Hun kan vel ikke ha m.e?

[AnonymBruker]

Jeg har me. Mild grad. Fungerer ok men er redusert til sengeliggende ca 60% av året. har i perioder hatt hjelp til daglige ting. Er relativt frisk nå denne sommeren. JIPPI ❤️ 
Ei jeg kjenner(som også har en stor instagram konto) har m.e.

Jeg hater å være hu sure me-dama som mener at ingen andre kan ha denne sykdommen. Fordi nei; jeg ser jo ikke hele bildet.

Men i 3 mnd har jeg sett det. Hun snapper hele dagene sine, legger ut mye og deler «alt». Blogger om hele dager i parker, på stranda, i syden. Med da småbarna osv. Kan tilogmed skrive «idag har vi gått fjelltur der og der, i 8 timer.) osv osv....
Jeg bare forstår ikke at hun kan ha fått igjennom ufør men orker alt det?!
 

I tillegg daglige redigerte bilder og poseringer som ikke er gjort på 2 min. Fullsminket ansikt med vipper og det hele. Går til negledame, frisør og vippeextensions. De pusser opp og har det strøkent hele tiden
Jeg har dager jeg ikke dusjer, spiser, lukker opp øynene. Misforstå meg rett, jeg VET jeg har gode dager og. Men altså, jeg har en foreløpig MILD GRAD iflg legen....

 Mulig det blir fremstilt bedre enn det er. Men det er liksom ikke timer engang man ikke ser av dagen hennes. Så når ligger hun på ett mørkt rom og gråter av utmattelse og smerter?! ER DET BARE MEG!!!!???

 

Skjønner at dette høres skikkelig kynisk ut, men jeg bare helt ærlig forstår det ikke!!! Og ja, jeg er en smule sjalu!  

Anonymkode: 3bf10...c25

[AnonymBruker]

Sier hun selva t hun ligger i et mørkt rom? Eller er det det du antar alle med me gjør? Hun skriver jo hun har bedringsperiode. Gled deg på hennes vegne og støtt henne! Tenk for et helvete hun lever i og nå føler hun seg bedre. 

Anonymkode: 9c06a...db9

[AnonymBruker]

Jeg har også ME(moderat) og som deg tviler jeg sterkt på om enkelte virkelig har sykdommen. Jeg tror dessverre det er mange som ender opp med ME-diagnose når legene gir opp å finne ut hva om noe som egentlig feiler dem. Jeg kjenner to som nesten har slitt ut legene sine og fått diagnosen til slutt. De er høyt og lavt og jeg VET at de ikke ligger og lider i det dypeste mørke etter at de har vært aktive en dag. Det har vært full turbo hele tida etter at de fikk trygd, og det er veldig synd, for de ødelegger ryktet til oss andre og sørger for at vi ikke blir tatt på alvor.

Anonymkode: 1ad2e...bb5

[AnonymBruker]

Uff. La nå spesialistene gi diagnoser. Blir du en og får utrede henne DA kan du si noe. 

Jeg har ikke mye kunnskap om ME, men kjente ei. Hun var sengeliggende i flere år, men så kom hun seg på beina og la ut sånne bilder som du beskriver. Dog ikke 8t fjellturer da, men hun gjorde seg flid med utseendet og reiste mye. Man kan vel bli frisk av det? Forøvrig så er vi alle forskjellige. Å dra til syden kan man gjøre uansett. De har egne spesialsteder for syke, men det koster ikke mye energi å reise på vanlig måte heller. Vet om en gammel dame med 30% lungekapasitet og i rullestol. Hun har vært i hvertfall fem land i år med ledsager. 

Anonymkode: 68450...c57

[AnonymBruker]

Jeg var også mild ME og har gode og dårlige perioder. Kan gå en fjelltur på en god dag(som eneste aktivitet)/jobbe 50 %, og andre dager såvidt stå opp- sende unger på skolen+fjordland til middag-sengeliggende. Man får ikke ME diagnose slengende etter seg, det vet vel du som jeg? Utredningen er lang. La nå det menneske leve livet sitt og slutt å følge på insta, det gjør deg ikke noe godt. 

