Kristin Gjeldsvik

[Speedmaster]

Akkurat nå, Søgni skrev:

Det du forstod, er kun noe som gjelder deg personlig, det kan ikke generaliseres til de som velger bort barn. Du har barn, ergo vet du ikke noe om å være barnfri hele livet. 

Jeg tror du mener det veldig godt, med siste setning. Hvis jeg en gang får barn, så håper jeg virkelig at jeg ikke mister selvinnsikten, og grunnholdningene mine til andre mennesker med andre livsvalg, at jeg ikke begynner å snakke ned folk som tar andre veivalg enn meg, at jeg ikke henger alt jeg er, kan og mener på "mamma-knaggen" og identifiserer meg kun ut fra det, og at jeg blir rausere enn deg og en del andre foreldre. Og dette er ikke stygt ment, men basert på mine erfaringer med enkelte foreldre og "kultur" blant foreldre, så er dette et oppriktig håp jeg har. Kanskje blir jeg levende rundt, for barnfrie, tenkende, likeverdige mennesker, med like viktige og riktige perspektiver som meg. 

Du har rett i at jeg mener det godt, men jeg bygger ikke mine påstander kun på mine egne erfaringer selv om jeg benytter meg selv som eksempel. 

Bunnlinjen er at selv de mest dysfunksjonelle personer kjemper for foreldrerett. Hvorfor? Det må man  ha barn selv for å forstå. 

Livet ditt blir sikkert kjempefint uten barn, men det er kun fordi du i så fall aldri vil vite hva det kunne ha vært, og det er fair nok - ingen taper på dét. 

[Speedmaster]

6 minutter siden, Regn skrev:

Å velge bort barn er ikke et dårlig valg. Like lite som å velge barn er det. En bør gjøre det som er riktig for en. Jeg har et godt og fritt liv, har dyrket karieren og privatliv, har reist og hvilt og jeg har aldri angret en dag på at jeg har valgt bort barn.  Å få dem ville ikke tilføre noen mening da jeg ikke er særlig glad i unger. Helt ok med tantebarna, osv, men å være mor har aldri vært noen drøm eller behov hos meg. Dette er et gjennomtenkt, riktig og voksent valg og jeg står for det.

Artige argumenter. Jeg har også reist, dyrket karriere og hvilt (men sikkert mindre enn deg som ikke har barn😉). 

Andres barn betyr forøvrig lite for meg. 

Igjen: det er fint at du, og andre barnløse er lykkelige, men dere har ikke opplevd det vi med barn har opplevd, og kan  derfor ikke uttale dere om hva dette egentlig gjør med livet. 

Sorry, men slik er det bare. 

[Gjest Regn]

5 minutter siden, Speedmaster skrev:

Artige argumenter. Jeg har også reist, dyrket karriere og hvilt (men sikkert mindre enn deg som ikke har barn😉). 

Andres barn betyr forøvrig lite for meg. 

Igjen: det er fint at du, og andre barnløse er lykkelige, men dere har ikke opplevd det vi med barn har opplevd, og kan  derfor ikke uttale dere om hva dette egentlig gjør med livet. 

Sorry, men slik er det bare. 

Dersom premissene dine skulle holde måtte vi snudd på dem og sagt at du umulig kan vite om du ville være mer lykkelige enn nå dersom du ikke hadde barn. Det gjør jeg ikke fordi lykke kan være mangt og argumentet: «fordi du ikke vet eller har erfart bedre/annerledes» er grunt ettersom det alltid vil være noe noen ikke har forsøkt, vi har bare et liv og det er mange ulike veier der alle er likestilte og fullverdige.

Endret 23. juli 2017 av Regn

[Speedmaster]

Akkurat nå, Regn skrev:

Dersom premissene dine skulle holde måtte vi snudd på dem og sagt at du u mulig kan vite om du ville være mer lykkelige enn nå dersom du ikke hadde barn. Det gjør jeg ikke fordi lykke kan være mangt og argumentet: «fordi du ikke vet eller har erfart bedre/annerledes» er grunt ettersom det alltid vil være noe noen ikke har forsøkt, vi har bare et liv og det er mange ulike veier der alle er likestilte og fullverdige.

