Kristin Gjeldsvik

[JessicaL]

En fornuftig blogger. Sjelden rase... 

[Sandin]

Om det kan få en eller annen tante eller mor til å tenke seg om to sekunder ekstra før de gnåler om unger, så er det fint. Lite trivelig å bli utsatt for det. Faktisk har jeg flere ganger opplevd å bli sett ned på fordi jeg ikke skal ha barn, og det er mange med meg.

[Gjest C.Tramell]

Jeg synes hele tiden jeg leser om folk som vil ta et oppgjør med fordømmelsen av de som ikke vil ha barn.  Er folk virkelig så slemme mot dem da, og er det er stort problem nå når "annenhver" unge voksne sier at de ikke vil ha barn? Personlig kan jeg ikke erindre at noen stilte meg ubehagelige spørsmål eller presset på på noen måte selv om jeg var over 30 da jeg ble mor. Den eneste som kommenterte det var en grandtante på over 80 som minnet meg om at jeg ikke hadde kjempegod tid hvis jeg ønsket meg mer enn ett barn, og det hadde hun jo helt rett i. Jeg har heller aldri masa om når de jeg kjenner skal ha barn, for det spiller da ingen rolle for meg om de har/ikke har unger, om de vil ha/ikke vil ha, og hvorfor/hvorfor ikke. Kanskje jeg er uvanlig klok som ikke prakker mine meninger om sånt på andre(tviler...), men det rare er at jeg kjenner folk fra alle samfunnslag og i ulike aldre, men jeg har aldri hørt en av dem shame noen for å velge bort barn! Jeg har ikke hørt dem mene noe høyt om andres valg i det hele tatt. Det eneste stedet jeg i det hele tatt ser folk si noe om det er her og på lignende forum, men da er det jo fordi noen spør dem hva de mener. Faktisk synes jeg det er mye mer hets mot oss som har barn enn andre veien. Mange frivillig barnløse lar sjelden en anledning gå fra seg til å snakke nedsettende om barn og småbarnsforeldre....

[Speedmaster]

Folk som ikke har barn vet ikke hva de går glipp av, og er således ikke meningsberettiget. 

Brutalt, men det er dessverre sannheten. 

[Scherbatsky]

53 minutter siden, Speedmaster skrev:

Folk som ikke har barn vet ikke hva de går glipp av, og er således ikke meningsberettiget. 

Brutalt, men det er dessverre sannheten. 

Nei, de vet naturlig nok ikke hva de går glipp av. Men alternativet er da at de skal få barn selv om de ikke vil, og så kanskje fortsatt vite at de egentlig ikke ville ha de? Det går ikke. Folk tar valg, det skal man respektere (og det gjør dessverre ganske mange ikke når noen sier de ikke ønsker seg barn), og så får de står for det. De fleste tar disse valgene etter mye tenking, nettopp pga maset det er i samfunnet. Det er også fullstendig lov til å ombestemme seg, begge veier. Folk forandrer seg.

Hvordan, om og når folk får barn har andre ingenting med. Period the end. Slutt å spørre folk om de er gravide, når de skal ha/ha flere barn, for man har null peiling på hva situasjonen egentlig er. Selv om det er en nær venn, selv om de har barn fra før (kroppen kan forandre seg) - så lenge andre ikke har åpnet for det ved å snakke med deg om det.

[Speedmaster]

2 minutter siden, Scherbatsky skrev:

Nei, de vet naturlig nok ikke hva de går glipp av. Men alternativet er da at de skal få barn selv om de ikke vil, og så kanskje fortsatt vite at de egentlig ikke ville ha de? Det går ikke. Folk tar valg, det skal man respektere (og det gjør dessverre ganske mange ikke når noen sier de ikke ønsker seg barn), og så får de står for det. De fleste tar disse valgene etter mye tenking, nettopp pga maset det er i samfunnet. Det er også fullstendig lov til å ombestemme seg, begge veier. Folk forandrer seg.

Hvordan, om og når folk får barn har andre ingenting med. Period the end. Slutt å spørre folk om de er gravide, når de skal ha/ha flere barn, for man har null peiling på hva situasjonen egentlig er. Selv om det er en nær venn, selv om de har barn fra før (kroppen kan forandre seg) - så lenge andre ikke har åpnet for det ved å snakke med deg om det.

Du skriver litt rotete, så vanskelig å forstå hva du egentlig mener, men hvor mange foreldre kjenner du som angrer på at de har fått barn? 

 

Tenkte meg det... 

[SnuskeLuska]

7 timer siden, PippiLa skrev:

Tar vel et år eller to, så er hun gravid;) 

Skjønner ikke vitsen med å komme med slike kommentarer. Ikke bare er det utrolig frekt, det får deg til å virke som en skadefro drittkjerring på lik linje som å kommentere "tar vel en uke eller to, så blir det en spontanabort ;)" når noen skriver at de er gravide. 