Anonymkode: 65377...de3

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sier hun selva t hun ligger i et mørkt rom? Eller er det det du antar alle med me gjør? Hun skriver jo hun har bedringsperiode. Gled deg på hennes vegne og støtt henne! Tenk for et helvete hun lever i og nå føler hun seg bedre. 

Anonymkode: 9c06a...db9

Nei man MÅ selvsagt ikke det....
og nei hun har aldri skrevet det.. JEG er bedre enn jeg har vært. Hun har aldri vært sengeliggende dårlig så lenge jeg har kjent henne... 

Men de aller fleste som faktisk har m.e klarer ikke å gjennomføre slike ting dag etter dag, uke etter uke, ÅR ETTER ÅR. Da er det gjerne i gode perioder, eller etter dager med å ligge til lading etc. 
Dete r selvsagt ingen fasit av me. Men når man orker så mye... hele dagen, da forstår ikke jeg hvorfor man ikke orker å jobbe noe.
Og ja det sier jeg med sjalusi og irritasjon. Jeg har selv vært syk lenge. Jeg er aldri over 50% av mitt energinivå kontra før jeg ble syk. Jeg har ofte perioder der jeg tisser på meg, ikke spiser, ikke vasker meg, ikke står opp. Og jeg har en mild grad! (oppe til ny vurdering)

UANSETT. Det er for meg bare så merkelig og jeg kjenner jeg betviler helsevesenet når jeg ser slikt. Det føles urettferdig at hun som klarer så mye er ung ufør. Jeg får ikke igjennom å bli det, enda jeg oftere sover enn jeg er våken.

 

Litt raske fakta/kriterier for me.

Mild: Minst 50 prosent reduksjon i aktivitet sammenliknet med da pasienten var frisk.

Moderat: Husbundet mye av tiden, men kan gå ut med litt planlegging og tilrettelegging.

Alvorlig: Sengeliggende det meste av dagen

Svært alvorlig: Fullstendig sengeliggende og pasienten må ha hjelp til det meste for å dekke grunnleggende behov.

 

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også ME(moderat) og som deg tviler jeg sterkt på om enkelte virkelig har sykdommen. Jeg tror dessverre det er mange som ender opp med ME-diagnose når legene gir opp å finne ut hva om noe som egentlig feiler dem. Jeg kjenner to som nesten har slitt ut legene sine og fått diagnosen til slutt. De er høyt og lavt og jeg VET at de ikke ligger og lider i det dypeste mørke etter at de har vært aktive en dag. Det har vært full turbo hele tida etter at de fikk trygd, og det er veldig synd, for de ødelegger ryktet til oss andre og sørger for at vi ikke blir tatt på alvor.

Anonymkode: 1ad2e...bb5

Det er det jeg er redd for og.. og personlig bryr det ikke meg... men det føles feil og jeg blir faktisk redd det kan «gå utover» oss som faktisk er syke! Som nevnt over... jeg er ikke i stand til å jobbe. jeg prøver så godt jeg kan. Det lar seg ikke gjøre... Det lille energi jeg har bruker jeg på å eksistere. Da føles det urettferdig at en med en mer heavy m.e diagnose farter og holder på som aldri før. Ikke bare nå i sommer. Det kunne vørt mere reet. De fleste har jo gode perioder. Men dette er liksom over flere år...... 

 

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff. La nå spesialistene gi diagnoser. Blir du en og får utrede henne DA kan du si noe. 

Jeg har ikke mye kunnskap om ME, men kjente ei. Hun var sengeliggende i flere år, men så kom hun seg på beina og la ut sånne bilder som du beskriver. Dog ikke 8t fjellturer da, men hun gjorde seg flid med utseendet og reiste mye. Man kan vel bli frisk av det? Forøvrig så er vi alle forskjellige. Å dra til syden kan man gjøre uansett. De har egne spesialsteder for syke, men det koster ikke mye energi å reise på vanlig måte heller. Vet om en gammel dame med 30% lungekapasitet og i rullestol. Hun har vært i hvertfall fem land i år med ledsager. 

Anonymkode: 68450...c57

Ja det får de varsågod gjøre.. Men jeg tviler... dette skurrer for meg og det føles sårt faktisk...

ja man kan bli frisk av det, mange unge blir det! Men da bør man også revurdere å motta uføretrygd når man helt klart har overskudd til alt annet enn å jobbe!

 

Ja det tror jeg er kjempe heldig! å reise osv.