Nei, nei, nei. 

Jeg levde et langt liv før jeg fikk barn, og det å få barn er ikke bare en episode i livet på linje med å smake en god rødvin, se Mona Lisa eller å gå på fjellet en klar høstdag. 

Det er det nærmeste vi kommer magi, og du må oppleve det for å forstå det. Ta det fra en som tenkte som deg. 

 

[Gjest Regn]

2 minutter siden, Speedmaster skrev:

Nei, nei, nei. 

Jeg levde et langt liv før jeg fikk barn, og det å få barn er ikke bare en episode i livet på linje med å smake en god rødvin, se Mona Lisa eller å gå på fjellet en klar høstdag. 

Det er det nærmeste vi kommer magi, og du må oppleve det for å forstå det. Ta det fra en som tenkte som deg. 

 

 

Vi kan finne mange måter å skape varig magi på uten barn. Det er inviduelt. For meg er det å krype tett til kjæresten og være filosofer sammen.

Endret 23. juli 2017 av Regn

[Speedmaster]

Akkurat nå, Regn skrev:

For meg er det å krype tett til kjæresten og være filosofer sammen.

Så ikke den komme, men du virker plutselig som en person som hadde hatt mye moro av å være mamma☺️

[Gjest Regn]

Akkurat nå, Speedmaster skrev:

Så ikke den komme, men du virker plutselig som en person som hadde hatt mye moro av å være mamma☺️

 

Haha absolutt ikke plass for barn i vårt liv!

[ghuleh]

Akkurat nå, Speedmaster skrev:

Så ikke den komme, men du virker plutselig som en person som hadde hatt mye moro av å være mamma☺️

Men du er jo mann, så da har vel ikke du noe som helst grunnlag for hvordan det vil være for en kvinne å få barn eller ikke få barn? Med din logikk, så vil alle dine erfaringer, om det å være barneløs eller det å få barn, være fra en manns perspektiv og derfor av ingen betydning for kvinner, ettersom du får aldri oppleve det å være kvinne som får barn/ikke får barn.

[Gjest Anna Nas]

Det som virkelig er tragisk, er at det fødes barn som heller burde fått slippe. Barn skal ikke få ansvar for å bringe lykke inn i foreldrenes liv, like lite som de ikke bør klandres for at foreldrene ikke ble så lykkelige som @Speedmaster lovet dem at de kom til å bli når barnet kom til verden. 

Det finnes foreldre som ikke er egnet, og det finnes faktisk foreldre som angrer på valget om å bli foreldre. Sistnevnte er ikke ment som kritikk mot noen, jeg bare nevner det, som et apropos til det Speedmaster skriver over her.

.. Så er det selvsagt en haug barn og foreldre som har det helt fantastisk. Det er jeg ikke et sekund i tvil om.

Poenget er egentlig bare at oppegående voksne bør få velge det som føles riktig for seg, uten å bli fortalt at det er feil. Det gjelder selvsagt begge veier. 

Endret 23. juli 2017 av Anna Nas
Prøvde å forklare bedre, men surra det sannsynligvis enda mer til.

[Jolene]

Bra det settes fokus på det. Mye bedre med en slik sak en mye annet.

[Gjest Galaxy X]

Å få barn er en tvers i gjennom egoistisk handling. Om enkelte ikke ønsker å få (egne, biologiske) barn er det egentlig en helt fin ting som ikke burde dømmes opp og ned.  Sagt av en egoist som ønsker (egne, biologiske) barn. 

[Gjest eksiltronder]

Jeg opplever langt mer "fordømming" fra den barnløse mafiaen på hvor idiotiske vi er som nå har valgt å få barn i midten av 30-årene, enn hva jeg noensinne opplevde av "mas" fra foreldre. Mine barnløse venninner har ingen problemer med å fortelle meg at jeg har ødelagt livet mitt ved å stifte familie, og det er de barnløse som har ekskludert meg fra det gode selskap nå som jeg er gravid (kan jo ikke være med på konserter/festivaler/fester uten å drikke må vite!). Jeg opplever at de har et voldsomt behov for å forsvare sine valg om å ikke kjøre A4-livet, uten at jeg forstår hvorfor. Det er meg da klinkende likegyldig hvordan andre velger å leve livene sine, så lenge de ikke skader noen andre? Fatter ikke at det engang skal være et tema.

