Vi som skal ned i vekt - diskusjonstråden

[2ro]

horsey skrev (9 minutter siden):

Det er fryktelig slitsomt å ugreit ! Gikk med litt samarin noen dager å da roet det seg i kombo m minimalt m mat og dobbel dose alflorex. 

Tyllet i meg natron drikk. Det skal være en vidunderkur (har hjulpet før). Det som er interessant med den er at om du ikke raper/får luft har du sannsynligvis alt for lite magesyre. 🤔

[AnonymBruker]

Jeg har tatt gastric sleeve! Er fremdeles på et stadie hvor det hele virker utrolig fjernt og jeg ikke helt skjønner hva jeg har gjort selv om jeg har jobbet et år for dette. Jeg har alltid slitt med vekta og overspising og jeg ønsker en mer permanent endring enn kjapp slanking, så da ble det slik. Det er ikke svaret på alle mine problemer, men det er et verktøy på veien til en normalvektig kropp. Tok operasjonen tidligere i uka og har helt vanvittige smerter nå, gleder meg til ting roer seg. Savner å være i bevegelse

Anonymkode: 4a599...6c0

[2ro]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har tatt gastric sleeve! Er fremdeles på et stadie hvor det hele virker utrolig fjernt og jeg ikke helt skjønner hva jeg har gjort selv om jeg har jobbet et år for dette. Jeg har alltid slitt med vekta og overspising og jeg ønsker en mer permanent endring enn kjapp slanking, så da ble det slik. Det er ikke svaret på alle mine problemer, men det er et verktøy på veien til en normalvektig kropp. Tok operasjonen tidligere i uka og har helt vanvittige smerter nå, gleder meg til ting roer seg. Savner å være i bevegelse

Anonymkode: 4a599...6c0

Lykke til og god bedring. 🙂 

[Gjest supernova_87]

Nå holdt/holder jeg på å gå på en "smell". Og jeg skriver her for å bevisstgjøre meg selv, å myndiggjøre meg selv til å ta gode valg, og søke litt støtte i dette fellesskapet. 

Fullførte siste eksamen denne uka, nå har jeg helga på å flytte ut og vaske ut av leiligheten her jeg bor. Har alt for mye å gjøre og så våknet jeg i dag morges og var syk. Helt sikkert som følge av stress. 😕 Så jeg kom ikke i gang med dagens plan, orket ikke og så tenkte jeg "Nå går jeg på butikken og kjøper muffins, chips, brus og sjokolade. Det er greit! Det har vært innmari mye stress i det siste, jeg trenger den trøsten for å overhodet komme meg gjennom denne dagen!". Jeg syntes innmari synd på meg selv, var innmari stressa og syntes det måtte være greit med en hver lettelse fra denne situasjonen jeg kunne finne. Hvis jeg "fikk spise dritmat" som en "premie" så ville jeg orke å ta meg sammen nok til å få unnagjort all jobben... Så jeg bestemte meg for å gå på butikken og ble letta. Trøsten var tilgjengelig. 

MEN på vei dit innså jeg at at dette er jo helt tullete! Det er synd på meg, det er okei å være stressa og frustrert, og jeg fortjener en hver lettelse jeg kan få. Men gjør det situasjonen min lettere å proppe kroppen full med mat som gjør at den blir slappere, får mer smerter og overhodet ikke gir den den næringen den trenger for å både bli frisk, samt orke det jeg har å gjøre? NEI! Hva da, skal jeg spise 5-6000 kalorier i dag, mens jeg presser meg til å gjennomføre hardt fysisk arbeid mens kroppen skriker om hvile, er det liksom å være god mot seg selv, å trøste seg selv? Det er jo egentlig bare destruktivt og skada. 😡 En ting er vekta, en annen ting er hvilke signal det gir til meg selv å unnlate å gjøre alle de andre gode tingene. 

Nei, det kroppen min trenger er næringsrik mat som gir den energien til å bli frisk og smertefri. Den trenger vann og hvile/søvn. Det jeg trenger er omsorg, støtte og anerkjennelse. Fleksibilitet! Jeg gikk hjem og lagde meg en ørretsalat, har spist den og jammen var den god. Nå skal jeg ta en lang lur, selv om jeg ikke har tid, fordi forhåpentligvis har jeg litt mer energi når jeg da våkner senere. Og hvis jeg ikke er bedre, så får jeg bite i det sure eple og be noen om hjelp, eller be om å få utsette flyttingen. Det går! Dette er å være ressurssterk for seg selv. Ikke la maten være ens eneste ressurs og støtte.