Men de eneste typ dokumenterte behandlingene er 

• Adferdsregulering: Aktiviteten legges på et nivå som ikke gjør symptomene verre. Det gir en forutsigbarhet, og nivået vil være godt innenfor rammene man vet man kan mestre. Gradvis skal man bygge seg opp.

Jeg kjenner ingen med me (og tro meg jeg kjenner mange fra forening etc) som klarer å gjøre så mye. Spesielt uplanlagte ting. Det er faktisk veldig merkelig... 

Man har ikke m.e når man er sliten og man blir ikke ufør ved å være sliten! 
Me er en virkelig høvelig sykdom der hver dag er ett ork og en kamp... 

Det fungerer vanligvis ikke som for de fleste at man henter energi ved aktivisering osv, heller stikk motsatt.

Anonymkode: 3bf10...c25

[AnonymBruker]

En venninne av meg sa da hun ble bedre og kunne være med på enkelte ting at nå følte hun seg som om hun hadde hatt omgangssyke noen dager i forhold til energi. Altså hun går rundt og føler seg som jeg føler meg etter en grundig magesjau 24 timer i døgnet så 8 timer fjelltur driver hun ikke med men hun orker å ta en kopp kaffe på kafe på en god dag og på tidspunkt hvor det ikke er så mye folk ute.

Anonymkode: 4bb0a...b06

[AnonymBruker]

Jeg syns det er en uting å dømme andre basert på hvordan ens selv har det og hva man ser på sosiale medier. Sykdom utarter seg ulikt, i ulike perioder. Snap, Instagram, Facebook: det er øyeblikksbilder. Det kan være 5 minutter av en hverdag i smerter og utmattelse. Du vet ikke hvordan hun har det. Du ser et øyeblikk av en hverdag. Det finnes lysglimt i et liv man har lyst å dokumentere og dele med andre. Det finnes også tunge tanker og vonde følelser man aldri deler med noen. 

Jeg har også ME, som ingen rundt meg vet om, jeg fremstår som et friskt menneske utad, som ser ut til å være normalt aktiv. Jeg har en mild grad, men aktivitetsnivået er svært redusert i forhold til personen jeg var før. Å ha et redusert aktivitetsnivå handler ikke om hva du definerer som ditt aktivitetsnivå, du vet ikke hvem jeg var før sykdommen. Du vet ikke hvem jeg har mistet og hva jeg har mistet. Du kan vite hvor vondt det er, men du er ikke meg. 

Jeg har fokusert på å holde meg 100% jobb, om det så har betydd å ligge på toalettgulvet på jobb i de verste periodene. Det holder meg fra å bli gal. Det er stort sett det livet går i. I de verste periodene, som det er mest av, betyr det verken lage mat, sosialisere, ha på lys eller lyd osv. I helgen kan jeg ha noe energi til å gå en liten tur ute. Kanskje. For å ikke gå helt under mentalt. Innimellom presser jeg meg selv på godt og vondt til ting jeg vet jeg ikke bør eller kan. Noen ganger kan jeg faktisk også gå en tur i 4 timer. 

Og da tar jeg et bilde, eller to, som jeg deler. Hvor mye vondt, tårer og slit det er bak et bilde, det er det ingen hashtag for. Det trenger heller ingen å vite. Hvor mye det koster å prøve å ha et levbart liv. Å ha venner og familie hvor ikke alt handler om sykdom hele tiden. Jeg reiser også på ferie for å komme meg bort fra alt, og jeg tar mange bilder, men hvor vanskelig det kan være, og at jeg noen dager ikke går ut av hotellrommet for jeg klarer ikke stå oppreist... det ser ingen. 

Man kan porsjonere ut bilder og man kan skryte på seg ting for å fremstå som et helt normalt menneske. Jakten på å være normal. Hvor mye energi og krefter det tar, for eksempel det å skulle ta en kaffe med en venninne man er glad i og har så lyst å møte, men hvor man egentlig har lyst å kaste opp av utmattelse og gråte seg til søvne. Men det finnes lysglimt i det hele. Livet er det det er, og man må finne det positive i hver dag. 

