carolinebergeriksen.no

[Halle-Palle]

25 minutter siden, Revenge of Cthulhu skrev:

Dette. Det er nettopp dette du skriver om tilstedeværelse som beskriver hvor ille denne morsdagsmorgenen er.  For når det brukes tid på å gjlre om mammas og pappas soverom til fotostudio, med lyskilder, skjermer og kamera på stativ så er det i den hensikt å lage en idyllisk illusjon for bloggen. Soverommet blir jobb.  På kjøkkenet kuttes, skjæres, stekes, og danderes det på tallerkner, stettefat og stekepanner, som bæres opp til soverommet og plasseres sirlig  på sengen foran kamerautstyret. Det er jobb. Ho mor er på badet, sminker seg, strigler håret,  og finner frem passende antrekk til seg selv, og to like reklame-pysjer for barn, og strigler sine små til en frokost i sengen foran kameraet. Det er jobb. Han far tar noen testbilder med selvutløseren som ikke skal publiseres, justerer innstillinger, vinkel på kamera og lys. Stekepanna er fortsatt varm, så han henter  kanskje trekassen. Det er jobb. Når alt og alle er klare, er det tid for familiekos med frokost i sengen. Foran kamera. Med selvutløser. Mammas og pappas soverom er fortsatt fotostudio. Det er jobb. Bilder skal tas, og redigeres. Noen må instrueres, og hår skal danderes på puta. Sånn. Det er jobb. Men enkelte skjønner det ikke. Ennå.

Og hvor er tilstedeværelsen til mamma og pappa, når man tar en privat morgenstund og bygger opp en illusjon rundt en morsdagsfrokost i sengen der utgangspunktet for hele handlingen og tanken hele tiden er å publisere bilder på mammas arbeidsplass, og mamma og pappa vet det så godt?

Dystopisk var det noen som nevnte her. Og jeg er så enig. Hadde dette vært en video, ville den godt passet inn som en episode på Netflix-serien "Black Mirror", der utfallet alltid er noe annet enn man først hadde forestilt seg. Og vi har ikke sett slutten på denne episoden ennå.

 

 

Fantastisk skrevet 👏🏻👏🏻Skulle så inderlig ønske at de rette personene leste dette. De må da få seg en tankevekker etterhvert? (Sa hun med håp i stemmen)

[Sophia_08]

2 hours ago, Revenge of Cthulhu said:

Dette. Det er nettopp dette du skriver om tilstedeværelse som beskriver hvor ille denne morsdagsmorgenen er.  For når det brukes tid på å gjlre om mammas og pappas soverom til fotostudio, med lyskilder, skjermer og kamera på stativ så er det i den hensikt å lage en idyllisk illusjon for bloggen. Soverommet blir jobb.  På kjøkkenet kuttes, skjæres, stekes, og danderes det på tallerkner, stettefat og stekepanner, som bæres opp til soverommet og plasseres sirlig  på sengen foran kamerautstyret. Det er jobb. Ho mor er på badet, sminker seg, strigler håret,  og finner frem passende antrekk til seg selv, og to like reklame-pysjer for barn, og strigler sine små til en frokost i sengen foran kameraet. Det er jobb. Han far tar noen testbilder med selvutløseren som ikke skal publiseres, justerer innstillinger, vinkel på kamera og lys. Stekepanna er fortsatt varm, så han henter  kanskje trekassen. Det er jobb. Når alt og alle er klare, er det tid for familiekos med frokost i sengen. Foran kamera. Med selvutløser. Mammas og pappas soverom er fortsatt fotostudio. Det er jobb. Bilder skal tas, og redigeres. Noen må instrueres, og hår skal danderes på puta. Sånn. Det er jobb. Men enkelte skjønner det ikke. Ennå.

Og hvor er tilstedeværelsen til mamma og pappa, når man tar en privat morgenstund og bygger opp en illusjon rundt en morsdagsfrokost i sengen der utgangspunktet for hele handlingen og tanken hele tiden er å publisere bilder på mammas arbeidsplass, og mamma og pappa vet det så godt?

Dystopisk var det noen som nevnte her. Og jeg er så enig. Hadde dette vært en video, ville den godt passet inn som en episode på Netflix-serien "Black Mirror", der utfallet alltid er noe annet enn man først hadde forestilt seg. Og vi har ikke sett slutten på denne episoden ennå.

 

 

Dette. Fantastisk skrevet!

