Sara Emilie Tandberg

[Gjest oss-to]

Undrende123 skrev (34 minutter siden):

Jeg har aldri sagt at jeg synes det er "koselig" med glimt fra familieidyll på snap. Det interesserer meg null. Jeg tilhører derimot ikke de som mener at å nevne helt generiske ting om det som kunne vært et hvilket som helst familieliv er utleverende eller grove overtramp mot barna. Det hadde stilt seg HELT annerledes om Sara viste frem og identifiserte barna sine, snakket om personligheten deres, deres styrker og svakheter og alt som gjør dem til hvem de er. Det gjør hun ikke i dag. Hun har også moderert seg kraftig fra den perioden "alle" eksponerte det meste på nett - de fleste av oss grøsser vel greit mye når vi får opp minner om hva vi skrev og delte på facebook i sin tid. 

Sara kommersialiserer ikke barnets sykdom. Hun bruker dog sin plattform og stemme på en positiv måte i denne saken, som for å spre kunnskap og normalisere hvordan det er å ha et barn med en sykdom mange har et fordomsfullt syn på (en sykdom barnet for øvrig aldri vil kunne holde hemmelig for noen, hen er bokstavelig talt helt avhengig av at alle vet)

Åpenhet gir kunnskap og bryter ned tabuer. 

Det er eit viktig skilje mellom det å normalisere ein tilstand og det å bruke eit barn si sjukdomshistorie som kommersielt innhald. Sjølv utan ansikt er helseopplysningar private, og når dei vert delt med tusenvis, vert barnet ein del av ei merkevare. Det er eit paradoks å seie at barnet er avhengig av at "alle" veit om sjukdomen.Det er stor forskjell på nødvendig kunnskap i nærkrinsen og det å gi ein heil følgjarskare tilgang til sensitive detaljar. Spørsmålet står framleis, Veg foreldra sitt ønskje om tabu nedbryting tyngre enn barnet sin rett til privatliv og eigarskap over eigen journal? Poenget mitt er at alle desse "dråpane" med informasjon gjennom år til slutt utgjer eit heilt livsarkiv på nett. Denne snikande kommersialiseringa av barnet sine private augneblinkar er problematisk uansett om foreldra har moderert seg, så lenge grunnmuren i kanalen framleis er bygd på å dele fragment av barnet sitt liv. Kvar går grensa når ein gjer det til levebrød å selja "openheit" på kostnad av barnet sin rett til eit uavhengig digitalt fotavtrykk?. Og berre for å nevne ,Det at mange delte for mykje på Facebook før, er vel heller eit argument for kvifor vi bør vera strengare i dag, ikkje eit forsvar for å halde fram med eksponering i nye former.

Endret 27. mars av oss-to

[Wanda_2025]

GulleGull skrev (24 minutter siden):

Ikke sant, ikke nok med det man viser dag til dag hele året som ferskvare, man henter opp i igjen gammel eksponering for å jogge hukommelsen til følgerne. Hva kan man kalle det tro, «dobbelteksponering»? 

Det er nok for å mimre sammen med de, for å late som at hun er en venninne som deler en felles historie? Hun har hatt barn i monitor i 10 år, så det er fint lite annet å vise til. 

[Undrende123]

Wanda_2025 skrev (14 minutter siden):

Det er nok for å mimre sammen med de, for å late som at hun er en venninne som deler en felles historie? Hun har hatt barn i monitor i 10 år, så det er fint lite annet å vise til. 

De som følger Sara i håp om å se eller få masse info om barna hennes bør ikke holde pusten, for å si det sånn.

Det er jo ikke barna som er trekkplasteret, det er Sara selv. Selv syns jeg hun er inspirerende i kraft av hva hun egenhendig har bygget opp til å bli en massiv suksess av en klesbedrift. Det er spennende og interessant å følge denne utviklingen, få innblikk i hvordan de arbeider og tanker om fremtiden, utvikling og vekst. I tillegg er hun en befriende åpen kvinne, som har et sunt og beundringsverdig forhold til sin egen kropp, samtidig som hun er ærlig på hva hun strever med. Det er null fasade og overfladiske verdier. Hun er en herlig motsats til alle disse "perfekte" influenserne som ikke gir kvinner annet enn dårlig selvfølelse. 

Det er dette som gjør at man følger Sara. 

