Gå til innhold

Prøverør 2019


Jeio

Anbefalte innlegg

Akkurat nå, TiiBii skrev:

Det fikk jeg ingen beskjed om🤔

 

Ånei ikke sikkert alle informerer om det. Jeg fikk beskjed om at mine hadde kvalitet på en skala fra A til D. 

Anonymkode: 8a891...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ånei ikke sikkert alle informerer om det. Jeg fikk beskjed om at mine hadde kvalitet på en skala fra A til D. 

Anonymkode: 8a891...436

Åja, det sier meg ingen ting dessverre. Har ikke vært borte i det før. Jeg spurte om å få bilde av egget men det hadde de ikke. Har sett det på hashtaggen IVF på insta at de i USA(tror jeg det er) får med seg et ultralydbilde så jeg tok sjansen å spurte men det var ikke mulig gitt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, TiiBii skrev:

Åja, det sier meg ingen ting dessverre. Har ikke vært borte i det før. Jeg spurte om å få bilde av egget men det hadde de ikke. Har sett det på hashtaggen IVF på insta at de i USA(tror jeg det er) får med seg et ultralydbilde så jeg tok sjansen å spurte men det var ikke mulig gitt

Åja. Gjør du det offentlig? :)

Anonymkode: 8a891...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Patriotpaula skrev:

Du vil nok få det svaret du vil ha alt avhengig av hvem du spør. Normalt skal det gå fint med både orgasme og samleie. Flere som mener at orgasme bare er fint i rugetiden mtp sirkulasjon. Andre igjen er for «redde» til å ha orgasme og samleie i tiden etter innsett, i frykt for at det skal skje noe med embryoet, så de velger heller å unngå det. 

Normalt er det ingen begrensninger mtp aktivitet etter innsett :) Har dog lest flere steder at det ikke anbefales tung trening med veldig høy puls over lengre tid den første tiden. Så det er vel ikke akkurat maraton eller NM i styrkeøkt du bør bli med på den første tiden 🙊 Embryoet kan ikke ristes løs eller falle ut. Lev som normalt, spis det du pleier (men de aller fleste spiser vel gravidvennlig mat også i rugetiden) og vær aktiv som du pleier 😊 Det er ingenting du kan gjøre for å få embryoet til å feste seg og skulle ikke embryoet feste seg - så er det heller ikke din «feil» på noen som helst måte 😊 

 

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk beskjed om å leve som normalt, men ikke hard fysisk aktivitet og løfte tungt. 

Hvor i alle dager har du forsøk hen? 

Anonymkode: 8a891...436

Takk for svar 😊 da skal jeg være litt "forsiktig" ivertfall til test dagen.

Går på Rikshospitalet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, TiiBii skrev:

Åja, det sier meg ingen ting dessverre. Har ikke vært borte i det før. Jeg spurte om å få bilde av egget men det hadde de ikke. Har sett det på hashtaggen IVF på insta at de i USA(tror jeg det er) får med seg et ultralydbilde så jeg tok sjansen å spurte men det var ikke mulig gitt

Det fikk vi på st Olavs :) eller et mikroskopbilde av egget er rett å si. Hadde vært fint om det ble barn ut av det, få som har et bilde av seg selv 5 dager etter befruktning liksom

Endret av Neutral90
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

52 minutter siden, Avianna skrev:

 

Takk for svar 😊 da skal jeg være litt "forsiktig" ivertfall til test dagen.

Går på Rikshospitalet.

Ja 🥰

Hvis forsøket vårt går i dass så er det Riksen jeg skal til også. Gruer meg til det kjenner jeg. Høres ut som det er dårligere til å gi informasjon. Og måten man blir behandla på høres jo dårlig ut også. 

 

Anonymkode: 8a891...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at det er såpass mange her som går inn i  eller er i, rugeperioden. For meg er det første gang med frys. Merker at jeg føler meg så mye bedre uten alle medisinene som følger etter et fersk forsøk. Er det flere her som har frysforsøk? Krysser fingre for alle her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Popkorn skrev:

Morsomt at det er såpass mange her som går inn i  eller er i, rugeperioden. For meg er det første gang med frys. Merker at jeg føler meg så mye bedre uten alle medisinene som følger etter et fersk forsøk. Er det flere her som har frysforsøk? Krysser fingre for alle her.

Så fint å lese. Jeg skal ha fryseforsøk for første gang denne syklusen. I naturlig syklus, så blir noe ganske annet enn å proppe meg full med hormoner. Når fikk du satt inn? Tipper jeg får innsett om ca. 10 dager.