Så tenk deg om før du dømmer. Du bidrar til at andre dømmer, oss og deg selv. Hvem skal vi støtte oss på dersom vi selv betviler hverandre? Du vet ikke alt. Du har ikke fasiten, og ditt liv er ikke definisjonen på en sykdom. Slutt å bruk energien din på sjalusi og andre: fokuser på deg selv  

Anonymkode: caa1b...319

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er en uting å dømme andre basert på hvordan ens selv har det og hva man ser på sosiale medier. Sykdom utarter seg ulikt, i ulike perioder. Snap, Instagram, Facebook: det er øyeblikksbilder. Det kan være 5 minutter av en hverdag i smerter og utmattelse. Du vet ikke hvordan hun har det. Du ser et øyeblikk av en hverdag. Det finnes lysglimt i et liv man har lyst å dokumentere og dele med andre. Det finnes også tunge tanker og vonde følelser man aldri deler med noen. 

Jeg har også ME, som ingen rundt meg vet om, jeg fremstår som et friskt menneske utad, som ser ut til å være normalt aktiv. Jeg har en mild grad, men aktivitetsnivået er svært redusert i forhold til personen jeg var før. Å ha et redusert aktivitetsnivå handler ikke om hva du definerer som ditt aktivitetsnivå, du vet ikke hvem jeg var før sykdommen. Du vet ikke hvem jeg har mistet og hva jeg har mistet. Du kan vite hvor vondt det er, men du er ikke meg. 

Jeg har fokusert på å holde meg 100% jobb, om det så har betydd å ligge på toalettgulvet på jobb i de verste periodene. Det holder meg fra å bli gal. Det er stort sett det livet går i. I de verste periodene, som det er mest av, betyr det verken lage mat, sosialisere, ha på lys eller lyd osv. I helgen kan jeg ha noe energi til å gå en liten tur ute. Kanskje. For å ikke gå helt under mentalt. Innimellom presser jeg meg selv på godt og vondt til ting jeg vet jeg ikke bør eller kan. Noen ganger kan jeg faktisk også gå en tur i 4 timer. 

Og da tar jeg et bilde, eller to, som jeg deler. Hvor mye vondt, tårer og slit det er bak et bilde, det er det ingen hashtag for. Det trenger heller ingen å vite. Hvor mye det koster å prøve å ha et levbart liv. Å ha venner og familie hvor ikke alt handler om sykdom hele tiden. Jeg reiser også på ferie for å komme meg bort fra alt, og jeg tar mange bilder, men hvor vanskelig det kan være, og at jeg noen dager ikke går ut av hotellrommet for jeg klarer ikke stå oppreist... det ser ingen. 

Man kan porsjonere ut bilder og man kan skryte på seg ting for å fremstå som et helt normalt menneske. Jakten på å være normal. Hvor mye energi og krefter det tar, for eksempel det å skulle ta en kaffe med en venninne man er glad i og har så lyst å møte, men hvor man egentlig har lyst å kaste opp av utmattelse og gråte seg til søvne. Men det finnes lysglimt i det hele. Livet er det det er, og man må finne det positive i hver dag. 

Så tenk deg om før du dømmer. Du bidrar til at andre dømmer, oss og deg selv. Hvem skal vi støtte oss på dersom vi selv betviler hverandre? Du vet ikke alt. Du har ikke fasiten, og ditt liv er ikke definisjonen på en sykdom. Slutt å bruk energien din på sjalusi og andre: fokuser på deg selv  

Anonymkode: caa1b...319

Ja men det er ikke 2 minutter av en hel dag.... hun viser hver time av hele sine dager. Og har gjort det så lenge jeg har kjent henne. Hadde det vært ett redigert, fasade bilde ukentlig hadde det gitt mening.. da kan man faktisk begynne å lure..

Anonymkode: 3bf10...c25

[AnonymBruker]

Da får du spørre henne personlig, og ikke legge ut for diskusjon her. 

Anonymkode: 65377...de3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du stusser. Stusset selv da ei jeg kjenner med uføretrygd pga. ME fikk sitt 5 (planlagte) barn! 

Anonymkode: 52349...476

[AnonymBruker]

Stusser gjør jeg og når en annen bekjent ble uføretrygdet pga. anfall som kunne komme når som helst, derfor kunne hun ikke jobbe mer. Men å ta med seg de 4 barna ALENE på bobiltur nedover Europa, det går visst greit.