[Undrende123]

oss-to skrev (38 minutter siden):

Det er eit viktig skilje mellom det å normalisere ein tilstand og det å bruke eit barn si sjukdomshistorie som kommersielt innhald. Sjølv utan ansikt er helseopplysningar private, og når dei vert delt med tusenvis, vert barnet ein del av ei merkevare. Det er eit paradoks å seie at barnet er avhengig av at "alle" veit om sjukdomen.Det er stor forskjell på nødvendig kunnskap i nærkrinsen og det å gi ein heil følgjarskare tilgang til sensitive detaljar. Spørsmålet står framleis, Veg foreldra sitt ønskje om tabu nedbryting tyngre enn barnet sin rett til privatliv og eigarskap over eigen journal? Poenget mitt er at alle desse "dråpane" med informasjon gjennom år til slutt utgjer eit heilt livsarkiv på nett. Denne snikande kommersialiseringa av barnet sine private augneblinkar er problematisk uansett om foreldra har moderert seg, så lenge grunnmuren i kanalen framleis er bygd på å dele fragment av barnet sitt liv. Kvar går grensa når ein gjer det til levebrød å selja "openheit" på kostnad av barnet sin rett til eit uavhengig digitalt fotavtrykk?. Og berre for å nevne ,Det at mange delte for mykje på Facebook før, er vel heller eit argument for kvifor vi bør vera strengare i dag, ikkje eit forsvar for å halde fram med eksponering i nye former.

Jeg synes dette overdrives voldsomt. Hun selger ikke barnets sykdom - hun bruker sin plattform til å spre kunnskap.

Vi vet jo ikke detaljer om barnets sykdom, hvordan barnet opplever å ha denne sykdommen eller andre langt mer private og sensitive "journal"opplysninger rundt dette. Vi vet hva slags sykdom det er (en sykdom mange barn i Norge har), og en sjelden gang nevner Sara hvordan det er for dem å leve oppi dette - slik det er for mange familier rundt omkring i landet. Dette barnet vokser ikke opp med at egen sykdom er skambelagt og noe som skal hysjes ned. Alt er ikke farlig og problematisk. 

[Gjest oss-to]

Undrende123 skrev (10 minutter siden):

De som følger Sara i håp om å se eller få masse info om barna hennes bør ikke holde pusten, for å si det sånn.

Det er jo ikke barna som er trekkplasteret, det er Sara selv. Selv syns jeg hun er inspirerende i kraft av hva hun egenhendig har bygget opp til å bli en massiv suksess av en klesbedrift. Det er spennende og interessant å følge denne utviklingen, få innblikk i hvordan de arbeider og tanker om fremtiden, utvikling og vekst. I tillegg er hun en befriende åpen kvinne, som har et sunt og beundringsverdig forhold til sin egen kropp, samtidig som hun er ærlig på hva hun strever med. Det er null fasade og overfladiske verdier. Hun er en herlig motsats til alle disse "perfekte" influenserne som ikke gir kvinner annet enn dårlig selvfølelse. 

Det er dette som gjør at man følger Sara. 

Takk for eit flott innlegg, men for meg framstår dette diverre meir som ein reklameplakat og ei rein hylling av ein influensar enn eit bidrag til ein uavhengig debatt. Det du kallar "null fasade" og eit "beundringsverdig forhold til kropp", ser eg på som ein svært medviten forretningsstrategi for å skape klikk og lojalitet. Det "uperfekte" har rett og slett blitt ein salsvare som genererer millionutbyte. Det er merkeleg korleis denne regisserte "ærlegheita" gjer at folk sluttar å stille kritiske spørsmål til både dei enorme pengesummane og den voldsomme eksponeringa av privatlivet som ligg i botnen her.

 

[elskersommer]

Undrende123 skrev (7 minutter siden):

Jeg synes dette overdrives voldsomt. Hun selger ikke barnets sykdom - hun bruker sin plattform til å spre kunnskap.

Vi vet jo ikke detaljer om barnets sykdom, hvordan barnet opplever å ha denne sykdommen eller andre langt mer private og sensitive "journal"opplysninger rundt dette. Vi vet hva slags sykdom det er (en sykdom mange barn i Norge har), og en sjelden gang nevner Sara hvordan det er for dem å leve oppi dette - slik det er for mange familier rundt omkring i landet. Dette barnet vokser ikke opp med at egen sykdom er skambelagt og noe som skal hysjes ned. Alt er ikke farlig og problematisk. 