Dette er det motsatte av det jeg alltid gjør ved stress og påkjennelser, jeg biter alltid tenna sammen og presser "bare litt til" og så fører det til at jeg får det verre i lengden. Nå prøver jeg noe annet, selv om det uroer meg å bare skulle legge meg til å sove nå med så mye på programmet... Jeg får bare prøve. 😬💪

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er så rett så rett! 
Selv holdt jeg på å gå på en «smell» i gårkveld. Jeg cravet så utrolig etter fløte iskrem, slik jeg ikke har gjort på aldri så lenge etter noe mat. Og hadde det ikke vært for at jeg ikke hadde anledning til det, så hadde jeg nok spist mye iskrem.

For jeg vurderte nøye opp og i mot. Nå har jeg vært veldig flink sa jeg til meg selv. Og det virker som jeg ikke har gått ned noen ting uka her uansett. Og tenkte helt seriøst at slik var det og at jeg kunne spise mye is pga det.

Heldigvis måtte jeg la være. Sto opp i dag og vekta viste en kg mindre enn forrige fredag. Gjett om jeg var glad for at jeg lot være å spise den isen!! Vet at om jeg faller for fristelsen, så blir ikke gevinsten like høy. Og jeg nyter gjennom hele dagen, følelsen av å være slankere. Det kan ikke måle seg med den kortvarige nytelsen det er å spise en skål med is, som gir oppblåst mage, magesmerter og hodepine OG mindre utslag på vekten enn om jeg motstår.

Anonymkode: c444a...275

💪 Så bra jobba! Du gjorde gode valg for deg selv, og så bærer du fruktene.  

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (17 minutter siden):

Nå holdt/holder jeg på å gå på en "smell". Og jeg skriver her for å bevisstgjøre meg selv, å myndiggjøre meg selv til å ta gode valg, og søke litt støtte i dette fellesskapet. 

Fullførte siste eksamen denne uka, nå har jeg helga på å flytte ut og vaske ut av leiligheten her jeg bor. Har alt for mye å gjøre og så våknet jeg i dag morges og var syk. Helt sikkert som følge av stress. 😕 Så jeg kom ikke i gang med dagens plan, orket ikke og så tenkte jeg "Nå går jeg på butikken og kjøper muffins, chips, brus og sjokolade. Det er greit! Det har vært innmari mye stress i det siste, jeg trenger den trøsten for å overhodet komme meg gjennom denne dagen!". Jeg syntes innmari synd på meg selv, var innmari stressa og syntes det måtte være greit med en hver lettelse fra denne situasjonen jeg kunne finne. Hvis jeg "fikk spise dritmat" som en "premie" så ville jeg orke å ta meg sammen nok til å få unnagjort all jobben... Så jeg bestemte meg for å gå på butikken og ble letta. Trøsten var tilgjengelig. 

MEN på vei dit innså jeg at at dette er jo helt tullete! Det er synd på meg, det er okei å være stressa og frustrert, og jeg fortjener en hver lettelse jeg kan få. Men gjør det situasjonen min lettere å proppe kroppen full med mat som gjør at den blir slappere, får mer smerter og overhodet ikke gir den den næringen den trenger for å både bli frisk, samt orke det jeg har å gjøre? NEI! Hva da, skal jeg spise 5-6000 kalorier i dag, mens jeg presser meg til å gjennomføre hardt fysisk arbeid mens kroppen skriker om hvile, er det liksom å være god mot seg selv, å trøste seg selv? Det er jo egentlig bare destruktivt og skada. 😡 En ting er vekta, en annen ting er hvilke signal det gir til meg selv å unnlate å gjøre alle de andre gode tingene. 

Nei, det kroppen min trenger er næringsrik mat som gir den energien til å bli frisk og smertefri. Den trenger vann og hvile/søvn. Det jeg trenger er omsorg, støtte og anerkjennelse. Fleksibilitet! Jeg gikk hjem og lagde meg en ørretsalat, har spist den og jammen var den god. Nå skal jeg ta en lang lur, selv om jeg ikke har tid, fordi forhåpentligvis har jeg litt mer energi når jeg da våkner senere. Og hvis jeg ikke er bedre, så får jeg bite i det sure eple og be noen om hjelp, eller be om å få utsette flyttingen. Det går! Dette er å være ressurssterk for seg selv. Ikke la maten være ens eneste ressurs og støtte.