Lykke til! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Popkorn skrev:

Morsomt at det er såpass mange her som går inn i  eller er i, rugeperioden. For meg er det første gang med frys. Merker at jeg føler meg så mye bedre uten alle medisinene som følger etter et fersk forsøk. Er det flere her som har frysforsøk? Krysser fingre for alle her.

Satt inn for noen dager siden. Fryseforsøk. 

Anonymkode: 07ead...c75

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja 🥰

Hvis forsøket vårt går i dass så er det Riksen jeg skal til også. Gruer meg til det kjenner jeg. Høres ut som det er dårligere til å gi informasjon. Og måten man blir behandla på høres jo dårlig ut også. 

 

Anonymkode: 8a891...436

Jeg har lyst å klage, men vet bare at det ikke gjør noe. Har fått nesten ingen informasjon bortsatt fra når jeg spurte 3 ganger. På første forsøket ble jeg overstimulert og de måtte pause stimuleringen 2 dager. Etterpå sa en av legene at de kunne kanskje unngått det hvis de følget opp mer. 

Fikk feil informasjon 2 ganger og en gang sa en av sykepleierne noe som legen etterpå fortalte meg ikke var sant. Og dette forsøket sa de at jeg skulle velge selv om jeg skal gå på kort eller lang protokoll. Når jeg spurte hva legen anbefaler så sa han bare at begge er like og jeg får velge. Ingen råd eller mening.

På ultralydundersøkelsen jeg hadde før uttak, legen målte bare 5 egg poser når forrige gang det var målt 10. Og så sa han at han måtte gå og ikke hadde tid å snakke. Selv sykepleieren trodde det var rart og var forvirret. 

Snakket med en lege fra en privat klinikk om protokoll forskjellene og han sa han vet at Rikshospitalet velger å begynne med lang protokoll fordi da er det lettere å planlegge timene til pasientene. Det har ingenting å gjøre med hva er bedre for pasienten.

Ville ikke anbefale Riksen til noen og er egentlig bare der fordi vi ikke har råd til en privat klinikk. Føler meg ikke behandlet som et menneske, men som et nummer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Avianna skrev:

Jeg har lyst å klage, men vet bare at det ikke gjør noe. Har fått nesten ingen informasjon bortsatt fra når jeg spurte 3 ganger. På første forsøket ble jeg overstimulert og de måtte pause stimuleringen 2 dager. Etterpå sa en av legene at de kunne kanskje unngått det hvis de følget opp mer. 

Fikk feil informasjon 2 ganger og en gang sa en av sykepleierne noe som legen etterpå fortalte meg ikke var sant. Og dette forsøket sa de at jeg skulle velge selv om jeg skal gå på kort eller lang protokoll. Når jeg spurte hva legen anbefaler så sa han bare at begge er like og jeg får velge. Ingen råd eller mening.

På ultralydundersøkelsen jeg hadde før uttak, legen målte bare 5 egg poser når forrige gang det var målt 10. Og så sa han at han måtte gå og ikke hadde tid å snakke. Selv sykepleieren trodde det var rart og var forvirret. 

Snakket med en lege fra en privat klinikk om protokoll forskjellene og han sa han vet at Rikshospitalet velger å begynne med lang protokoll fordi da er det lettere å planlegge timene til pasientene. Det har ingenting å gjøre med hva er bedre for pasienten.

Ville ikke anbefale Riksen til noen og er egentlig bare der fordi vi ikke har råd til en privat klinikk. Føler meg ikke behandlet som et menneske, men som et nummer.

Hei, jeg kjenner meg godt igjen det du skriver og vet at det er ekstra kjipt fordi vi er i en sårbar situasjon hvor vi føler lite makt over egen situasjon ❤️ Jeg føler faktisk så avmakt at jeg er veldig fristet til å gå privat selv om jeg egentlig mener det er unødvendige penger (enn så lenge) 😤 Det verste for meg, er at jeg føler at måten st Olavs er mot meg gjør at jeg blir en sur person mot de, fordi jeg er stålsatt fra de ringer meg at det blir en dårlig samtale. Det er kjipt! Håper egget ditt fester seg og all irritasjon og tårer er snart glemt 🌻

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å kontakte privatklinikker, spesifikt spiren og medicus i Trondheim, for å først og fremst vurdere saken vår. Har noen generelle spm om hvordan de vil gjøre det for å øke sjansene våre. Tar klinikkene betalt for en sånn vurdering/svar på spm før vi evnt er klar til å skrive kontrakt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

30 minutter siden, Avianna skrev:

Jeg har lyst å klage, men vet bare at det ikke gjør noe. Har fått nesten ingen informasjon bortsatt fra når jeg spurte 3 ganger. På første forsøket ble jeg overstimulert og de måtte pause stimuleringen 2 dager. Etterpå sa en av legene at de kunne kanskje unngått det hvis de følget opp mer. 