Desverre så selger hun barnets sykdom.. mor kunne fint pratet om sykdom.. Å ja.. mange familier lever med denne sykdommen i huset men de deler det ikke med 180 tusen følgere

[Undrende123]

oss-to skrev (1 minutt siden):

Takk for eit flott innlegg, men for meg framstår dette diverre meir som ein reklameplakat og ei rein hylling av ein influensar enn eit bidrag til ein uavhengig debatt. Det du kallar "null fasade" og eit "beundringsverdig forhold til kropp", ser eg på som ein svært medviten forretningsstrategi for å skape klikk og lojalitet. Det "uperfekte" har rett og slett blitt ein salsvare som genererer millionutbyte. Det er merkeleg korleis denne regisserte "ærlegheita" gjer at folk sluttar å stille kritiske spørsmål til både dei enorme pengesummane og den voldsomme eksponeringa av privatlivet som ligg i botnen her.

 

Hvorfor i all verden er ikke min mening verdig en "uavhengig" debatt, mens din er? Man må nesten tåle ulike meninger i et diskusjonsforum. Hva er ellers poenget med å være her?

Jeg synes du har et fryktelig kynisk syn på mennesker. Det finnes liksom ingen del av deg som kan tro på at Sara oppriktig ønsker å bidra til å minske kroppsskam blant kvinner eller opplyse om tabubelagte sykdommer.  

[Gjest oss-to]

Undrende123 skrev (15 minutter siden):

Jeg synes dette overdrives voldsomt. Hun selger ikke barnets sykdom - hun bruker sin plattform til å spre kunnskap.

Vi vet jo ikke detaljer om barnets sykdom, hvordan barnet opplever å ha denne sykdommen eller andre langt mer private og sensitive "journal"opplysninger rundt dette. Vi vet hva slags sykdom det er (en sykdom mange barn i Norge har), og en sjelden gang nevner Sara hvordan det er for dem å leve oppi dette - slik det er for mange familier rundt omkring i landet. Dette barnet vokser ikke opp med at egen sykdom er skambelagt og noe som skal hysjes ned. Alt er ikke farlig og problematisk. 

Eg er samd i at openheit generelt er bra, men her føler eg ein slår inn opne dører. Diabetes er ikkje ein skambelagt sjukdom i Noreg i 2026, og det finst allereie massevis av nøytral fagkunnskap frå både Diabetesforbundet og helsevesenet. Spørsmålet blir då om ein verkeleg treng å bruka privatlivet til eit barn for å formidle noko samfunnet allereie veit? Å framstille det som at alternativet til massiv eksponering på nettet er "skam" og "hysjing", er ein rein stråmann. Ingen meiner at barnet skal skamme seg over sjukdommen sin, men det er ein vesentleg forskjell på å vere naturleg open i kvardagen og det å få sjukdomshistorikken sin bretta ut for tusenvis av framande. Sjølv om intensjonen er kunnskap, så tek ein valet om kva som skal liggja ute på nettet bort frå barnet. 

 

[elskersommer]

Ser at dette settet kommer snart for salg. Men hvorfor har de ikke tatt bilder og viser det frem på alle typer kropper? Hun skal jo være så inkluderende men viser kun dette bilde? Hvordan ser dette ut på en modell med mage og store bryster som er 3 xl..?  

Bilde fra careless 

Endret 27. mars av elskersommer

[Roe]

Undrende123 skrev (16 minutter siden):

Hvorfor i all verden er ikke min mening verdig en "uavhengig" debatt, mens din er? Man må nesten tåle ulike meninger i et diskusjonsforum. Hva er ellers poenget med å være her?

Jeg synes du har et fryktelig kynisk syn på mennesker. Det finnes liksom ingen del av deg som kan tro på at Sara oppriktig ønsker å bidra til å minske kroppsskam blant kvinner eller opplyse om tabubelagte sykdommer.  

110% enig. Meningen din er absolutt velkommen her - du skriver masse gode og reflekterte innlegg 😊👏🏼

Dersom det er slik at diabetes ikke skaper noe form for skam, så skjønner jeg iallefall ikke problemet med åpenheten. 

Endret 27. mars av Roe

[Gjest oss-to]

Undrende123 skrev (9 minutter siden):

Hvorfor i all verden er ikke min mening verdig en "uavhengig" debatt, mens din er? Man må nesten tåle ulike meninger i et diskusjonsforum. Hva er ellers poenget med å være her?

Jeg synes du har et fryktelig kynisk syn på mennesker. Det finnes liksom ingen del av deg som kan tro på at Sara oppriktig ønsker å bidra til å minske kroppsskam blant kvinner eller opplyse om tabubelagte sykdommer.  

