bruke influensaren og barna sin barndom som valuta for å finansiere luksusvillaer og millionutbyte, er det ikkje mangel på erfaring som er problemet , det er eit bevisst val om å setje profitt føre etikk, det er ekstrem mangel på etisk kompass...

Fra min side er det ikke ment slik. Jeg har vel vært ganske tydelig på, tidligere i tråden, at jeg synes det er greit å ta ut utbytte når man tjener penger! Det er helt legitimt å ønske avkastning på investering (som kan være både i form av tid og penger). I forrige innlegg jeg skrev, så nevner jeg også at jeg heller ikke kjøper "grønnvaskingstaktikken" deres (kjøper generelt ikke klærne deres heller, for den del). 

Men - jeg synes det er å blande agurker og bananer når man på den ene siden kritiserer "dårlig forretningsdrift" og konkretiserer det til at penger blir tatt til utbytte i stedet for å styrke bedriften. Og samtidig klager på at marginene er for gode?! Jeg gjetter på at Careless betaler overpris i forhold til mange andre klesprodusenter for de fabrikkslottene de får, fordi de fortsatt har relativt lite volum, men at de tross alt betaler "markedspris", med de implikasjoner det har for tekstilarbeidere. At tekstilproduksjon foregår i (Øst-)Asia er man nesten nødt til å forsone seg med i dag, og det kan ikke holdes mot bedrifter at de kjøper i det markedet som er.  

Jeg håper ALLE bedrifter blir mer bevisste på sin påvirkningskraft overfor produksjonsleddene, og at de gjerne satser vertikalt slik at de får full kontroll og gjør gode grep for arbeiderne i utlandet. (Har dessverre ikke tro på noen ny norsk tekstilindustri-eventyr.) 

oss-to skrev (14 minutter siden):

Du kallar det "segmentering", eg kallar det å lure kundane til å betale overpris for billige varer. Det er interessant at du stadfestar at varekostnaden ligg i det nedre sjiktet. Sjølv med dine justeringar landar vi på at ein enorm del av kvar hundrelapp kunden betaler, går rett til marginar og overskot, ikkje til kvalitet eller etisk produksjon. Når andre merke ligg på ein varekostnad opp mot 70 %, medan Careless ligg nede på 30-talet, seier det alt om korleis dei har rigga seg for maksimal profitt på billig produksjon.At dei legg seg i same "leie" som Vero Moda i stil, men tek seg langt betre betalt, viser jo berre kor effektiv denne "hjartevaskinga" i sosiale medium er. Kundane trur dei kjøper noko meir "eksklusivt" eller "etisk" på grunn av donasjonar og berekraftstempel, men reknskapen viser at dei i røynda betaler for eigarane sitt luksusforbruk. Det er nettopp her poenget mitt om barna som "salsmotor" kjem inn. For å forsvare denne "gode prisinga" på enkle plagg som kjoler og bikinier, må dei selje ein personleg relasjon og ein livsstil. Det er denne kynismen som gjer at barna deira endar opp som valuta i sosiale medium , for å døyve den kritiske sansen til forbrukaren slik at millionutbytet kan halda fram med å rulle inn.

Det er ikke jeg som kaller det segmentering - det er det det heter.  Pris er en stor greie for å "finne markedet" sitt. Eller, at markedet skal kjenne seg igjen i varene dine, på en måte. Jeg er naturlig skeptisk til H&M-klær, generelt. Men med en gang jeg kommer inn i en ukjent butikk og ser at varene koster over 1000 kr så tenker jeg at det er større sjanse for at det er kvalitet. Jeg er ikke den eneste som tenker slik! 

Probelemet med regnskap er forøvrig at det er en liten piece of art. Kanskje kjedelig kunst, men du kan gi det til noen som er flinke til å få frem det som er ønsket og de kan hjelpe deg på vei til at det ser ut som du vil. Og derfor er det også vanskelig å sammenligne, fordi to forskjellige firma kan ha ulike fremtidsscenarier de rigger seg mot finansielt. Og så er det jo også det med å finne gode parter å sammenligne med. Nå fant jeg etterhvert Zizzi, som i 2024 omsatte for MNOK 165, og hadde andre driftskostnader på MNOK 51. Deres varekostnader var da 58 MNOK, dvs 41 % av inntektene. Deres resultat var mye lavere enn Careless, siden Zizzi har 100 ansatte, mens Careless har sysselsatt 16 årsverk.  Så det var mye mer sammenlignbart både i tall og hva slags klær det er snakk om (- selv om man da kikka på to forskjellige år). Her kan man jo se at det er steike dyrt å ha ansatte

Nå minte du meg forøvrig på at jeg stussa litt på ene posten i balansen deres: annen kortsiktig gjeld (MNOK 2,5). Men da gjetter jeg på at de fortsetter å donere 10 % av overskuddet til ME-forskning. Og det er jo fantastisk bra, isolert sett. Det skal de ha kudos for. (Eller synes du ikke at man kan gi isolert ros for noe bra, når så mye annet er galt?)