[Klink]

2 timer siden, Revenge of Cthulhu skrev:

Dette. Det er nettopp dette du skriver om tilstedeværelse som beskriver hvor ille denne morsdagsmorgenen er.  For når det brukes tid på å gjlre om mammas og pappas soverom til fotostudio, med lyskilder, skjermer og kamera på stativ så er det i den hensikt å lage en idyllisk illusjon for bloggen. Soverommet blir jobb.  På kjøkkenet kuttes, skjæres, stekes, og danderes det på tallerkner, stettefat og stekepanner, som bæres opp til soverommet og plasseres sirlig  på sengen foran kamerautstyret. Det er jobb. Ho mor er på badet, sminker seg, strigler håret,  og finner frem passende antrekk til seg selv, og to like reklame-pysjer for barn, og strigler sine små til en frokost i sengen foran kameraet. Det er jobb. Han far tar noen testbilder med selvutløseren som ikke skal publiseres, justerer innstillinger, vinkel på kamera og lys. Stekepanna er fortsatt varm, så han henter  kanskje trekassen. Det er jobb. Når alt og alle er klare, er det tid for familiekos med frokost i sengen. Foran kamera. Med selvutløser. Mammas og pappas soverom er fortsatt fotostudio. Det er jobb. Bilder skal tas, og redigeres. Noen må instrueres, og hår skal danderes på puta. Sånn. Det er jobb. Men enkelte skjønner det ikke. Ennå.

Og hvor er tilstedeværelsen til mamma og pappa, når man tar en privat morgenstund og bygger opp en illusjon rundt en morsdagsfrokost i sengen der utgangspunktet for hele handlingen og tanken hele tiden er å publisere bilder på mammas arbeidsplass, og mamma og pappa vet det så godt?

Dystopisk var det noen som nevnte her. Og jeg er så enig. Hadde dette vært en video, ville den godt passet inn som en episode på Netflix-serien "Black Mirror", der utfallet alltid er noe annet enn man først hadde forestilt seg. Og vi har ikke sett slutten på denne episoden ennå.

 

 

Dette er jeg veldig enig i. 

 

 

[miamiamia]

Jeg er en av de som er innom stadig for å lese hva dere faste diskuterer. Og jeg lærer helt tiden noe nytt. Ja, klikker meg også innom på bloggen ukentlig men ikke fordi jeg er fan, men fordi jeg er nysgjerrig på hvor langt CBE strekker strikken om å blotte barnas privatliv og bryte ene regelen etter den andre. Mine døtre holder på å bli tenåringer. De ser dette falske, iscenesatte livet og begynner faktisk å tvile. Skal man se slik ut når man våkner om morgenen? Sånn ser ikke jeg ut. 

Hva med når jeg trener? Jeg blir rød og svett, bustete på håret og er ikke i nørheten av å ha foundation sittende på etter en time på mølla.

Poenget er at denne falske livsstilen med lys og sminke, negler, silikon, lepper osv ødelegger for de unge barna som holder på å finne seg selv.

Jeg savner en ærlig side fra denne bloggeren slik at det blir mer troverdig. Det er bare så mye "feil" med det hun deler  

Ryddet for persondebatt (om barn). Perelandra, mod. 

Endret 14. februar 2019 av Perelandra

[Tørst]

7 timer siden, SoWhat? skrev:

Hvilke skremmende utvikling har du sett? Jeg er oppriktig interessert i det. 

Det blir ikke lagt ut bilder av barna i alle mulige private settinger. Da hadde jeg reagert med sterk kritikk også. Bildene Caroline legger ut er helt innafor. 

Enig i at det er fine bilder, av fine barn, i fine settinger. Hva jeg og du syns er uansett irrelevant, da barna kan likevel finne det krenkende når de blir store nok til å forstå. Dessuten er det ikke poenget om bildene er subjektivt sett fine eller situasjonene er subjektivt sett ok. Det er som en annen bruker her skrev så glimrende: Det er ikke kvaliteten, men kvantiteten. Og forstår du ikke dette, så forstår du egentlig ikke hele debatten. 