Dette er det motsatte av det jeg alltid gjør ved stress og påkjennelser, jeg biter alltid tenna sammen og presser "bare litt til" og så fører det til at jeg får det verre i lengden. Nå prøver jeg noe annet, selv om det uroer meg å bare skulle legge meg til å sove nå med så mye på programmet... Jeg får bare prøve. 😬💪

Hva med å bytte ut noe av den veldig kaloritette dietten med noen mindre usunt, men fortsatt godt? En moden mange (de er veldig gode nå!), vannmelon, eller to glass vin når du er ferdig med dagens arbeid? (Vet ikke om du drikker alkohol da). Alle trenger trøst og kos, og mat gir mye av denne kosen. Men - det trenger ikke være "det verste av den verste kosten" og så er det snakk om mengder...

Anonymkode: bf276...225

[AnonymBruker]

Mange = mango..

Anonymkode: bf276...225

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (1 time siden):

Nå holdt/holder jeg på å gå på en "smell". Og jeg skriver her for å bevisstgjøre meg selv, å myndiggjøre meg selv til å ta gode valg, og søke litt støtte i dette fellesskapet. 

Fullførte siste eksamen denne uka, nå har jeg helga på å flytte ut og vaske ut av leiligheten her jeg bor. Har alt for mye å gjøre og så våknet jeg i dag morges og var syk. Helt sikkert som følge av stress. 😕 Så jeg kom ikke i gang med dagens plan, orket ikke og så tenkte jeg "Nå går jeg på butikken og kjøper muffins, chips, brus og sjokolade. Det er greit! Det har vært innmari mye stress i det siste, jeg trenger den trøsten for å overhodet komme meg gjennom denne dagen!". Jeg syntes innmari synd på meg selv, var innmari stressa og syntes det måtte være greit med en hver lettelse fra denne situasjonen jeg kunne finne. Hvis jeg "fikk spise dritmat" som en "premie" så ville jeg orke å ta meg sammen nok til å få unnagjort all jobben... Så jeg bestemte meg for å gå på butikken og ble letta. Trøsten var tilgjengelig. 

MEN på vei dit innså jeg at at dette er jo helt tullete! Det er synd på meg, det er okei å være stressa og frustrert, og jeg fortjener en hver lettelse jeg kan få. Men gjør det situasjonen min lettere å proppe kroppen full med mat som gjør at den blir slappere, får mer smerter og overhodet ikke gir den den næringen den trenger for å både bli frisk, samt orke det jeg har å gjøre? NEI! Hva da, skal jeg spise 5-6000 kalorier i dag, mens jeg presser meg til å gjennomføre hardt fysisk arbeid mens kroppen skriker om hvile, er det liksom å være god mot seg selv, å trøste seg selv? Det er jo egentlig bare destruktivt og skada. 😡 En ting er vekta, en annen ting er hvilke signal det gir til meg selv å unnlate å gjøre alle de andre gode tingene. 

Nei, det kroppen min trenger er næringsrik mat som gir den energien til å bli frisk og smertefri. Den trenger vann og hvile/søvn. Det jeg trenger er omsorg, støtte og anerkjennelse. Fleksibilitet! Jeg gikk hjem og lagde meg en ørretsalat, har spist den og jammen var den god. Nå skal jeg ta en lang lur, selv om jeg ikke har tid, fordi forhåpentligvis har jeg litt mer energi når jeg da våkner senere. Og hvis jeg ikke er bedre, så får jeg bite i det sure eple og be noen om hjelp, eller be om å få utsette flyttingen. Det går! Dette er å være ressurssterk for seg selv. Ikke la maten være ens eneste ressurs og støtte.

Dette er det motsatte av det jeg alltid gjør ved stress og påkjennelser, jeg biter alltid tenna sammen og presser "bare litt til" og så fører det til at jeg får det verre i lengden. Nå prøver jeg noe annet, selv om det uroer meg å bare skulle legge meg til å sove nå med så mye på programmet... Jeg får bare prøve. 😬💪

Supert jobba! Kroppen din trenger god næring og hvile ja. Hodet bestemmer, ikke magesekken. 