[Gjest Kariannne]

Kristin skriver vell en av de beste, hvis ikke beste bloggene. Hun virker jordnær, omtenksom og byr på seg selv på en fin måte som gir leserne noe. Jeg forstår også godt valget hennes, å syntes det er både frekt og out of peoples buisness å spørre og grave om når andre skal ha barn. Selv har jeg ett og det holder i massevis for meg, selvom folk mener sønnen min fortjener å få ett søsken. Ikke alle ønsker seg barn, og ikke alle ønsker seg en skokk med unger.

[Grønt blad]

11 timer siden, Speedmaster skrev:

Du sammenligner det å få barn med å få kreft. Det er spesielt. 

Forskjellen er at en som får kreft og blir frisk får det samme livet tilbake. En som får barn vil for alltid oppleve at livet går inn i en ny fase. En barnløs vil ikke forstå dette. 

Det jeg sier kan oppleves som provoserende, men i så fall kun av barnløse. 

Du har ikke barn, antar jeg? 

Selvfølgelig går livet inn i en ny fase når man får barn, men for alle er ikke det en bedre fase eller riktigere fase. Det finnes foreldre som angrer på at de fikk barn, og som har fryktelig dårlig samvittighet overfor barna (og derfor gjør så godt de kan for barns og for at de ikke skal merke at foreldrene angrer). Det betyr ikke at man aldri har det bra med barna, men at man i det store og hele skulle ønske man ikke hadde fått barn.

Jeg har ingen problemer med å forstå at andre ønsker et barnløst liv. Synes det er bra at Gjeldsvik skriver innlegget, da mange ikke respekterer at andre vil være barnløse.

[Petra75]

11 timer siden, Speedmaster skrev:

Nei, nei, nei. 

Jeg levde et langt liv før jeg fikk barn, og det å få barn er ikke bare en episode i livet på linje med å smake en god rødvin, se Mona Lisa eller å gå på fjellet en klar høstdag. 

Det er det nærmeste vi kommer magi, og du må oppleve det for å forstå det. Ta det fra en som tenkte som deg. 

 

Du er et prakteksempel på en representant for baby-menigheten jeg snakket om tidligere i tråden. 

Jeg syns du kan akseptere at frivillig barnløse er fullt ut bevisste på valget de har tatt. Det er et personlig valg, og alle har ulike grunner for at de ikke ønsker barn. Og jo - jeg har hørt om flere som skulle ønsket at de ikke fikk barn. De er glade i barna sine, selvfølgelig, men hadde de fått valget en gang til, hadde de valgt å ikke få barn. 

Jeg er i dag 100% sikker på at mitt liv er best uten barn. Samme hvor mye du prøver å overbevise om noe annet. 

[Bloggleseren]

12 timer siden, Speedmaster skrev:

hvor mange foreldre kjenner du som angrer på at de har fått barn? 

 

Tenkte meg det... 

https://www.facebook.com/IRegretHavingChildren/

http://www.bbc.com/news/magazine-38145118

https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2017/feb/11/breaking-taboo-parents-who-regret-having-children

http://www.marieclaire.com/culture/a22189/i-regret-having-kids/

http://www.dailymail.co.uk/femail/article-3801800/Parents-reveal-wish-children-never-born.html

http://www.independent.co.uk/news/media/parents-who-regret-having-children-write-anonymously-about-their-experiences-online-a6785966.html

http://www.chicagotribune.com/lifestyles/sc-regret-children-family-0110-20170105-story.html

https://www.vice.com/en_us/article/yvxadj/the-mothers-who-regret-having-kids

https://www.bustle.com/p/11-parents-share-why-they-regret-having-kids-67248

https://www.fatherly.com/parenting/seth-stephens-daidowitz-parents-regretting-having-kids/