[Tørst]

3 timer siden, Revenge of Cthulhu skrev:

Dette. Det er nettopp dette du skriver om tilstedeværelse som beskriver hvor ille denne morsdagsmorgenen er.  For når det brukes tid på å gjlre om mammas og pappas soverom til fotostudio, med lyskilder, skjermer og kamera på stativ så er det i den hensikt å lage en idyllisk illusjon for bloggen. Soverommet blir jobb.  På kjøkkenet kuttes, skjæres, stekes, og danderes det på tallerkner, stettefat og stekepanner, som bæres opp til soverommet og plasseres sirlig  på sengen foran kamerautstyret. Det er jobb. Ho mor er på badet, sminker seg, strigler håret,  og finner frem passende antrekk til seg selv, og to like reklame-pysjer for barn, og strigler sine små til en frokost i sengen foran kameraet. Det er jobb. Han far tar noen testbilder med selvutløseren som ikke skal publiseres, justerer innstillinger, vinkel på kamera og lys. Stekepanna er fortsatt varm, så han henter  kanskje trekassen. Det er jobb. Når alt og alle er klare, er det tid for familiekos med frokost i sengen. Foran kamera. Med selvutløser. Mammas og pappas soverom er fortsatt fotostudio. Det er jobb. Bilder skal tas, og redigeres. Noen må instrueres, og hår skal danderes på puta. Sånn. Det er jobb. Men enkelte skjønner det ikke. Ennå.

Og hvor er tilstedeværelsen til mamma og pappa, når man tar en privat morgenstund og bygger opp en illusjon rundt en morsdagsfrokost i sengen der utgangspunktet for hele handlingen og tanken hele tiden er å publisere bilder på mammas arbeidsplass, og mamma og pappa vet det så godt?

Dystopisk var det noen som nevnte her. Og jeg er så enig. Hadde dette vært en video, ville den godt passet inn som en episode på Netflix-serien "Black Mirror", der utfallet alltid er noe annet enn man først hadde forestilt seg. Og vi har ikke sett slutten på denne episoden ennå.

 

 

Enig, det er "black mirror". Jeg satt og tenkte på dette rett før jeg leste innlegget ditt, og analysen din av morsdagsfrokosten er så black mirror som det får blitt. Om man skal sammenligne med BM-filmen også, bandersnatch, så blir det nesten enda mer absurd. Barna har jo ikke muligheten til å spille inn flere scener, der de har flere alternativer. Valgene er tatt, av seerne og mamma og pappa sammen, over hodet på barna.

[Yann]

3 timer siden, Revenge of Cthulhu skrev:

Dette. Det er nettopp dette du skriver om tilstedeværelse som beskriver hvor ille denne morsdagsmorgenen er.  For når det brukes tid på å gjlre om mammas og pappas soverom til fotostudio, med lyskilder, skjermer og kamera på stativ så er det i den hensikt å lage en idyllisk illusjon for bloggen. Soverommet blir jobb.  På kjøkkenet kuttes, skjæres, stekes, og danderes det på tallerkner, stettefat og stekepanner, som bæres opp til soverommet og plasseres sirlig  på sengen foran kamerautstyret. Det er jobb. Ho mor er på badet, sminker seg, strigler håret,  og finner frem passende antrekk til seg selv, og to like reklame-pysjer for barn, og strigler sine små til en frokost i sengen foran kameraet. Det er jobb. Han far tar noen testbilder med selvutløseren som ikke skal publiseres, justerer innstillinger, vinkel på kamera og lys. Stekepanna er fortsatt varm, så han henter  kanskje trekassen. Det er jobb. Når alt og alle er klare, er det tid for familiekos med frokost i sengen. Foran kamera. Med selvutløser. Mammas og pappas soverom er fortsatt fotostudio. Det er jobb. Bilder skal tas, og redigeres. Noen må instrueres, og hår skal danderes på puta. Sånn. Det er jobb. Men enkelte skjønner det ikke. Ennå.

Og hvor er tilstedeværelsen til mamma og pappa, når man tar en privat morgenstund og bygger opp en illusjon rundt en morsdagsfrokost i sengen der utgangspunktet for hele handlingen og tanken hele tiden er å publisere bilder på mammas arbeidsplass, og mamma og pappa vet det så godt?

Dystopisk var det noen som nevnte her. Og jeg er så enig. Hadde dette vært en video, ville den godt passet inn som en episode på Netflix-serien "Black Mirror", der utfallet alltid er noe annet enn man først hadde forestilt seg. Og vi har ikke sett slutten på denne episoden ennå.

 

 

Om du tar en titt på Nettflixdokumentaren «American Meme» vil du se slutten på dette tragikomiske blogguniverset. P.s Forbudt for barn

Endret 14. februar 2019 av Yann

[Ultiva]

21 timer siden, SoWhat? skrev:

Jeg tenker at noen ville ha tatt bilder og delt av dem mer om de aldri la ut bilder selv. Det er jo å beskytte barna at de tar kontroll på det. 