Fikk feil informasjon 2 ganger og en gang sa en av sykepleierne noe som legen etterpå fortalte meg ikke var sant. Og dette forsøket sa de at jeg skulle velge selv om jeg skal gå på kort eller lang protokoll. Når jeg spurte hva legen anbefaler så sa han bare at begge er like og jeg får velge. Ingen råd eller mening.

På ultralydundersøkelsen jeg hadde før uttak, legen målte bare 5 egg poser når forrige gang det var målt 10. Og så sa han at han måtte gå og ikke hadde tid å snakke. Selv sykepleieren trodde det var rart og var forvirret. 

Snakket med en lege fra en privat klinikk om protokoll forskjellene og han sa han vet at Rikshospitalet velger å begynne med lang protokoll fordi da er det lettere å planlegge timene til pasientene. Det har ingenting å gjøre med hva er bedre for pasienten.

Ville ikke anbefale Riksen til noen og er egentlig bare der fordi vi ikke har råd til en privat klinikk. Føler meg ikke behandlet som et menneske, men som et nummer.

Glad vi har 1 forsøk bak oss hos privatklinikk da. Forhåpentligvis slipper vi offentlig denne runden. Så jeg vet litt mer om ting og kan stille de rette spørsmålene. 

Anonymkode: 8a891...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Neutral90 skrev:

Jeg vurderer å kontakte privatklinikker, spesifikt spiren og medicus i Trondheim, for å først og fremst vurdere saken vår. Har noen generelle spm om hvordan de vil gjøre det for å øke sjansene våre. Tar klinikkene betalt for en sånn vurdering/svar på spm før vi evnt er klar til å skrive kontrakt?

Jeg fikk snakke med en veldig hyggelig lege fra Medicus Trondheim helt gratis. Han brukte en hel time på telefon med meg og var veldig kunnskapsrik og oppdatert. Alt jeg måtte gjøre var å ringe klinikken og avtale en time på telefonen for vurdering. Det kan være at det er en engangs mulighet men hjalp meg masse i min situasjon og klarte å roe meg ned etter en dårlig time på Riksen 😊

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fryseforsøk straks sjøl, venter på tante rød som kommer om ca 6 dager, tiden går så sakte!! Har ett egg, håper det overlever🤞🤞 Lykke til alle dere som ruger og som skal bli rugere❤❤❤

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Glad vi har 1 forsøk bak oss hos privatklinikk da. Forhåpentligvis slipper vi offentlig denne runden. Så jeg vet litt mer om ting og kan stille de rette spørsmålene. 

Anonymkode: 8a891...436

Advarsel! 

Dette blir sykt langt. Jeg skriver også som anonym, for det er nok litt utleverende.

Vi gjorde første forsøk privat. Før det andre forsøket var vi innom det offentlige, men vi snudde fort i døren og fortsatte privat.

Vil ikke virke arrogant. Jeg tror på mange måter at det offentlige er like bra som det private, men man blir mye mindre ivaretatt og informert. Jeg tror de rett og slett ikke har nok tid og kapasitet i det offentlige. I tillegg tror jeg at jeg var uheldig, og møtte «feil» folk. 

Før vi møtte opp offentlig, hadde jeg sendt journalen fra privatklinikken, med utredning og ny plan for stimulering klar. Legen på sykehuset påsto at de ikke hadde mottatt journalen. Ba meg sende den på ny. Etterpå så jeg i kjernejournalen min at legen hadde vært inne på journalen både før vi kom, og etterpå. Han har jo tross alt etterlatt spor med dato, klokkeslett og navn.

Legen på sykehuset ville sette meg på lang protokoll, selv om jeg hadde respondert bra på kort (ble gravid), i tillegg hadde jeg jo ny stimuleringsplan klar. Forstår at sykehuset ønsker å sette opp sine egne planer, men det kjennes noe feil, når jeg vet andre som har vært hos Hausken har sendt journal, og har fått fortsette på samme opplegget.