Sjølvsagt er meininga di verdig, men vi må kunne skilje mellom ein privatperson og ein profesjonell millionbedrift. Det handlar ikkje om at eg har eit kynisk syn på menneske, men at eg er kritisk til den kyniske forretningsmodellen ho representerer. Det er fullt mogleg å brenne for kvinnehelse, men når sårbarheit og barna sitt privatliv samstundes blir den viktigaste ingrediensen i ein salsmaskin med enorme marginar, så er det ikkje lenger berre "opplysing" – då er det marknadsføring. Problemet i denne tråden er ikkje at vi har ulike meiningar, men at kvar gong nokon stiller spørsmål ved dei etiske vala og reknestykka bak suksessen, så blir det avfeid som "kynisme" eller hat mot ein person. Som kundar og samfunn må vi kunne diskutere makt og pengar utan at det alltid skal reduserast til følelsar.

 

[elskersommer]

Roe skrev (25 minutter siden):

110% enig. Meningen din er absolutt velkommen her - du skriver masse gode og reflekterte innlegg 😊👏🏼

Dersom det er slik at diabetes ikke skaper noe form for skam, så skjønner jeg iallefall ikke problemet med åpenheten. 

Men hvorfor må hun dra inn barnet i dette? En kan fint prate om det meste uten og nevne at barnet er våken x antall ganger om natten pga dia alarmer 

[Anemoi]

Undrende123 skrev (1 time siden):

De som følger Sara i håp om å se eller få masse info om barna hennes bør ikke holde pusten, for å si det sånn.

Det er jo ikke barna som er trekkplasteret, det er Sara selv. Selv syns jeg hun er inspirerende i kraft av hva hun egenhendig har bygget opp til å bli en massiv suksess av en klesbedrift. Det er spennende og interessant å følge denne utviklingen, få innblikk i hvordan de arbeider og tanker om fremtiden, utvikling og vekst. I tillegg er hun en befriende åpen kvinne, som har et sunt og beundringsverdig forhold til sin egen kropp, samtidig som hun er ærlig på hva hun strever med. Det er null fasade og overfladiske verdier. Hun er en herlig motsats til alle disse "perfekte" influenserne som ikke gir kvinner annet enn dårlig selvfølelse. 

Det er dette som gjør at man følger Sara. 

Dette ser du med dine øyne, det er din egen tolkning, din versjon og en nesegrus og og blind hyllest til en influenser som du ser på som en ledestjerne og et forbilde. Dette er din sannhet, vi har hørt den fra deg tidligere også. Jeg respekterer at dette er det du mener, men forventer at du også respekterer at jeg har en helt annen mening enn deg. 

Jeg ser på denne influenseren som kynisk, beregnende og manipulerende. Hun har vært i gamet i over 10 år og opparbeidet seg lang erfaring i parasosiale forhold. SE er svært dyktig i sin påvirkerrolle, og selger både seg selv, sin familie, sine egne klær og andres produkter. 

Jeg har fulgt henne lenge, det mest kritikkverdige er hun har bygd opp sin bedrift bl.a. gjennom å (mis)bruke sine fire barn som innhold på ulike SoMe i alle år, og fortsatt. Hun har perfeksjonert sin rolle som såkalt åpen og ærlig, men hvem i all verden tror at en profesjonell påvirker forfekter sannheten? SE er en selger, det er jobben hennes å få folk til å like og følge henne, og dermed kjøpe alt det hun sier og det hun reklamerer for - det er da pengene renner inn. 

Dette er min tolkning, derfor er jeg en av influenserens kritikere. 

Endret 27. mars av Anemoi

[GulleGull]

Får litt Déjà vu av den ordvekslingen som foregår her nå.

[Dupers]

elskersommer skrev (35 minutter siden):

Ser at dette settet kommer snart for salg. Men hvorfor har de ikke tatt bilder og viser det frem på alle typer kropper? Hun skal jo være så inkluderende men viser kun dette bilde? Hvordan ser dette ut på en modell med mage og store bryster som er 3 xl..?  

Bilde fra careless 

Hele dette bildet er jo helt på trynet. De har satt et hvitt antrekk forran en hvit vegg som gjør at skjørtet forshvinner ut i bakgrunnen. I tillegg får de lodellen til å posere på en måte som får sminken til å se uheldig ut. Med så mange shoots som de har hatt burde ikke dette bildet kommet gjennom nåløyet. 

[Gjest oss-to]

Roe skrev (36 minutter siden):

110% enig. Meningen din er absolutt velkommen her - du skriver masse gode og reflekterte innlegg 😊👏🏼

Dersom det er slik at diabetes ikke skaper noe form for skam, så skjønner jeg iallefall ikke problemet med åpenheten. 