Anonymkode: 52349...476

[AnonymBruker]

Jeg har samme erfaring med en venninne som nylig fikk diagnosen. Det er ingenting, ingenting av det hun gjør og poster og forteller i løpet av en dag som viser at hun har ME. Hun har mer energi enn meg som er frisk og i full jobb. Klart vi stusser. 

Anonymkode: d878c...062

[AnonymBruker]

Du skal ikke være for skråsikker her ts. Da jeg først fikk ME hadde jeg mild grad. Jeg presset meg noe sinnsykt i begynnelsen og nektet på en måte å godta sykdommen. Jeg hadde relativt mye aktiviteter pågående og folk kunne kanskje tenkt at jeg var frisk. Etter 3 år gikk jeg på en stor smell, og nå har jeg alvorlig-svært alvorlig grad som jeg har hatt i noen år. Hvis hun aldri får den smellen så har hun nok kanskje ikke ME likevel. Hvor lenge har hun hatt ME og hvor lenge har hun hatt et høyt aktivitetsnivå?

Anonymkode: 88c13...43b

[Missyme2]

Dette er enda en tråd som jeg syns er ganske så usmakelig om en ME syk. Og du har ME selv sier du? Hvordan kan du da sitte der å peke på noen som er i samme situasjon som deg, som vet hvor stigmatiserende det er å ha en slik sykdom? 
Jeg har vært syk i mange år, og har til sider vært så og si husbunden. MEN, de siste månedene har jeg vært i ganske så bra form. Jeg har vært litt med venner, ute på fisketur, på hytta, og tilogmed en tur til syden. Hvis/når jeg legger ut disse bildene på nettet er det alltid noen som tenker som deg. Men da tenker jeg for meg selv at de ikke vet hva ME er og at de tror alle er sengeliggende hele tiden. Men du som SELV har ME, burde holde deg for god til sånt. Gled deg på hennes vegne og det hun får til når hun er i form. De fleste med ME legger ikke ut bilder når de er dårlige. Når de er dårlige, blir de bare borte ffra livet og sosiale medier. Det er det ingen som tenker over. 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal ikke være for skråsikker her ts. Da jeg først fikk ME hadde jeg mild grad. Jeg presset meg noe sinnsykt i begynnelsen og nektet på en måte å godta sykdommen. Jeg hadde relativt mye aktiviteter pågående og folk kunne kanskje tenkt at jeg var frisk. Etter 3 år gikk jeg på en stor smell, og nå har jeg alvorlig-svært alvorlig grad som jeg har hatt i noen år. Hvis hun aldri får den smellen så har hun nok kanskje ikke ME likevel. Hvor lenge har hun hatt ME og hvor lenge har hun hatt et høyt aktivitetsnivå?

Anonymkode: 88c13...43b

nei det kjenner jeg til og forstår... denne jenta har jeg kjent i 5 år. Så lenge jeg har kjent henne har hun hatt me. Hun har fått 2 barn etterpå. Og vært slik jeg beskriver (utad) siden. Dette dreier seg som nett over ikke om en sommer med overskudd.... det er snakk om 4-5 år hvor hun lever helt «normalt". 

 

6 minutter siden, Missyme2 skrev:

Dette er enda en tråd som jeg syns er ganske så usmakelig om en ME syk. Og du har ME selv sier du? Hvordan kan du da sitte der å peke på noen som er i samme situasjon som deg, som vet hvor stigmatiserende det er å ha en slik sykdom? 
Jeg har vært syk i mange år, og har til sider vært så og si husbunden. MEN, de siste månedene har jeg vært i ganske så bra form. Jeg har vært litt med venner, ute på fisketur, på hytta, og tilogmed en tur til syden. Hvis/når jeg legger ut disse bildene på nettet er det alltid noen som tenker som deg. Men da tenker jeg for meg selv at de ikke vet hva ME er og at de tror alle er sengeliggende hele tiden. Men du som SELV har ME, burde holde deg for god til sånt. Gled deg på hennes vegne og det hun får til når hun er i form. De fleste med ME legger ikke ut bilder når de er dårlige. Når de er dårlige, blir de bare borte ffra livet og sosiale medier. Det er det ingen som tenker over. 