Jeg spurte hvorfor jeg skulle settes på lang protokoll, og fikk til svar at vi skulle prøve noe nytt. Hvorfor prøve noe nytt, isteden for å fortsette med det som har fungert? Fikk ikke svar på det. Jeg opplevde uansett ikke at det handlet om å prøve noe nytt, planen var nok allerede satt, for å passe inn i puslespillet. Ikke hadde de lest journalen min (?) og ikke hadde de fått svar på noen av prøvene. Alikevel ble medisindoser og planen lagt fram skriftlig. Lang protokoll kombinert med sommerferie i vente, og kø generelt gjorde at forsøket ville bli 4 til 5 mnd frem i tid. Når vi valgte det private, ble 2. forsøk utført den samme måneden som vi gjenopptok kontakten. 

Etter ul og en kort prat med legen fikk jeg prate med sykepleier. Jeg var veldig nervøs etter ultralyden, fordi legen sa at han bare hadde sett 4 eggposer, han sa at det kunne være noen flere, men at ultralydapparatet var så dårlig, det var vanskelig å se... Siden legen var så kort, spurte jeg sykepleien om dette på ny; om antallet eggposer kunne falle så drastisk på kort tid (jeg hadde jo ikke peiling). Sykepleieren tok en dramatisk håndbevegelse og sa, «ja du vet at etter 35 år, så bare raser det nedover!» Takk for sensitiviteten... Jeg er 35, og er smertelig klar over min biologiske klokke. Etterpå spurte hun om jeg hadde støttebehandling forrige forsøk. Jeg svarte at jeg hadde hatt progesteronstøtte. Da lo hun litt hånlig, og sa: «Ja, men det har jo alle. Lurte på om du hadde gått på klexane eller noe sånt.» Jeg spurte hva det var, og fikk til svar at det var blodfortynnende, og at kanskje det kunne vært noe. Da ble jo mitt neste spørsmål, hvorfor det? Og hva innebærer det? Fikk bare svar på det praktiske rundt bruken, og måtte til slutt spørre: «hvem gir dere det til da?» Hun svarte at det er noe man kan prøve ut hvis man f.eks har mistet 3 ganger. Jeg hadde mistet én gang, mitt første forsøk. Hun kikker i papiret, og sier: «legen har visst ikke foreslått det, jeg skal notere et spørsmålstegn på det». Alt var så, hva skal jeg si... tilfeldig og vimsete. 

På vei hjem ringte jeg den private klinikken min, og fikk svar på ALT. Snakket først med en av embryologene (som tok telefonen) deretter ringte legen og supplerte samme dag. Jeg ble straks 10 kilo lettere. Legen på klinikken syntes også at det var spesielt å uttale seg om blodfortynnende, uten å ha lest journalen min. 

Slik har det fortsatt mine 2 andre forsøk, jeg er så takknemlig for alle svar, omsorgen og tilgjengeligheten. De er fantastiske, og jeg har lært så mye av dem. 

Det var ventetid, lang reisevei og det totale inntrykket som gjorde at vi snudde i døren. Samboer var enda mer kritisk enn meg. Som sagt tror jeg at vi møtte «feil» folk, i tillegg til at vi nok har lagt til oss for gode vaner med å gå privat før offentlig.

Anonymkode: 2934a...a6a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Advarsel! 

Dette blir sykt langt. Jeg skriver også som anonym, for det er nok litt utleverende.

Vi gjorde første forsøk privat. Før det andre forsøket var vi innom det offentlige, men vi snudde fort i døren og fortsatte privat.

Vil ikke virke arrogant. Jeg tror på mange måter at det offentlige er like bra som det private, men man blir mye mindre ivaretatt og informert. Jeg tror de rett og slett ikke har nok tid og kapasitet i det offentlige. I tillegg tror jeg at jeg var uheldig, og møtte «feil» folk. 

Før vi møtte opp offentlig, hadde jeg sendt journalen fra privatklinikken, med utredning og ny plan for stimulering klar. Legen på sykehuset påsto at de ikke hadde mottatt journalen. Ba meg sende den på ny. Etterpå så jeg i kjernejournalen min at legen hadde vært inne på journalen både før vi kom, og etterpå. Han har jo tross alt etterlatt spor med dato, klokkeslett og navn.

Legen på sykehuset ville sette meg på lang protokoll, selv om jeg hadde respondert bra på kort (ble gravid), i tillegg hadde jeg jo ny stimuleringsplan klar. Forstår at sykehuset ønsker å sette opp sine egne planer, men det kjennes noe feil, når jeg vet andre som har vært hos Hausken har sendt journal, og har fått fortsette på samme opplegget.