Det er greit å spørre om hjelp, det er ikke et nederlag. husk det! 

Anonymkode: 6d2fc...66e

[Tirius]

3 hours ago, Rainstorm said:

Nå holdt/holder jeg på å gå på en "smell". Og jeg skriver her for å bevisstgjøre meg selv, å myndiggjøre meg selv til å ta gode valg, og søke litt støtte i dette fellesskapet. 

Fullførte siste eksamen denne uka, nå har jeg helga på å flytte ut og vaske ut av leiligheten her jeg bor. Har alt for mye å gjøre og så våknet jeg i dag morges og var syk. Helt sikkert som følge av stress. 😕 Så jeg kom ikke i gang med dagens plan, orket ikke og så tenkte jeg "Nå går jeg på butikken og kjøper muffins, chips, brus og sjokolade. Det er greit! Det har vært innmari mye stress i det siste, jeg trenger den trøsten for å overhodet komme meg gjennom denne dagen!". Jeg syntes innmari synd på meg selv, var innmari stressa og syntes det måtte være greit med en hver lettelse fra denne situasjonen jeg kunne finne. Hvis jeg "fikk spise dritmat" som en "premie" så ville jeg orke å ta meg sammen nok til å få unnagjort all jobben... Så jeg bestemte meg for å gå på butikken og ble letta. Trøsten var tilgjengelig. 

MEN på vei dit innså jeg at at dette er jo helt tullete! Det er synd på meg, det er okei å være stressa og frustrert, og jeg fortjener en hver lettelse jeg kan få. Men gjør det situasjonen min lettere å proppe kroppen full med mat som gjør at den blir slappere, får mer smerter og overhodet ikke gir den den næringen den trenger for å både bli frisk, samt orke det jeg har å gjøre? NEI! Hva da, skal jeg spise 5-6000 kalorier i dag, mens jeg presser meg til å gjennomføre hardt fysisk arbeid mens kroppen skriker om hvile, er det liksom å være god mot seg selv, å trøste seg selv? Det er jo egentlig bare destruktivt og skada. 😡 En ting er vekta, en annen ting er hvilke signal det gir til meg selv å unnlate å gjøre alle de andre gode tingene. 

Nei, det kroppen min trenger er næringsrik mat som gir den energien til å bli frisk og smertefri. Den trenger vann og hvile/søvn. Det jeg trenger er omsorg, støtte og anerkjennelse. Fleksibilitet! Jeg gikk hjem og lagde meg en ørretsalat, har spist den og jammen var den god. Nå skal jeg ta en lang lur, selv om jeg ikke har tid, fordi forhåpentligvis har jeg litt mer energi når jeg da våkner senere. Og hvis jeg ikke er bedre, så får jeg bite i det sure eple og be noen om hjelp, eller be om å få utsette flyttingen. Det går! Dette er å være ressurssterk for seg selv. Ikke la maten være ens eneste ressurs og støtte.

Dette er det motsatte av det jeg alltid gjør ved stress og påkjennelser, jeg biter alltid tenna sammen og presser "bare litt til" og så fører det til at jeg får det verre i lengden. Nå prøver jeg noe annet, selv om det uroer meg å bare skulle legge meg til å sove nå med så mye på programmet... Jeg får bare prøve. 😬💪

Jeg synes du skal klappe deg selv på skulderen og være stolt av at du klarte dette, det er jammen ikke lett og særlig ikke når hodet ditt jobber mot deg. Dette fiksa du og det må du være stolt av - la det synke inn og bruk det til din fordel i stede for å fokusere på hva som nesten gikk galt 💪🏻 Heia heia!

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva med å bytte ut noe av den veldig kaloritette dietten med noen mindre usunt, men fortsatt godt? En moden mange (de er veldig gode nå!), vannmelon, eller to glass vin når du er ferdig med dagens arbeid? (Vet ikke om du drikker alkohol da). Alle trenger trøst og kos, og mat gir mye av denne kosen. Men - det trenger ikke være "det verste av den verste kosten" og så er det snakk om mengder...