[smikko]

Zena33 skrev (40 minutter siden):

Ser hva du skriver, men det endrer absolutt ingenting i forhold til at i denne bedriften så eksisterer det ikke tilvirkningskostnader.
 

Og hvor i balansen mener du at varer under bearbeidelse er ført, på hele 10 millioner? På printscreenen her finner man det ikke, ei heller nevnt i fotnote 2 og 7 som går på varelager. Har du sett på feil regnskap?
 

Og hvorfor skal en salgsbedrift som Carelesd benytte seg av regnskapskonto 1420 (varer under tilvirkning) som er for produksjonsbedrifter? Careless skal periodisere sine innkjøp i regnskapet, de bearbeider ikke produktene de selger selv.

 

Sorry, jeg mente å skrive driftsregnskapet.  

Det er første linje i posten kostnader. 

[GulleGull]

smikko skrev (8 timer siden):

Jeg har tatt med tilvirkningskost på varer i arbeid, og da er den 1,8. Det er ikke imponerende på noen måte, men det holder butikken i gang. Det er jo fortsatt en ung bedrift, med mye å lære. (Men dersom jeg får komme med et lite "hjertesukk" så synes jeg det er litt tragisk at dere på den ene siden er skikkelig skeptisk til Careless som en avart China Fast Fashion, samtidig som dere mener at varelageret ikke går unna fort nok! Ingen som ser ironien i det, eller?) 

Og, ja, likviditet er alfa omega for videre drift, samtidig så er belåningsgraden (den eksterne) lav, så det er mye gå på for å skaffe videre finansiering. Det gjetter jeg på de skaffa seg da de gjorde aksje-kjøpet nå i år i hvert fall. Talla til Careless er ikke håpløse, men her er selvfølgelig forbedringspotensiale! 

 

For å svare på denne. Det er ikke ironi. Problemet med 'Fast Fashion' er det enorme volumet som produseres i utgangspunktet. Miljøavtrykket og ressursbruken skjer i produksjonsfasen; om klærne deretter blir liggende på lager, betyr det bare at man har produsert enda mer overskudd som ingen trenger. At varelageret ikke går unna, forsterker egentlig bare kritikken om en lite «bærekraftig forretningsmodell».

[Gjest oss-to]

smikko skrev (7 timer siden):

Fra min side er det ikke ment slik. Jeg har vel vært ganske tydelig på, tidligere i tråden, at jeg synes det er greit å ta ut utbytte når man tjener penger! Det er helt legitimt å ønske avkastning på investering (som kan være både i form av tid og penger). I forrige innlegg jeg skrev, så nevner jeg også at jeg heller ikke kjøper "grønnvaskingstaktikken" deres (kjøper generelt ikke klærne deres heller, for den del). 

Men - jeg synes det er å blande agurker og bananer når man på den ene siden kritiserer "dårlig forretningsdrift" og konkretiserer det til at penger blir tatt til utbytte i stedet for å styrke bedriften. Og samtidig klager på at marginene er for gode?! Jeg gjetter på at Careless betaler overpris i forhold til mange andre klesprodusenter for de fabrikkslottene de får, fordi de fortsatt har relativt lite volum, men at de tross alt betaler "markedspris", med de implikasjoner det har for tekstilarbeidere. At tekstilproduksjon foregår i (Øst-)Asia er man nesten nødt til å forsone seg med i dag, og det kan ikke holdes mot bedrifter at de kjøper i det markedet som er.  

Jeg håper ALLE bedrifter blir mer bevisste på sin påvirkningskraft overfor produksjonsleddene, og at de gjerne satser vertikalt slik at de får full kontroll og gjør gode grep for arbeiderne i utlandet. (Har dessverre ikke tro på noen ny norsk tekstilindustri-eventyr.) 

Det er ikke jeg som kaller det segmentering - det er det det heter.  Pris er en stor greie for å "finne markedet" sitt. Eller, at markedet skal kjenne seg igjen i varene dine, på en måte. Jeg er naturlig skeptisk til H&M-klær, generelt. Men med en gang jeg kommer inn i en ukjent butikk og ser at varene koster over 1000 kr så tenker jeg at det er større sjanse for at det er kvalitet. Jeg er ikke den eneste som tenker slik! 