[Speedmaster]

6 minutter siden, SnuskeLuska skrev:

Skjønner ikke vitsen med å komme med slike kommentarer. Ikke bare er det utrolig frekt, det får deg til å virke som en skadefro drittkjerring på lik linje som å kommentere "tar vel en uke eller to, så blir det en spontanabort ;)" når noen skriver at de er gravide. 

Enig. Drøyt. La oss holde det saklig. 

[Søgni]

1 time siden, Speedmaster skrev:

Folk som ikke har barn vet ikke hva de går glipp av, og er således ikke meningsberettiget. 

Brutalt, men det er dessverre sannheten. 

Dette mener jeg illustrerer det viktigste ved debatten/åpenheten rundt det å velge bort barn. Ikke hvor masete det er med barn, ikke hva som er mest ego (slik tråder blir på KG), men rett og slett at enkelte foreldre mener de vet mer om barnfrie menneskers bakgrunn for å velge bort barn, enn de det angår. 

Denne logikken din blir vel omtrent som å si at mennesker med barn ikke vet hvordan det er å forbli barnfrie, så de er ikke meningsberettiget. Og nei, det er ikke det samme å være barnfri i tidlige 20-år for eksempel,altså i en periode av voksenlivet, som å forbli det resten av sitt liv. Det er å nedgradere erfaringene,perspektivene,  livsvalgene og faktisk voksenrollen til mennesker uten barn. Men det er det mange foreldre som gjør/tenker, åpenbart. Det er ikke meninga å tillegge akkurat deg disse holdningene, men jeg kjenner dem igjen fra folk med lignende utsagn. 

Man trenger overhodet ikke å leve med barn for å vite at det er riktig å forbli barnfri. Slike valg er høyst personlige, og kan ha ulike årsaker.  

Endret 22. juli 2017 av Søgni

[Speedmaster]

Akkurat nå, Søgni skrev:

Man trenger overhodet ikke å leve med barn for å vite at det er riktig å forbli barnfri. Slike valg er høyst personlige, og kan ha ulike årsaker.  

Det er dessverre feil. 

Folk som ikke har barn vet ikke hva de går glipp av. Det er helt ok at de tror de vet hva de gjør når de velger det bort, men de gjør det på sviktende grunnlag. 

Slik er det bare. 

[Søgni]

Akkurat nå, Speedmaster skrev:

Det er dessverre feil. 

Folk som ikke har barn vet ikke hva de går glipp av. Det er helt ok at de tror de vet hva de gjør når de velger det bort, men de gjør det på sviktende grunnlag. 

Slik er det bare. 

Hva må til for å mene noe på riktig grunnlag? Må jeg ha hatt kreft for å være glad for å være kreftfri?  At foreldre har en erfaring barnfrie ikke har er jo temmelig åpenbart, men det samme gjelder andre veien. Hva vet du om hvordan livet ditt ville blitt uten barn, egentlig? (Går ut fra at du har barn). Våger du, med erfaring fra å ikke ha barn som ung, likevel å uttale deg om barnfrie Marit på 65 år, og hvordan hun beskriver livet sitt uten barn, og hvilke erfaringer, meninger og valg som lå til grunn for dette? 

Sviktende grunnlag.. Det du sier, er jo at de eneste som kan si noe om valget om å få barn, er foreldre. De eneste meningsberettigede om familieforøkelse, er de som har fått barn. Barnfrie har liksom ingenting de skulle ha sagt, sånn egentlig. Temmelig provoserende tankegang. 

[Speedmaster]

Akkurat nå, Søgni skrev:

Barnfrie har liksom ingenting de skulle ha sagt, sånn egentlig. Temmelig provoserende tankegang. 

Du sammenligner det å få barn med å få kreft. Det er spesielt. 

Forskjellen er at en som får kreft og blir frisk får det samme livet tilbake. En som får barn vil for alltid oppleve at livet går inn i en ny fase. En barnløs vil ikke forstå dette. 

Det jeg sier kan oppleves som provoserende, men i så fall kun av barnløse. 

Du har ikke barn, antar jeg? 

[Søgni]

Akkurat nå, Speedmaster skrev:

Du sammenligner det å få barn med å få kreft. Det er spesielt. 

Forskjellen er at en som får kreft og blir frisk får det samme livet tilbake. En som får barn vil for alltid oppleve at livet går inn i en ny fase. En barnløs vil ikke forstå dette. 

Det jeg sier kan oppleves som provoserende, men i så fall kun av barnløse. 

Du har ikke barn, antar jeg? 

Jeg sammenligner ikke barn og kreft, jeg sammenligner det å være meningsberettiget, eller det å gjøre seg opp et informert valg, uten å ha erfart noe personlig. 

Du har rett i at jeg ikke har barn. Som barnfri rundt 30 år så opplever jeg dessverre fra mange av mine jevnaldrende som får barn, og holdninger ellers rundt meg, som tilsier at rollen som voksen kvinne og morsrollen er to sider av samme sak, blant mange. Derfor forundres jeg av at flere her i tråden påstår at det å velge bort barn er en ikke-sak i 2017. 