Anonymkode: bf276...225

Takk for forslag! 😊

Syntes ørretsalaten ble veldig bra, og helt klart man kan kose seg med mat uten at den er kaloritett eller i MENGDER. (Vin er digg, men ikke når jeg er syk 😆) Er jo biologisk sier de at det er sukkerholdig kaloritett mat man helst craver. Men godt å bruke hjernen til å heve seg over slike "enkle" løsninger, som bare gjør vondt!

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Supert jobba! Kroppen din trenger god næring og hvile ja. Hodet bestemmer, ikke magesekken. 

Det er greit å spørre om hjelp, det er ikke et nederlag. husk det! 

Anonymkode: 6d2fc...66e

❤ takk for omsorgen, og støtten! Det er godt å bli påminnet om at kropp og følelser gir signal, men at det er faktisk vi i hodet som styrer og velger! 

Tirius skrev (1 time siden):

Jeg synes du skal klappe deg selv på skulderen og være stolt av at du klarte dette, det er jammen ikke lett og særlig ikke når hodet ditt jobber mot deg. Dette fiksa du og det må du være stolt av - la det synke inn og bruk det til din fordel i stede for å fokusere på hva som nesten gikk galt 💪🏻 Heia heia!

Tusen takk! 💪 nå ble jeg videre motivert til å ta gode valg for kvelden videre også! For jeg klarte det jo før i dag, da kan jeg klare det igjen. Og jeg merket jo at det var det beste valget. 😊

[Tirius]

1 minutt siden, Rainstorm said:

Tusen takk! 💪 nå ble jeg videre motivert til å ta gode valg for kvelden videre også! For jeg klarte det jo før i dag, da kan jeg klare det igjen. Og jeg merket jo at det var det beste valget. 😊

Klart du kan! De største seierne for meg er ikke når alt føles lett, men når det føles dritt og jeg fiksa det allikevel - akkurat som du fikk til i dag! 💪

[Gjest supernova_87]

Tirius skrev (3 minutter siden):

Klart du kan! De største seierne for meg er ikke når alt føles lett, men når det føles dritt og jeg fiksa det allikevel - akkurat som du fikk til i dag! 💪

Ja, definitivt! Mestringsstrategien med å bruke mat i vanskelige situasjoner sitter i alle fall dypt i hos meg, og da er jo det å bryte det mønsteret en stor seier 😊

[Tirius]

Just now, Rainstorm said:

Ja, definitivt! Mestringsstrategien med å bruke mat i vanskelige situasjoner sitter i alle fall dypt i hos meg, og da er jo det å bryte det mønsteret en stor seier 😊

Enig! Og om man dummer seg ut synes jeg det er enda vanskeligere, for da må man praktisere kunsten å ikke tenke "jaja, nå gikk det til helvete, da kan dagen bare bli som den blir også starter jeg på nytt i morgen (for særlig at jeg gjør det, en dag blir til to og to blir til ti).. 😑

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (5 timer siden):

Nå holdt/holder jeg på å gå på en "smell". Og jeg skriver her for å bevisstgjøre meg selv, å myndiggjøre meg selv til å ta gode valg, og søke litt støtte i dette fellesskapet. 

Fullførte siste eksamen denne uka, nå har jeg helga på å flytte ut og vaske ut av leiligheten her jeg bor. Har alt for mye å gjøre og så våknet jeg i dag morges og var syk. Helt sikkert som følge av stress. 😕 Så jeg kom ikke i gang med dagens plan, orket ikke og så tenkte jeg "Nå går jeg på butikken og kjøper muffins, chips, brus og sjokolade. Det er greit! Det har vært innmari mye stress i det siste, jeg trenger den trøsten for å overhodet komme meg gjennom denne dagen!". Jeg syntes innmari synd på meg selv, var innmari stressa og syntes det måtte være greit med en hver lettelse fra denne situasjonen jeg kunne finne. Hvis jeg "fikk spise dritmat" som en "premie" så ville jeg orke å ta meg sammen nok til å få unnagjort all jobben... Så jeg bestemte meg for å gå på butikken og ble letta. Trøsten var tilgjengelig. 