Ja jeg forstår du synes det....Jeg liker ikke å være en tviler selv for det er selv noe jeg til stadighet føler på. Men jeg kan nesten garantere at hadde du kjent,sett og visst det jeg vet hadde du å fått dine tvil..... Som nevt over..igjen.. er dette ikke snakk om ett par gode måneder...
Jeg hadde IKKE tenkt slik om jeg kjente deg og så ett par bilder i året der du koste deg og gjorde ting!!! Så det synes jeg blir helt feil og si. Jeg prøver og forklare så godt jeg kan.... og har nevt gjentatte ganger nå. Dette er IKKE normal oppførsel for en med moderat me. MILD me er jo minimum 50% mindre nivå enn før sykdom!!
Det er jo ikke sjangs i havet og klare flere år med flere barn, permisjoner (hvor far jobber for å lage til det!), oppussing, turer, fester, jentekvelder, konserter, syden, fjelltur osv osv. Jeg ser som sagt minst 10 snapper etc om dagen. Stadig vekk nye ting. De har det super hyggelig og flott er det! Men hvor henter en me-syk energi fra når man vanligvis som me-syk meget ofte har nok med å få på seg sokkene om modningen! DET skjønner ikke jeg. For meg er det utrolig spesielt.... 

 

Jeg mener selvsagt ikke at min ME er standaren og at alle må følge min normal! Har selv vært igjennom sikkert 10 forskjellige «sykdomsbilder» på disse årene. så je vet og forstår det stadig endrer seg...

Men når man i flere år orker alle disse tingene og mer til...... da mener jeg at man sterkt burde få en ny vurdering på sin helse...  For å ha me stiller det endel krav som dere mange her vet.... og for ett aktivitetsnivå hun må ha hatt før om hun er på 50-70% redusert kapasitet nå! 

Anonymkode: 3bf10...c25

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Missyme2 skrev:

De fleste med ME legger ikke ut bilder når de er dårlige. Når de er dårlige, blir de bare borte ffra livet og sosiale medier. Det er det ingen som tenker over. 

Jeg har enda til gode å se henne vekke fra noe som helst av SoMe..... så det har hun hatt overskudd til heeele dagen..  Så ja sorry... jeg vet det er dritt av meg. Men dette skurrer.. for meg.

Anonymkode: 3bf10...c25

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Stusser gjør jeg og når en annen bekjent ble uføretrygdet pga. anfall som kunne komme når som helst, derfor kunne hun ikke jobbe mer. Men å ta med seg de 4 barna ALENE på bobiltur nedover Europa, det går visst greit.

Anonymkode: 52349...476

Ja det var jo ansvarsfult.. skulle jo tro det kan være uheldig. 

Anonymkode: 3bf10...c25

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da får du spørre henne personlig, og ikke legge ut for diskusjon her. 

Anonymkode: 65377...de3

Jeg har prøvd litt i det skjule. Hun kan si som «ah jeg er så kaputt. Imorgen blir det nok en mørk dag i sengen». Også er hun på cafe, får vipper og zumba på kvelden..... 
 

Anonymkode: 3bf10...c25

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

nei det kjenner jeg til og forstår... denne jenta har jeg kjent i 5 år. Så lenge jeg har kjent henne har hun hatt me. Hun har fått 2 barn etterpå. Og vært slik jeg beskriver (utad) siden. Dette dreier seg som nett over ikke om en sommer med overskudd.... det er snakk om 4-5 år hvor hun lever helt «normalt".

 

Anonymkode: 3bf10...c25

Om man ikke visste om mitt aktivitetsnivå eller det kognitive før jeg ble syk kunne som sagt jeg også virke frisk ut. Det er ikke snakk om måneder med "overskudd", men jevnlig over 3 år. Det er kun litt over 1 år mer enn jenta du kjenner. Har hun ME får hun nok den store smellen hun også, dessverre. Jeg tenker du ikke bør dømme henne for hardt fordi du rett og slett ikke vet nok om hennes situasjon. Jeg har ikke inntrykk av at dette er ei du kjenner veldig godt. Samtidig forstår jeg frustrasjonen om hun ikke har ME og er så aktiv, for det ødelegger jo litt for oss med ME. Men du vet ingenting om hun har ME eller ikke og da er det gjerne litt unødvendig å skulle spekulere i det.

Anonymkode: 88c13...43b