Jeg har ikke kommet lenger enn 7 sider inn i denne 13 sider lange tråden,  men her må du virkelig rulle inn. 5-åringen hennes har vanvittige 30 000 googletreff som går direkte inn på CBEs egen blogg. De mindreårige brukes stadig som reklameplakater, senest i morsdagsinnlegget (uten merking selvfølgelig). Dette er absolutt alt annet enn skjerming, og barna utnyttes for både likes, kroner og øre. Det finnes hundrevis av langt mer kjente personligheter i dette landet med barn som knapt har google-treff i det hele tatt. Det handler om å beskytte de som er helt avhengige av deg.

Hadde det vært greit for deg at noen daglig filmet deg hjemme i ditt eget hus, la ut disse filmene og bildene på internett og fortalte hva du holdt på med? La ut bilder og tekst av alle dine bursdager, julaftener - ja til og med dåpen og fødselshistorien din lå visst ute på offentlig internett. Og du var helt uvitende om dette. Hadde det vært greit? Og hvis ikke - hvorfor er det greit å gjøre det mot barna sine? Fordi de er for små til å si nei?

Hvordan hadde du følt det inni deg dersom du plutselig fant tusenvis av bilder på deg på internett, som du ikke engang visste hadde blitt tatt? Og hvordan hadde du følt det når det viste seg at bildene ble tatt og publisert av de som hadde som oppgave å skjerme og beskytte deg?

[pøbelsara]

Jeg vil anbefale @so_what å se filmen Truman-show.

Fint at carolinebergeriksen.no bare legger ut det hun synes er pene og delikate bilder av barna. Men hvor surrealistisk er det vil ikke å oppdage at pepperkakebakestunden du husker på med glede fra førjulsforberedelsene hjemme, viser seg å være reklame for Storytel lydbøker for barn? En hver som er i ferd med å bygge sin egen identitet og kjenne på sin egen verdi, vil vel undres om det var reklamen som ble hektet på pepperkakebakingen, eller om pepperkakebakingen ble gjort for reklamens skyld.

Dette handler om retten til privatliv. Om retten til å skape sin egen identitet - slik at du selv kan vise folk du lir kjent med. hvem du er - og slippe at mange har dannet seg et bilde av deg lenge før de traff deg - utfra hva moren din har skrevet på nett om deg og delt av bilder på nett om deg. Hvor delikate bildene er, vil vel ha helt marginal betydning for de aller fleste.

[Gjest SelinaKyle]

22 timer siden, SoWhat? skrev:

Jeg er veldig uenig. Syns bloggen er helt uskyldig. Hun skaper kanskje en illusjon. Mennesker trenger ofte det. 

Men hun fremstiller det som at dette er slik hun er, slik livet hennes er, på ekte.

Hadde hun vært ekstremt tydelig på at hun var ute etter å skape en eventyrverden, der hun selv spiller en rolle som perfekt, hadde det vært noe annet. Ja - hun har sagt at bloggen skal være som er glanset magasin. Men samtidig sier hun at hun er perfeksjonist og hun kan aldri innrømme feil. Så hva er illusjon og hva er virkelighet? 

[Mrs Bella]

Og så sier hun i tillegg det er en blogg om henne og hennes hverdag...

Av reflekterte lesere, så oppfattes nok bloggen som en reklamekanal (dokumentasjon finnes på Astis blogg).

Endret 7. november av Mrs Bella
Endring forenkling

[SoWhat?]

2 timer siden, Niriluna skrev:

Jeg tror dette sier noe om hvorfor du mener det du mener. Du bruker deg selv som målestokk. Siden du mener at du ville opplevd det som OK å bli intetanende eksponert bare dataene ikke ble vurdert som uheldige av de som la de ut, så tenker du at dette må da være greit. Da kan jeg prompte avkrefte at dette gjelder for alle. Jeg ville opplevd det som et grovt overtramp og sterkt begrensende for min livsutfoldelse videre i oppveksten og som voksen. Det du må ta inn over deg er at folk har svært forskjellige grenser for hva de mener er greit å publisere om seg selv. Folk har forskjellige grenser for hva de regner som privat og hva som er "uheldig" informasjon. 

Dette er barn som får publisert store mengder data om seg selv og mister retten til å velge sine grenser for offentlighet rundt sin person. Poenget som du også har skrevet selv i innlegg #256 er at det gjenstår og se hva konsekvensene av denne eksponeringen vil bli for de enkelte barna. I slike problemstillinger bruker de fleste moderne samfunn et vel fundamentert juridisk og etisk prinsipp: Føre var-prinsippet. 