MEN på vei dit innså jeg at at dette er jo helt tullete! Det er synd på meg, det er okei å være stressa og frustrert, og jeg fortjener en hver lettelse jeg kan få. Men gjør det situasjonen min lettere å proppe kroppen full med mat som gjør at den blir slappere, får mer smerter og overhodet ikke gir den den næringen den trenger for å både bli frisk, samt orke det jeg har å gjøre? NEI! Hva da, skal jeg spise 5-6000 kalorier i dag, mens jeg presser meg til å gjennomføre hardt fysisk arbeid mens kroppen skriker om hvile, er det liksom å være god mot seg selv, å trøste seg selv? Det er jo egentlig bare destruktivt og skada. 😡 En ting er vekta, en annen ting er hvilke signal det gir til meg selv å unnlate å gjøre alle de andre gode tingene. 

Nei, det kroppen min trenger er næringsrik mat som gir den energien til å bli frisk og smertefri. Den trenger vann og hvile/søvn. Det jeg trenger er omsorg, støtte og anerkjennelse. Fleksibilitet! Jeg gikk hjem og lagde meg en ørretsalat, har spist den og jammen var den god. Nå skal jeg ta en lang lur, selv om jeg ikke har tid, fordi forhåpentligvis har jeg litt mer energi når jeg da våkner senere. Og hvis jeg ikke er bedre, så får jeg bite i det sure eple og be noen om hjelp, eller be om å få utsette flyttingen. Det går! Dette er å være ressurssterk for seg selv. Ikke la maten være ens eneste ressurs og støtte.

Dette er det motsatte av det jeg alltid gjør ved stress og påkjennelser, jeg biter alltid tenna sammen og presser "bare litt til" og så fører det til at jeg får det verre i lengden. Nå prøver jeg noe annet, selv om det uroer meg å bare skulle legge meg til å sove nå med så mye på programmet... Jeg får bare prøve. 😬💪

Veldig fint innlegg. Takk for du delte. Jeg kjenner meg igjen. 

Jeg har begynt å tenke, og virkelig føle, at disse periodene jeg har hatt med å spise drittmat alene på sofaen fordi jeg føler at jeg "trenger det" ikke er trøst, ikke er "å unne seg noe godt", ikke er noe jeg "fortjener". Det er rett og slett destruktivt.

Det er noe helt annet enn å spise litt for mye av god mat laget til å spise sammen med folk jeg er glad i. Favorittretten som mamma har laget siden jeg var liten, restaurantopplevelser i utlandet. En sorbet på stranden en varm sommerdag. Det blir jo ofte at man spiser litt for mye i slike settinger, men det er matglede, nytelse, positive smaksopplevelser, ikke noe man skal ha dårlig samvittighet for selv om man går over kaloribudsjett.

Å spise masse prosessert junk alene har absolutt ingenting positivt ved seg. Jeg beveger meg stadig bort fra det. Og jo lengre tid det går jo mindre føler jeg at jeg trenger det. Trøstespisingen begynner å miste all effekt. Det måtte skje noe grunnleggende i hodet, og jeg måtte gi det tid. 

Anonymkode: 899de...76d

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (På 11.6.2021 den 16.15):

Om det svosjer av 3 kg om gangen plutselig etter tre uker, eller om det går 0,1 kg ned hver dag, det varierer fra menneske til menneske. 

Jeg er en svosjer, skjer ingenting på flere uker. Så går jeg ned 1-3 kilo over to dager😄 

Anonymkode: 76b85...af0

[neon_sun]

Nå føler jeg meg egentlig ganske lost. Har stått stille på rundt 86 kg siden desember, går litt opp, går litt ned igjen, men ikke pokker om der går varig ned. Kjenner meg litt smådeppa, siden jeg vet at om 12 kg er jeg normalvektig og jeg har så lyst å komme dit! Kan ikke huske sist gang, det er iallefall 20 år siden (djis, nå følte jeg meg gammal!). 

 

Men samtidig: jeg holder vekten! Jeg har klart å stå i denne her livsstilsendringen nå i nesten halvannet år. Siden korona dukket opp har jeg jobbet meg ned 21 kg. Og nå er det bare stopp liksom. Jeg vil, jeg vil, men jeg får det bare ikke til 🤦

[2ro]

neon_sun skrev (11 timer siden):

Nå føler jeg meg egentlig ganske lost. Har stått stille på rundt 86 kg siden desember, går litt opp, går litt ned igjen, men ikke pokker om der går varig ned. Kjenner meg litt smådeppa, siden jeg vet at om 12 kg er jeg normalvektig og jeg har så lyst å komme dit! Kan ikke huske sist gang, det er iallefall 20 år siden (djis, nå følte jeg meg gammal!). 