http://www.suggest.com/lifestyle/1670771/17-parents-share-the-eye-opening-reasons-they-regret-having-kids/

https://www.thecut.com/2016/07/should-women-admit-regret-having-kids.html

http://www.huffingtonpost.com/entry/talking-about-women-who-regret-having-kids-is-important-not-horrifying_us_57f51ed9e4b032545262c335

http://www.babygaga.com/14-shocking-stories-of-parents-who-regretted-having-children/

https://www.mumsnet.com/Talk/parenting/2721644-Anyone-else-regret-having-children

http://www.smh.com.au/lifestyle/life-and-relationships/parenting/meet-three-women-who-have-had-second-thoughts-about-becoming-mothers-20170615-gwrj4c.html

 

http://www.nettavisen.no/nyheter/angrer-pa-a-ha-fatt-barn/2731838.html

http://buzzit.no/jeg-hadde-vaert-en-lykkeligere-person-om-jeg-ikke-hadde-fatt-barn/

http://gjest.blogg.no/1490782567_jeg_angrer_p_at_jeg_fikk_barn.html

http://forum.babyverden.no/threads/det-å-angre-på-et-barn.1584303/

http://www.kk.no/livsstil/–-jeg-angret-på-vi-fikk-barn-26011

http://forum.doktoronline.no/topic/336699-angre-på-å-ha-fått-barn/

https://www.abcnyheter.no/livet/2014/01/26/192094/jeg-vil-ikke-vaere-mamma

http://www.klikk.no/forum/foreldre/topic/140229265-å-angre-på-at-man-fikk-barn-tydeligvis-et-stort-tabu/

http://www.dagen.no/Nyheter/tabu/Tabu-prat-i-en-badstu-178929

http://www.side2.no/foreldre/--jeg-vil-ikke-vre-mamma/3748035.html

 

 

[LizbethOsnes]

Det er absolutt et tema som bør få langt mer oppmerksomhet, særlig den biten med at du faktisk ikke bør spørre noen som helst om dette. Du aner ikke om vedkommende overhodet ønsker barn, eller om de sliter med å unnfange. Det er et så respektløst spørsmål som det overhodet går an å stille, og nettopp derfor heier jeg på henne for åpenheten rundt dette. Og ikke minst; det ER greit å ikke ønske seg barn. Langt bedre det, enn å få barn fordi det forventes av deg. 

[Sandin]

Jeg har opplevd flere foreldre fortelle meg at de på mange måter misunner meg mitt barnløse liv, og flere har også sagt at de angrer. De er absolutt glade i barnet sitt, men skulle de valgt på nytt ville de droppet det. Disse tankene er ganske tabubelagte, og det er nok lettere å betro seg til meg om det enn en i barnevognmafiaen. 

[Mumua]

Jeg er straks mor til to (pluss ett stebarn) og selv om det uten tvil er riktig for meg å bli mor har jeg overhodet ingen problemer med å forstå at noen ikke ønsker det. Jeg vet man kan leve fullverdige liv uten og har all respekt for at noen velger å ikke få barn enten det er manglende lyst eller manglende evner. Å få barn er virkelig magi, men det er ikke for alle rett og slett. Det er også beinhardt og krever at man klarer å sette seg selv i baksetet og det er ikke for alle, man er ikke mindre verdt likevel. For de som ønsker å være barnløse håper jeg de nyter livet akkurat slik de ønsker, og vil de prøve seg litt kan de godt komme å sitte barnevakt 😄

[Sandin]

Mange sier også at de ikke vil ha barn hvis ikke de kan få, eller vet de vil ha problemer med å få, for å slippe "å stakkars deg". Mange som ikke har barn velger det ikke bare bort fordi de ikke vil legge om livet sitt. De velger det også bort fordi de mener at de har gener som godt kan slippe å føres videre. Det kan dreie seg og kroniske fysiske sykdommer med høy arvelighet, eller generasjoner på generasjoner med store psykiske vansker. Da kommer gjerne ikke dette ønsket om barn i det hele tatt, fordi man går gjennom hele livet og anser seg selv som biologisk uegnet.