Her blir det brukt stråmannsargumentasjon over heile linja for å sleppe å snakke om det faktiske problemet: Barnet sitt personvern. For det første. Ingen har sagt at forskjellige meiningar ikkje er velkomne, eller at folk ikkje skal få ytre seg. Det er ei avsporing. Diskusjonen handlar ikkje om nokon sin rett til å snakke, men om barnet sin rett til å ikkje få helseopplysningane sine bretta ut på nett. For det andre: Ingen meiner at diabetes skal vere skambelagt eller noko ein må tysse ned. Å framstille det som at valet står mellom "full eksponering" eller "skam", er ein falsk motsetnad. Privatliv er ikkje det same som skam. Mykje i livet er heilt normalt og ikkje flaut, men vi ønskjer likevel ikkje at det skal liggje ope for tusenvis av framande. Spørsmålet står framleis: Kvifor veg behovet for å "opplyse" om noko som allereie er kjent, tyngre enn barnet sin rett til å eige sitt eige digitale fotavtrykk?

Endret 27. mars av oss-to

[Roe]

elskersommer skrev (7 minutter siden):

Men hvorfor må hun dra inn barnet i dette? En kan fint prate om det meste uten og nevne at barnet er våken x antall ganger om natten pga dia alarmer 

Hva er problemet med å snakke om det når det ikke foreligger noen skam rundt det? 😊

[Roe]

 

oss-to skrev (1 minutt siden):

Her blir det brukt stråmannsargumentasjon over heile linja for å sleppe å snakke om det faktiske problemet: Barnet sitt personvern. For det første. Ingen har sagt at forskjellige meiningar ikkje er velkomne, eller at folk ikkje skal få ytre seg. Det er ei avsporing. Diskusjonen handlar ikkje om nokon sin rett til å snakke, men om barnet sin rett til å ikkje få helseopplysningane sine bretta ut på nett. For det andre: Ingen meiner at diabetes skal vere skambelagt eller noko ein må tysse ned. Å framstille det som at valet står mellom "full eksponering" eller "skam", er ein falsk motsetnad. Privatliv er ikkje det same som skam. Mykje i livet er heilt normalt og ikkje flaut, men vi ønskjer likevel ikkje at det skal liggje ope for tusenvis av framande. Spørsmålet står framleis: Kvifor veg behovet for å "opplyse" om noko som allereie er kjent, tyngre enn barnet sin rett til å eige sitt eige digitale fotavtrykk?

 

Hvordan vet du egentlig at barnet ikke har fått være med på avgjørelsen? Å anta at barnet ikke har hatt en stemme, gjør jo hele argumentet spekulativt spør du meg. For det vet vi nada niks om. 😊

[GulleGull]

Roe skrev (1 minutt siden):

 

Hvordan vet du egentlig at barnet ikke har fått være med på avgjørelsen? Å anta at barnet ikke har hatt en stemme, gjør jo hele argumentet spekulativt spør du meg. For det vet vi nada niks om. 😊

Jeg som voksen hadde skjønt at et barn i barneskolealder og yngre ikke forstår omfanget av å samtykke til at noe personlig blir delt offentlig på nett. Så selvom ett barn i den alderen sier det er greit så lar man vel vær som forelder.  For vi snakker jo heller ikke om en lukket privat SoMe konto for familie og venner. 

[Gjest oss-to]

Roe skrev (3 minutter siden):

 

Hvordan vet du egentlig at barnet ikke har fått være med på avgjørelsen? Å anta at barnet ikke har hatt en stemme, gjør jo hele argumentet spekulativt spør du meg. For det vet vi nada niks om. 😊

Det er ikkje spekulativt å peike på barnet sin manglande føresetnad for å samtykke; det er ei grunnleggjande forståing av barnerettar. Eit gyldig samtykke må vere informert. Det betyr at den som seier ja, må forstå det fulle omfanget av konsekvensane ,både i dag og om tjue år. Eit barn har ikkje kognitive føresetnader for å forstå kva det inneber at helseopplysningane deira vert liggjande i søkbare databasar, vert brukte av algoritmar, eller kan dukke opp i ein jobbsøknadsprosess i framtida. Om ein vaksen seier at "barnet er med på avgjerda" overfører ein i praksis eit enormt vaksenansvar på barnet sine skuldre. Barn vil naturleg søkje anerkjenning frå foreldra sine, og viss prosjektet vert framstilt som noko positivt som "hjelper andre", vil barnet sjølvsagt seie ja. Men det er foreldra si oppgåve å vere den barrieren som vernar barnet , også mot barnet sitt eige ønske om å vere synleg her og no. Barnet sin rett til privatliv etter FNs barnekonvensjon er ein sjølvstendig rett. Den retten eksisterer nettopp fordi barn treng eit særskilt vern mot eksponering dei ikkje kan overskode rekkevidda av sjølv.