Jeg spurte hvorfor jeg skulle settes på lang protokoll, og fikk til svar at vi skulle prøve noe nytt. Hvorfor prøve noe nytt, isteden for å fortsette med det som har fungert? Fikk ikke svar på det. Jeg opplevde uansett ikke at det handlet om å prøve noe nytt, planen var nok allerede satt, for å passe inn i puslespillet. Ikke hadde de lest journalen min (?) og ikke hadde de fått svar på noen av prøvene. Alikevel ble medisindoser og planen lagt fram skriftlig. Lang protokoll kombinert med sommerferie i vente, og kø generelt gjorde at forsøket ville bli 4 til 5 mnd frem i tid. Når vi valgte det private, ble 2. forsøk utført den samme måneden som vi gjenopptok kontakten. 

Etter ul og en kort prat med legen fikk jeg prate med sykepleier. Jeg var veldig nervøs etter ultralyden, fordi legen sa at han bare hadde sett 4 eggposer, han sa at det kunne være noen flere, men at ultralydapparatet var så dårlig, det var vanskelig å se... Siden legen var så kort, spurte jeg sykepleien om dette på ny; om antallet eggposer kunne falle så drastisk på kort tid (jeg hadde jo ikke peiling). Sykepleieren tok en dramatisk håndbevegelse og sa, «ja du vet at etter 35 år, så bare raser det nedover!» Takk for sensitiviteten... Jeg er 35, og er smertelig klar over min biologiske klokke. Etterpå spurte hun om jeg hadde støttebehandling forrige forsøk. Jeg svarte at jeg hadde hatt progesteronstøtte. Da lo hun litt hånlig, og sa: «Ja, men det har jo alle. Lurte på om du hadde gått på klexane eller noe sånt.» Jeg spurte hva det var, og fikk til svar at det var blodfortynnende, og at kanskje det kunne vært noe. Da ble jo mitt neste spørsmål, hvorfor det? Og hva innebærer det? Fikk bare svar på det praktiske rundt bruken, og måtte til slutt spørre: «hvem gir dere det til da?» Hun svarte at det er noe man kan prøve ut hvis man f.eks har mistet 3 ganger. Jeg hadde mistet én gang, mitt første forsøk. Hun kikker i papiret, og sier: «legen har visst ikke foreslått det, jeg skal notere et spørsmålstegn på det». Alt var så, hva skal jeg si... tilfeldig og vimsete. 

På vei hjem ringte jeg den private klinikken min, og fikk svar på ALT. Snakket først med en av embryologene (som tok telefonen) deretter ringte legen og supplerte samme dag. Jeg ble straks 10 kilo lettere. Legen på klinikken syntes også at det var spesielt å uttale seg om blodfortynnende, uten å ha lest journalen min. 

Slik har det fortsatt mine 2 andre forsøk, jeg er så takknemlig for alle svar, omsorgen og tilgjengeligheten. De er fantastiske, og jeg har lært så mye av dem. 

Det var ventetid, lang reisevei og det totale inntrykket som gjorde at vi snudde i døren. Samboer var enda mer kritisk enn meg. Som sagt tror jeg at vi møtte «feil» folk, i tillegg til at vi nok har lagt til oss for gode vaner med å gå privat før offentlig.

Anonymkode: 2934a...a6a

Jeg forstår at vi har blitt utrolig bortskjemte nå når vi har fått ivf hos privatklinikk. Problemet er at vi har ikke så mye penger 😕 Får bare starte sparingen forstår jeg. 

Anonymkode: 8a891...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at vi har blitt utrolig bortskjemte nå når vi har fått ivf hos privatklinikk. Problemet er at vi har ikke så mye penger 😕 Får bare starte sparingen forstår jeg. 

Anonymkode: 8a891...436

Legger til at jeg syns synd på deg! Synd at offentlige tilbudet er slik. 

Anonymkode: 8a891...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at vi har blitt utrolig bortskjemte nå når vi har fått ivf hos privatklinikk. Problemet er at vi har ikke så mye penger 😕 Får bare starte sparingen forstår jeg. 

Anonymkode: 8a891...436

Jeg vet om flere som har vært fornøyde og møtt god omsorg i det offentlige, og ikke minst – blitt gravide! Er sikker på at noen av de historiene vil tikke inn her etterhvert. Jeg har holdt igjen med å dele den erfaringen jeg nettopp skrev, for det gjenspeiler jo bare min erfaring. Derfor jeg skrev det med å møte «feil» folk. Jeg var også ekstremt sårbar da det var kort tid etter SA. Vil på ingen måte skape uro, jeg har ikke annen erfaring å vise til en mitt første og eneste møte med sykehuset. 

Håper du ikke trenger flere forsøk (foruten om ev. søskenforsøk) og blir gravid nå! 

Anonymkode: 2934a...a6a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...