 

Men samtidig: jeg holder vekten! Jeg har klart å stå i denne her livsstilsendringen nå i nesten halvannet år. Siden korona dukket opp har jeg jobbet meg ned 21 kg. Og nå er det bare stopp liksom. Jeg vil, jeg vil, men jeg får det bare ikke til 🤦

Det er jo kjempebra jobba. 21 kg ned når nordmenn i snitt har lagt på seg 6 kg er jo en prestasjon. 

Kanskje kroppen din har hatt godt av å stabilisere seg en stund? Det er jo mange kg ned. Kjedelig at det stopper før målet, det vet jeg alt om. Men det kan jo være andre ting som skjer med kroppen som ikke vises på vekten. Jeg har økt muskelmasse (forstår ikke hvordan). Det kan jo hende det er noe slikt med deg. 

Siden dette er korona-sommer 2 kan det være at du går ned enda mer når det er varmt, kjekt å være ute og lett mat frister. Jeg skal i allefall ikke på frotse ferie som har ødelagt alt i år. Uansett, stå på. Stillstand er bedre enn oppgang.

[Sinsiew]

Rainstorm skrev (21 timer siden):

Nå holdt/holder jeg på å gå på en "smell". Og jeg skriver her for å bevisstgjøre meg selv, å myndiggjøre meg selv til å ta gode valg, og søke litt støtte i dette fellesskapet. 

Fullførte siste eksamen denne uka, nå har jeg helga på å flytte ut og vaske ut av leiligheten her jeg bor. Har alt for mye å gjøre og så våknet jeg i dag morges og var syk. Helt sikkert som følge av stress. 😕 Så jeg kom ikke i gang med dagens plan, orket ikke og så tenkte jeg "Nå går jeg på butikken og kjøper muffins, chips, brus og sjokolade. Det er greit! Det har vært innmari mye stress i det siste, jeg trenger den trøsten for å overhodet komme meg gjennom denne dagen!". Jeg syntes innmari synd på meg selv, var innmari stressa og syntes det måtte være greit med en hver lettelse fra denne situasjonen jeg kunne finne. Hvis jeg "fikk spise dritmat" som en "premie" så ville jeg orke å ta meg sammen nok til å få unnagjort all jobben... Så jeg bestemte meg for å gå på butikken og ble letta. Trøsten var tilgjengelig. 

MEN på vei dit innså jeg at at dette er jo helt tullete! Det er synd på meg, det er okei å være stressa og frustrert, og jeg fortjener en hver lettelse jeg kan få. Men gjør det situasjonen min lettere å proppe kroppen full med mat som gjør at den blir slappere, får mer smerter og overhodet ikke gir den den næringen den trenger for å både bli frisk, samt orke det jeg har å gjøre? NEI! Hva da, skal jeg spise 5-6000 kalorier i dag, mens jeg presser meg til å gjennomføre hardt fysisk arbeid mens kroppen skriker om hvile, er det liksom å være god mot seg selv, å trøste seg selv? Det er jo egentlig bare destruktivt og skada. 😡 En ting er vekta, en annen ting er hvilke signal det gir til meg selv å unnlate å gjøre alle de andre gode tingene. 

Nei, det kroppen min trenger er næringsrik mat som gir den energien til å bli frisk og smertefri. Den trenger vann og hvile/søvn. Det jeg trenger er omsorg, støtte og anerkjennelse. Fleksibilitet! Jeg gikk hjem og lagde meg en ørretsalat, har spist den og jammen var den god. Nå skal jeg ta en lang lur, selv om jeg ikke har tid, fordi forhåpentligvis har jeg litt mer energi når jeg da våkner senere. Og hvis jeg ikke er bedre, så får jeg bite i det sure eple og be noen om hjelp, eller be om å få utsette flyttingen. Det går! Dette er å være ressurssterk for seg selv. Ikke la maten være ens eneste ressurs og støtte.