Du unngår å svare på dette: Hvorfor er du meningsberettiget om det å være barnfri, siden det etter din logikk må erfares for å være gyldig?

[Gjest Regn]

Det bør være helt i orden å velge bort unger!

[Speedmaster]

Akkurat nå, Søgni skrev:

Du unngår å svare på dette: Hvorfor er du meningsberettiget om det å være barnfri, siden det etter din logikk må erfares for å være gyldig?

Jeg unngår det ikke i det hele tatt. Jeg var barnefri i mange år, og er med det meningsberettiget.

Faktisk hadde jeg ikke holdt en baby før jeg holdt min egen  datter i slutten av 30-årene. Da først forstod jeg hva jeg hadde begitt meg inn på. 

Det var tøft å akseptere at jeg hadde bommet så totalt på selvinnsikten i voksen alder, men gleden ved å (ufrivillig) bli eksponert for 'lyset' er verd det hundre ganger over. 

Det vil du også oppleve en gang, håper jeg (med forbehold om at du er frivillig barnløs). 

[Speedmaster]

5 minutter siden, Regn skrev:

Det bør være helt i orden å velge bort unger!

Så klart. Det er 2017 vi lever i. Det er OK å ta dårlige valg så lenge det ikke går ut over andre. 

[Søgni]

Akkurat nå, Speedmaster skrev:

Jeg unngår det ikke i det hele tatt. Jeg var barnefri i mange år, og er med det meningsberettiget.

Faktisk hadde jeg ikke holdt en baby før jeg holdt min egen  datter i slutten av 30-årene. Da først forstod jeg hva jeg hadde begitt meg inn på. 

Det var tøft å akseptere at jeg hadde bommet så totalt på selvinnsikten i voksen alder, men gleden ved å (ufrivillig) bli eksponert for 'lyset' er verd det hundre ganger over. 

Det vil du også oppleve en gang, håper jeg (med forbehold om at du er frivillig barnløs). 

Det du forstod, er kun noe som gjelder deg personlig, det kan ikke generaliseres til de som velger bort barn. Du har barn, ergo vet du ikke noe om å være barnfri hele livet. 

Jeg tror du mener det veldig godt, med siste setning. Hvis jeg en gang får barn, så håper jeg virkelig at jeg ikke mister selvinnsikten, og grunnholdningene mine til andre mennesker med andre livsvalg, at jeg ikke begynner å snakke ned folk som tar andre veivalg enn meg, at jeg ikke henger alt jeg er, kan og mener på "mamma-knaggen" og identifiserer meg kun ut fra det, og at jeg blir rausere enn deg og en del andre foreldre. Og dette er ikke stygt ment, men basert på mine erfaringer med enkelte foreldre og "kultur" blant foreldre, så er dette et oppriktig håp jeg har. Kanskje blir jeg levende rundt, for barnfrie, tenkende, likeverdige mennesker, med like viktige og riktige perspektiver som meg. 

[Gjest Regn]

4 minutter siden, Speedmaster skrev:

Så klart. Det er 2017 vi lever i. Det er OK å ta dårlige valg så lenge det ikke går ut over andre. 

Å velge bort barn er ikke et dårlig valg. Like lite som å velge barn er det. En bør gjøre det som er riktig for en. Jeg har et godt og fritt liv, har dyrket karieren og privatliv, har reist og hvilt og jeg har aldri angret en dag på at jeg har valgt bort barn.  Å få dem ville ikke tilføre noen mening da jeg ikke er særlig glad i unger. Helt ok med tantebarna, osv, men å være mor har aldri vært noen drøm eller behov hos meg. Dette er et gjennomtenkt, riktig og voksent valg og jeg står for det.

Endret 22. juli 2017 av Regn

[Gjest Adipose]

Syns bare det er positivt at dette temaet får litt mer plass. Spesielt det hun skriver om at det å få barn faktisk er en privatsak inntil noen velger å dele detaljer rundt det med deg. Som hun påpeker kan man aldri vite HVORFOR den du maser og tjaser med ikke har barn. Noen har kanskje prøvd i åresvis uten å lykkes, og sier "vi vil ikke ha barn", for å slippe å gå inn på hvor tungt de har det. 

Er selv i "barnealder", og har fått alle tenkelige ting slengt etter meg. At livet mitt ikke får noen mening uten barn, at jeg aldri vil oppleve "ekte kjærlighet" uten å få barn, at jeg er slem og egoistisk, at jeg ikke aner hva jeg snakker om, at jeg kommer til å ombestemme meg. Innrømmer gjerne at det gir meg en liten lykkefølelse å se ansiktene til folk når jeg forteller dem at grunnen er at jeg måtte fjerne livmoren for noen år tilbake når jeg ble syk.

[Gjest Regn]

Og ja; Jeg vet at jeg kan få barn, jeg bare vil ikke.