Jeg fikk et spørsmål og svarte på det. Det spørsmålet var hva jeg hadde syntes var greit. Du skriver hvordan du ville opplevd det, så du bruker deg selv som målestokk. 

Men hvordan du ville taklet det trenger ikke være mer riktig enn hvordan jeg ville taklet det. Foreldre er også ulike, og tar ulike valg når det gjelder jobb og familie. Hvordan Caroline og mannen kommuniserer rundt dette, eller vil kommunisere rundt dette med barna vet heller ingen. Kanskje også viktig å tenke på. Ingen bryter noen lover og regler her. Alt ang barna er helt lovlig. Hvis det var så forferdelig som de fleste av dere mener, så ville det nok vært et lovverk på dette. Hvorfor er det ikke det?

Vi tar godt vare på barn i Norge. Det er lover og regler som beskytter dem, mer enn i veldig mange andre land. Bv er vel viden kjent ut over Norges grenser. Ingen har grepet inn på noen måte når det gjelder å "eksponere barn". Jeg syns dere bør tenke på det. Grundig også. For alt det dere gjør er å synser og mener, og takler forøvrig dårlig at noen er uenige! Veldig dårlig. 

[Observer]

22 timer siden, SoWhat? skrev:

Jeg syns at det bør være opp til foreldrene. Så vi er uenige. Da tenker jeg på de uskyldige bildene og eksponeringen Caroline legger ut. Jeg kan ikke se på noen måte at det skader barna. Jeg vet ikke hvilke goder de får av det. Kanskje de syns det er gøy en gang å se på bloggen som gode minner. Det kan jo være. Men jeg poengterer at det bør handle om uskyldige bilder. Hvilket jeg mener Caroline legge ut  

Men disse "uskyldige" bildene kan lett misbrukes og gjøres om til noe annet. Ta en kikk på det som skrives om Dark room. Det finnes syke mennesker i verden, og det er mulig å finne ut absolutt det meste om Eriksens barn på bakgrunn av det foreldrene legger ut. Hvordan de ser ut, i verste fall også hvor man kan finne dem. Alle mulige opplysninger som kan brukes til grooming. Jeg ville ikke sovet godt hvis jeg visste at jeg hadde satt barnet mitt i fare ved å eksponere hen på denne måten. Denne muligheten til å bli kjent med barna serverer Eriksens syke mennesker over hele verden på daglig basis. 

[SoWhat?]

1 time siden, Ultiva skrev:

Jeg har ikke kommet lenger enn 7 sider inn i denne 13 sider lange tråden,  men her må du virkelig rulle inn. 5-åringen hennes har vanvittige 30 000 googletreff som går direkte inn på CBEs egen blogg. De mindreårige brukes stadig som reklameplakater, senest i morsdagsinnlegget (uten merking selvfølgelig). Dette er absolutt alt annet enn skjerming, og barna utnyttes for både likes, kroner og øre. Det finnes hundrevis av langt mer kjente personligheter i dette landet med barn som knapt har google-treff i det hele tatt. Det handler om å beskytte de som er helt avhengige av deg.

Hadde det vært greit for deg at noen daglig filmet deg hjemme i ditt eget hus, la ut disse filmene og bildene på internett og fortalte hva du holdt på med? La ut bilder og tekst av alle dine bursdager, julaftener - ja til og med dåpen og fødselshistorien din lå visst ute på offentlig internett. Og du var helt uvitende om dette. Hadde det vært greit? Og hvis ikke - hvorfor er det greit å gjøre det mot barna sine? Fordi de er for små til å si nei?

Hvordan hadde du følt det inni deg dersom du plutselig fant tusenvis av bilder på deg på internett, som du ikke engang visste hadde blitt tatt? Og hvordan hadde du følt det når det viste seg at bildene ble tatt og publisert av de som hadde som oppgave å skjerme og beskytte deg?

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal svare på det samme hele tiden? Er det fordi dere ikke leser hva jeg skriver, eller er det fordi dere vil kverulere og gnåle om det samme igjen og igjen? 

[Ultiva]

23 timer siden, SoWhat? skrev:

Jeg er veldig uenig. Syns bloggen er helt uskyldig. Hun skaper kanskje en illusjon. Mennesker trenger ofte det. 