Probelemet med regnskap er forøvrig at det er en liten piece of art. Kanskje kjedelig kunst, men du kan gi det til noen som er flinke til å få frem det som er ønsket og de kan hjelpe deg på vei til at det ser ut som du vil. Og derfor er det også vanskelig å sammenligne, fordi to forskjellige firma kan ha ulike fremtidsscenarier de rigger seg mot finansielt. Og så er det jo også det med å finne gode parter å sammenligne med. Nå fant jeg etterhvert Zizzi, som i 2024 omsatte for MNOK 165, og hadde andre driftskostnader på MNOK 51. Deres varekostnader var da 58 MNOK, dvs 41 % av inntektene. Deres resultat var mye lavere enn Careless, siden Zizzi har 100 ansatte, mens Careless har sysselsatt 16 årsverk.  Så det var mye mer sammenlignbart både i tall og hva slags klær det er snakk om (- selv om man da kikka på to forskjellige år). Her kan man jo se at det er steike dyrt å ha ansatte

Nå minte du meg forøvrig på at jeg stussa litt på ene posten i balansen deres: annen kortsiktig gjeld (MNOK 2,5). Men da gjetter jeg på at de fortsetter å donere 10 % av overskuddet til ME-forskning. Og det er jo fantastisk bra, isolert sett. Det skal de ha kudos for. (Eller synes du ikke at man kan gi isolert ros for noe bra, når så mye annet er galt?)

Det er sjølvsagt heilt legitimt å tene pengar på ei bedrift, men problemet her er det falske narrativet som blir brukt for å skape profitten. Influensaren framstiller det som om ho "pressar prisane ned" for å vere snill mot følgjarane, og brukar donasjonar til ME-forskning som eit bevis på det gode hjartet sitt. Men når rekneskapen viser millionoverskot, luksusvillaer og marginar som tillet 82 prosent avslag , fell historia om "lågast mogleg pris" og "dugnad" fullstendig saman. Eg skreiv om donasjonar for eit par innlegg sidan, men gjenntek gjerne. Donasjonane fungerer i røynda som eit etisk alibi. Det er ein rimeleg måte å kjøpe seg tillit på, slik at følgjarane ikkje stiller spørsmål ved kvifor dei betaler luksuspris for billigproduserte klede. Å bruke ein slik "venninne-retorikk" og "snille" merkelappar for å dekke over ein kynisk forretningsmodell, er i mine auge djupt problematisk. Det som gjer dette rystande, er at denne 'vi er i same båt'-strategien krev at ein dreg inn eigne barn som ein del av salsmotoren. Ein skaper ein falsk, kjenslemessig relasjon for å selje billigproduserte klede, der barndom og privatliv blir gjort om til rein valuta. For å avslutte slik du gjorde, Kva tenkjer du eigentleg om denne forma for barnearbeid i sosiale medium? Er det heilt greitt å ofre privatlivet til barna sine så lenge foreldra tener seg styrtrike på det?

 

Endret 26. mars av oss-to

[Anemoi]

Takk til de av dere som peker på at bedriften CL har mange sider, og at man må se på flere ting enn fremgang og fortjeneste, dette er mangefasettert - ikke bare tall.
Sara Emilie Tandberg er medeier og frontfigur i CL, og hun har lagt grunnlaget for bedriftens suksess gjennom sin virksomhet som influenser og den store følgergruppen på SoMe. Innholdet har i stor grad dreid seg om privatlivet til SE, inkludert hennes barn.
Når influensere ikke har innhold nok, tyr de ofte til mimring og drar fram egne bilder fra tidligere tider. Det gjorde SE i går, blant annet vedlagte bilde som sier sitt… Barneeksponering står sentralt hos denne moren. 
For meg er det helt umulig å klappe for en influenser som i ti år har bygd og fortsatt bygger sin forretningssuksess bl.a. på eksponering av sine fire barn. 
 

Endret 26. mars av Anemoi

[GulleGull]

Anemoi skrev (53 minutter siden):

Takk til de av dere som peker på at bedriften CL har mange sider, og at man må se på flere ting enn fremgang og fortjeneste, dette er mangefasettert - ikke bare tall.
Sara Emilie Tandberg er medeier og frontfigur i CL, og hun har lagt grunnlaget for bedriftens suksess gjennom sin virksomhet som influenser og den store følgergruppen på SoMe. Innholdet har i stor grad dreid seg om privatlivet til SE, inkludert hennes barn.
Når influensere ikke har innhold nok, tyr de ofte til mimring og drar fram egne bilder fra tidligere tider. Det gjorde SE i går, blant annet vedlagte bilde som sier sitt… Barneeksponering står sentralt hos denne moren. 
For meg er det helt umulig å klappe for en influenser som i ti år har bygd og fortsatt bygger sin forretningssuksess bl.a. på eksponering av sine fire barn. 
 

Hva var poenget med det bildet, at barna arver sko av hverandre?