Dette er det motsatte av det jeg alltid gjør ved stress og påkjennelser, jeg biter alltid tenna sammen og presser "bare litt til" og så fører det til at jeg får det verre i lengden. Nå prøver jeg noe annet, selv om det uroer meg å bare skulle legge meg til å sove nå med så mye på programmet... Jeg får bare prøve. 😬💪

Inspirerende, Rainstorm 💪💃

[Sinsiew]

Det er sinnsykt lenge siden jeg var her inne. 2021 har, til nå, vært et drittår uten like. Jeg gikk jo ned til 72 kg. Så kom januar, og ting ballet på seg. Pr nå veier jeg 77. Jeg begynte å bruke mat for å regulere følelsene mine igjen, søvnen var dårlig pga en baby som våknet hver bidige time, kommunen stengte ned treningssentrene(utetrening vinter/vår er ganske uaktuelt pga leddgikt) og jeg gikk rundt i en zombie-tilstand. 

Spol frem til påske, og en av mine nærmeste fikk påvist kreft med spredning. Operasjon er uaktuelt, og spredningen er til blant annet skjelett og en del andre organer. Vi vet ikke hvordan medisinene kommer til å fungere enda, men hun er syk. Veldig syk.. 

To uker senere får ei annen påvist tarmkreft. Hun har ikke respondert som håpet på cellegift. Dette er ikke en jeg personlig har noe med å gjøre, men jeg har mye å gjøre med en av de nærmeste pårørende. Og jeg har så fryktelig vondt av henne. Dette er min absolutt beste venn, og å se hva hun går gjennom er hjerteskjærende. 

4 dager etter denne beskjeden får min mor beskjed om at hennes beste venninne har fått en hissig type kreft. Hun har siden vært gjennom to store operasjoner. 

Det kunne liksom ikke bli verre. Så en dag så jeg i do etter å ha tisset, og urinen min var merkelig mørk. Det viser seg at jeg har kronisk leversvikt. 

Nå er livet mildt sagt jævlig kjipt. Men det er noe positivt i det: medisineringen min er et sunt og godt kosthold og mye mosjon. Så nå bretter jeg opp ermene, finner veien inn hit igjen og tørker støvet av joggeskoa. 

Håper alle her er friske og raske, og at sommeren byr på sol, is og latter 🍦 

Lykke til med vektnedgang dere. For min del, kan 2021 bare gå oppover! 

[2ro]

Sinsiew skrev (1 minutt siden):

Det er sinnsykt lenge siden jeg var her inne. 2021 har, til nå, vært et drittår uten like. Jeg gikk jo ned til 72 kg. Så kom januar, og ting ballet på seg. Pr nå veier jeg 77. Jeg begynte å bruke mat for å regulere følelsene mine igjen, søvnen var dårlig pga en baby som våknet hver bidige time, kommunen stengte ned treningssentrene(utetrening vinter/vår er ganske uaktuelt pga leddgikt) og jeg gikk rundt i en zombie-tilstand. 

Spol frem til påske, og en av mine nærmeste fikk påvist kreft med spredning. Operasjon er uaktuelt, og spredningen er til blant annet skjelett og en del andre organer. Vi vet ikke hvordan medisinene kommer til å fungere enda, men hun er syk. Veldig syk.. 

To uker senere får ei annen påvist tarmkreft. Hun har ikke respondert som håpet på cellegift. Dette er ikke en jeg personlig har noe med å gjøre, men jeg har mye å gjøre med en av de nærmeste pårørende. Og jeg har så fryktelig vondt av henne. Dette er min absolutt beste venn, og å se hva hun går gjennom er hjerteskjærende. 

4 dager etter denne beskjeden får min mor beskjed om at hennes beste venninne har fått en hissig type kreft. Hun har siden vært gjennom to store operasjoner. 

Det kunne liksom ikke bli verre. Så en dag så jeg i do etter å ha tisset, og urinen min var merkelig mørk. Det viser seg at jeg har kronisk leversvikt. 

Nå er livet mildt sagt jævlig kjipt. Men det er noe positivt i det: medisineringen min er et sunt og godt kosthold og mye mosjon. Så nå bretter jeg opp ermene, finner veien inn hit igjen og tørker støvet av joggeskoa. 

Håper alle her er friske og raske, og at sommeren byr på sol, is og latter 🍦 

Lykke til med vektnedgang dere. For min del, kan 2021 bare gå oppover! 

Det var trist å lese. Sender deg en klem ❤️