Det å skape et bekymringsfritt fristed er så absolutt noe folk trenger. Men akkurat dette "fristedet" er en reklamebedrift som pumper ut umerket reklame, utlevering av uvitende barn, fronting og hylling av vill shopping og enormt forbruk, og som baserer seg på urealistiske glansbilder ved hjelp av retusjering, redigering og kunstig forskjønning. Folk som søker dette fristedet påvirkes dessverre til å storshoppe, til å utlevere sine egne barn i SoMe, å suge inn magen og å lage trutmunn på selfies og til å jage etter en fasade som ikke finnes. Bedriften bruker f eks mange arbeidsdager på å planlegge ekstravagante, gjennomsponsede småbarnsbursdager - noe hvermansen virkelig IKKE bør bruke penger og tid på å strekke seg mot. CBE fikk nylig ærespris av Vixen-juryen for å ha banet vei for denne "kulturen" med selvforherligelse og snikreklame. Hun har holdt på med dette i ti år. Da skulle det bare mangle at hun er en av dem som søkelyset rettes sterkest mot hva angår kommersiell SoMe-kultur/mammablogging.

Endret 14. februar 2019 av Ultiva

[Snaskesnusken]

1 minutt siden, SoWhat? skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal svare på det samme hele tiden? Er det fordi dere ikke leser hva jeg skriver, eller er det fordi dere vil kverulere og gnåle om det samme igjen og igjen? 

30 000 Googletreff og du hevder at mindeårige ikke blir eksponert? Igjen, hvilket grunnlag har du for dine uttalelser? 

[SoWhat?]

Akkurat nå, Snaskesnusken skrev:

30 000 Googletreff og du hevder at mindeårige ikke blir eksponert? Igjen, hvilket grunnlag har du for dine uttalelser? 

Jeg har ikke hevdet det. 

[Snaskesnusken]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

Jeg har ikke hevdet det. 

? 

[SoWhat?]

13 timer siden, Anonymsis skrev:

En av våre fremste oppgaver, som voksne og som foreldre, er å beskytte barna. Når vi står overfor valget om å publisere et bilde av barnet, eller en tekst som omhandler barnet, må man foreta en refleksjon; er dette hensiktsmessig? Er det til det beste for barnet? Hva veier for og hva veier imot? 

Jeg greier ikke finne et eneste argument for å gjøre det, men jeg kan komme på flere grunner til ikke å gjøre det:

- ville barnet samtykket til dette hvis det var i stand til det?

- kan dette utgjøre en potensiell fare for barnet?

svaret på begge disse spørsmålene er «jeg vet ikke». Vi vet ikke hva som kan bli konsekvensene av å legge ut bilder og tekst av og ned barnet, og da er det vårt ansvar å la det være. Dersom dette kan utgjøre en fare, eller dersom barnet kan komme til å føle seg krenket når det blir gammelt nok til å forstå - da er det vår plikt å la være å skape denne situasjonen! Vi kan ikke bare ta oss til rette og gjøre som vi vil, samme hvor «delikat» vi selv mener det er.

personvern står veldig sterkt i Norge, og CBE ignorerer barnas rett personvern hver eneste dag. At noen kan forsvare dette fordi «jeg synes ikke det er så ille» er helt forkastelig.

Fjernet sitat av slettet innlegg, og svar til dette Perelandra, mod. 

Er det ikke forkastelig at mennesker skal moralisere over andres livsstil, jobb og valg? Jeg er ikke spesielt glad i at andre står med pekefingeren og forteller deg hvordan du skal leve og hvor mye en har i mot valgene en tar. Men det ligger vel mer i mange menneskers natur enn andres. Det må en jo bare leve med. Men det går jo an å være litt motvekt. 

Endret 14. februar 2019 av Perelandra

[SoWhat?]

5 timer siden, Emilie112 skrev:

Nei, det er rett. Ikke alle private setninger, men alt for mange. Jeg blir lek meg når jeg ser en mor så til de grader er ute etter å utlevere barna sine. Fordi songar barn: når man klemmer og koser med barna sine skjer det noe med en. Det er liksom som noe eksploderer i en fordi man er så uendelig glad i de. Det aller aller siste jeg tenker på når jeg gir barna mine en god klem er at dette skal jeg dele med hele Norge. Det er også en grunn til at jeg synes det er helt forferdelig med denne eksponeringen. Den gode varme morsfølelsen må bli borte når alt skal rigges og danderers. 

Syns det er veldig koselig at de faktisk viser at de klemmer barna. Så fint! Tror nok ikke at den "Gode varme morsfølelsen" blir noe mindre. Eh